bilindustrien

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

- Jeg trodde jeg fikk et hjerteinfarkt, og at jeg skulle dø mens jeg kjørte bil.

Det sier Frank Nilsen (36). For seks år siden opplevde han å miste kontroll over eget liv. Det viste seg å være hans første panikkanfall. Etter det skulle panikken hans vare kontinuerlig i fire måneder. Det førte til store endringer i livet hans.

- Det var en ekstremt ubehagelig opplevelse: Det ble tungt å puste, jeg fikk strekk i brystet og verden ble diffus.

Et ubalansert liv

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. En panikklidelse er en angst for panikksymptomer og den kan opptre flere ganger om dagen til bare noen få i året. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.

Da Frank reiste hjem til Norge, klarte han ikke å leve livet som før. Han måtte la bilen stå, klarte ikke å sitte i sofaen og ikke gå i butikken.

- Jeg var godt trent på den tiden, men raste ned fra 105 kilo til 80 kilo. Jeg klarte ikke å gå ut av huset. Jeg prøvde konstant å finne ut hva det var som var galt med meg, sier han.

Frank bestilte alle bøker han kunne finne om psykologi og kropp og leste seg opp.

- Jeg jobbet som prosjektingeniør i et oljeselskap, som førte til et veldig stressende liv. Etterhvert forsto jeg at årsaken til angsten min var at jeg levde et ubalansert liv. Jeg begynte å gå turer i skogen. Det viktigste for meg var å roe ned kroppen.

Han oppsøkte også profesjonell hjelp, men fikk best hjelp ved å lese seg opp om problemet.

Etterhvert sluttet Frank i jobben og begynte å praktisere yoga og mindfullness. Han skiftet også yrke og utdannet seg til mentaltrener. I dag jobber han med å hjelpe andre i podkasten «mental trening».

- Nå er det lenge siden jeg har opplevd angst. Hvis det skulle komme, så er jeg klar for det og vet hva det er for noe. Det har reddet meg, sier han.

Beste behandling

En ny studie viser at kognitiv adferdsterapi er den beste behandlingen mot panikkangst. I studien fikk 200 mennesker med panikkangst prøve forskjellige vanlige behandlingsmetoder. De varte i omlag tre måneder á 45 minutter hver uke.

De sammenlignet kognitiv atferdsterapi, panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi, og anvendt avslapningstrening for panikklidelse med og uten agorafobi (frykt for åpne plasser eller situasjoner med mange mennesker til stede, red.anm). Studien ble publisert i Journal of Clinical Psychiatry. De fant også at pasientene foretrakk terapi framfor medisiner.

Resultatet er Asle Hoffart, professor ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Modum bad, enige i. Han har spesialisert seg på panikklidelser.

- Kognitiv terapi er den behandlingen som er mest forsket på og gir best resultater, sier han.

Unngår situasjoner

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i hva som opprettholder angsten og hvordan man tolker angsten.

- Ofte tolkes brystsmerter som hjerteinfarkt, svimmelhetsfølelse som at man kommer til å besvime og ikke våkne igjen, eller tranghet i halsen, som om man ikke får puste. Problemet er hvordan man tolker de kroppslige endringene. Det er sånn angsten skapes, sier Hoffart.

Hva man gjør når man blir redd, er også avgjørende.

- Du vil kanskje sitte ned for å redde hjertet, eller puste tungt for å få luft, eller holde deg fast for å ikke besvime, sier Hoffart og fortsetter:

- Så vil du tenke at det var derfor jeg overlevde, fordi jeg pustet, satt meg ned eller holdt meg fast. Mange av de tingene man gjør forsterker symptomene. I kognitiv terapi finner man alternative tolkninger, ved å utforske tankene og de trygghetsadferdene som forsterker følelsene.

En behandlingstime kan være at man går gjennom et nylig panikkanfall, forteller Hoffart. Sammen med behandler tegner man opp anfallet, hvordan det startet og hvordan det artet seg. Det neste skrittet er å undersøke om det finnes noen andre tolkninger av anfallet, forteller Hoffart.

- Når man har funnet ut av alternative metoder, så tester han eller hun ut andre reaksjoner. Hvis du kjenner brystsmerter, så løp opp en trapp eller hopp i et tau. Prøv å belaste hjertet. Test ut tankene. Angst er ubehagelig, men ufarlig, sier han.

Tori Mauseth, universitetslektor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo mener det hjelper å forstå hva som skjer med kroppen når man får angst.

- Det er veldig skremmende for mange, fordi det kan oppleves som veldig sterkt kroppslig. Det er viktig å forstå at det ikke er farlig og at du ikke dør, sier hun.

Maurseth anbefaler å lære seg pusteøvelser.

- Pust med magen.