bilindustrien

(Dagbladet): 2. januar i år ble det funnet et ukjent lik i en våtdrakt på Lista helt sør i Norge. 67 dager tidligere ble det gjort et tilsvarende funn på øya Texel i Nederland.

Kommende lørdag trykker Magasinet i Dagbladet en lengre dokumentar om det tragiske flyktningdramaet og hvordan det ble løst.

Etter at det nederlandske politiet klarte å spore våtdraktene til en butikk i Calais i Frankrike, har teorien vært at de omkomne var illegale flyktninger som forsøkte å svømme til England over Den engelske kanal. Dagbladet omtalte mysteriet den 13. februar.

Begge våtdraktene ble kjøpt samtidig av en kunde som betalte kontant. Flyktninger fra hele verden har strømmet til Calais ved Den engelske kanal i mange år. Målet er England. Over 2000 flyktninger bor i en uoffisiell flyktningleir som kalles «The Jungle».

Resultatløs etterforsking

Flyktningene forsøker ofte å gjemme seg inne i eller under lastebiler som er på vei til ferga over til England, eller skal gjennom tunellen under kanalen. Ifølge en undersøkelse avisa The Guardian gjorde i fjor, døde minst femten flyktninger fra Calais i 2014 under forsøket på å ta seg til England.

Verken politiet i Nederland eller Norge har til nå greid å identifisere likene som ble funnet i våtdraktene. DNA-profil og informasjon om funnene har blitt send ut gjennom Interpol, men har ikke gitt resultat.

Magasinet kjenner til at politiet i totalt fire land har vært involvert i saken siden oktober i fjor, da det første liket ble funnet.

Lette i flyktningeleir

Magasinet-journalist Anders Fjellberg og fotograf Tomm W. Christiansen har jobbet med saken i to måneder, og har nå funnet identiteten til en av dem.

-Han var en syrisk mann på 23 år, sier Fjellberg og Christiansen.

Etter å ha vært i flyktingeleiren i Calais i fire dager, kom Fjellberg og Christiansen i kontakt med en syrisk mann i England som hadde lett etter nevøen sin siden oktober i fjor da han ble borte fra Calais.

- Han fortalte om den unge mannen de lette etter, og det var så mange detaljer som stemte med våtdrakt-saken, at vi mente det var stor sjanse for at det var en sammenheng, sier Fjellberg.

- Tragisk

Magasinet hentet DNA-materiale både fra onkelen i England og den unge mannens nærmeste familie som nå bor i Jordan. DNA-materialet er blitt analysert både av ID-gruppa i Kripos og politiet i Nederland. Politiet i Nederland bekrefter at DNA-testene matcher med den døde personen som ble funnet på Texel i oktober i fjor. Familien er informert.

- Det er en tragisk sak. Familien har levd i usikkerhet i åtte måneder, og er naturligvis knust nå som alt håp er ute. Ifølge familien ble han meldt savnet til politiet i Calais allerede 15. oktober i fjor, sier Anders Fjellberg.

Magasinet har flere ganger vært i kontakt med politiet i Calais, men de har ikke kunnet svare på om de kjenner til saken. Familien sier de ikke har fått noe som helst informasjon fra politiet. Identiteten til den døde som ble funnet på Lista er fortsatt ukjent.

Les hele historien i Dagbladet Magasinet på lørdag.

KONSERT: Grace Jones (67) kom inn i festivalprogrammet til Bergenfest helt på tampen, da den nye soulpopstjerna Sam Smith måtte avlyse.

Happening

Det er en konsert det er vanskelig å forberede seg til mentalt. Og – det viser seg, kanskje som forventet – å være mer show og happening enn en stor konsertopplevelse. Det er en hårfin balanse mellom kunst og kitsch – litt indiansk-inspirert og ganske mye posering.

Sjangermessig kan hun ikke være mer forskjellig fra Smith, men publikum sluker Grace Jones og det lille hun har på seg.

Nattklubb på lyse dagen

Noen år etter at hun ankom New York fra fødelandet Jamaica, var Jones ofte å se på den legendariske klubben Studio 54. I ettermiddag fikk Bergenhus festning holde som skueplass, men hun er absolutt kledd for heftig og dekadant nattklubbfest – med kroppsmaling som nesten eneste «kostyme».

