bilindustrien

(Dagbladet): Norskpakistanske Aamer Asghar (29) har siden oktober 2013 vært internasjonalt etterlyst for drapet på restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad (52) på Manglerud i Oslo. 

Nå er han i oslopolitiets varetekt.  

- Han ble pågrepet da han landet på Gardermoen i kveld og vil bli fremstilt for varetektsfengsling på mandag, sier politiadvokat Sturla Henriksbø til Dagbladet.  

Asghar dro til Pakistan etter å ha deltatt i offerets begravelse. Av de tre mennene som i mars i år ble dømt for medvirkning til overfallet, er Asghar utpekt som utøver av den dødelige volden mot 52-åringen, som ble et uskyldig offer etter en misforståelse.  

- Jeg kan bekrefte at dette var avtalt med politiet, som også har tilrettelagt for at han fikk reise, og som ledsaget ham på flyet hit. Han vil bli avhørt av politet til uka, sier Henriksbø.  

Asghar ble pågrepet av pakistansk politi i midten av mars i år, men ble seinere uventet  løslatt til norsk politis store misnøye. Når 29-åringen nå er tilbake på norsk jord vil han etter alt å dømme bli varetektsfengslet og havne på tiltalebenken i en egen rettssak.

Lovet å komme til Norge

25. mars falt dommen mot tre av de fire tiltalte i Manglerud-drapssaken, etter at restauranteieren og familieoverhodet Mohammad Arshad ble slått i hjel i Oslo mens han var på vei hjem fra jobb september 2013, men Ashgar var da fortsatt på rømmen.

Før de tre andre ble dømt i saken, lovet Ashgar å komme tilbake til Norge og straffesaken mot ham. Ashgar sa via sin forsvarer, advokat Svein Holden til Dagbladet 12. mars i år, at han lover å komme tilbake innen to måneder.

- Hans klare budskap er at han har ingen planer om å unndra seg straffeforfølgning. Han skal komme hjem for å gjennomføre rettssaken og formidle sin versjon av hendelsen. Så regner han med at det vil frikjenne ham for anklagene, sa Holden til Dagbladet.

De tre andre som ble dømt i saken, gjengmedlemene Adil Boujedain, Mohammad Adris Shafi og Asim Sharif, hevdet det var Aamer Asghar som slo offeret i hodet gjentatte ganger med en tung fastnøkkel i metall, mens de selv hevder å ha langt mindre roller og at det forelå en klar avtale i gruppa om å ikke påføre hodeskader.

Egen rettssak

Da de tre andre gjenmedlemmene ble dømt i mars, understreket tingretten at premisset om at Aamer Asghar påførte hodeskadene ikke er noen vurdering av skyldspørsmålet for hans del. Det vil bli avgjort i en egen rettssak.

Aamer Asghar har vært etterlyst internasjonalt siden oktober 2013. Politiet sier de er overbevist om at han flyktet til Pakistan for å unngå straffeforfølgelse i Norge.

Alle de tre dømte regnes som en del av gjengmiljøet Furuset Bad Boys og har lange, alvorlige rulleblad fra før. De var på jakt etter Mohammad Arshads eldste sønn, som de hadde gående en konflikt med, da de fulgte etter familiens bil og angrep feil person – faren.

Københavns overborgermester Frank Jensen nekter kommunens ansatte å fly med Ryanair i jobbsammenheng. I en såkalt bok-single på forlaget Berlingske beskriver Jensen (Socialdemokratiet) Ryanairs lønns- og arbeidsvilkår som «noe svineri».

– Sosial dumping er noe svineri som vi slår hardt ned på her i København. Vi stiller krav til alle som vil levere noe til kommunen om at de tilbyr sine ansatte skikkelige lønns- og arbeidsforhold. Derfor har vi allerede et forbud mot å fly med Ryanair, skriver Jensen.

Ryanair, som er Europas største flyselskap, åpnet i mars base på Kastrup. I Danmark flyr selskapet fra før til og fra Billund og Aarhus på Jylland.

Utspillet fra Jensen kommer etter at flere danske kommuner har innført krav om at det kun kan handles med virksomheter som har dansk tariffavtale.

