Martin Ødegaard starter for Heerenveen i cupkvartfinalen mot AZ Alkmaar.
Han spiller på en norskdominert midtbane sammen med Morten Thorsby.
Kampen starter 20.45. Ødegaard har to innhopp for sin nederlandske klubb. Han er lånt inn fra Real Madrid.
(NTB)
(Dagbladet): President Donald Trump har signert en ordre som i praksis er klarsignal for å bygge den mye omtalte muren mot Mexico, melder nyhetsbyrået AP.
I et intervju med ABC News sier USAs president at byggingen vil starte i løpet av noen få måneder.
- Så raskt vi kan, så raskt vi rent fysisk kan gjøre det. Jeg vil si i løpet av måneder. Planleggingen begynner straks, sier Trump.
Signeringen skjer i forbindelse med at presidenten møter det amerikanske sikkerhetsdepartementet (Department of Homeland Security, DHS).
Under valgkampen lovte Trump å bygge en mur mot Mexico, for å stagge innstrømningen av ulovlige innvandrere, og samtidig «få Mexico til å betale for den».
Han har sagt at muren skal bli en «ugjennomtrengelig, fysisk, høy, mektig og vakker sørgrensemur».
Sammen med Mexico-muren er det forventet at flere tiltak mot innvandring blir undertegnet. Det inkluderer tiltak rettet mot byer som nekter å utlevere ulovlige innvandrere for å bli deportert.
11 millioner ulovlige innvandrere har tilhold i 168 ulike fylker. Av disse nekter 69 såkalte tilholdsfylker (sanctuary counties) å etterkomme føderale forspørsler om å holde ulovlige innvandrere i fengsel.
Big day planned on NATIONAL SECURITY tomorrow. Among many other things, we will build the wall!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) January 25, 2017
I tillegg vil den nye presidenten i 30 dager stanse utstedelsen av visum til borgere fra de muslimske landene Irak, Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria and Jemen, inntil nye visumregler er på plass. Dette for å minske terrorfaren.
Byggingen av muren byr på en rekke praktiske utfordringer, ifølge BBC News. Grensen mellom USA og Mexico er over 3100 km lang – dobbelt så lang som grensen mellom Norge og Sverige.
Ca. 1000 km er allerede sperret, vekselvis av et oppstykket gjerde, betong og andre hindringer. Trump har sagt at han trenger å bygge ca. 1600 km med mur – resten vil naturlige hindre ta seg av.
Presidenten har gitt ulike tall for høyden på muren – de varierer mellom 9 og 17 meter. Når i tillegg muren skal stikke flere meter ned i jorda, innebærer det at enorme mengder betong vil trenges.
Prislappen blir betydelig. Trump selv anslår mellom 80 og 100 milliarder kroner, men anslag fra fagfolk er gjennomgående høyere, bl.a. pga. vanskelig terreng og ekspropriasjon av privat grunn; Washington Post regner med at sluttprisen blir over 200 milliarder kroner.
Akkurat hvordan Mexico skal tvinges til å betale, er uklart. Landets president Enrique Peña Nieto har uttalt at han «ikke kommer til å betale for den jævla muren».
Trump har nylig foreslått at USA legger ut for kostnadene og får refundert pengene av nabolandet – som altså ikke har lyst. En annen mulighet er at USA hindrer ulovlige immigranter i å sende penger hjem, på grunnlag av en lovbestemmelse som gjelder å stanse terrorisme.
Naturvernere er bekymret over hva en mur tvers over grensen vil ha å si for dyrelivet; en rekke dyre- og fugle earter har tilhold på begge sider, og er avhengig av å kunne bevege seg fritt for å pare seg.
Dagbladet Pluss
Martin Rønning Ovenstad (22) forlater Strømsgodset til fordel for spill i østerrikske Sturm Graz.
Godset bekreftet overgangen onsdag kveld. Ovenstad forlenget sin kontrakt med drammenserne i desember, men forsvinner allerede nå til østerriksk fotball.
- Dette har vært drømmen til Martin lenge. Vi ønsker ham lykke til videre. Det er bare rett og rimelig at han nå får muligheten til å reise ut. Og så skal vi som klubb vært stolte over å ha produsert nok en lokal spiller som blir utenlandsproff, sier SIFs sportssjef Jostein Flo.
