bilindustrien

fra obs

(Dagbladet): – Prøv å framstå som behagelige, ærlige og anstendige i retten. Det er det ikke alltid dere gjør.

Slik er tingrettsdommer Inga Bejer Engh sitert i siste nummer av Advokatbladet. Engh var nylig invitert til Advokatforeningens forsvarergruppes høstseminar, der hun bl.a. formante landets forsvarsadvokater til å utvise god oppførsel under straffesaker.

- Også de gamle har mye å lære her, det er ikke alltid dere unge bør se opp til hvordan de eldre oppfører seg i retten, sa hun ifølge bladet.

22. juli-aktor

Engh har tidligere vært statsadvokat og er mest kjent som aktor i 22. juli-rettssaken. Overfor Dagbladet understreker dommeren at hun snakket på vegne av seg selv under foredraget på Sundvolden Hotel i Buskerud.

- Oppdraget var å si noe om forsvarerrollen, sett fra aktor og dommers perspektiv, og med et kritisk blikk, sier hun.

Engh understreker at hun mener mange forsvarere gjør en kjempejobb. Likevel er det stadig rom for forbedring.

- Forsvarerne bør være opptatt av hvordan de framstår – at de ikke bør oppfattes som arrogante. Under kryssforhør er det mulig å stille gode og kritiske spørsmål på en anstendig måte, sier hun.

Svært nærgående

Under kryssforhør i straffesaker kan fornærmede bli stilt svært nærgående spørsmål av forsvarerne. Da er det viktig å opptre på en riktig måte.

- Hovedbudskapet er at vi alle har noe å lære, og vi bør finne ut hvilke ting vi bør fokusere på for å være best mulig. Det må også være mulig å gi hverandre så vel ris som ros for opptredenen i retten, sier dommeren.

- Det er også alles ansvar å skape en god stemning og et godt arbeidsmiljø. Å omtale motparten i negative vendinger er uproft, legger hun til.

- Negativ spiral

Engh ønsker også at dommerne gis mer rom til å gripe inn og styre bevisførselen i straffesaker. Årsaken er at sakene har en tendens til å bli stadig mer omfattende og tidkrevende.

- Vi er inne i en negativ spiral, der aktoratet og forsvaret legger fram flere og flere bevis, og vi ser oftere at partene stiller med flere advokater hver. Det er viktig at vi stopper opp og spør hvor vi er på vei, sier dommeren.

Under foredraget på Sundvolden sa Engh at enkelte forsvarere stundom «stikker en kjepp inn i hvert hjul som går rundt», tilsynelatende ut fra en oppfatning om at jo lengre tid saken tar, desto mindre straff for klienten. Hun stilte spørsmål til forsamlingen om dette er forenlig med forsvarerens samfunnsoppdrag.

- I forkant av behandlingen av store straffesaker i retten bør aktor og forsvarer i større grad bli enig om hva de er uenige om, slik at bevisførselen kan legges opp etter dette. På denne måten kan man søke å redusere omfanget av bevisførselen i retten, sier Engh.

Når det gjelder «små» saker i retten, framholdt hun under foredraget at det av og til går for fort, og at partene har forberedt seg dårlig. Dette skjer særlig i saker om vold i nære relasjoner.

- Har helt rett

Anne Elisabeth Kroken er nestleder i Advokatforeningens forsvarergruppe, og var selv en av Enghs tilhørere under foredraget. Hun stiller seg bak dommerens budskap.

- Engh har helt rett, og hadde gode påpekninger. Innspillene var veldig nyttige for oss alle; vi skal ikke være arrogante i retten. Men det gjelder også aktoratet og dommerne, sier Kroken til Dagbladet.

Advokaten sier at ingen av de mange tilhørerne ble støtt av hva Engh hadde å meddele.

- Dette må vi tåle. Vi har alle ulik stil, men har en felles oppgave i å gjøre en god jobb for klienten. Da er det viktig at vi oppfører oss ordentlig, understreker hun.

- Mer komplisert

Kroken gir i utgangspunktet Engh rett i at bevisførselen kan bli vel omstendelig, men framholder at det fins lokale forskjeller, og at det ofte fins en god forklaring.