Til tross for press fra myndigheter og fagbevegelse nekter Ryanair å inngå tariffavtale på danske vilkår.
NTB

Båt- og kvote-flyktninger og asylbarn har preget nyhetsbildet i 2015. Lenge før en liten del av den endeløse strømmen av flyktninger når Norge, er Røde Kors til stede for å hjelpe.

Ikke engang på 17. mai synes Røde Kors’ president Sven Mollekleiv det er tid for å vende blikket innover mot oss selv. Tvert imot.

- Jeg mener at nettopp på 17. mai, den dagen da alle skal glede seg over uavhengigheten og selvstendigheten og at vi har fred og frihet og demokrati i Norge, nettopp den dagen må vi tenke på å vise solidaritet, sier Mollekleiv.

- Må balanseres

I 30 år har han reist inn og ut av verdens konfliktsoner. Likevel synes han 2015 er spesielt.

- I år har vi flere flyktninger i verden enn vi har hatt siden andre verdenskrig. Akkurat nå opplever vi et omfang av krig og konflikter og vold som vi heller ikke har sett siden andre verdenskrig, når det gjelder antall mennesker som er berørt, sier han.

Selv om krigene på Balkan var voldsomme, sier han at omfanget verden over i dag er større.

- Antall mennesker som er berørt i Syria, Somalia, Den sentralafrikanske republikk og så videre er så stort at det er viktig å greie å balansere mellom å sette pris på freden og friheten og samtidig vise solidaritet, sier Mollekleiv til Dagbladet.

50 døde hjelpearbeidere

Også hjelpearbeidere i hans egen organisasjon er sterkt berørt: Han forteller at en representant for Røde Kors’ søsterorganisasjon Røde Halvmåne i går ble skutt i Syria, og svevet mellom liv og død da han sist ble oppdatert. I april meldte flere nyhetsmedier at 50 representanter for Røde Halvmåne på fire år har mistet livet mens de hjalp krigsofre i Syria.

Mollekleiv minner om at det ikke er lenge siden vi feiret frigjøringsdagen 8. mai.

- Det er 70 år siden 8. mai 1945. Da er det viktig ikke bare å snakke om den krigen som var, men også om krigen og konfliktene som er, sier Mollekleiv.

Nansens ånd

- Mange føler at den norske identiteten og kulturen er truet av en strøm av flyktninger. Hva vil du si til dem?

- Til dem vil jeg si at den beste måten å føre Nansens ånd om å hjelpe de som har det vanskeligst, den beste måten å huske hvordan en million nordmenn midt på 1800-tallet dro vekk fra fattigdommen og nøden og var med på å bygge opp USA, er å vise at menneskeverd og likeverd er vår praksis. Det betyr å hjelpe i krig og i nabolandene, og at de som kommer hit må få sjansen til å bli ressurser både for familiene sine og for landet, sier Mollekleiv.

- 17. mai for alle

- Er 17. mai for deg først og fremst en dag for å feire og verne om norsk kultur og egenart, eller noe annet?

- 17. mai er utrolig viktig og skal feires, det er utrolig viktig at nasjonaldagen er barnas dag og ikke militærets dag slik som i mange andre samfunn, og at det er en markering av fred og håp, men at vi da viser det i praksis, ved at alle som er hos oss og er en del av oss, får lov å ta del, sier Sven Mollekleiv.

Selv er han tilbake i Norge ved midnatt, og ser fram til en tradisjonell feiring på Kjelsås skole og med familie og venner.

«Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der», synger Prima Vera. Olja tar slutt, men 17. mai er kommet for å bli.

Og under strofen «…og alt det derre der» finner vi blant annet kongehuset.

Gir energi og glede

Mens de aller fleste av oss har fri denne dagen, må de kongelige virkelig trå til. Harald og Sonja, Mette Marit og Haakon og ungene må opp før hanen galer og få i seg en kjapp frokost og deretter på med finstasen.

Så blir det å stå timevis å vinke til oss fra Skaugum og slottsbalkongen.