Ovenstad har skrevet kontrakt med østerrikerne fram til sommeren 2019.
- Jeg vil takke for mange fine år i Strømsgodset. Det blir vemodig å forlate Godset og Drammen, men nå kan jeg være ordentlig Godset-supporter igjen. Jeg ønsker alle spillerne og laget lykke til videre, sier Ovenstad.
Han har spilt 88 kamper for Strømsgodset. Ovenstad ble hentet til SIF fra Mjøndalen foran 2012-sesongen.
(NTB)
Sølvet gikk til Norge, mens Island sikret seg bronseplassen i kokke-VM. Gullet gikk i år til USA.
Bocuse d’Or regnes som verdens vanskeligste og mest prestisjefylte kokkekonkurranse.
- Jeg unner alle å vinne denne konkurransen, sa Christopher Davidsen til Dagbladet noen timer før vinneren ble kåret. Han er imponert over nivået.
Sølvet er også kjærkomment. En plass på pallen har vært hovedmålet. Å slå både danskene og svenskene, kjent for sitt høye gastronomiske nivå, er en bragd.
Samtidig unnet han seg selv å vinne. Siden han vant den nasjonale finalen for to år siden og fikk sølv i europamesterskapet i fjor har læringskurven vært bratt.
- Jeg føler at jeg har fått en ny utdannelse.Jeg føler meg som en professor. Så mye har jeg lært. Kanskje jeg skulle begynne å kalle meg professor Davidsen, fleiper han på telefon fra Lyon.
Det norske laget kunne ikke gjort det bedre, mener laget selv.
- Vi gjorde ingen feil. Vi klarte å bygge fire hummerhaler sammen til en lang hale, noe som er teknisk krevende. Alle smakene satt som de skulle, og selve menyen kunne ikke vært annerledes. Jeg ville ikke byttet ut noen av ingrediensene, sier Davidsen.
Eyvind Hellstrøm er blant dem som har heiet på Christopher, fra han vant «Årets kokk» i Oslo i 2015 og fram til finalen i Lyon. I år kjempet 24 kokker om Bocuse d’Or-tittelen.
Norge lå fram til årets finale ett poeng bak Frankrike på listen over beste nasjoner opp gjennom årene.
Med Ørjan Johannessens seier for to år siden, hadde Norge ni poeng (fem gull, to sølv og to bronse), mens vertsnasjonen Frankrike hadde ti poeng. Johannessen sikret gullet for femte gang for Norge.
Grunnleggeren av konkrransen, 91 år gamle Paul Bocuse, har skrantende helse og kunne ikke være tilstede.
- Denne konkurransen kunne ikke vært holdt uten Paul Bocuse, la oss hedre ham, sa Bent Stiansen fra scenen i Lyon før publikum jublet slik at den aldrende mesterkokken kunne høre det gjennom Tv-ruta.
I Bocuse d’Or er to ting fremtredende for tiden; nye land fosser fram på den kulinariske scenen og kjøttfrie alternativer vinner terreng.
I likhet med mange nordiske restauranter og norske Hurtigruten, har Bocuse d’Or kastet seg på veganbølgen.
Årets tallerkenrett fra kandidatene skulle være hundre prosent vegansk, og samtidig vise nasjonal identitet. Mens for eksempel ungarerne brukte viltvoksende hvitløk, selleri og tokaij-vin i sin rett, serverte det norske laget en komposisjon med blant annet nepe, jordskokk, skorsonerrot og kjerne av overvintret purre, det siste mat som ofte kastes.
- Vi er stolte av å ha funnet en måte å behandle purren på som gjør den crispy og utrolig smaksrik. Purreløken kan være jokeren for oss, sa coach Hvarnes til Dagbladet før konkurransen.
Mange landet jobber målbevisst med sine kokketalenter.
Tidligere verdensmester i kokkekunst, danske Rasmus Kofoed, er blant dem som har coachet det ungarske teamet.
Ungarn har noen av Europas rimeligste michelinrestauranter - og gikk av med seier på hjemmebane da europamesterskapet gikk avstabelen i Budapest i fjor.
Fjorårets Europamester, Tamás Széll fra Ungarn var i år storfavoritt, sammen med Norge som i fjor ble nummer to i EM.