- Mye av bevisførselen er blitt mer komplisert, med elektronisk kommunikasjon som legges fram. Dermed tar ting tid, sier hun.

Advokaten understreker også at domstolen i en rettssak stiller uten innsyn i saksdokumentene på forhånd.

- Vi er nødt til å kalle inn de vitnene som er nødvendige for å belyse saken, sier Kroken.

Hun er også enig i at mindre saker kan bli for lite grundige.

- Det fins saker i gjenopptakelseskommisjonen fordi det ikke ble avdekket at tiltalte var psykisk utviklingshemmet, sier Kroken.

fra obs

(Dagbladet): Det er knyttet store forventninger til Disneys kommende nyinnspilling av klassikeren «Skjønnheten og udyret». Den nye traileren til filmen har gått viralt på nettet, og satte ny rekord i antall trailervisninger i løpet av 24 timer da den ble sluppet 13. november.

På et døgn ble den sett 127,6 millioner ganger. Dermed slo den «Fifty Shades Darker» som hade 114 millioner visninger på et døgn.

Ut fra traileren ser filmen ut til å ha et «mørkere» uttrykk enn tegnefilmen fra 1991.

Aksel Kielland, filmanmelder i Dagbladet, mener det ser ut til at filmskaperne her sikter seg inn på en «Harry Potter-estetikk».

- En del av det har å gjøre med at du går fra en veldig enkel, karikert tegnestil til realisme, da får alt et skumlere preg. Men tonen er mørkere, og mer voksen. Det virker som at istedenfor å treffe små barn med foreldre, vil de treffe eldre barn, og voksne som husker den opprinnelige filmen, sier Kielland.

Flere ulike versjoner

Han legger til at filmen også ble filmatisert før Disney laget sin tegnefilmversjon i 1991. Eventyret ble opprinnelig skrevet av Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve og utgitt i 1740.

- Som med mange andre eventyr er det mange undertoner, og her av seksuell art, som av naturlige grunner er tonet ned i Disney-filmen. Eventyret er tidligere filmatisert av Jean Cocteau og Walerian Borowczyk, og sistnevnte er direkte pornografisk. Så denne historien kan tolkes på mange måter, sier Kielland.

De siste årene har Disney laget flere nyinnspillinger av tidligere tegnefilmklassikere, blant annet «Askepott» og «Jungelboken».

- Det virker som at Disney satser alt på å lage spillefilm av gamle Disney-tegnefilmer, at det er det nye store, sier Kielland. Han legger til at dette er en god forretningsmodell for Disney, på grunn av nostalgifaktoren, at dette er eviggrønne historier og at mange publikummere som har nostalgiske følelser har barn de kan ta med på kino.

- Men det er noe deprimerende i at det de legger penger i for tiden er nyinnspillinger av gamle tegnefilmer. Alt må ha et eksisterende publikum. Man driver ikke frem nye filmer på de store budsjettene, sier han.

- Stor fordel

Filmanmelder i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad, mener traileren virker påfallende lik tegnefilmen, men legger også til at fargeskalaen er mørkere og at filmskaperne går for en mer gotisk og «voksen» stemning.

- Det viser jo også at de ikke bare retter seg mot barn, men også mot unge voksne som hadde tegnefilmen som en stor del av sin egen barndom. Det er hard konkurranse om publikum om dagen, og en stor fordel å sitte på rettighetene til en fortelling som mange allerede har sterke følelser knyttet til, og gjerne opplever på nytt, sier hun.

Skeptisk til nyinnspillingene

Selv er hun skeptisk til tendensen med at det stadig lages nyinnspillinger av gamle Disney-tegnefilmer, fordi gigantbudsjettene som går inn i produksjonene gjør det vanskelig å finansiere nye store filmeventyr, som kunne etablert et nytt og levende persongalleri.

- Det blir fort støvete når det er de samme konseptene som resirkuleres igjen og igjen. Dessuten har de nyr Disney-filmene nærmest uten unntak vært for lange. e er basert på filmer som er kjappe og korte, ofte ikke mer enn en time og et kvarter, og tøyer historiene ut lenger enn de tåler, sier Hobbelstad, og legger til at de ofte legger inn «voksen» psykologistering, men at denne ofte virker banal og overfladisk.

