Archive for August 24th, 2014

Den store yoghurt­krigen: – De villeder folk

(Ole Asbjørn Ness / Finansvisen):

Dette er en yoghurthistorie i dur og moll. Tine er dur. Den gladlynte, selvsikre giganten, som lever godt i sunn konkurranse med lønnsomme konkurrenter.

Mollstemmen synges av Q-meieriene og Synnøve Finden. De tjener endelig penger og satt igjen med et driftsresultat på henholdsvis 77 og 117 millioner kroner hver i fjor, men er likevel triste, sørgmodige, engstelige. De lever på gigantens nåde.

Bakteppet. Et flatt melkemarked, men i yoghurtmarkedet er det fest. I verdi økte det med over ni prosent, i volum med over fem.

Stortinget vedtok frikonkurranse i markedet for meieriprodukter i 1997. Tine er markedsregulator, men alle skal i prinsippet kunne kjøpe råvaren til samme pris fra dem. I tillegg er det et visst importmarked gjennom EØS-avtalen.

- Forbrukerne setter pris på at våre nye yoghurtkategorier gir dem alle melkas gode egenskaper i konsentrert form. Gjennom filtrering blir tre liter kumelk for eksempel til en liter gresk yoghurt. Da har vi fjernet melkesukkeret, redusert karbohydratene i begeret, og vi kan øke mengden sunne og gode tilsetninger, sier Unn Grønvold Nikolaisen, kategoridirektør hos Tine.

Dette verdensbildet er helt galt, skal vi tro Q-meieriene og Synnøve Finden. Yoghurthistorien ifølge Q-meieriene: Nesten ingenting skjer frem til 2007. De samme vannete, sukkerrike firepakningene. Q-meieriene har på åtte år akkumulert tap på 250 millioner kroner ved å forsøke å konkurrere med Tine i melkemarkedet. Det eneste som holder liv i dem er at de blir eid av Kavlifondet som har både dype lommer og tenker ekstremt langsiktig.

De er trette av å kopiere og imitere Tine. Firepakk med vannete yoghurt og melk som smaker som Tines er ikke nok. Hvis de skal lykkes må de komme med reelle innovasjoner.

Lykken finner de på Island i 2007. Der dominerer en ferskost ved navn Skyr yoghurtmarkedet. Snart har Q-meieriene en avtale med samvirket der om å lisensprodusere produktet i Norge.

Lanseringen i 2009 blir en suksess. Mindre sukker, null fett og masse protein. De forlater hoppkanten akkurat i det lavkarbobølgen skyller inn over landet. Den vågen løfter Q-meieriene høyt. Forbrukerne elsker smaken.

Vi er i Gausdal. To steinkast fra Bjørnsons Aulestad.

Q-meieriet måtte her gå tre skift om dagen, seks dager i uken, da Skyr-bølgen traff landet.

Smaken treffer. Begeret treffer. Brandingen er riktig. Og Landbruksdepartementet og melkebøndene må vel juble? Til Skyr går det jo tross alt tre ganger så mye melk som til vanlig yoghurt.

Melkebøndene jubler ikke. Fortsatt kan melkebønder i Gausdal bli truet med bank på fest hvis de forteller at de leverer til Q-meieriene.

Bent Myrdahl, adm. direktør i Q-meieriene, mener de gjør mye riktig disse årene: Skrukorker på melken, 1,75 liters pakningen, skrulokk på rømmen og nå yoghurt med Oreo eller Non Stop-smak.

Er suksessen Q-meieriene opplever disse årene et bevis på at konkurransen Stortinget vedtok for over ti år siden endelig begynner å fungere?

- Nei, er svaret til Bent Myrdahl.

Ifølge ham er Tine fortsatt superdominant , og Q-meieriene konkurrerer ikke på like vilkår med Tine. De blir snarere straffet med avgiftsulemper gjennom melkeprissystemet.

Og hver eneste gang de finner på noe nytt, kommer Tine snart på banen med sin kopi.

- Tine fikk rumpa i gir da vi kom med Skyr. Før det gjorde de nesten ingenting, sier han.

Før vi lar Tine svare på de beskyldningene, skal vi høre hvordan Synnøve Finden beskriver konkurransesituasjonen mot Tine.

I februar 2013 lanserer de Synnøve Findens helt ekte greske yoghurt , produsert på gresk melk i Hellas. Takket være EØS-avtalen skal man være sikret å ta dette til Norge, gitt at Synnøve Finden betaler det samme for den greske melken som de ville ha gjort for norsk melk.