Finland, Frankrike, Estland, Belgia, Island, Japan og USA var også blant favorittene. Frankrike fikk prisen for beste tallerkenrett og best commis/assistent, den unge kokken Benjamin Vakanas. Island kapret tredjeplassen.
Konkurransens to eneste kvinnelige kokker, begge fra Latin-Amerika, ble på forhånd viet liten oppmerksomhet.
Da de tidligere gullvinnerne i konkrransen ble hedret på scenen i Lyon i kveld, var mannsdominansen påfallende. Behovet for kvinner i konkurransen er stort.
Norges kandidat kommer fra Rogaland, hvor han vokste opp hos fosterforeldre. Han har vært åpen på at hans biologiske mor hadde rusproblemer.
Da moren døde i fjor høst, bare 52 år, gammel, forsterket det Davidsens ønske om en seier i Lyon.
Det norske laget har både øvd i lavlandet på et gårdshotell utenfor Sandnes, hvor de hadde et alvorlig kjøkkenuhell, og drevet «høydetrening», på hotellet til stjernekokken Regis Marcon i fjellene utenfor Lyon. Menyen var gjennomkjørt 18-20 ganger og prøvesmakt av en Norges beste kokker før konkurransen.
- Knapt en kokk har lagt større arbeidsinnsats i forberedelsene enn Christopher. Nå handler det bare om hvor gode de andre er. Det får gå som det går, sa coach Gunnar Hvarnes før konkurransen.
Nå bærer det hjem til Trondheim for Davidsen, der han skal være ekstra mye sammen med kona Siri Hansen og døtrene Amalie (12) og Hedda (5). I mange måneder har han bodd utenfor Sandnes for å forberede konkurransen. Han vurderer verken å flytte utenlands eller til Oslo.
- Familien betyr alt. Og kanskje blir det en ny restaurant i Trondheim, sier han.
Les også:
Ukjent drama før kokke-VM i Lyon
Gift med årets kokk: Må nok skifte navn til Davidsen etter dette
Sterk vind, snøfokk, snø og regn har ført til ras eller ulykker i alle de tre nordligste fylkene onsdag, men snøskredfaren i Nordland og Troms varsles som stor – som er nivå fire på skredfareskalaen. Ifølge Meteorologisk institutt (NVE) ser situasjonen ut til å bedres noe i Vest-Finnmark, Nord-Troms og Tromsø.
For store deler av Nordland var det onsdag varslet flom, jord-, sørpe- og flomskredfare på oransje nivå og gult nivå for deler av Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.
- Det er en situasjon hvor vi forventer naturlig utløste snøskred i form av våte flakskred der nedbøren kommer som regn, og tørre flakskred høyt til fjells der nedbøren kommer som snø. Skred som løsner kan bli store, sier vaktleder ved Snøskredvarslingen Tommy Skårholen.
Torsdag synker snøskredfaren til 2-moderat i Vest-Finnmark, mens det i Nord-Troms og Tromsø blir 3-betydelig.
- Det er verdt å merke seg at det ved faregrad 3- betydelig- fortsatt er krevende forhold til fjells, og vi oppfordrer alle til å unngå skredterreng og utløpsområder for skred til situasjonen har roet seg, sier Skårholen.
Meteorologisk institutt sendte ut obs-varsel for Nordland, Finnmark og Troms onsdag og torsdag, der det ventes sterk vind, nedbør og overgang til mildvær og regn.
I Helgeland, Saltfjellet, Salten og Ofoten ventes det lokale nedbørsmengder på opptil 120 millimeter fra onsdag til torsdag formiddag, mens i Finnmark vil det onsdag ettermiddag ventet lokalt sterke vindkast på rundt 30 meter per sekund.
Flere veier ble onsdag stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold.
I Finnmark er flere veier og flere fergesamband stengt eller har kolonnekjøring på grunn av uværet. E6 mellom Stabbursdalen og Lakselv som ble stengt grunnet snøras tirsdag, er åpnet igjen for trafikk.
Ved 17-tiden onsdag melder Statens vegvesen at E6 Sennalandet er stengt på grunn av uvær. «Stengt fra Skaidi til Leirbotnvann. Dårlige utsikter for kolonnekjøring i løpet av dagen», melder veivesenet. På E69, Skarsvåg – Nordkapp, er det kolonnekjøring.