Hun er også bekymret for at de nye filmene vil fortrenge de gamle tegnefilmene fra barns bevissthet, og påpeker at de opprinnelige filmene jevnt over holder langt høyere kvalitet.

fra obs

(Dagbladet): Noelia Garella (31) er født med Downs syndrom. Hun skal være den første personen med lidelsen som har fått jobb som barnehagelærer i Argentina. Garella skal også være en av få i verden som har fått en slik jobb med Downs syndrom.

Da Garella var liten, ble hun nektet adgang til barnehagen fordi hun ble sett på som et monster. Det bildet har snudd totalt. Nå er Garella en populær dame for de små barnheagebarna i argentinske Cordoba.

- Jeg elsker dette. Helt siden jeg var liten har jeg ønsket å bli lærer, fordi jeg liker barn så mye, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

I starten fikk hun ikke lov til å jobbe som lærer, men så blandet lærere, foreldre og til og med byens ordfører seg inn i saken. Etter hvert begynte tvilerne også å skifte mening om saken.

Det har tidligere oppstått kontroversielle diskusjoner rundt folk med downs syndrom i Latin-Amerika. Det har blant annet blitt diskutert om de skal bli akseptert i offentlige skoler.

- Gladhistorie

Journalisten Paula Bustamante er bosatt i argentinske Buenos Aires. Hun bestemte seg for å sjekke ut historien om Noelia Garella. Etter at historien hennes kom ut har den blitt delt flere tusen ganger i sosiale medier.

- Vi forventet ikke at denne historien skulle bli så stor. Som korrespondenter i Argentina er vi vant til depressive nyheter om korrupsjon og konemishandling. Men Noelia Garellas historie var annerledes. Det var en gladsak sier AFP-journalist Paula Bustamante til AFP.

Hun dro ut for å møte barnehagelæreren etter at fotografen Ivan Pisarenko hadde lest om henne i en lokalavis for noen år siden. Historien om Noelia Garella hadde allerede gått sin seiersgang på internett, og fotografen ville finne ut om det var noe mer til denne historien, eller om det bare var en typisk viralhistorie.

Duoen kjørte 800 kilometer for å besøke Garella, bare for å finne ut at barnehagen der hun jobber streiket den aktuelle dagen. De tok bilder av henne i kjente omgivelser hjemme med familien, og neste dag fikk de bildene de var ute etter – Garella på jobb som lærer.

- Bildene av Noelia som leser en historie for sine små elever i klasserommet ble et definerende bilde på historien vår, forteller Paula Bustamante.

Karisma og varme

Da reporteren og fotografen sendte historien til nyhetbyråets redaktører, mente de det ville være vanskelig å fortelle om Garellas prestasjoner. De spurte seg hvilke kvalifikasjoner hun hadde som passet jobben, og hva var det egentlig hun lærte elevene?

- Men da hun viste oss klasserommet og vi fikk se henne lese til barna, så vi karismaen og varmen som gjør henne til den læreren hun er, sier Bustamante.

Barnehagen mener Garellas eksempel bør være til etterfølgelse. «Det er en livsleksjon for alle», forteller sjefen hennes.

fra obs

(Dagbladet): Hellbillies har rettet et krav på 863 450 kroner mot Levanger Vel etter en konsert på Levangermartnan i august 2015.

Striden har sitt utspring i at bandet mener at honoraret de fikk på 300 000 kroner var basert på arrangørens oppgitte kapasitet på 1500 publikummere og en billettpris på 350 kroner, og at alle billettinntekter over dette skulle tilfalle Hellbillies.

Etter konsertslutt oppga Levanger Vel til lokalavisen Innherred at hele 3967 publikummere hadde løst billett til konserten, et tall de i ettertid har korrigert til 2496 betalende.

- Framstår som underlig

Etter å ha fått kritikk for søksmålet, bryter Hellbillies nå stillheten:

«At Levanger Vel nå antyder at de risikerer konkurs etter å ha solgt billetter for rundt 850 000 kroner mer enn de selv anslo ved kontraktsinngåelse, framstår som underlig. Levanger Vel har siden tvistesaken oppstod gått tilbake på publikumstallet de først gikk ut med offentlig. I ettertid har de operert med publikumstall som har variert fra 1681 til 2442 solgte billetter. Dette vitner om svært dårlig kontroll», heter det i en pressemelding sendt fra bandets manager Simen Idsøe Eidsvåg.

