bHorslund debuterte som bikinifitnessutøver foran kamera i 2015 under innspillingen av TV-kanalen FEMs program «Insider FEM».
Programmet følger Horslund og flere unge jenter fra kontroll av kroppsform, og til konkurranse etter fire måneders hard trening og diett.
Denne våren er hun klar for nye konkurranser.
Streng diett
- Det som fascinerte meg mest er at du kan vise fram det du har jobbet så hardt mot. Kroppen formes akkurat som du vil, forteller 24-åringen til Dagbladet.
På tross av at hun ble vraket under sine to første formsjekker, hvor en trener bedømmer kroppen og avgjør om jentene er trente nok til å konkurrere eller ei, ga hun ikke opp drømmen.
Etter endelig å ha blitt godkjent i 2015 ble hun satt på en streng diett bestående av oppmålte porsjoner fisk, kjøtt og ris.
Dette ble kombinert med trening fem dager i uka, noe som resulterte at Horslund gikk ned over 17 kilo på fire måneder.
- Det var perioder hvor jeg tenkte: Det her funker ikke. Men man må bare fokusere på hvilke resultater det gir for kroppen. Alle idrettsutøvere har perioder hvor man tenker; «Hvorfor driver jeg med dette her?».
Kan få alvorlige konsekvenser
Ernæringsfysiolog ved Norges idrettshøgskole og tidligere fitnessutøver, Therese Fostervold Mathisen, er kritisk til konkurranseformen, og mener bikinifitness kan få en rekke alvorlige konsekvenser for utøvernes helse.
- Bikinifitness legger opp til en idealisering av en kropp som ikke er biologisk naturlig, og for de fleste umulig å opprettholde over lang tid, sier hun til Dagbladet.
I tillegg understreker Mathisen at det foreløpig er lite forskning på hvilke konsekvenser den kroppslige endringen en fitnessutøver går gjennom før og etter en konkurranse, kan ha. Hun trekker linjer til helseskader lignende idretter som har krav til vektjustering, slik som boksing, stup, skihopp eller gymnastikk, kan føre til.
- I verste fall kan det føre til tap av skjelettmasse, og man kan risikere beinskjørhet i ung alder. Dette kan føre til alvorlige brudd som kan virke midlertidig eller permanent invalidiserende, forklarer hun.
Ifølge Mathisen kan et strengt diettregime og hard trening også føre til depresjon, sosial angst, spiseforstyrret atferd , økt risiko for hjertekarsykdommer, og kroppslige endringer som svekker immunforsvaret.
Forstår kritikken
Silje Wexal Horslund forstår kritikken og skepsisen mot bikinifitness, men er ikke redd for å ta skade av å fortsette med idretten.
- Rett før en konkurranse er jeg veldig tom og sliten. Man merker at kroppen får nok. Vi kan ikke holde på lenge med lite mat og mye trening, det er kun månedene før en konkurranse, forteller hun.
Vis mer
Etter deltakelsen i «Insider FEM» har hun byttet coach og tatt ett år fri for å jobbe med svakhetene sine.
Nå gleder hun seg til å delta i Sandefjord Open i mars, og Oslo Grand Prix i april. Når sesongen er over avslutter hun dietten, og bruker lang tid på å trene seg opp til neste.
- De fleste coacher anbefaler ikke mer enn én sesong i løpet av ett år. Det er deilig å gå inn i «off-season» etter konkurranse. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og spiser det jeg har lyst på da, sier Horslund, som vanligvis jobber som frisør.
- Må skille mellom diett og slanking
Kenneth Foss, trener i Team Toppform, var den som veiledet Horslund før hennes første konkurranse. Han mener det ikke er helsefarlig å drive med bikinifitness.
- Det er viktig å skille mellom det å gå på diett for en konkurranse og slanking. Diettene jentene går på er næringsmessig ganske bra, og er sammensatt av matvarer som vedlikeholder kroppen, sier han til Dagbladet.
Foss ønsker ikke å uttale seg om en streng diett kan føre til spiseforstyrrende atferd, slik Mathisen påpeker.
- Jeg er ikke noen spesialist eller lege. Så det vil jeg ikke uttale meg om. Det er ytterpunkter i alle idretter, så det kan hende andre fitnessklubber jobber uforsvarlig, men vi jobber med å følge opp jentene våre, sier han.
Ernærinsfysiolog Mathisen mener derimot at fitnessutøvere utsetter kroppen for stor risiko over lengre tid.
- Det er ikke ekstremt å trene fem ganger i uka, men framgangsmåten med kombinasjonen av trening, tempoet og den totale kroppslige endringen en fitnessutøver går igjennom før en konkurranse er ekstrem.
I tillegg er hun skeptisk til å kalle det en sport.
- Jeg ser ingen sport i denne konkurransekategorien, som vektlegger at utøverne ikke skal ha synlig muskelmasse, men se mer ut som modeller. Da snakker vi ikke om sport lenger, men om modellvirksomhet, sier hun til Dagbladet.