Fylkesvei 98 Ifjordfjellet, mellom Ifjord bom og Sjursjok bom, er veien stengt på grunn av uvær. Andre fjelloverganger i Nord-Norge som er stengt av samme grunn er fylkesvei 888 Snefjord – Havøysund, fylkesvei 890 Kongsfjordfjellet og fylkesvei 891 Båtsgjordfjellet stengt.
I Alta gikk det onsdag et 30 meter langt og én meter høyt snøras fra taket på en idrettshall, der det var yrkesutdanningsmesse. Ingen personer ble skadd.
I Troms gikk et skred fra Nordnes-fjellet ved Kåfjord. To tredeler av veien var dekket, før politi, veivesen og entreprenør fikk ryddet veien. Heller ikke der ble det meldt om skader.
I Steigen i Nordland havarerte fraktebåten Fisktrans med seks personer om bord i det kraftige uværet onsdag morgen. Alle seks ble reddet av et Sea King-helikopter.
- Jeg trodde jeg fikk et hjerteinfarkt, og at jeg skulle dø mens jeg kjørte bil.
Det sier Frank Nilsen (36). For seks år siden opplevde han å miste kontroll over eget liv. Det viste seg å være hans første panikkanfall. Etter det skulle panikken hans vare kontinuerlig i fire måneder. Det førte til store endringer i livet hans.
- Det var en ekstremt ubehagelig opplevelse: Det ble tungt å puste, jeg fikk strekk i brystet og verden ble diffus.
Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. En panikklidelse er en angst for panikksymptomer og den kan opptre flere ganger om dagen til bare noen få i året. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.
Da Frank reiste hjem til Norge, klarte han ikke å leve livet som før. Han måtte la bilen stå, klarte ikke å sitte i sofaen og ikke gå i butikken.
- Jeg var godt trent på den tiden, men raste ned fra 105 kilo til 80 kilo. Jeg klarte ikke å gå ut av huset. Jeg prøvde konstant å finne ut hva det var som var galt med meg, sier han.
Frank bestilte alle bøker han kunne finne om psykologi og kropp og leste seg opp.
- Jeg jobbet som prosjektingeniør i et oljeselskap, som førte til et veldig stressende liv. Etterhvert forsto jeg at årsaken til angsten min var at jeg levde et ubalansert liv. Jeg begynte å gå turer i skogen. Det viktigste for meg var å roe ned kroppen.
Han oppsøkte også profesjonell hjelp, men fikk best hjelp ved å lese seg opp om problemet.
Etterhvert sluttet Frank i jobben og begynte å praktisere yoga og mindfullness. Han skiftet også yrke og utdannet seg til mentaltrener. I dag jobber han med å hjelpe andre i podkasten «mental trening».
- Nå er det lenge siden jeg har opplevd angst. Hvis det skulle komme, så er jeg klar for det og vet hva det er for noe. Det har reddet meg, sier han.
En ny studie viser at kognitiv adferdsterapi er den beste behandlingen mot panikkangst. I studien fikk 200 mennesker med panikkangst prøve forskjellige vanlige behandlingsmetoder. De varte i omlag tre måneder á 45 minutter hver uke.
De sammenlignet kognitiv atferdsterapi, panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi, og anvendt avslapningstrening for panikklidelse med og uten agorafobi (frykt for åpne plasser eller situasjoner med mange mennesker til stede, red.anm). Studien ble publisert i Journal of Clinical Psychiatry. De fant også at pasientene foretrakk terapi framfor medisiner.
Resultatet er Asle Hoffart, professor ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Modum bad, enige i. Han har spesialisert seg på panikklidelser.
- Kognitiv terapi er den behandlingen som er mest forsket på og gir best resultater, sier han.
Kognitiv terapi tar utgangspunkt i hva som opprettholder angsten og hvordan man tolker angsten.
- Ofte tolkes brystsmerter som hjerteinfarkt, svimmelhetsfølelse som at man kommer til å besvime og ikke våkne igjen, eller tranghet i halsen, som om man ikke får puste. Problemet er hvordan man tolker de kroppslige endringene. Det er sånn angsten skapes, sier Hoffart.
