bilindustrien

(Dagbladet): Det er svenske Expressen som melder at det skal ha kommet bombetrussel mot blant annet den norske ambassaden i Kina og den svenske ambassaden i Oslo.

Det skal være snakk om en e-post som er sendt til en rekke nyhetsbyråer verden rundt.

«Vi har lagt et tonn med sprengstoff på én av adressene» heter det i e-posten.

Operasjonsleder i Oslo politidistrikt, Tor Jøkling, bekrefter overfor Dagbladet at de er kjent med trusselen, men karakteriserer den som en «uspesifikk trussel».

Han sier også at det dreier seg om langt flere enn to ambassader.

- Sånn jeg forstår det dreier det seg om den tyske ambassaden i Russland, den russiske ambassaden i Spania, den spanske ambassaden i Sverige, den svenske ambassaden i Norge, den norske ambassaden i Kina og den kinesiske ambassaden i Tyskland.

Han forteller videre at politiet har tatt en vurdering av trusselen, og at PST også er kjent med den. Trusselen blir altså vurdert som «uspesifikk», eller ikke reell, men det vil bli opprettet sak for å følge opp og finne opphavet.

- Øker dere sikkerheten rundt den svenske ambassaden i Oslo nå i kveld?

- Vi har jevnt over en god sikkerhet rundt ambassadene. Jeg ønsker ikke å si noe spesifikt om hvilke tiltak vi gjør, men vi har god sikkerhet, sier han.

Dagbladet oppdaterer saken

LAUKVIK (Dagbladet): – Jeg prøver jo å følge med, sier Lisbeth Sivertsen (43).

Mammaen til Elise (12) og Vilde (10) har funnet det perfekte balansepunktet i stresslessen med gyngefunksjon. Døtrene tar en halvtime med nettbrettet på rommet før det er tid for fotballtrening.

- Jeg skjønner at det er moro å spille og leke og legge ut ting og gi hverandre gaver — og man skal ikke sette sånne begrensninger på dem. Men det er viktig å følge med. Det er litt skremmende at de kan sitte på nettet og snakke med hvem som helst. Og man vil jo beskytte ungene sine så godt man kan.
 

Setter grenser

Eldstedatteren Elise var drøyt sju år da hun fikk sin første mobil — men da bare for å sende meldinger og ringe og fortelle hvor hun var. Smarttelefon har jentene hatt i omkring 1,5 år. Nettbrett, mobil og sosiale medier har fått en naturlig plass i dagliglivet til mor og to barn. Men den plassen skal aldri bli for stor, gjør mamma det klart:

- De får ikke bruke ubegrenset med tid inne på sosiale medier. Jeg vil jo også at de skal være ute og leke med ordentlige venner og finne på ting, ikke bare sitte på nett.

- Har den sosiale omgangen med venner forandret seg etter at smarttelefonene kom?

- Det vil jeg ikke si. Det er et lite sted, og alle kjenner alle. Men jeg ser at de bruker det mer, og bruker det til andre ting — de planlegger og ordner ting på telefonen.

Får ikke Facebook

Døtrene forteller selv at de jevnlig bruker Moviestar Planet, Instagram, Snapchat, Momio og Skype til å snakke med venner, legge ut bilder og drømme seg bort. Men Facebook-profil – det får de ikke. Der bruker man sitt eget navn, og legger ut sitt eget liv. Og der setter Lisbeth Sivertsen ei grense.

- Det er en regel — det er ikke lov. Det samme gjelder at de ikke skal gi ut telefonnummer, adresse og private ting på nettet.
På Momio og Moviestar Planet så lager de seg en person — og velger utseende, klær og navn. Jeg har prøvd å instruere dem om at de ikke skal bruke det reelle navnet sitt på nettet, sier hun.

Men det er ikke alltid så lett å få med seg alt. Selv for en mor som tilsynelatende fint klarer balansen mellom å være venninne og grensesetter. Lisbeth legger til med et sukk:

- Nå kommer det jo plutselig fram her at Elise har brukt sitt vanlige navn på Moviestar Planet. Det må vi ha en prat om.