Og strippestanga blir med opp på scenen. Men der kommer hun til kort, og en herre tar på seg oppgaven med å bruke den.

På krigsstien

Nye hatter kommer stadig på hodet og en og annen luftig overdel også, men hun er tro mot illusjonen av en artist på krigsstien – det ene antrekket mer ekstravagant, spektakulært og flamboyant enn det neste. De stadige kostymeskiftene forstyrrer og stykker opp konserten, sjøl om hun snakker til oss mens hun skifter.

Men, altså, snakk om å by på seg sjøl – og etter hvert kommer også flørtingen med publikum. En ung kar får til og med kysse stjerna fra scenekanten, og på «Slave To The Rhythm» kommer rockeringen fram.

Hun er 67 år, men jobber som en 27-åring.

Snørrete

Det spørs om hun ikke har tjuvstartet på varene fra nattklubben bak scenen, for det kan virke som om hun er det vi på godt norsk kaller småbrisen. Eller er hun bare i overkant slentrende og nonchalant?

Det som i hvert fall ikke er veldig grasiøst er tendensen til å skyte snørr ut av nesa både titt og ofte.

Det hører vel punken til, men ok, da. Hun er en rocker innerst inne.

To låter

Grace Jones er strengt tatt – for de fleste – kjent for to låter og et minneverdig hopp fra Eiffeltårnet i Bond-filmen «A View To A Kill» i 1985.

De to låtene kommer ganske tidlig og helt til slutt – og vi snakker selvfølgelig om «I’ve Seen That Face Before» og nevnte «Slave To The Rhythm». Hun snakker mye om Paris og sper på med litt Piaf og byr også på det beste hun kan oppvise fra sitt siste album, hederlige «Hurricane», fra 2008 – deriblant «My Jamaican Guy».

Bassen er i overkant tung (kanskje inspirert av dub-utgaven av albumet «Hurricane» fra 2011). Bandet på åtte, med forholdsvis unge musikere og to korister, gjør det de skal gjøre, uten å utmerke seg på noen måte. Heller ikke stemmen til Jones er den aller beste.

Men så var det dette med å by på seg sjøl, da.

Hun er altså slett ikke på promotur, men nevner at hun i september kommer med ei bok som skal vise «how bad» hun er.

Vi kan gjette oss til at det kan bli ei ganske spennende bok – om prestedatteren fra Jamaica som ble diskodronning.

Og – som fortsatt holder koken på imponerende vis.

(Dagbladet): Siv Jensen kom i ettermiddag ut fra et to og et halvt times krisemøte med Frp’s Stortingsgruppe for å legge en plan for hvordan partiet skal forholde seg til Syria-avtalen som ble presentert i går.

Stortingsgruppa kom enstemmig fram til at de ønsker en folkeavstemning om hvorvidt Norge skal ta inn 8000 flyktninger fra Syria, i forbindelse med høstens kommunevalg.

- Dette viser at vi tar et klart standpunkt i mot det flertallet på Stortinget gikk inn for, sier Siv Jensen til Dagbladet.

- Udemokratisk

Frp-lederen tror saken engasjerer stort i befolkningen, og sier hun derfor ønsker å inkludere folket.

- Hele kommunevalgkampen vil faktisk handle om dette. Nå får folk anledning gjennom kommunevalgkampen til å si hva de mener om dette. Det er rimelig å spørre folk hva de synes om dette.

Forslaget om folkeavstemning vil bli lagt fram i Stortinget neste uke. Jensen vil ikke spekulere i hvordan de andre partiene stiller seg til dette.

- Jeg er spent på hva de andre partiene sier om dette, og om de er villig til å lytte til innbyggerne i Norge, eller bare til seg selv. Jeg aner ikke om vi kan få med de andre partiene, men det er udemokratisk om de ikke vil høre på innbyggerne, sier Jensen.

Det er få eksempler på nasjonale folkeavstemninger i Norge. Forrige anledning var om EU-medlemskap i 1994. I 2013 ble det holdt folkeavstemning i Oslo om Oslo-OL 2022. Jensen peker på OL-avstemningen som et eksempel der stemmene gjorde store utslag.

- Uansett hva Stortinget vedtar, så er det jo kommunene som skal bosette gjennom vedtaket.

- Gjør dere dette for å vinne stemmer i lokalvalget?