Hva man gjør når man blir redd, er også avgjørende.
- Du vil kanskje sitte ned for å redde hjertet, eller puste tungt for å få luft, eller holde deg fast for å ikke besvime, sier Hoffart og fortsetter:
- Så vil du tenke at det var derfor jeg overlevde, fordi jeg pustet, satt meg ned eller holdt meg fast. Mange av de tingene man gjør forsterker symptomene. I kognitiv terapi finner man alternative tolkninger, ved å utforske tankene og de trygghetsadferdene som forsterker følelsene.
En behandlingstime kan være at man går gjennom et nylig panikkanfall, forteller Hoffart. Sammen med behandler tegner man opp anfallet, hvordan det startet og hvordan det artet seg. Det neste skrittet er å undersøke om det finnes noen andre tolkninger av anfallet, forteller Hoffart.
- Når man har funnet ut av alternative metoder, så tester han eller hun ut andre reaksjoner. Hvis du kjenner brystsmerter, så løp opp en trapp eller hopp i et tau. Prøv å belaste hjertet. Test ut tankene. Angst er ubehagelig, men ufarlig, sier han.
Tori Mauseth, universitetslektor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo mener det hjelper å forstå hva som skjer med kroppen når man får angst.
- Det er veldig skremmende for mange, fordi det kan oppleves som veldig sterkt kroppslig. Det er viktig å forstå at det ikke er farlig og at du ikke dør, sier hun.
Maurseth anbefaler å lære seg pusteøvelser.
- Pust med magen.
FILM: To personer, i dette tilfelle en akademiker og en journalist, møtes. De kjenner hverandre fra før. Journalisten spør hvorfor akademikeren er i samme rettssal som henne. Han svarer: «Som professor i internasjonal politikk med fordypning i nordområdene, så …»
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Dette er et tilfelle av den mest utbredte manussyken i norsk film og tv. Epidemien har gått noe tilbake de siste årene, men som regissør og manusforfatter Stig Svendsen ser ut til å ha blitt rammet spesielt hardt av. Det tydeligste tegnet på at en film er smittet, er brå og insisterende anfall av overtydelighet. Som når en person umotivert forteller en annen om hvem han er og hva han driver med, når vedkommende åpenbart vet dette fra før.
Journalisten Harrieth (Kari Bremnes) skal få alvorligere ting å tenke på enn hvorfor gamle venner lirer av seg overflødig informasjon. For det første har hun filmjournalistens obligatoriske alkoholproblem. For det andre har det kommet en mystisk tape i posten. Der diskuterer mumlende stemmer på norsk og russisk og synes å snakke om Kings Bay-ulykken Svalbard, den som felte regjeringen Gerhardsen i 1962, et helt år før ulykken faktisk skjedde.
«Kings Bay» er noe såpass originalt, evt. pussig, som en film om en skjult skandale basert på en reell skandale, på at det var enda mer hemmelighetskremmeri bak hemmelighetene.
I første del er det mye fint i «Kings Bay». Visuelt er det helhetlig: Kvadratene fra åpningsvignetten bevares, i bildene der den vesentlige handlingen foregår i en opplyst bakgrunn, betraktet gjennom rutemønsteret i vinduer og rekkverk. Fine tagninger overfra illustrerer isolasjonen til reporteren som kjemper i motbakke, og lar Tromsø vise seg fra en snøvakker side. Klippene er raske og med snev av vidd.
Men problemene blir bare tydeligere og tydeligere. Kari Bremnes’ ansikt bærer kamera godt og hun er tiltalende nedpå, men for ofte synes artistens anstrengelse ved å være på bortebane, når hun blir anspent i kjeven og stirrende i blikket uten at det synes å være meningen. Nordlys-redaksjonen som omgir henne er stereotypisk gneldrete. Og den storpolitiske intrigen som pakkes opp, er så banal at den raskt blir usannsynlig. Skummelheten bygger seg opp gjennom lange scener uten at det er noe skummelt som skjer – utover at Harrieth for eksempel får levert en konvolutt som ikke inneholder noe hemmelig eller sensitivt, men gamle avisutklipp om Kings Bay-ulykken, med andre ord noe av landets mest tilgjengelige informasjon. Og slutten fordrer et syn på folks nyhetstilførsel og medienes rolle som har akutt behov for en oppdatering. På en måte fremstår «Kings Bay» litt som om «Orions belte» skulle våkne en dag og prøve å leve som før, uten å ta innover seg at tiden har gått.