For en liten aktør som Synnøve Finden er det en stor satsning. Over ti millioner kroner går med til markedsundersøkelser, produktutvikling, valg og kvalitetssikring av produsentene og markedsføring.

Det er en satsning med høy risiko: Syv av ti nylanseringer lykkes ikke.

Likevel er Synnøve Finden selvsikre før lanseringen. De tror at de har valgt den gresk yoghurten som smaker best, som har den riktige konsistensen, med bare to prosent fett, massevis av protein og null sukker. Det må gå. Det går over all forventning.

- I dag har vi nesten ti prosent av yoghurtmarkedet! Ti prosent på et drøyt år! Vår variant med honning og pekan ble den mestselgende yoghurten etter tre måneder. Jeg kan ikke huske noen lansering som har gitt så gode resultater, sier Lars Tretteteig, adm. direktør i Synnøve Finden.

«Hver gledesstund du fikk på jord betales skal med sorg,» heter det i sangen. Det gjelder også i meierimarkedet. Lynkjapt er også Tine i gang med gresk yoghurt.

- Tine satset knallhardt på sin «greske youghurt» produsert i Tana. Det var å villede forbrukerne. Men til tross for at de har et markedsføringsbudsjett som er det mangedobbelte av vårt, klarte de ikke å stoppe oss i butikkhyllene. Produktet vårt var ekte gresk, med norsk kvalitetssikring og overlegen smak. Vi sto for 70 prosent av veksten i produktkategorien i fjor.

Men i melkemarkedet finnes det angivelige andre måter å hindre en konkurrent enn ved drukne dem i reklamekampanjer.

1. juli i år ble Prisutjevningstilskuddet for norskprodusert yoghurt økt. Eller sagt med andre ord: Landbruksdirektoratet gjorde Tines yoghurt billigere relativt til Synnøve Findens.

- Det ser ut til at Landbruksdirektoratet og Tine har meget god kommunikasjon, sier Tretteteig.

Hva sier giganten til de to miniputtenes jeremiader?

Vi er i Lakkegata på Grønland. Et steinkast fra landets største trafikkmaskin. Fjernere fra gressende kyr og grønne enger kommer du ikke.

Vi er hos Tine.

Skal vi tro kommunikasjonsdirektør Lars Galtung er klagingen fra Synnøve Finden og Q-meieriene lite annet enn syting.

- De har jo konkurransekraft! De har produkter med suksess. De tjener penger og øker markedsandeler. Hvordan kan de hevde at konkurransen ikke fungerer, når de konkurrerer meget godt med oss?

Og skal vi tro kategoridirektør Nikolaisen er det helt galt at Tine ikke innoverer.

Igjen en durstemt sang:

- Vi er stolte av å ha vært i denne kategorien siden vi for første gang ga norske forbrukere den friske opplevelsen av norsk yoghurt i 1957, med melkas mange gode egenskaper. Siden den gang har det vært mange innovasjoner, sier hun.

Listen er tilnærmelsesvis endeløs. 1992: God Morgen-yoghurten. 1998: En løsning hvor skjeen ble festet på siden, et eget Tine-patent! 2004: Kategorien gikk ned i en bølgedal da det ble økt fokus på sukkerinnholdet i yoghurt. 2005: Porteføljen ble relansert med et lavere sukkerinnhold, med smakskategorien Sans for den sunnhetsbevisste forbruker. 2007: Lanserte Kesam, et ferskostprodukt i likhet med Skyr.

Det er ikke Tines konkurrenter vi skal takke for at innovasjonstakten i yoghurt-markedet har økt, angivelig.

- Når vi driver produktutvikling lytter vi til forbrukeren. Hva er de interessert i? Hvilke salgsforandringer ser vi i vår portefølje, og hva kan vi lese ut av det. Kesam-satsningen var for eksempel et resultat av at vi så interesse for høyprotein-kategorien.

Hvis produktlanseringer ligner, skyldes det at selskapene lytter til de samme forbrukerne.

- Også våre konkurrenter skjeler til forbrukerne og trender, og da hender det jo av og til at man ser det samme, sier Nikolaisen.

Og argumentet om at Tine forvirrer med sin gresk yoghurt fra Tana i Finnmark?