Penger

En utfordring for mange foreldre er når de sosiale mediene begynne å rope om penger: både ekstra venner, ekstra fine ting, ekstra status er til salgs.

-  På et vis er dette enkelt: Her får de ingenting som koster penger — de får for eksempel ikke kjøpe seg VIP-tilgang. De får ikke bruke penger på dette. Jeg er alenemor, og det har vi rett og slett ikke råd til. Det er viktigere at vi har mat på bordet enn at de har den siste mobilen. Det vet de, og det er de vant til, og de spør sjelden om penger.

- Hva synes du om hvordan enkelte sosiale medier er lagt opp, med presset om å bruke penger?

- Jeg synes det tar litt av. Det er litt skremmende. Jeg skjønner at det blir et voldsomt press på unger og ungdommer i dag — herregud, jeg er glad jeg slapp det der selv. Det kommer stadig til nye fristelser, og noen tjener grovt på det.

Bare kontantkort

Problemstillingen kan bli ytterligere komplisert hvis vennene til barnet begynner å få lov til å kjøpe seg VIP-status på nettet. Hva gjør mor da?

- Vi bor på et lite sted, og presset er ikke så vanvittig — heldigvis. Jeg merker stor forskjell fra da vi bodde i Mo i Rana for noen år siden – bare der var det et mye større press, sier Lisbeth Sivertsen.

- De har heller ikke abonnement på telefonene, de har bare kontantkort. Da begrenser det seg litt selv. Da vet jeg hvor mye de bruker, og det er lettere å styre det. De vet selv at når de har brukt opp kontantkortet, så virker ikke telefonen mer.

- Har dere tatt opp denne problematikken før?

- Det har vært oppe på foreldremøter. Hvis ungene har med mobiltelefon og sitter med den i timen blir den beslaglagt. Det er alle innforstått med.

(Dagbladet): Tirsdag kveld kom det inn melding om en mulig drukningsulykke ved Mølen utenfor Larvik der to personer ble hentet opp fra vannet i en storstilt redningsaksjon.

Personene ble fraktet til Ullevål sykehus med Sea King redningshelikopter og med luftambulanse, men livene til de to sto ikke til å redde.

- De to hadde vært på fisketur på stedet. Den ene falt i vannet og den andre forsøkte å hjelpe. Sak er opprettet og begge er besluttet obdusert, melder politiet.

De to personene som ble hentet opp fra vannet er i slekt med hverandre, og de var av utenlandsk opprinnelse. Det bekrefter politiet i Vestfold på sin Twitter-konto.

De understreker samtidig at de ikke er sikre på om de pårørende er underrettet.

Ulykkesstedet er et kjent og populært turområde, og er i tillegg et sted brettseilere ofte benytter seg av.

Operasjonsleder i Vestfold politidistrikt, Jan Kristian Johnsrud, bekreftet også overfor Dagbladet at det ble gjennomført omfattende søk etter flere personer i vannet også etter at de to ble hentet opp, men at det ikke viste seg å være flere personer involvert i ulykken.

Ruben Langseth er skipsfører om bord i redningsskøyta «Stormbull» som raskt ankom ulykkesstedet. Han forteller til Tønsberg Blad at det ikke ble observert noen båt i området, og at de to mest sannsynlig falt fra land.

Det er ingenting som tyder på at tiggende rumenere i Skandinavia styres av bakmenn eller kriminelle nettverk, ifølge en ny forskningsrapport.

Fafo-forsker Guri Tyldum sier til NRK at hun ble overrasket over funnene i undersøkelsen, som er basert på intervjuer med 1.269 hjemløse og arbeidsløse rumenere i Oslo, København og Stockholm.

Ingen av de spurte har fortalt om organiserte nettverk, bakmenn eller trafficking.