Mediefolkene som svermer rundt i «Kings Bay» er ellers blottet for bakgrunn og særtrekk. På den måten unngås både forsinkelser og føleri, historien svupper i havn på drøye halvannen time, uten for mange løse slintrer. Men det bidrar også til følelsen av anonymitet, av å ha sett noe som ikke hører så mye hjemme på kino som på en lineær-tv-skjerm en torsdag kl. 23.05, når man bare trenger litt lettfattelig krim for å få tiden til å gå mens man ikke helt orker å legge seg.
(Dagbladet): Tingretten har dømt både en kommune, en skole og rektoren ved skolen for brudd på opplæringsloven i forbindelse med seksuelt overgrep mot en elev i 2014.
Det er første gang en slik sak er prøvd for retten, skriver Romerikes Blad, som har anonymisert kommunen, skolen og rektoren.
Eleven – en gutt – ble utsatt for seksuelle overgrep fra andre gutter.
Til tross for at det var fattet vedtak om at gutten og overgriperne skulle holdes adskilt, måtte gutten i en lang periode dele garderobe med dem.
Det var politiet som reagerte på at skolen varslet om hendelsen for seint og ikke fulgte opp egne vedtak.
Kommunen, som skoleeier, nektet å vedta et forelegg på 15 000 kroner.
Derfor havnet saken i tingretten, som har idømt kommunen en bot på 40 000 kroner i tillegg til saksomkostninger på vel 70 000.
Rektoren ved skolen er dømt for overtredelse av opplæringsloven i forbindelse med at skolens tiltak ikke ble fulgt opp godt nok.
(Dagbladet): En mann er funnet død i Melhus sør for Trondheim. Politiet etterforsker saken som et mistenkelig dødsfall, melder NTB.
Trøndelag politidistrikt opplyser i en pressemelding at de fikk melding om funn av en død mann i tettstedet Ler klokka 12.58. Han ble erklært død av lege på stedet.
Ingen er så langt pågrepet i saken. Kriminalteknikere er ankommet åstedet og gjør undersøkelser, imens foretas vitneavhør.
Operasjonsleder Bernt Tiller sier politiet ikke vil uttale seg mer om saken før en planlagt pressekonferanse på lensmannskontoret i Melhus klokka 16.
Dagbladet følger saken.
(Dagbladet): 27. januar i fjor ble en nå 26-årig mann funnet skutt i trappeoppgangen hjemme på Torshov i Oslo. En jevnaldrende gjerningsmann ble sett løpe fra stedet.
Offeret var truffet av to skudd – ett streifet hodet, mens det andre traff ham i brystet. Skadene var livstruende, men mannen berget livet på sykehuset.
Den mistenkte gjerningsmannen ble ei drøy uke seinere pågrepet på toget på vei til Malmö. Han har sittet varetektsfengslet siden, siktet for drapsforsøk, men ble torsdag for ei uke siden løslatt av Borgarting lagmannsrett.
Den 26-årige svensk-somalieren innrømmer å ha skutt Oslo-mannen, men hevder det skjedde ved et uhell. Dette tror Oslo statsadvokatembeter ham på, i strid med politiets oppfatning.
- Vi etterforsket saken som drapsforsøk. Etter en samlet bevisvurdering mener Statsadvokaten at det ikke er grunnlag for å tiltale ham for dette, og han ble løslatt fra varetekt etter anke til lagmannsretten, sier politiadvokat Hilde Strand til Dagbladet.
- Vi har hatt ulike vurderinger av bevisene. Nå er det opp til Riksadvokaten å behandle klagen, sier statsadvokat Nina Harboe Jensen Søndersrød til Dagbladet.
Skuddofferet sier han ble utsatt for et forsøk på æresdrap, og sier til Dagbladet at han er livredd for å bli oppsøkt av gjerningsmannen.
- Jeg har sittet innendørs siden jeg fikk vite om det. Jeg er ikke tilbudt sikkerhet, ingenting. Jeg er redd for at noe kan skje foran barna, sier 26-åringen.
Han forteller at han sliter med seinskader etter skytingen.