- Gresk yoghurt er blitt en godt etablert produktkategori internasjonalt. Det er betegnelsen på yoghurt som er filtrert, og dermed tykkere enn vanlig yoghurt, men den kan altså utmerket godt produseres med norsk melk. Det kan også betegnes som yoghurt av gresk type, men da er det ikke filtrering, men fortykningsstoffer som gjør yoghurten tykk, forklarer Nicolaisen.

Og Tines kommunikasjonsdirektør bryter inn med en aldri så liten drittpakke i retur til konkurrenten som takk for Tana-betegnelsen. — Dere burde spørre Synnøve Finden om hva slags metode produsenten av deres yoghurt bruker.

- Det du sier er at Synnøve Findens ekte greske yoghurt egentlig er yoghurt av gresk type laget med fortykningsmiddel?

- Det er det vi leser ut av varedeklarasjonen. Men som sagt, du bør spørre dem. Ingen medier har stilt dem det spørsmålet?

Kategoridirektør i Synnøve Finden, Magnus Tollefsen, gir følgende svar på det spørsmålet.

- Tine villeder åpenbart forbruker ved å kalle sin norskprodusert yoghurt for gresk. Vår yoghurt er produsert i Hellas, og er åpenbart gresk. Tines greske er laget i Norge, så vidt vi forstår i Tana. Utover det er det vel vanskelig å argumentere for hvilken yoghurt som er ekte gresk og hvilken som ikke er det.

1-1 i drittpakker, altså.

Oppsummering: Skal vi tro Q-meieriene og Synnøve Finden er konkurransen i meierimarkedet elendig, og Tine kopierer innovasjonene deres. Tine mener at alt er såre vel.

Offentlige myndigheter er like forvirret. Landbruksdirektoratet mener at konkurransesituasjonen blir stadig bedre, mens Konkurransetilsynet mener at konkurransen ikke er tilfredsstillende.

Og hva svarer statsråd Sylvi Listhaug når vi spør henne om hvilke av disse to statlige direktoratene hun er enig med? Da lar hun statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) sende oss en e-post hvor hun forklarer at statsråden har tro på at økt konkurranse vil gi økt effektivisering og nyskaping, og det vil hun gjerne ha, men e-posten inneholder ikke noe svar på spørsmålet.

Mannen som kan skjære gjennom forvirringen er Trond Bjørnenak, professor ved NHH. I en årrekke har han fulgt dette markedet tett. I fjor skrev han en analyse for Virke om konkurransen sammen med to andre professorer.

Han er meget klar i sin tale: – Konkurransen i meierimarkedet er ikke tilfredsstillende. Stortinget har ikke fått den konkurransen man ba om i 1997.

Poenget til Bjørnenak: Tine hevder at alle aktørene betaler det samme for råvaren, den norske melken.

Dette er feil.

I realiteten betaler de andre aktørene for deler av Tines kapitalkostnader.

Dypere forklart: Melkeprisen, minus Tines foredlingskostnader, er den råvareprisen Q-meieriene, Synnøve Finden og Tine selv skal betale. Forskjellen mellom Tines sluttproduktpriser og råvareprisen er det rommet hvor aktørene skal hente ut sine marginer.

Men Tines samlede resultat er summen av overskuddet ved salg av både råvarer og sluttprodukter. For Tine som konsern er melkeprisen en internpris. Og når Tine undervurderer sine egne kapitalkostnader, blir deler av disse belastet de andre aktørene.

Bevis? Bare idioter investerer i et marked hvor man må betale for konkurrentens kapitalkostnader.

I perioden 2007-2011 stod Tine for 98,2 prosent av investeringene bransjen.

Ifølge Bjørnenak blir kapitalkostnadene undervurdert på tre måter: De historiske verdiene er undervurdert. Kapitalkravet er satt for lavt. Og deler av investeringene er holdt utenfor balansen.

Tine mener at Bjørnenaks forutsetninger ikke holder.

- Det er absurde påstander å hevde at Tines regnskap ikke stemmer, det gjør det selvfølgelig. Våre kapitalkostnader er trukket ifra. Den prisen våre konkurrenter betaler for råvaren melk sammen med støttetiltak i PU gir både lønnsomhet og stigende markedsandeler, samt økt konkurranse til fordel for norske forbrukere.

Men ifølge Bjørnenak er det helt feil å lese konkurrentenes overskudd som et bevis på at konkurransen fungerer.

Overskuddet er nemlig politisk bestemt.

Råvareprisen er ikke bare en råvarepris.