– Vanligvis hører man om slikt når de kommer seg ut av det. Vi hørte ingen rykter om noe som helst. I Norge kommer de ofte i små grupper, gjerne som familier. Vi var overrasket over at det ikke var så store familienettverk som vi trodde, sier hun.

All organisering skjer stort sett innen familien eller gruppa, heter det i rapporten. Alle hadde god oversikt over hvor mye de hadde tjent og brukt, og ingen fortalte om penger som gikk til andre personer.

– Det vi har sagt vedrørende kriminalitet, stammer fra politiets observasjoner om at de samme som tigger er innblandet i kriminalitet. Det er uklart for meg hva forskernes mening baseres på, men vi forholder oss til det politiet har sagt, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet til Aftenposten.

Visepolitimester Roger Andresen i Oslo politidistrikt sier at de ikke har lest rapporten ennå.

(NTB)

(Dagbladet): – Det er tragisk, sier sauebonde Ørjan Karlsen i Konsvikosen i Lurøy til Dagbladet.

I helga mistet han tre av sauene sine.

- Det var en hund som sprang etter en saueflokk. Tre av dem havnet på sjøen, og druknet der av utmattelse, sier han.

- Var i fin form

Han vet ikke hvem som eier hunden som gikk løs, trolig natt til søndag. Obduksjonen viser at de er bitt av en stor hund før de havnet på sjøen, ifølge sauebonden.

- De var i fin form da de ble observert på lørdag. Søndag fikk vi beskjed om at noen hadde funnet et dødt lam, og da vi undersøkte fant vi ytterligere to sauer. Det er forferdelig at ikke folk passer på hundene sine, sier Ørjan.

Det var Rana blad som først skrev om saken.

- Skremt uti vannet

Ørjan sier til Dagbladet at han har sine mistanker om at løse hunder har tatt sau i området tidligere.

- Men jeg har aldri funnet døde lam på denne måten. Det er vanskelig terreng her, så de kan være i områder der man ikke finner dem, sier han.

- Men vi har tidligere, på samme sted, observert at sau er skremt uti vannet av hund. Men den gang klarte vi å berge sauen.

Det klarte de ikke i helga, i bygda med omlag 100 innbyggere. Sauebonden har ikke trua på at han kommer til å få vite hvem som eier hunden som sto bak angrepet.

- Men jeg vil at det skal skrives om, for dette er et generelt problem her og flere andre steder. Oppfordringen min er å holde hundene i bånd og ha kontroll på dem både natt og dag. Folk må passe på. Det er jo båndtvang her hele året, sier han.

Ørjan har anmeldt forholdet, men har liten tro på at det gjør noe med saken.

- Det er vel også tvilsomt at noen kontakter meg og forteller at det var deres hund etter artikkelen. At det skjer noe videre, har jeg ikke trua på, sier han til Dagbladet.

I de støvete fjellsidene Alborz, drøye 30 kilometer utenfor Irans hovedstad Teheran, raser en fargerik motorsykkel oppover fjellsidene.  Med en minst like fargerik dame. 26-årige Bahnaz Shafiei og noen venninner prøver å bryte grenser i det prestestyrte landet, der kvinner ikke har lov til å drive idrett på samme måte som menn.

Shafiei kjører hardt – og høyt. Idet hun tar av seg hjelmen, høres overraskende sukk fra publikum.

Modig

- Når folk skjønner at vi er kvinner som kjører, blir mange imponert, og folk hjelper meg med sykkelen om jeg har tekniske problemer, sier Bahnaz Shafiei til The Guardian. 

26-åringen er frontkjøreren i en den første iranske gruppen med kvinnelige motorsyklister som nylig har fått offisiell tillatelse til å kjøre sykkel. Vel å merke på stier utenfor allfarvei.

- Jeg visste ikke at det var en kvinne som kjørte før jeg så håret hennes. Jeg ble overrasket over at en kvinne kan være så modig, og jeg kan ikke gjøre det, sier Mahnaz Rahimi, en hjemmeværende kvinne, til nyhetsbyrået Ap.