- Jeg har to brudd i ryggen, posttraumatisk stresslidelse og håravfall. Den ene lungen har bare 30 prosents kapasitet, sier han.
Tiltalen fra Oslo statsadvokatembeter forelå rett før jul og lyder på uaktsom kroppsbeskadigelse, ulovlig våpenbesittelse og å sette offeret i en hjelpeløs tilstand. Fornærmede og hans bistandsadvokat Knut-Ole Bakke Hansen er svært uenige i tiltalebeslutningen, og har påklaget den til Riksadvokaten.
- Jeg er sjokkert. De har lagt vekt på feil ting. Jeg føler meg som en fjerderangsborger, uten rettssikkerhet, sier 26-åringen.
Mannen sier det dreier seg om forsøk på æresdrap, siden han hadde et forhold til gjerningsmannens søster uten familiens godkjennelse, noe et vitne støtter ham på i avhør.
26-åringen peker på at gjerningsmannen ikke tilkalte legehjelp, men i stedet kvittet seg med våpenet, klærne og en mobiltelefon, og dessuten flyktet til Sverige.
Oslo-mannen understreker også at gjerningsmannen i utgangspunktet ikke visste hvor han bodde, men dukket opp uanmeldt, uten å ringe på klokka, og skjøt ham på kloss hold. Etter skytingen dro han dessuten til en venn og spilte Playstation.
- Det er for mange ting som ikke stemmer. Dette var helt tydelig planlagt, sier 26-åringen.
Gjerningsmannens forsvarer Tor Even Gjendem har levert et tilsvar til klagen, og avviser offerets påstander. Han påpeker at tiltalen er helt i tråd med hva klienten har forklart, inkludert at skuddene falt under et basketak, der fornærmede gikk til angrep og grep tak i pistolen.
- Det var kamp om våpenet, sier han.
Gjendem understreker også at fornærmede endret forklaringen sin radikalt fra første gang, da han lå i sykesenga, til politiets rekonstruksjon noen måneder seinere.
- Førsteforklaringene deres var helt samsvarende, og fornærmede hadde jo ingen mulighet til å bli påvirket siden han lå bevisstløs på sykehus, sier advokaten.
Gjendem sier klienten tok opp våpenet hjemme hos fornærmede fordi han prøvde å forklare at noen var ute etter dem. Men offeret misforsto.
- Han prøvde å forklare alvoret, og tok fram våpenet for å tømme det for patroner. Det oppfattet fornærmede som ladegrep, det ble kamp, og det ble avfyrt vådeskudd, sier advokaten.
Han mener klienten har de tekniske bevisene på sin side – bl.a. ble en liten del av Browning-pistolens sluttstykke funnet på åstedet. Det underbygger ifølge ham slåsskampscenarioet.
- Men hvorfor flyktet han da til Sverige?
- Han hadde fått signal om at fornærmedes brødre skulle ta ham, og trodde ikke han ville få beskyttelse i Oslo.
Forsvareren trekker også i tvil hvorvidt klienten visste at søsteren hadde et forhold til fornærmede; det skal undergrave æresdrappåstanden.
- Det er en høyst uvanlig klage, understreker Gjendem.
Han sier at den lange varetektstida trolig ikke får noe etterspill, ettersom klienten – dersom han blir dømt etter den nåværende tiltalen – har sittet fengslet omtrent like lenge som han vil måtte sone.
Skuddofferet sier han kan tilbakevise alle påstander fra forsvareren.
- Hvorfor endret du forklaring?
- Jeg husker ikke første forklaring. Jeg forklarte meg om hva jeg trodde skjedde. Men tilbake på åstedet husket jeg hva som hadde skjedd, sier 26-åringen.
Han sier han prøvde å strekke seg mot den bevæpnede mannen, men ikke rakk fram før skuddene falt.
- Hvorfor lå en del av våpenet igjen?
- Det er mange ting som kan ha skjedd. Han skjøt jo, og pistolen var varm, sier 26-åringen, som understreker at det er snakk om en svært liten metalldel.
Han hevder også at flere vitner ikke tør å forklare seg, siden de er redde for represalier fra tiltalte.
- Det har vært vanskelig å få vitner inn til avhør, sier politiadvokat Strand.