- Det er ingen tvil om at dette blir et viktig spørsmål. Det er kommunene som skal ha denne jobben, og det er en vanskelig sak for dem, og det er ikke noe rungende flertall for ta inn 8000 kvoteflyktninger, sier Jensen.

Avviser Frp-bråk

Ifølge Jensen har ikke saken noe som helst innvirkning på verken regjeringssamarbeidet eller samarbeidet med Høyre.

- Det er ingen hemmelighet at Frp er mot å øke antall kvoteflyktninger, og det kommer vi til å jobbe og stemme mot. Vi tar et klart standpunkt i denne saken, men dette har ingenting å si for regjeringssamarbeidet.

Jensen vil imidlertid ikke svare på hva som blir konsekvensen om Syria-avtalen blir vedtatt på Stortinget neste uke.

Hvorvidt Frp kom til å kalle inn til et ekstraordinært landsstyremøte, var et av temaene på agendaen for Frp i dag. Det gjør de ikke. Frp hadde hoppet av forhandlingene da Høyre, Ap, Venstre, KrF og Miljøpartiet de grønne i går omsider ble enige om at Norge skal ta imot 8 000 syriske kvoteflyktninger over de neste tre åra. 

Tidligere i dag skrev Dagbladet at Tybring Gjedde på vei inn på møtet rådet finansminister Siv Jensen til å gå ut av regjering.

- Det var ikke et ønske om et ekstraordinært landsstyremøte. Men jeg har kontakt med våre fylkesledere, som er fornøyd med vedtaket, sier hun.

(Dagbladet): Mens Frp har krisemøte i partikontorene om Syria-avtalen, står tidligere partileder Carl I. Hagen på sidelinjen.

Han har likevel sine synspunkter på avtalen Høyre har inngått med opposisjonspartiene på Stortinget om Syria-flyktninger, og er ikke nådig i beskrivelsen av regjeringspartner Høyre.

- Folk er rasende fordi regjeringspartner Høyre har sviktet Frp og inngått en avtale med regjerings viktigste hovedmotstander, og det på et område alle vet er veldig viktig for Frp, sier Hagen.

- Det er rystende og uansvarlig av Høyre, legger han til.

Råder Siv å gå ut av regjering

Parti-veteran Carl I. Hagen er ikke den eneste framstående Frp-politikeren som er svært kritisk til Syria-avtalen. Før han gikk inn i møtet, uttalte stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde at han ville råde møtedeltakerne om å gå ut av regjering.

- Mitt råd er å gå ut av regjering, sier Tybring-Gjedde.

Han ønsker å innkalle til et ekstraordinært landsstyremøte.

- Fordi fylkeslederne skal ha makt i dette partiet og ha en innflytelse på partiet. Vi er et grasrotparti og da er det bevegelsen som skal ha noe å si. Et annet alternativ er at vi kan ha en uravstemming blant våre medlemmer, sier Tybring-Gjedde.

Ville heller vært inne

Hagen forteller at han ønsket å være inne i partikontorene under møtet, men sier han respekterer at han nå observerer partimøtet fra sidelinjene. Han mener likevel ikke at viktigheten av møtet, som av mange blir beskrevet som et krise- eller skjebnemøte, må overdrives.

- Dette er en del av en prosess, og denne prosessen er en del av gangen i et demokratisk parti. Partiet må også lytte til sine fylkeslag og lokallag. Det vil kunne ta tid, sier Hagen.

- På et eller annet tidspunkt må landsstyret drøfte dette. Om man skal vente til oktober eller ta det tidligere, kommer veldig an på de formelle vedtakene som mot Frps stemme vil skje neste fredag.

Den tidligere partilederen mener man ikke har noe hastverk i behandlingen av denne saken.

- Jeg ser egentlig ikke noen grunn til at vi må bestemme oss nå, det er helt meningsløst. Vi har god tid. Budsjettet for 2016 skal først avsluttes i september.

- Full av forbehold

Målet med møtet er å legge en plan for hvordan partiet skal forholde seg til Syria-avtalen som ble presentert i går, hvor Høyre, Ap, Venstre, KrF og MDG er blitt enige om at Norge skal ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger over tre år.

I går ville ikke Siv Jensen love at de kom til å følge opp avtalen i regjering.

- Vi mener dette er en avtale så full av forbehold at det er vanskelig å overskue konsekvensene av den, sa Siv Jensen til Dagbladet i går.