Positive til forlik

Thomas Selseth i Levanger Vel sier til Dagbladet at han har lest pressemeldingen, men henviser til advokat Rolf Christensen for kommentar.

Dagbladet har ikke lyktes i å komme i kontakt med advokaten. Han har tidligere vært klar på at avtalen omfatter et fast honorar på 300 000 kroner, men at det er noen uklarheter om generelle bestemmelser formidlet i e-postkorrespondanse og vedlegg som kan tolkes i ulike retninger.

I pressemeldingen skriver bandet at de er positive til et forlik:

«Gjennom 25 år og over 1700 konserter har vi aldri tidligere gått til sak mot en arrangør for kontraktsbrudd. Vi er fortsatt svært innstilt på forlik, og ønsker Levanger Vel velkommen til ny dialog», står det.

fra obs

(Dagbladet): Politiet ble onsdag ettermiddag varslet om en alvorlig hendelse på Sørlandet sykehus sin ARA-avdeling i Arendal.

Der hadde en pasient gått amok, skriver Agderposten, som først omtalte saken.

- Vi ble varslet i 13-tiden om en hendelse på en institusjon, hvor en pasient har gått til angrep på til sammen fem ansatte. Fire er kjørt med ambulanse til sykehus. En av dem var da bevisstløs, mens den siste kom seg til sykehus på egenhånd, sier operasjonsleder Audun Eide til Dagbladet.

Da politiet kom til stedet pågrep de den mannlige pasienten, som skal være i 30-årene.

- Han sitter nå i politiets varetekt, og vil bli avhørt i morgen, sier Eide til Dagbladet.

Politiet vil ikke bekrefte at hendelsen skjedde på Sørlandet sykehus slik Agderposten skriver.

Avisa har imidlertid snakket med øyenvitner fra stedet, som beskriver angrepet som et voldsinferno da mannen brått angrep.

Gjerningsmannen skal ifølge øyenvitner avisa har snakket med, også ha knust inventar.

- Det er, så langt vi vet, ikke brukt slagvåpen. Han skal ha gått løs på de ansatte med slag og spark, forteller vaktsjef Glenn Sollid ved Arendal politistasjon til lokalavisa, som skriver at videre omstendigheter rundt hendelsen er onsdag kveld uklare.

- Hva som har skjedd vet vi foreløpig ikke sikkert. Etterforskningen vil fortsette for fullt i morgen, sier Sollid til avisa.

fra obs

(Dagbladet): Bob Dylan kommer ikke til Sverige for å hente Nobelprisen i litteratur, ifølge Svenska Akademien.

- Han skulle ønske at han kunne ta i mot prisen personlig, men andre årsaker gjør det dessverre umulig, heter det i en pressemelding.

Nyheten kommer etter at Dylan sa til avisa The Telegraph at han «absolutt» ville være til stede på seremonien – hvis han kunne – etter å ikke ha kommentert prisen overhode de første to ukene etter tildelingen.

- Svenska Akademien respekterer Bob Dylans beslutning. At en nobelprisvinner ikke kan reise til Stockholm for å ta imot prisen er uvanlig, men ikke eksepsjonelt. Flere vinnere har i nyere tid takket nei til å stille på seremonien av ulike grunner, som Doris Lessing, Harold Pinter og Elfriede Jelinek. Utmerkelsen er uansett deres, slik den nå også er Bob Dylans, skriver Svenska Akademien.

Bob Dylan må derimot holde en nobelforelesning innen seks måneder, regnet fra 10 desember, som er det eneste kravet som kommer med prisen.

Nobelprisen i litteratur skal ifølge Nobels testamente gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning». Dette var første gang en rockemusiker vant prisen.

Utmerkelsen er blitt delt ut av det svenske litterære selskapet Svenska Akademien hvert år siden 1901.

Sist gang prisen ble tildelt en norsk forfatter, var da Sigrid Undset vant i 1928.

fra obs

–Mímir har vært fri hele livet.

Mamma’n til forfatteren, politikeren, aktivisten og journalisten Mímir Kristjánsson har aldri streket opp grenser for sønnen.