- Vi har en enestående måte å feire nasjonaldagen på. Og våre kongelige gjør dette med glede. De forteller at å stå i timevis å vinke til oss, gir dem energi og glede, sier TV2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland – som driver egen blogg om kongefamilien.

Helt enestående

Selv skal han være på plass, sammen med en rekke journalister fra inn- og utland, først på Skaugum og deretter på slottsplassen. Og Totland gleder seg like mye som barna til den store dagen.

- Vi feirer nasjonaldagen på en enestående måte, sier Totland, og fortsetter:

- Vi gjør det med barnetog. Det gjør ingen andre land. Så har vi de kongelige som møter barnetoget på Skaugum og ved slottet. Vi kommer veldig tett på de kongelige, sier Totland.

Så hatten passet

I 2012 var det mange som satt flagget i halsen da de fikk se Mette Marit på selveste balkongen med en badehette. Nei, det var ikke morgentoalettet som gikk litt fort unna. Det var faktisk en hatt.

- Ja, den skapte diskusjon og engasjement, minnes Totland.

Han syns dronningen og kronprinsessen er flinke til å matche hverandre fargemessig, men mener at Sonja er mer forutsigbar enn Mette Marit, som ikke er «så lett å lese».

Sjelden i bunad

- Dronningen kler seg ofte i én eller kanskje i alle tre nasjonalfargene. Men en gang i blant går hun utenom dette. Og nesten aldri bruker de bunader, bortsett fra ved helt spesielle anledninger, sier Totland.

Og den helt spesielle anledningen var i fjor, da vi markerte grunnlovens 200 år.

- Bare tre ganger har Sonja brukt bunad på nasjonaldagen. Formiddagskjoler i er det vanlige med ditto hatter. Kongen og kronprinsen har alltid sjakett og flosshatt, sier Totland.

Barn er barn og russ er russ

- Utenlands presse er veldig interessert i den norske nasjonaldagsfeiringen. De starter tidlig dagen på Skaugum, der vi kommer veldig tett på kongefamilien. Der tar de bilder, gjerne av barna som gjør ablegøyer, som går sin seiersgang i mediene i flere uker etter.

De kongelige går ikke i tog, men det fins et unntak.

- Ja, når de er russ deltar de kongelige i russefeiringen. Og de små får gå litt i tog før det ankommer Skaugum. Så går de ut av toget og må tilbake til Skaugum.

Sitter på barkrakk

Det blir mange timer, i all slags vær, fra slottsbalkongen. Skal vi tro Totland, står de der med glede. Skjønt står og står – de har “barkrakker” de kan benytte seg av.

- De står på en omlag halv meter høy plattform, og bak seg på podiet har de høye “barkrakker” de kan sette seg på ved behov – og som dronningen og kronprinsessen iblant benytter, sier Totland.

Hva de for servert i «baren», er ikke kjent. Men foran seg har de en karm de kan sette fra seg et glass. Og ungene kan løpe inn bak forhenget og forsyne seg med pølser og brus.

CANNES (Dagbladet): Det er bare en dag siden Matthew McConaugheys nyeste film, «The Sea of Trees», ble møtt med buing etter den første visningen under Filmfestivalen i Cannes.

- Folk har like mye rett til å bue som til å juble, sier McConaughey etterpå, og det er alt han har å si om den saken.

Men han snakker gjerne om historien i filmen, der han spiller en enkemann som ikke ønsker å leve lenger – helt til han får en opplevelse i en dyp skog i Japan som får ham til å se det konfliktfylte ekteskapet sitt på en ny måte.

- Noen ganger må det en tragedie til for at mennesker skal finne sammen igjen, sier McConaughey.

- Ekteskapet i filmen fungerer ikke. Jeg kjenner mange par som har gått gjennom noe om det samme. Men de kan finne en ny kjærlighet, en kjærlighet som ikke nødvendigvis er en nyantent versjon av den gamle. Det handler om å finne kjærligheten og om å miste den, og så gå gjennom en skjærsild der du må stå overfor døden for å finne livet, for å bli bevisst. Og hvis du ikke hadde mistet det, ville du gå glipp av opplevelsen av å finne det igjen.