Etter mange rettsprosesser inngikk Staten i 2007 et «melkeforlik» mellom Synnøve Finden og Q-meieriene, der fikk de redusert sin tilgangspris gjennom differensierte tilskudd og avgifter i den såkalt prisutjevningsordningen.

- I stedet for å gå til kjernen i problemet, valgte staten å forsøke å avbøte problemet.

Overskuddet til Q-meieriene og Synnøve Finden er dermed et resultat av utfallet av forhandlinger. Snur disse mot aktørene, fordufter fort marginene.

Slik Synnøve Finden til dels fikk oppleve 1. juli.

Trond Bjørnenak mener man må stille spørsmålstegn med hele organiseringen i meierimarkedet, og han er slettes ikke sikker på at samvirkemodellen er til det beste for melkebøndene.

- Hvis jeg har et produkt, så ville jeg hatt flere kjøpere. Melkebøndene har bare Tine Råvare som kjøper. Jeg tror de ville vært bedre tjent med å ha flere å selge til, og det kunne ha videreutviklet det norske melkemarkedet. Flere aktører er bra, og kunne vært positivt for markedet og produktene.

I 1998 var det omlag 25.000 melkeprodusenter som leverte til Tine. I fjor var det nesten 13.000. Med nesten en halvering på 16 år, betyr det at hvis utviklingen fortsetter så vil Tine ha flere ansatte enn eiere i 2030.

- Melkebønder som legger opp gir fra seg mye kapital til de melkebøndene som blir igjen som Tine-eiere. De siste melkebøndene som blir igjen blir svært velholdne?

- Den siste blir milliardær mener du? Det stopper nok før det. Men antallet melkebønder vil nok fortsette å falle. Produktiviteten til norske bønder er ganske fantastisk. Stadig færre bønder produserer stadig mer mat, sier Galtung.

- Men hvis antallet melkebønder faller, så er vel ikke dagens ordning veldig vellykket distriktspolitikk?

- Vi tror at samvirkeordningen er en veldig god løsning. Du må huske at melk er et biologisk produkt. Skal man ha melkeproduksjon over hele landet så er man avhengig av at noen kan ta imot den melka kontinuerlig, og at råvaren kan utnyttes raskt.

Selv om melkebøndene ville tjene på konkurranse, har Bjørnenak ingen tro på at man klarer å reformere dagens samvirkemodell slik at denne gir velfungerende konkurranse i meierimarkedet.

Men det finnes en raskere metode å øke konkurransen på.

- Fjern eller reduser importvernet i dag. Da har du økt konkurranse i morgen, sier Bjørnenak.

Lars Tretteteig er klar i sin tale.

- Istedenfor å kalle inn kjeder og produsenter til samtalemøter, har landbruksministeren her mulighet til å gjøre noe helt konkret og hurtig som øker konkurransen. For det første må hun sikre at vi ikke betaler for kapitalkostnadene til Tine. Deretter må hun sikre at Synnøve Finden får like gode vilkår som Q-meieriene. I dag får Q-meieriene et transport- og distribusjonstilskudd som vi også skulle hatt, men som vi ikke fikk siden de forhandlet senere og bedre enn oss.

Hva sier Landbruksministeren til alt dette? Hun som var så oppbrakt over kommunismen i norsk landbruk?

Hun har satt ned et utvalg som skal vurdere systemene for å balansere råvaremarkedene, forklarer statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal pr. e-post.

Og mens utvalget arbeider gror gresset, og når gresset gror får kuene noe å spise. Da blir det melk, og mer melk kan ikke være dårlig for konkurransen i meierimarkedet, tenker hun kanskje der hun som anti-kommunist haster i vei til nok et møte hvor hun skal hamre neven i bordet overfor matvarekjedene og leverandørene?

ole.ness@finansavisen.no

Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

Brudd etter under en halv­time i kveld. Nok er nok

(Dagbladet): Litt etter klokka 18.00 i dag gikk KS på nytt i møter med Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes fellesorganisasjon for å finne en løsning på lærerstreiken.

En drøy halvtime senere, ved 18.45-tida, ble det klart at partene ikke er kommet nærmere en løsning i skolestreiken.

Møtet, som fant sted på Kommunenes Hus i Oslo, ble i forkant betegnet som sonderinger

- Jo mer vi kommer lærerorganisasjonene i møte, desto mer rygger de. Slik kan vi aldri komme til en løsning. Da er det ikke lenger forhandlinger, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes i en pressemelding.