–For meg har det aldri vært noe alternativ ikke å praktisere fri barneoppdragelse, det er den beste måten å lære unger å ta ansvar for seg selv. Det passer nok ikke for alle, men det fungerte veldig bra for Mímir.

I praksis betydde det at sønnen selv bestemte når han ville legge seg og hva han ville bruke tiden sin til, en tillit han ikke misbrukte.

–Jeg hadde bare to krav: Han skulle passe skolen, og være mye utendørs.

Marit Wilhelmsen har hatt kreft i mer enn tretti år. Sykdommen gjorde at hun i sin tid måtte skyndte seg å få barn.

–Legen fant kreftceller i livmorhalsen, og ga meg klar beskjed om at hvis jeg ville ha barn, måtte det skje med en gang.

Hun var singel, nærmet seg 30 år og studerte språk i Kina da hun fikk beskjeden.

–Jeg tok legens råd seriøst, men jeg var ikke interessert i kinesiske menn. Så da jeg så en lyslugga mann i mengden av kinesere slo jeg til. Jeg spurte rett ut om han ville ha barn med meg. Han var historiestudent, skulle det vise seg.

Sola skinner over huset i Stavanger. Marit ler.

–Han sa ja, og så fikk vi Mímir. True story! Ja, vi gifta oss og levde sammen i 25 år, så det var ikke bare en kynisk avtale. Det var et lykketreff.

Faren til Mímir er fra Island, men den lille familien bosatte seg i Marits barndomshjem på Stokka i Stavanger.

–Mímir var verdens beste unge, det var aldri noe trøbbel med ham. Han lærte å lese som treåring, han knakk koden selv, helt uoppfordret. Vi hadde ham med overalt, vi bare satt ham i en krok med ei bok. Han leste hva som helst.

–Hva er det viktigste du har lært ham?

–Empati og forståelse for andre, det samme som moren min lærte meg. Vi som vokser opp på solsiden har en plikt til å hjelpe dem som ikke har det like godt som oss.

–Men det ble litt aksjoner og opprør?

–Jo, men det har jeg aldri bekymret meg for. Han har hatt sine meningers mot fra han var guttunge, Han sa tydelig fra hvis noen ble urettferdig behandlet, det har jeg alltid vært stolt av. Han var aktiv i Natur & Ungdom og har kjempet for det han har trodd på, blant annet var han motstander av krigføringen i Irak og president Bush, noe han var tydelig på. Det har aldri vært noe vondt i Mímir.

Det politiske engasjementet fikk han inn med morsmelka. Moren var i Kvinnefronten og Rød Valgallianse, og innbitt EU-motstander.

–Mímirs største tenåringsopprør besto i å hive alle merkeklærne han hadde i en svart sekk og gi dem vekk. Så dro han på Fretex og kjøpte det han kalte «vanlige» klær. Han la om talespråket i samme slengen, fra veldig pent stavangermål til vanlig stavangerdialekt. Det smitta over på meg også.

Mímir og Marit snakker om alt, sånn har de hatt det hele livet.

–Det at jeg har vært så mye syk har nok styrket båndet mellom oss, vi hadde ikke tid til å prate tull. Han er den første jeg ringer hvis det er noe, sånn tror jeg han har det med meg også. Vi har ingen hemmeligheter for hverandre.

Selv da han sto fast i en litt kinkig situasjon ringte Mímir mamma.

Marit flirer.

–Han kan ha vært fjorten, femten år, og var sammen med ei jente som hadde et sånt flott boblebadekar. Mímir og jenta satt i badekaret da foreldrene hennes plutselig kom hjem. Han ringte meg fra badet, helt rådvill: «Mamma, hva gjør jeg nå?» «Ta et håndkle rundt deg og håndhils», sa jeg til ham.

Nå er det Marit som ringer mest.

–Jeg er litt fæl til å ringe, så jeg prøver å begrense meg. Han synes det blir litt mye.

Fortsatt er hun ut og inn av sykehus hele tida. Kreften har ikke sluppet taket, hun har en svulst på hjernen som ikke lar seg operere.

–Jeg har gode og dårlige dager, men jeg lever. Det hadde jeg ikke trodd for noen år siden, da fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde lenge igjen.