Håper å konkurrere

Kanskje ikke så rart at folk blir overrasket. Shafiei er den eneste iranske kvinnelige syklisten som kjører profesjonelt. Men hun vil videre. I Iran får ikke kvinnelige motorcross-kjørere være med i klubber, de får ikke være med på offisielle konkurranser eller kjøre på Teherans sportskompleks Azadi. Her har bare menn tilgang.

Iranske kvinner får heller ikke lov til å kjøre motorsykler i det offentlige rom, ifølge The Guardian. Men ting er i endring. Shafieis historie får oppmerksomhet i Iran. En ledende avis trykket nylig bilder av henne og den statlige tv-kanalen intervjuet 26-åringen. Derfor håper Shafiei at hun snart kan få lov til å konkurrere.

- Jeg har aldri opplevd negative tilbakemeldinger på hva jeg gjør. Folk er imponert over at en kvinne kan utføre en så krevende sport, og alle har fine ting å si. Kvinner vifter med hendene og sier jeg er modig. Flere mennesker tror ikke at en kvinne kan kjøre motorsykkel, men blir veldig stolte når de ser at det går an, sier hun.

Fikk låne brorens sykkel

Shafiei er født og oppvokst i Karaj, nær Teheran. For elleve år siden, som 15-åring, ble hun interessert i motorsykler da familien var på ferie i Zanjan-provinsen.

- En kvinne i landsbyen kjørte en motorsykkel, og jeg tenkte at jeg også ville kjøre en slik en, forteller hun til The Guardian.

Spesielt moren var støttende til jentas interesse, og hun fikk låne brorens sykkel i starten. Så sparte Shafiei penger og fire år hadde hun nok til å kjøpe sin egen. Men det kan være farefylt. Siden kvinner ikke får kjøre på offentlige baner der det er legehjelp, må hun trene på steder uten tilgang til medisinsk hjelp i nærheten om noe går galt.

- Hvis jeg blir skadd, kan det bli verre siden det vil ta tid å få meg til et sykehus, sier hun.

Vil ha iransk lag
Derfor har hun dratt til De forente arabiske emiratene for å trene der. Men nå er målet å få opprettet et iransk lag for kvinner.

- Utenfor Iran blir vi sett rart på. Vi vil endre det bildet. Folk lurer på om kvinner har lov å kjøre i Iran, og det har de jo. Min motorsykkel er min kjærlighet, og det er min måte til å slappe av og frigjøre meg, sier 26-åringen.

(Dagbladet:) HVIS DU IKKE HAR SETT SISTE EPISODE AV «GAME OF THRONES», SESONG FEM, OG HAR TENKT Å GJØRE DET, MÅ DU KLIKKE DEG UT IGJEN MED EN GANG!

Det samme gjelder deg som ikke vil vite hvordan tv-serien skiller seg fra bøkene til George RR Martin.

Ikke over?

Men alle dere andre, som sitter igjen med en stor tomhetsfølelse etter sesongavslutningen og tenker at dette, dette var dråpen – kanskje har dere sendt illsinte twitter-meldinger til Martin, der dere slår opp med ham og bøkene hans for all framtid (det er en del av dere der ute), kanskje klarer dere, som jeg, ikke å tenke på så mye annet i dag, enn på hvor den kommende boka og sesongen kommer til å ta oss etter dette. Dere må lese videre.

For det er ikke helt sikkert at alt er så ille som det så ut til i de siste sekundene av sesong fem, episode 10. Det vil si, det er ikke helt sikkert at det er helt over og ut for Jon Snow, som har vært favorittkarakteren til så mange «Game of Thrones»-fans.

Cliffhanger

I den siste episoden så vi hvordan den nokså ferske kommandanten ble lurt ut av rommet sitt i Castle Black og inn i et hjørne av bakgården, der han ble stukket ned av sine egne menn i The Night’s Watch. I spissen for angrepet stod hans gamle nemesis Ser Alliser Thorne, samt den unge tjeneren Olly. Oppmerksomme seere vil ha merket seg Ollys økende misnøye med sjefen i løpet av de siste episodene, og det var han som ga Jon det siste – og tilsynelatende avgjørende – knivstikket.