Det er en klar misnøye i Frp over at de nå som regjeringsparti må gjennomføre en politikk som partiet selv ikke kan stille seg bak. Fylkeslederen i Finnmark Frp krever et ekstraordinært landsstyremøte:

-  Her har samarbeidspartiene våre brutt en avtale med oss, og dette bør landsstyret som organ drøfte. Vi må derfor diskutere dette i et ekstraordinært møte så snart som mulig. Om vi må vente helt til landsstyremøtet i oktober, kan vi like gjerne la det være, sa leder for Finnmark Frp, Ronny Berg, til Dagbladet tidligere i dag.

- Må bestemme seg nå

Hvorvidt Frp kommer til å kalle inn til et ekstraordinært landsstyremøtet blir et av temaene på agendaen for Frp i dag.

I går gjorde Venstre-leder Trine Skei Grande det klinkende klart at Frp ikke kan avvente til oktober med å konkludere på hvordan partiet stiller seg til Syria-avtalen.

- De må bestemme seg nå, ikke i oktober. Frp kan ikke sitte «litt» i regjering, sier Grande.
På spørsmål om han mener Frp bør vurdere å gå ut av regjeringen, svarer han:

- Regjeringsdeltakelse er noe man alltid må vurdere.

(Dagbladet): Klokka 15.00 samlet Frps stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer seg til et krisemøte om Syria-avtalen.

På vei inn døra til Frps partikontorer, sier stortingsrepresentant for Frp Christian Tybring-Gjedde at han vil råde møtet om å gå ut av regjering.

- Mitt råd er å gå ut av regjering, sier Tybring-Gjedde.

Han ønsker å innkalle til et ekstraordinært landsstyremøte.

- Fordi fylkeslederne skal ha makt i dette partiet og ha en innflytelse på partiet. Vi er et grasrotparti og da er det bevegelsen som skal ha noe å si. Et annet alternativ er at vi kan ha en uravstemming blant våre medlemmer, sier Tybring-Gjedde.

- Har landsmøte i oktober

Partileder og finansminister Siv Jensen var mindre bastant i sine uttalelser i det hun gikk inn dørene.

- Utelukker du ekstraordinært landsstyremøte?

- Nå skal vi først ha dette møtet, så kan vi komme tilbake til det etterpå, svarer Jensen.

Heller ikke nestleder Per Sandberg ønsket å kommentere saken utover at de har et planlagt landsstyremøte i oktober.

- Vi er i mot avtalen

- Vi skal ha gruppemøte som vanlig nå. Der skal vi behandle den framforhandlede avtalen som de andre partiene har gjort knyttet til å ta i mot flere syriske kvoteflyktninger. Det er det vi skal ta stilling til nå, sier parlamentarisk leder i Frp, Harald T. Nesvik.

På spørsmål om hvor vanskelig det er for Frp at Høyre har inngått Syria-avtalen med opposisjonen på Stortinget svarer Nesvik:

- Jeg forholder meg til at vi er i mot den avtalen som er fremforhandlet. Så er det gruppemøtet vårt som skal bestemme hvordan vi skal stemme på de ulike punktene.

- Full av forbehold

Målet med møtet er å legge en plan for hvordan partiet skal forholde seg til Syria-avtalen som ble presentert i går, hvor Høyre, Ap, Venstre, KrF og MDG er blitt enige om at Norge skal ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger over tre år.

I går ville ikke Siv Jensen love at de kom til å følge opp avtalen i regjering.

- Vi mener dette er en avtale så full av forbehold at det er vanskelig å overskue konsekvensene av den, sa Siv Jensen til Dagbladet i går.

Det er en klar misnøye i Frp over at de nå som regjeringsparti må gjennomføre en politikk som partiet selv ikke kan stille seg bak. Fylkeslederen i Finnmark Frp krever et ekstraordinært landsstyremøte:

-  Her har samarbeidspartiene våre brutt en avtale med oss, og dette bør landsstyret som organ drøfte. Vi må derfor diskutere dette i et ekstraordinært møte så snart som mulig. Om vi må vente helt til landsstyremøtet i oktober, kan vi like gjerne la det være, sa leder for Finnmark Frp, Ronny Berg, til Dagbladet tidligere i dag.