Mímir var rundt femten år. Mor og sønn forberedte seg på at det gikk mot slutten. De snakket om livet uten mamma og hvordan framtida skulle bli for Mímir.

–Det var ikke lett for ham, men han taklet det veldig bra. Som enebarn har han måttet stå i dette alene, og jeg vet at har vært vanskelig. Jeg har ikke vært så hyggelig å omgås når jeg har vært på det verste.

–Ofte gikk det ut over ham. Jeg fikk kort lunte og kunne bli sint for bagateller, men Mímir lærte seg å leve med det, sier hun.

–Jeg var redd for å dø fra ham, spesielt da han var yngre. Jeg prøver å leve så normalt som mulig, men frykten sitter i meg fortsatt.

Da hun fikk brystkreft og måtte fjerne brystet ville hun skåne sønnen.

–Jeg ville ikke at Mímir skulle se meg sånn, han var bare ni år den gangen. De dro på interrail, mens jeg ble operert. I Warszawa ble Mímir forsøkt bortført.

–De haika med en bil, og da det ble krangel om betaling for turen, kjørte sjåføren av sted med Mímir for å skremme faren til å betale. Men han kom seg ut, og det skjedde ikke noe mer. Han hadde brukket armen før de reiste, og fortalte etterpå at han ville slått kidnapperen i huet med gipsen hvis det skulle blitt nødvendig. Det er helt typisk Mímir, han lander alltid på beina.

–Er dere like?

–Vi er veldig åpne begge to, vi blir lett kjent med folk, så det har han nok fra meg. Så sosial var han som ungdom at han inviterte 300 gjester hjem på fest. Tre hundre! Da måtte jeg puste med magen.

–Hvordan gikk det?

–Han rydda vekk alt han visste jeg var redd for før festen starta, og da jeg kom hjem var alt like fint. Mímir tar ansvar, det har han alltid gjort.

magasinet@dagbladet.no

fra obs

(Dagbladet): Etter det Dagbladet erfarer er FC København-trener Ståle Solbakken (48) det klare førstevalget til Norges Fotballforbund (NFF) i jakten på ny landslagssjef.

Den tidligere mektige FCK-formannen Flemming Østergaard (73) – også kalt «Don Ø» – ber NFF holde seg unna.

- Jeg er overbevist om at Ståle Solbakken blir værende, sier Østergaard til Dagbladet på telefon fra New York.

- Hva tenker du om at Solbakken er ønsket som norsk landslagssjef?

- Det er et spørsmål om timing og tidspunkt, og jeg er sikker på at Ståle selv vet – innerst inne – hva han har lyst til. Jeg mener det er åpenbart at han bør fortsette å bygge et FCK-lag, sier Østergaard.

Gudfar

«Don Ø», kjent som styrtrik forretningsmann, var med å bygge FC København til den nordiske storklubben den er i dag. Han er omtalt som dansk fotballs mektige gudfar. I 2010 ga han seg som styreleder i selskapet bak FC København, Parken Sport & Entertainment. Nå er han helt ute av klubben.

Fra 1997 til 2010 forvandlet han FC København fra en småklubb til å bli Nordens største. I 2006 hentet han nettopp Ståle Solbakken fra HamKam som trener.

- Akkurat nå bør Norge (NFF) holde seg unna og finne en annen landslagssjef, sier Østergaard.

- Hvor mye koster det for NFF å kjøpe Solbakken fri fra kontrakten med FCK?

- Mye. Det er et hypotetisk spørsmål. Jeg tror det er umulig, sier «Don Ø» til Dagbladet.

Nære

Solbakken og Østergaard jobbet tett sammen i FCK fra 2006 og den mektige fotballmannen forteller at han fortsatt følger godt med.

- Nå er jeg helt ute av fotballen der. Men så klart jeg følger med på det som skjer. Ståle Solbakken har gjort en god jobb, sier Østergaard.

- Hva gjør du nå?

- Jeg jobber over hele verden. Akkurat nå er jeg i New York, sier dansken.

73-åringen jublet da FCK hentet Solbakken tilbake som trener i 2013.

- Det er ikke noen tvil om at Ståle er rett mann for jobben. Han er den beste treneren som noensinne har vært i Danmark. Hele laget vil løfte seg under hands ledelse, sa Østergaard.