Etter flere dager med sonderinger mellom KS og lærerorganisasjonene, ble det i dag klart at lærerorganisasjonene igjen avviser KS’ forslag. Det betyr at lærerstreiken fortsetter.

- Vi beklager på det sterkeste at landets skoleelever og foreldre i stadig sterkere grad rammes av streiken, som nå også omfatter barneskolen. Når KS gang på gang kommer lærerne i møte, men blir møtt med nei, nei og nei, ligger ansvaret for denne konflikten i stadig større grad hos lærerorganisasjonene, sier Sundnes.

- Nok er nok

Utdanningsforbundet beklager at forsøkene på å finne en løsning med KS har strandet nok en gang.

- KS-styret har åpenbart ikke tatt inn over seg at lærerorganisasjonene forhandler på vegne av medlemmene våre. Mandatet er klart: Nok er nok. Etter flere tiår der lærerne stadig har gitt — og ikke har fått – i forhandlingene med arbeidsgiver, setter de ned foten, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i en pressemelding.  

- Hvis norske politikere vil ha dyktige, motiverte lærere må de vise dette på en helt annen måte enn hva lærerne har opplevd i mange år nå, sier hun videre.

Lærernes fleksibilitet

Det skal ifølge Utdanningsforbundets pressemelding være KS-styrets krav om å redusere lærernes fleksibilitet som fortsatt hindrer en løsning.

- Det er vanskelig å forstå hva som ligger bak det sterke ønsket om mer tilstedeværelse i skolebygget fra KS sin side: Norske lærere ligger allerede på Europa-toppen i binding, de samarbeider mer enn de fleste av lærerne i de 34 OECD-landene  – og alle som kan ledelse og arbeidsliv VET at samarbeid ikke skapes gjennom struktur, men gjennom kultur, sier Ragnhild Lied.

- Jeg er redd det har gått prestisje i denne saken for KS-styret. Det lover ikke godt for utviklingen av denne konflikten.

Lokale løsninger

Når det gjelder det vanskelige punktet om tilstedeværelse på skolen, er det foreslått av KS at dette skal avtales lokalt på den enkelte skole i gode prosesser mellom ledelse og tillitsvalgte. 

- Det er viktig at man finner gode løsninger på de aller fleste skoler. Uenigheten som gjenstår, er hvordan det skal løses for de få skolene hvor det ikke oppnås enighet. Nettopp på disse skolene er det ekstra viktig at ledelse og lærere får tid og muligheter til å bygge og utvikle en god samarbeidskultur. Derfor må vi ha en løsning å falle tilbake på som sikrer disse mulighetene, sier Sundnes.

Møttes på fredag

Forrige møte mellom partene fant sted på fredag da KS møtte representanter fra de fire lærerforbundene. Da gjorde de det klart i forkant at møtet ikke ville føre til noen løsning.

Men før de gikk fra hverandre fredag kveld, uttalte begge parter at målet var å få en «avklaring» før utgangen av helga. Siden da har begge parter jobbet intenst hver for seg, men ingen har ønsket å kommentere noen aspekter ved de pågående sonderingene.

Saken oppdateres.

Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

Stortingspolitiker angriper Sandra. – Bagatelliserer vold mot kvinner

(Dagbladet): Ap-politiker Lene Vågslid reagerer sterkt på uttalelsene til popartist Sandra Lyng Haugen i radioprogrammet Storbymorgen på P5 8. august. Der fortalte Haugen om da hun møtte hip hop-artisten Chris Brown i et studio i Los Angeles for tre år siden.

- Han er jeg fan av. Temperament eller ikke, han er dritflink, sa Sandra Lyng Haugen i intervjuet.

Brown er ved siden av musikkarrieren, mest kjent for å være eks-kjæresten som banket opp Rihanna. I 2009 ble Brown dømt til samfunnstjeneste for den grove volden.

- Må tenke over hva hun sier

- Alle som har sett bildene av Rihanna etter at hun ble banket av Chris Brown, vet at det der ikke kan kalles «temperament». Med denne uttalelsen bagatelliserer Sandra Lyng Haugen vold mot kvinner, og det er jeg veldig bekymret for, sier Lene Vågslid.

Stortingspolitikeren er engasjert i å bekjempe vold i nære relasjoner.