Gode og dårlige forhold

Men McConaughey og motspiller Naomi Watts må gjennom en rekke lange flashbackscener med innbitt krangling og harde anklager før det skjer.

- Jeg tror han jeg spiller er veldig sint, på kona, på verden og på seg selv. Ondskapsfullheten hans gjelder i første rekke ham selv. Og så gjelder den kona. En gang hadde de åpenbart et nydelig forhold. Men nå er det forholdet noe de ser i sidespeilet, det var bra, men det er borte. Og dette er en av grunnene til at folk kan bli sinte. Og så lar de det gå utover den andre personen, og så lar de det gå utover seg selv.

Skogen filmen for det meste foregår i, er en virkelig skog i Japan, som folk oppsøker for å ta sitt eget liv. McConaughey hørte historier fra folk som hadde vært der inne, ombestemt seg, og kommet seg ut igjen.

- Men de forklarte at å bli degradert på jobben for mange kunne være en grunn til å ville ta livet sitt, sier han.
- De mister stillingen sin, og så slutter folk å snakke med dem, slutter å anerkjenne at de er til stede. Det er klart det kan skape depressive reaksjoner.

Om gudstroen

Rollefiguren hans i filmen er en forsker og naturvitenskapsmann som stiller seg avvisende til religion og åndelighet.

- Selv er jeg fan av både det rasjonalistiske og det åndelige perspektivet, sier McConaughey.
- Jeg elsker logikk og jeg elsker vitenskap. Og så tror jeg at vi er i verden som åndelige vesener. Vi har hendene på rattet, vi er arkitektene bak vårt eget liv. Men så vet jeg at jeg er omgitt av ting som er utenfor vår kontroll. Det er ingenting lineært over det, og det er bare vakkert. For meg er det Gud.

For hans egen del gjorde filmen ham mer livsbejaende.

- Det var en vekker. Jeg tenkte på hvor viktig det er ikke å vente til tolvte time, ikke vente til tragedien er et fakum, før jeg tilgir andre og meg selv. Det er en avgrenset periode vi er her.

(Dagbladet): Videoen har gått verden rundt. Arm-i-arm, står de, Nato-toppene, og synger «We are the world. We are the children». Låta som ble skrevet på 80-tallet for å samle inn penger til sultofre i Afrika.

Dette har ført til noen hevede øyebryn.

- Nå er jo jeg vantro i utgangspunktet, men her reagerte jeg med ekstra mye sjokk og ganske mye vantro, sier Dagsavisen-spaltist Aslak Borgersrud, mest kjent fra den venstreradikale rap-gruppa Gatas Parlament.

Allsang i Mordor!

Etter at han så Nato-toppenes sangnummer, fyrte han løs i kommentaren «16 sanger som bør synges etter at NATO drepte We are the world»:

- Det er allsang i Mordor! Sauron og hans orkekompiser holder hverandre i hendene, svaier fram og tilbake og synger «Imagine all the people — living life in peace».

- Nei, forresten. Det er allsang på Nato-toppmøte. Jens Stoltenberg og alle hans haukehomies holder hverandre i hendene, svaier – tilsynelatende på en deilig blanding av makt og alkohol — mens de skråler «We are the world», skriver Borgersrud.

- Absurd

- Jeg visste ikke egentlig helt hvordan jeg skulle reagere. Det er så absurd at verden ikke lenger henger på greip, sier han.

- Og at det skjedde samme uka som Gullruten vant Gullruten… Jeg føler at alt språk, all kommunikasjon, har mistet all sin verdi. Jeg forstår ingenting mer. Hvordan skal jeg tolke noe etter at Nato-toppmøtet har sunget «We are the world»?

- Det finnes ingen metafor grotesk nok til å yte det rettferdighet når sånne maktbosser, rusa på sitt eget ego og tilgjengelige atombomber, står der og svinger og later som de er en aller annen form for veldedig organisasjon, mens du nesten hører kuleregnet fly forbi.

- Jeg tenkte sånn: Hva kan jeg kryssklippe dette med? Kan jeg kryssklippe dette med bombene som smalt i Libya og drepte barn. Nei, ikke engang det vil være sterkt nok til å overgå videoen av de Nato-toppene i seg selv.