Solbakken sa følgende om Østergaard da formannen ga seg i 2010:

- Han har betydd alt for klubben. Hans måte å bygge klubben opp på og måten han har ført den videre på er utrolig, sa Solbakken.

Til det danske nyhetsbyrået Ritzau sier Solbakken følgende om å bli nevnt som Høgmos erstatter i dag:

- For alle nordmenn er det en spesiell jobb, ikke bare for meg. Men jeg har kontrakt med FCK og er på jobb her også i morgen, sier Solbakken.

- Trykk

Per-Mathias Høgmo og NFF offentliggjorde i dag at de avslutter samarbeidet.

- Jeg har fortsatt stor tro på laget og de spillerne som er der. Etter siste kamp så tenkte jeg at det er viktig å ta avstand og distanse for å tenke gjennom ting. Og etter hvert kom jeg dit at trykket rundt spillergruppa, laget og ikke minst organisasjonen har blitt så stort at det kjennes riktig at jeg trer tilbake. Hvis ikke kjennes det som man setter seg selv over laget, og i denne situasjonen ble dette feil, sier Høgmo.

Fotballpresidenten forteller:

- Det står stor respekt av Per-Mathias sin beslutning i en krevende tid, sier fotballpresident Terje Svendsen.

Her der de fem heteste kandidatene til landslagsjobben.

fra obs

I går ble det kjent at Hellbillies saksøker Levanger Vel for 863 450 kroner. Det er avisa Innherred som først meldte dette.

- Helt ufattelig

Bandet, ved advokat Christian Wadahl Uhlen i Advokatene Graasvold & Stenvaag, hevder at det kom flere på konserten på Levangermartnan i august 2015 enn forventet, og at velet dermed har brutt kontrakten.

- Det er ikke til å fatte, sier nestleder i velet, Turid Inderberg, til Dagbladet.

- Vi har en skriftelig kontrakt på at bandet skulle ha 300 000 kroner i honorar, samt en omfattende raider som inkluderer kost og losji, henting på Vernes og alkohol. Og nå vil de ha mer og går til rettssak, sier hun.

Bandet krever dermed mer enn 1,1 millioner kroner for en konsert på 90 minutter.

Skudd for baugen

Etter at Dagbladet skrev om saken i går, eksploderte nettet og mange har kommentarert saken i sosiale medier. Sosiolog og omdømmeekspert Trond Blindheim er ikke nådig i sin kritikk av Hellbillies.

- Nå må de trekke seg tilbake, frafalle alle krav og be pent om unnskyldning.

- De får unnskylde det store pengekravet med at det ble det litt for mye rock’n'roll for dem, at det kom i et svakt øyeblikk og at de beklager, sier Bindheim og omtaler det som et skudd for baugen.

Ødelegger sitt renommé

Blindheim mener at reaksjonen og kravet fra Hellbillies er smålig og grådig – og er svært skadelig for bandet. Han mener at det ødelegger deres renomme, og vil kunne redusere antall spillejobber.

- Selv om Hellbillies skulle vinne en rettssak, har de allerede tapt, sier Blindheim.

- Her krever Hellbillies nesten en million kroner fra en velforening og angriper dermed hele vårt dugnadssystem og frivillighet. Det kom kanskje noen flere mennesker på konserten, hva så? Bandet fikk honoraet på 300 000 kroner og bør være fornøyd, sier Blindheim.

- De skuffer fansen

Blindheim forteller om de mange Facebook-reaksjonene på oppslaget om Hellbillies-kravet i går, og at mange fans er tydelig skuffet over bandet.

- Folk flest, jeg inkludert, har alltid sett for oss Hellbillies som et raust og folkelig band, sier Blindheim.

- Nå reagerer vi på den grådigheten bandet viser – og i tillegg mot en velforening. Her går de løs på i et lite lokasamfunn som en pitbull med millimeterjuss. Mange arrangører vil nok vegre seg med å inngå avtale og engasjere Hellbillies i framtida, sier Blindheim og avslutter:

- Nei, dette hadde aldri Åge (Aleksandersen) gjort.