- Sandra Lyng Haugen er en kjent og flink popartist og et forbilde for tusenvis av unge jenter. Da må hun tenke over hva hun sier. Vold i nære relasjoner er et av de største samfunnsproblemene vi har, sier Vågslid.

Hun understreker at hun ikke vil legge seg opp i hvem Sandra Lyng Haugen treffer eller jobber med, og sier at den som har sonet, har gjort opp. Det er holdningen hun vil til livs.

Ønsker holdningsendring

- Jeg har snakket med politimestre i hele landet om vold i nære relasjoner, og det har skjedd en enorm holdningsendring i politiet. Før ble det håndtert som husbråk, nå håndteres det som et av våre mest alvorlige samfunnsproblemer. Det å banke kona eller kjæresten er ikke temperament. Det er grov kriminalitet. For de som har opplevd slikt, er det vondt at det bagatelliseres, sier Ap-politikeren.

Dagbladet har tilbudt Sandra Lyng Haugen å svare på angrepet fra Lene Vågslid. Det vil hun ikke.

- Vi har ingen kommentarer til utspillet, skriver hennes manager Gunnar Greve i en sms til Dagbladet.

Sandra Lyng Haugen er aktuell med to programmer i høst, «Idol Junior» og «Sandra Usensurert».

Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

Her endte politi­utrykningen: – Hun er ei tøff dame

(Dagbladet): En kvinnelig politibetjent kjørte av veien og havnet på siden under en utrykning lang Riksvei 35 på Modum i Buskerud søndag.

- En konstabel skulle ned for å bistå nabodistriktet. Det er mye svinger i området, så kjøretøyet har nok sklidd ut av veibanen og landa på sida, sier operasjonsleder Kai Gudbrandsen til Dagbladet.

Ulykka skjedde i 16.30-tida, og det var bare politibetjenten i bilen.

- Det gikk bra med henne. Det var ingen dramatikk, utover at det har skjedd under en utrykning. Vi må derfor foreta undersøkelser, sier Gudbrandsen.

Politiet sendte ut bergingsbil til stedet, som ligger like ved Tyristrand i Nordre Buskerud.

- Hun ble selvsagt skjelven, men er uskadd og har det helt fint. Hun er en tøff dame, og synes ikke det var nødvendig med legevakten. Men hun er der nå, og så får vi se hva hun ønsker: om hun går hjem eller blir på jobb.

- Hun får gå hjem om hun ønsker det, men kjenner jeg henne rett, så gjør hun ikke det, sier Gudbrandsen til Dagbladet.

Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

Ydmyket AaFK 5-0

Mål: Fredrik Gulbrandsen (14. min.), Martin Linnes (22., 31 min.), Daniel Chima Chukwu (79., 90. min).

MFK: Ørjan Nyland – Martin Linnes, Ruben Gabrielsen, Joona Toivio, Per-Egil Flo – Mattias Mostrøm, Daniel Berg Hestad, Harmeet Singh, Mohamed Elyounoussi – Fredrik Gulbrandsen, Daniel Chima Chukwu.

Innbyttere: Pettersen, Keita, Hussain, E. Hestad, Høiland, Agnaldo, Svendsen.

AaFK: Sten Grytebust, Akeem Latifu, Oddbjørn Lie, Daniel Arnefjord, Demar Phillips – Petter Orry Larsen, Michael Barrantes, Fredrik Ulvestad, Henrik Rørvik Bjørdal – Leke James, Torbjørn Grytten

Innbyttere: A. Lie, Mattila, Martinussen, Matland, Karnass, Hoff, Fet.

Dommer: Espen Berntsen, Fart FL

Gult kort: James, Barrantes

Tilskuerer: 9586

Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

Rørende scener fra triatlon: Gjennom­fører blod­slitet med sin spastiske tvilling­bror

  • - Det er ikke halshogging, men livet i leiren som tiltrekker

    Fremmedkrigere sender bilder og videoer om at de bader, spiser kake og lever i full harmoni. (893 innlegg) Les mer

  • Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

    Hemmeligheten er flere meter lang

  • - Det er ikke halshogging, men livet i leiren som tiltrekker

    Fremmedkrigere sender bilder og videoer om at de bader, spiser kake og lever i full harmoni. (893 innlegg) Les mer

  • Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

    Se de åpne røret: – Her var det litt av hvert!

    Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

    Slik skal elitesoldater fange Foleys bøddel

    (Dagbladet): The Mail on Sunday rapporterer at det i løpet av de siste 48 timene er satt inn «betydelige styrker» av britiske elitesoldater som skal tilslutte seg irakiske og kurdiske enheter i kampen mot krigerne fra Den islamske staten (IS).

