bilindustrien

CANNES (Dagbladet): Det er bare en dag siden Matthew McConaugheys nyeste film, «The Sea of Trees», ble møtt med buing etter den første visningen under Filmfestivalen i Cannes.

- Folk har like mye rett til å bue som til å juble, sier McConaughey etterpå, og det er alt han har å si om den saken.

Men han snakker gjerne om historien i filmen, der han spiller en enkemann som ikke ønsker å leve lenger – helt til han får en opplevelse i en dyp skog i Japan som får ham til å se det konfliktfylte ekteskapet sitt på en ny måte.

- Noen ganger må det en tragedie til for at mennesker skal finne sammen igjen, sier McConaughey.

- Ekteskapet i filmen fungerer ikke. Jeg kjenner mange par som har gått gjennom noe om det samme. Men de kan finne en ny kjærlighet, en kjærlighet som ikke nødvendigvis er en nyantent versjon av den gamle. Det handler om å finne kjærligheten og om å miste den, og så gå gjennom en skjærsild der du må stå overfor døden for å finne livet, for å bli bevisst. Og hvis du ikke hadde mistet det, ville du gå glipp av opplevelsen av å finne det igjen.

Gode og dårlige forhold

Men McConaughey og motspiller Naomi Watts må gjennom en rekke lange flashbackscener med innbitt krangling og harde anklager før det skjer.

- Jeg tror han jeg spiller er veldig sint, på kona, på verden og på seg selv. Ondskapsfullheten hans gjelder i første rekke ham selv. Og så gjelder den kona. En gang hadde de åpenbart et nydelig forhold. Men nå er det forholdet noe de ser i sidespeilet, det var bra, men det er borte. Og dette er en av grunnene til at folk kan bli sinte. Og så lar de det gå utover den andre personen, og så lar de det gå utover seg selv.

Skogen filmen for det meste foregår i, er en virkelig skog i Japan, som folk oppsøker for å ta sitt eget liv. McConaughey hørte historier fra folk som hadde vært der inne, ombestemt seg, og kommet seg ut igjen.

- Men de forklarte at å bli degradert på jobben for mange kunne være en grunn til å ville ta livet sitt, sier han.
- De mister stillingen sin, og så slutter folk å snakke med dem, slutter å anerkjenne at de er til stede. Det er klart det kan skape depressive reaksjoner.

Om gudstroen

Rollefiguren hans i filmen er en forsker og naturvitenskapsmann som stiller seg avvisende til religion og åndelighet.

- Selv er jeg fan av både det rasjonalistiske og det åndelige perspektivet, sier McConaughey.
- Jeg elsker logikk og jeg elsker vitenskap. Og så tror jeg at vi er i verden som åndelige vesener. Vi har hendene på rattet, vi er arkitektene bak vårt eget liv. Men så vet jeg at jeg er omgitt av ting som er utenfor vår kontroll. Det er ingenting lineært over det, og det er bare vakkert. For meg er det Gud.

For hans egen del gjorde filmen ham mer livsbejaende.

- Det var en vekker. Jeg tenkte på hvor viktig det er ikke å vente til tolvte time, ikke vente til tragedien er et fakum, før jeg tilgir andre og meg selv. Det er en avgrenset periode vi er her.