- Må bestemme seg nå

Hvorvidt Frp kommer til å kalle inn til et ekstraordinært landsstyremøtet blir et av temaene på agendaen for Frp i dag.

I går gjorde Venstre-leder Trine Skei Grande det klinkende klart at Frp ikke kan avvente til oktober med å konkludere på hvordan partiet stiller seg til Syria-avtalen.

- De må bestemme seg nå, ikke i oktober. Frp kan ikke sitte «litt» i regjering, sier Grande.

(Dagbladet): De dro til Israel med tro på at deres tekniske ferdigheter – i kontrast til de foregående norske generasjonene – var vel så gode som hos de store fotballnasjonene.

Etter utklassingen av Englands jevnaldringer og bronse i mesterskapet, blåste U21-landslaget nytt liv og håp til den norske fotballfamilien som hadde nådd bunnpunktet.

Det ble spøkt om vi burde bytte ut U21-landslaget med A-landslaget, men majoriteten var likevel enig i at det forslaget var satt på spissen.

Nøyaktig to år senere har det likevel skjedd, i hvert fall nesten. I Per Mathias Høgmos siste landslagstropp har han tatt ut hele 14 spillere som var med på bronsefesten i U21-EM i Israel.

- Jeg hadde ikke trodd at så skulle klare det. De var heldige med tidspunktet, for landslaget har vært i en dårlig periode med behov for utskiftning. Samtidig har de grepet sjansen når de har fått den, sier Mini Jakobsen til Dagbladet.

Ikke overrasket

- Jeg synes det er en naturlig utvikling. I blant kommer det nye generasjoner som utgjør stammen i laget. Slik var det med vår årgang under Drillo også, sammenligner Kjetil Rekdal.

- Det sier seg selv at en generasjon som tar bronse i et U21-mesterskap, har et potensial til å prege et landslag til en liten fotballnasjon som Norge. Samtidig er det ikke gitt at det skjer. Jeg er ikke overrasket, men det er veldig gledelig at så mange har tatt steget, sier Stig Inge Bjørnebye.

Ørjan Nyland, Omar Elabdellaoui, Vegar Eggen Hedenstad, Håvard Nordtveit, Stefan Strandberg, Martin Linnes, Stefan Johansen, Harmet Singh, Markus Henriksen, Anders Konradsen, Magnus Wolff Eikrem, Valon Berisha, Håvard Nielsen og Joshua King var alle en del av Norges U21-landslag som tok bronse i EM for nøyaktig to år siden.

Disse 14 spillerne er alle tatt ut i Per Mathias Høgmos siste landslagstropp (noen har riktignok meldt forfall i etterkant) som skal forsøke å slå Aserbajdsjan på fredag. I tillegg til disse 14, har ytterligere seks fått prøve seg tidligere.

Av de 23 spillerne som var med i U21-EM, har hele 20 vært på A-landslaget i ettertid. Kun Strømsgodsets Flamur Kastrati og keeperne Arild Østbø og Gudmund Kongshavn står uten A-landskamper.

Med andre ord har hele 19 av 20 utespillere klart å ta steget videre. Kastrati er den eneste av de 20 utespillerne i Norges U21-EM-tropp som ikke har debutert for seniorlandslaget. Så mange fra samme kull er både imponerende og unikt, men faktisk er antallet fra denne generasjonen enda flere.

90-modellene Pål André Helland og Adama Diomande, som begge er nye navn i A-landslagstroppen, kunne ha spilt U21-EM. Det var de imidlertid aldri i nærheten av, grunnet denne gylne bronsegenerasjonens unike bredde.

Savner ledertype og rollemodell

Nye Norge utgjør i dag et av verdens yngste landslag. Det er ikke bare fordi stjerneskuddet Martin Ødegaard (16) trekker snittet kraftig ned, men fordi nesten hele troppen er født på 90-tallet.

Blant Norges tidligere landslagshelter er det delte meninger om hvorvidt det er positivt.

- Det er veldig mange spillere rundt 24-25 år nå. Jeg tror ikke det er helt ideelt for et landslag hvor det kan være spillere fra 20 ulike årsklasser, sier Mini Jacobsen.

- Men er det ikke positivt at de har spilt mye sammen på aldersbestemte landslag og dermed har bedre kjemi?