    De britiske spesialstyrkene tar i bruk avansert utstyr i et forsøk på å spore opp bøddelen som drepte den amerikanske journalisten James Foley på bestialsk vis.

    Tidligere i dag ble det kjent at det er den 23 år gamle tidligere rapperen Abdel-Majed Abdel Bary fra Vest-London som er mistenkt for å være den svartkledde personen i IS-videoen som henretter Foley.

    DNA-prøver

    The Mail on Sunday er blitt gitt en detaljert redegjørelse for hvordan elitetropper fra SAS og Special Reconnaissance Regiment (SRR) gjennomfører høyteknologiske operasjoner inne i Syria og Irak, som kan føre til pågripelser av ekstremister i løpet av få dager.

    Eliesoldatene er delt inn i firemannslag som tilslutter seg lokale styrker i et forsøk på å finne britiske jihadister, identifisere dem og etablere tilknytning til Foleys bøddel, som går under tilnavnet «Jihadi John».

    Dersom britiske jihadister blir tatt, vil det tas DNA-prøver i håp om at disse kan matches opp mot tidligere medisinske journaler. For identifikasjonsformål, vil det også bli tatt bilde av jihadistens iris – det synlige fargede ringen rundt pupillen i øyet.

    - Det er mulig å identifisere britiske jihadister gjennom stemmene i radiomeldinger. Når de er tatt til fange av irakere eller kurdere, vil vi følge avhørene av dem tett, sier en SAS-kilde til den britiske storavisa.

    - Innhenting av informasjon som deres blodtype og DNA, samt lydopptak på enten arabisk eller engelsk, vil hjelpe oss i jakten på «Jihadi John» fordi dette er informasjonsom kan sammenlignes med eksisterende data.
     

    Satellitt og droner

    Denne informasjonen kan sendes direkte fra felten via en portabel satellitt som er bemannet av en soldat fra 264 (SAS) Signal Squadron. Satellitten sender dataene til et britisk spionfly som sirkler rundt i området, sier SAS-kilden.

    Fra spionflyet går informasjonen videre til den britiske regjeringens etterretningshovedkvarter i Cheltenham. Samtidig opererer britiske SRR-soldater droner ved den tyrkisk-syriske grensa, med sikte på å kunne rapportere detaljert om IS-krigernes bevegelser.

    SRR-dronene kan fly i opptil 24 timer i ett strekk og kan klatre til en høyde på mer enn 18 000 fot. Derfra er de i stand til å kartlegge store områder som IS kontrollerer, også byen Raqqa, hvor det antas at flere vestlige gisler er blitt holdt.

     - SRR bruker strategiske droner som gir en oversikt over hva som skjer på bakkeplan. De bruker også taktiske droner som kan se over vegger av bygninger og som kan gi skarpe bilder av mistenktes ansikter, sier en kilde fra spesialstyrkene til The Mail on Sunday.

    - Vi kan ikke kommentere spesialstyrkenes operasjoner, sier en talsmann for det britiske forsvarsdepartementet.

    Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments

    - Dette er det ultimate symbolet på kvinneforakt

    For tre-fire år sidan var eg to veker i Qatar. På hotellet der eg budde, var det ein qatarsk familie som overnatta. Då dei kom til frokost, var far og barn kledde i vestlege klede, medan mor var heildekt i svart med niqab framfor ansiktet. Dei sette seg strategisk ved eit bord inne ved veggen, med mor heilt innerst. Far og barn forsynte seg frå buffeten, og far henta mat til mor som ikkje rikka seg frå stolen. Kvar gong ho skulle ete, vendte ho ansiktet mot veggen, lyfta opp niqaben og putta mat i munnen. Kultursjokkert slo det meg at denne kvinna var i fengsel. Midlertidig ute i luftegarden, riktignok, men med mannen som fangevoktar og niqaben som lenke kring foten.

    Dette var før Frankrike, som det første vestlege landet, vedtok forbod mot heildekkjande plagg i det offentlege rom, før debatten om niqab skaut fart her til lands, og lenge før Menneskerettsdomstolen i Haag godkjende det franske forbodet som ikkje menneskerettsstridig.