Også musikkjournalist Egon Holstad himler med øynene over sangnummeret.

- Hvis dette opptrinnet var alvorlig ment, noe det virkelig ser ut som, humor har vel aldri vært NATOs fremste våpen, er jeg skråsikker på at det er en del av en subtil, psykologisk krigføring.  Litt sånn «Klarer vi ikke å bombe dere til helvete, ja da skal vi pinadø heller SYNGE dere ihjel», skriver han i en kommentar til Dagbladet.

-  Det neste blir vel at Frps landsmøte drar i gang allsang på Michael Jacksons «Heal the World», legger han til.

- Tror Kerry er glad han dro

På Twitter har heller ikke reaksjonene latt vente på seg.

- Putin er nå villig til å trekke seg, mot at Nato aldri, aldri utsetter verden for dette igjen, twitrer spaltist i Nordlys, Kjetil Steigen.

- Oh my! Jeg vedder på at #SecKerry (USAs utenriksminister John Kerry) er glad for at han dro hjem tidlig og gikk glipp av dette, skriver journalist Matthew Lee i nyhetsbyrået AP.

The Russian Times har ifølge danske Jyllandsposten samlet flere av de giftigste reaksjonene, inkludert denne kommentaren:

- Oversettelse til Putin: Vi overgir oss.

- Veldig, veldig pinlig

Rødt-leder Bjørnar Moxnes omtalte også videoen på Twitter, etter at den ble publisert i diverse norske medier.

- Dette er jo veldig, veldig pinlig å se på. Det er litt for gamle gubber som prøver litt for hardt å være ungdommelige, og det er alltid pinlig – uansett hvem det er.

- Men jeg får en litt ekkel bismak også. Når en gjeng med mektige gubber, som styrer verdens mektigste våpenmakt, synger «we are the ones to make a better place, so let’s start giving», blir det litt vondt å se på.

- Det er ikke akkurat Redd Barnas ledere som står der og raller, det er krigsalliansen Nato, sier han.

- Hvis noen PR-folk har sagt at dette er smart, ville jeg tatt en prat med det PR-selskapet, og revurdert den strategien for å gjøre Nato ungt og hipt.

Tyrkiske jagerfly har skutt ned et syrisk fly, ifølge den tyrkiske TV-kanalen NTV. Syria hevder flyet var en drone.

Ifølge opplysninger ble det syriske flyet skutt ned etter å ha krenket tyrkisk luftrom.

Tyrkiske myndigheter har ikke opplyst hva slags fly de skal ha skutt ned. Ifølge den statlige syriske kringkastingen dreier det seg om et bemannet overvåkingsfly – en drone.

Etter å ha blitt truffet skal det ha krasjlandet på syrisk territorium, ifølge TV-kanalen.

(NTB)

(Dagbladet): Rundt klokken 15 begynte en brann i bygget til  bil-og lakkerings firmaet Haugland i Strømstad.

En stund etter så man at svart røyk begynte å velte ut og legge seg over den svenske grensebyen.

Svensk politi anbefaler folk å holde seg innendørs, samtidig som det høres smell i området.

- Vi går nå ut og advarer mot giftig røyk. Alle bør holde seg innendørs, sier operasjonsleder Ulf Lörstad i Vestre Götaland til Aftonbladet.

På grunn av alt det brannfarlige materialet hos billakkeringsfirmaet, ble bygget fort overtent. Det skal ikke befinne seg noen personer i bygget.

Et området på 300 meter er sperret av, og det er fare for eksplosjon knyttet til brannen.

- I byggningen finnes det gassbeholdere, og røyken burde ikke pustes inn. Alle som befinner seg i området oppfordres til å gå innendørs, stenge dører, vinduer og ventilasjon, skriver Strømstad kommune på sine hjemmesider.

Brannvesenet skal ha gitt opp forsøket med å redde byggningen.

Daglig leder Patrik Haugland tar brannen tungt.

- Det er hele livsverket som blir ødelagt. Det er trist. Min far har bygget det opp, og jeg og min brro har tatt over. Vi bygde lokalene selv, og nå er alt borte. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Haugland til svenske Expressen.