Noen uklarheter

Velets advokat Rolf Christensen i Steinkjeradvokatene er klar på at avtalen omfatter et fast honorar på 300 000 kroner – uten prosentandel av inntektene, men at det er noen uklarheter om generelle bestemmelser formidlet i e-postkorrespondanse og vedlegg som kan tolkes i ulike retninger – og som ikke er undertegnet, hevder han.

- Hadde det ikke vært uklarheter, hadde det heller ikke vært en tvist, sier han.

Publumstallet på 4000 var et estimat som ble gitt til lokale journalister samme kveld som arrangemenet ble holdt, men i ettertid viste det seg at det nummererte billettantallet var på ca 2500.

Nektet forlik

- Vi har foreslått et forlik, en minnelig løsning, men motparten nektet, sier velets advokat.

Han vil ikke si beløpet, men Dagbladet erfarer at det dreier seg om rundt 100 000 kroner.

Dagbladet har forelagt Blindheims uttalelser for Hellbillies, ved talsperson Simen Idsøe Eidsvåg. Han ønsker ikke å kommentere kritikken.

fra obs

Facebook Høyre er samtidas stutpoeter (og der får vi uniformerte og sinte herrer på døra og i kommentarfeltene), men lenge før sosiale medier hadde vi her i denne eksemplariske nasjonen en gjeng forfattere som kalte seg Stuntpoeter. De gjorde nydelig ugagn på vegne av lyrikken, rødvinen og verden.

Nå er historien ført i penn av den sobre innlandspoet Thor Sørheim, bosatt på Strømmen. Han var med i gruppa som ellers besto Triztan Vindtorn, Karin Moe, Thorvald Steen, Arne Ruste, Jón Sveinbjørn Jónsson, Erling Kittelsen og Torgeir Rebolledo Pedersen. De poetiske sherpaer.

Etter det vi forstår er hensikten med boka ikke bare historien om et sjukt gjennomført stunt mot landets kulturminister, som fant sted i Y-blokka midt på 1980-tallet, men også fortellingen om en litterær sjangers kamp for å bli hørt i den norske offentligheten, uten å bli hånet og misforstått (Sitat Sørheim).

Stuntpoetenes historie er verdt sin vekt i røkelse og myrra fordi her kan vi lese nøyere om hvordan stuntpoetene ranet Notodden Bibliotek for 5000 bøker og ikke minst om deres lange feide med kulturminister Lars Roar Langslet (etter hvert bare kjent som ANGST, etter at Stuntpoetene stjal L og E fra navnet hans). Også denne avisa fikk hardt på pukkelen av de samme poeter ettersom vi fikk en installasjon overrakt – den sto i gangen i Akersgata, men hvor er den i dag mon tro? – fordi vi vel ble ansett som en kulturavissviker som bare var opptatt av mainstreamkultur via fjernsynet. Farmen that!

Vi har fått lov til å bringe et utdrag fra kapittel 9 i Stuntpoetenes historie (Flamme Forlag) som starter slik: Fredag 8. mars 1985, tidlig på morgenen, stilte to representanter for Stuntpoetene opp utenfor den gamle herskapsvillaen ved Frognerparken. Der møtte de Per Maning og kona hans, Anne-Ka, samt hunden Leo, som var den første til å hoppe inn i den store varebilen som sto parkert på gårdsplassen. Per Maning åpnet bakdøra, og vips var Leo inne, før Maning stolt viste fram bagasjen. To hvite pappesker fylt med snøballer som hadde ligget en natt i fryseren. Maning kunne også fortelle at inne i hver ball lå det en sammenkrøllet lapp hvor det sto skrevet et norsk dikt. Utenpå eskene var det trykt med store bokstaver «Vi krever: minst ett norsk dikt på NATO-radioen pr. døgn! Stuntpoetene». Dette var Krav 10 i oppropet som Stuntpoetene hadde lansert i forbindelse med PAN-programmet. Første aksjonsdag for de tolv kravene, samt ett tilleggskrav, var satt av til NATO-radioen, eller The Armed Forces Radio Service, som var det offisielle navnet. Den nådde stort sett ut til Oslo-området, og sendte popmusikk hele døgnet. Vårt krav var derfor meget strategisk og i pakt med vår grunnfilosofi: diktet ut til folket.