Olly, «Game of Thrones»’ egen Brutus, finnes ikke i bøkene, men ellers er scenen veldig lik den som avslutter femte og foreløpig siste bok i serien det hele bygger på, George RR Martins «A Song of Ice and Fire».

En gigantisk cliffhanger, med andre ord, både for bok- og tv-serien. For i dette universet kan vi aldri være sjelden være sikker på at folk virkelig er døde, med mindre de er brent til aske på bålet. Kanskje ikke engang da. Og vi har ennå ikke hørt noen si «and now his watch has ended».

- Jeg er død

Én ting tyder på at Jon Snow virkelig er ute av serien, nemlig Entertainment Weeklys intervju med skuespiller Kit Harington, som ble publisert etter at episoden var sluppet på HBO. Der sier Harington at han har fått beskjed om at eventyret er over for hans del.

- Det er slik jeg forstår det. Jeg hadde en ordentlig prat med Dan og David (produsentene, journ. anm), vi gjorde «The Tony Soprano Walk». Og de sa: Hør her, du er ferdig, det er over, forteller han.

Nettstedet konfronterer han med opplysninger som ble kjent i fjor, om at han står på lønningslista for neste sesong. Det «var feil på mange måter», forteller han:

- Jeg er død, jeg kommer ikke tilbake neste sesong.

Slik kan han gjenoppstå

Men er nå det så sikkert? Det er nemlig mye som peker mot at Jon Snow – i en eller annen form – vil være en viktig brikke i spillet om Jerntronen en stund til.

La oss se på ulike scenarier:

1. Lady Melisandre gjenoppliver ham.
Det kan ikke ha vært tilfeldig at den røde prestinnen av R’hllor kom tilbake til Castle Black like før Jon ble stukket ned? Så lenge hun har vært med i serien, har hun vært skråsikker på at Stannis er den reinkarnerte messias-figuren Azor Ahai, som skal redde verden fra mørket. Men når pila begynner å peke virkelig bratt nedover for Stannis, forlater hun ham og drar tilbake til nattevaktene, og til den andre mannen hun har interessert seg veldig for i løpet av siste sesong, nemlig Jon.

Vi har ikke sett Melisandre gjenopplive noen før, men trolig har hun det som skal til. Husker dere Robin Hood-figuren Beric Dondarrion og hans kompanjong, den røde presten Thoros of Myr? Dondarrion døde opptil flere ganger, og ble bragt tilbake av Thoros, riktignok i stadig blekere utgaver av seg selv, inntil det ikke gikk lenger. Har du lest bøkene, vet du at Dondarrion bukket under for godt etter å ha gjenopplivet Catelyn Stark. Hun ble drept i «The Red Wedding», men i bøkene gjenoppstår hun som den mystiske skikkelsen «Lady Stoneheart». Et litt sært sideplott som er strøket fra tv-serien, men Dondarrion og Thoros har derimot fått plass. Akkurat hvorfor har vært litt uklart for meg, inntil nå: De er jo selve kroneksempelet på hva de røde prestene og prestinnene og deres «Lord of Light» er i stand til.

2. Han lever videre gjennom vargen sin, Ghost.
I likhet med søsknene Arya og Bran, har han telepatiske evner og har vist seg i stand til å ta kontroll over dyrs bevissthet – eller rettere sagt gå inn i dem. Han er en «warg». Kanskje klarer han å flytte bevisstheten sin permanent over i Ghost, før han dør? I bokserien finnes det flere eksempler på mennesker som har gjort slike ting, med varierende hell. Men tv-serien har ikke lagt fullt så mye vekt på disse personene og historiene.