- Jo, det kan være en fordel. Samtidig hadde det ikke vært feil med en viss spredning heller. Vi savner en skikkelig sjef på landslaget. Vi har ingen Thorstvedt, Bratseth, Rekdal eller Hangeland lenger, sier Mini.

Det er Bjørnebye og Rekdal enig i.

- Vi bør ha rollemodellen som setter standarden for de yngre. Samtidig er fotball et relasjonelt spill. At det er et ungt lag som har spilt mye sammen, kan dermed slå begge veier, mener Bjørnebye.

- Det er fortsatt langt opp til europeisk toppnivå. Dette landslaget må ta et kvantesprang. Men laget er ungt og spennende. Om det er en spesielt god generasjon? Vi får se, sier Rekdal.

Likhetstrekk til Drillos

Mini ser lederpotensial et par av dagens spillere.

- Stefan Johansen er en som begynner står frem på banen. Om han gjør det i garderoben også, vet jeg ikke. Håvard Nordtveit er en annen kandidat, men han har ikke klart å etablere seg som en nøkkelspiller for landslaget ennå.

- Helland er en som er glad i å ta ordet, men har ikke den typiske staute kapteinstypen som jeg etterlyser. Helland er mer som meg, sier Mini og smiler.

Rekdal og Bjørnebye var også en del av en gyllen generasjon sammen med profiler som blant annet Lars Bohinen, Henning Berg, Øyvind Leonharsen og Ronny Johnsen, som alle er født mellom 1968-70.

Bjørnebye ser likheter mellom den suksessrike fortiden og spennende fremtiden.

- Det er flere likhetstrekk. Akkurat som oss har denne generasjonen en god miks av ledertyper og individuelle ferdigheter. Det er en offensiv gjeng som har lyst til å sprenge grenser, sier Bjørnebye.

- Det var en spesiell generasjon med mange gode spillere som var født rundt 1970, men vi hadde et større aldersspekter enn landslaget har nå, sier Mini, som selv er født i 1965.

Bjørnebye tror at det jevnt høye nivået er med på å pushe spillerne fremover.

- Ja, det blir en prestasjonskultur. Det er en fordel å trene sammen med andre gode og ambisiøse spillere. Jeg synes det er grunn til optimisme, men tiden vil vise hvor god denne generasjonen er. Resultatene er den beste referansen på det, minner RBK-lederen om.

19 av 20

Hvor har de blitt av, er en vanlig greie etter slike gullgenerasjoner. Som regel er det noen som har forsvunnet helt, men ikke fra denne gjengen.

I tillegg til de 14 som er med i den siste A-landslagstroppen, har altså ytterligere seks fått prøve seg på seniorlandslaget tidligere.

Thomas Rogne, Fredrik Semb Berge, Jo Inge Berget, Abdisalam Ibrahim og Marcus Pedersen alle fått prøve seg på A-landslaget tidligere, selv om deres utenlandsopphold ikke har gitt veldig stor suksess. Seniorlandskamper har også Vikings Yann-Erik de Lanlay fått.

Kun Strømsgodsets Flamur Kastrati og keeperne Arild Østbø og Gudmund Kongshavn står uten A-landskamper. De to sistnevnte har imidlertid blitt utkonkurrert av tre keepere fra samme generasjon, Ørjan Nyland (90), Sten Grytebust (89) og André Hansen (89).

Med andre ord er Kastrati den eneste av de 20 utespillerne i Norges U21-EM-tropp som ikke har debutert for seniorlandslaget.

Til denne generasjonen tilhørerer dessuten også Fredrik Ulvestad, som akkurat havnet utenfor Israel-troppen, som har gjort noe så sjelden som å debutere Premier League.

I tillegg var landslagsuttatte spillere som Even Hovland, Vegard Forren, Sten Grytebust og André Hansen kun ett år for gamle til å være med i U21-EM-et i 2013. Der var naturligvis også Martin Ødegaard, Mats Møller Dæhli og Mohamed Elyounoussi også unge nok til å delta.

Politiet har sperret av et større område etter et funn i søket etter Lisa Holm (17) i Lidköping i Vest-Sverige.

Funnet ble gjort av en person i organisasjonen Missing people.

– Jeg kan ikke si hva det var, men det er overlatt til politiet som sier det er av stor interesse, sier Missing people-leder Kenneth Söderlund til TT.

Politiet har evakuert området der funnet ble gjort, og et politihelikopter flyr over stedet.

(NTB)