3. Det var egentlig ikke han som ble drept
I «The Song of Ice and Fire» er det en scene der en person bytter plass og utseende med en annen, like før den ene blir drept, slik at vedkommende kan «gjenoppstå» senere. På den måten later Lady Melisandre som om hun dreper «The King Beyond the Wall», Mance Rayder, mens hun egentlig vil sende ham sørover på et hemmelig oppdrag. Det ser ut til at dette plottet er fjernet fra tv-serien, men lignende ting har også skjedd der. Som i den siste episoden, der en forferdet Arya ser vennen Jaqen H’gar drikke en flaske med gift og dø. Men så dukker den virkelige H’gar opp bak henne, og det viser seg at mannen på gulvet bar en maske.

4. «The White Walkers» angriper Castle Black og «gjenoppliver» ham som zombie.
Tenker vi stopper der.

Hvorfor Jon Snow er viktig

Uansett, gårsdagens drap var sjokkerende av flere årsaker. Ikke bare er Jon Snow en av seriens desidert viktigste figurer, en stor fan-favoritt, og en av de personene som har utviklet seg aller mest siden første episode: Fra «bastard» til selveste lederen av The Night’s Watch.

Dessuten er han en helt sentral skikkelse i mange av teoriene som sirkulerer blant fansen på nettet, blant annet når det gjelder hvordan serien vil ende helt til slutt.

Ligningen «l + r = j» er kjent for mange. Jeg skal ikke forklare den her, men la oss bare si at den knytter ham til selve tittelen på bokserien i en slik grad at mange tror det rett og slett er han som er «A Song of Ice and Fire». Er det kanskje han som er Azor Ahai, og ikke Stannis? Kan han gjenoppstå som en slags gud, eller en demon?

Uansett er det han som ser ut til å være best rustet til å ta opp kampen mot det store mørket i dette fantasyuniverset, «The White Walkers».

Og, som Kit Harington sier til Entertainment Weekly:

- Det største tapet når det gjelder Jons historie, er at han aldri finner ut hvem moren hans er. Det var hjerteskjærende for meg.

Så la oss leve i håpet.
 

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Foran militære ledere i Kubinka sa den russiske presidenden dette:

Kontant svar

- Men enn 40 ballistiske missiler som er i stand til å trenge gjennom selv det mest teknisk avanserte rakettskjold vil bli lagt til for å styrke det kjernefysiske forsvaret i løpet av året, sa Putin, ifølge Reuters.

Den russiske presidentens uttalelser kommer etter at The New York Times for noen dager siden refererte til kilder i det amerikanske forsvarsdepertementet som sa at USA var klar til å utplassere tyngre våpen og stridsvogner i NATO-land som grenser til Russland. I går sa Putins talsmann Dmitrij Peskov at han ikke ville kommentere nyhetene om de amerikanske planene før de var offisielle.

I ettermiddag kommenterte imidlertid sjefen selv – Putin – de amerikanske planene på kontant vis.

Våpenkappløp

Russlands ofisielle vesjon er at det er Vesten som nå presser fram et nytt rustningskappløp med Russland. Den russiske viseforsvarsministeren Anatolij Antonov sier dette til telegrambyrået RIA Novosti:

- Følelsen er at våre kolleger fra NATO-landene presser oss inn i et våpenkappløp.

Det er krisa i Ukraina som er utgangspunktet for den nye konfrontasjonen mellom Russland og Vesten. Det som i vest oppfattes som den russiske aggresjonen i Ukraina, har fått nye NATO-land som Polen og de baltiske land til å be om hjelp til å forsterke sitt forsvar fordi de føler seg truet av det de sier er russisk aggresjon. Det har ført til sterke russiske reaksjoner om militarisering av NATOs grense mot Russland.

Hvis vi ser bort fra krigen i Øst-Ukraina, så er det hittil mest dramatiske utspillet i denne opptrappingen av konfrontasjonen mellom Russland og Vesten Putins dramatiske løfte om 40 nye interkontinentale raketter i formiddag. Det er våpen som kan nå USA.