    Niqab og burka er dei ultimate symbola på kvinneundertrykkjing og kvinneforakt. I totalitære islamske regime og i område kontrollerte av terrororganisasjonar som Taliban, og etter kvart dei enda meir brutale massemordarane og overgriparane i IS, designar menn sine eigne gudar. I sitt bilde skaper dei gudane sine. Så onde, hemngjerrige, fordømande, brutale og hatefullt undertrykkjande er dei, at dei får ein kvar satan til å framstå som yndige, små pudlar. Desse gudeskapningane brukar dei så som påskot og alibi for å tvinge kvinner inn i burka og bak niqab. Dei aller mest ekstreme vil til og med dekkje auga deira. På den måten får dei totalkontroll over kvinnene som må freiste eit tilvere som var dei fangar i ein lenkegjeng.

    Og nåde den som måtte prøve å trå ut av rekkene. Jenter som påpeikar det viktige med utdanning, blir skotne. Unge jenter blir tekne til fange i hopetal, valdtekne og selde som slavar av ondskap i mannfolkdrakt. Jenteskular blir angripne med gass. Valdtekne kvinner blir behandla som kriminelle. Skulle ei kvinne våge å elske den ho vil, kan ho bli steina til døde.

    På det private plan kan òg burka og niqab fungere som undertrykkjande maktmiddel. Ektemenn kan lage privat husarrest for konene sine og tvinge på dei heildekkjing om dei har tenkt seg utanfor døra. Det same kan familiar gjere med sine søstrer og døtrer. På den måten fråranar dei kvinnene ei kvar mogelegheit for sjølvrealisering utanom det å vere hustru og mor. For ingen kvinner kan bli OL-vinnar i høgdehopp eller kaptein på fotballlandslaget iført niqab. Dei kan ikkje hive seg på sykkelen og dra over til naboen ei kveldsstund eller leike med barna og lære dei å symje i havet. Kvinner i burka blir hindra i å ta utdanning og skaffe seg jobb medan mennene deira har ein heilt annan fridom.

    Talet på kvinner med nigab og burka er ikkje veldig høgt i Noreg. Så grunnen til at desse plagga har utløyst ein heftig debatt i alle slags media, er at talet er aukande, og kvinnene har blitt meir «synlege» i gatebildet. Grovt sett kan vi dele dei heildekte inn i to kategoriar; kvinner som blir tvinga til å dekkje seg til, og ei aukande rekke unge, radikale, politisk medvitne kvinner, gjerne i utkanten av Profetens Ummah, som ser på plagga som politiskreligiøse symbol, og som insisterer på å bære sin niqab som dei vil. Dei sistnemnde dekkjer seg til når dei føler for det. Dei syner ansikt under utdanning og i jobb, men i andre situasjonar demonstrerer dei sin rett til å kle seg som dei vil.

    Det debatten kokar ned til i Noreg, er eitt einaste spørsmål: Skal vi innføre niqab- og burkaforbod? Mitt svar på dette kompliserte spørsmålet, er ganske enkelt: «Ja.» Dei aller fleste vil ha eit ope samfunn i Noreg. Ansiktslause menneske bidrar ikkje til det. Vi må kunne krevje å sjå kven vi sit ansikt til ansikt med på bussen, kven vi underviser, kven vi ekspederer i banken og i butikken, kven vi slepper gjennom toll og sikkerheitskontroll. Dei ansiktslause gjer mange utrygge og provoserer enda fleire. Som samfunn må vi kunne slå fast at slik vil vi ikkje ha det.

    «Eit niqabforbod vil føre til at nokre kvinner blir fanga i sin eigen heim,» er eit vektig argument mot forbod. Dette er komplisert. Nokre få kvinner vil få innsnevra fridomen sin enda meir. «Dei blir straffa i staden for mennene,» blir det hevda. Vi får vere så kyniske å tenke at mennene blir straffa ved at dei må gjere alle «kvinnetinga» som å handle og hente og bringe barn i barnehage og skule om kvinnene ikkje får gå utandørs. Kan hende det vil få dei til å revidere synet på heildekkjing.

    Dei unge, fremadstormande, radikale, islamistiske kvinnene har ei anna tilnærming: Det er deira demokratiske rett å kle seg som dei vil, hevdar dei. Eit niqabforbod er eit åtak på sjølve demokratiet og på ytringsfridomen som er så heilag i Noreg. Samtidig vil det undergrave religionsfridomen om dei ikkje får kle seg som religionen deira krev. Det ironiske er at mange av desse kvinnene ser med forakt på alt dei vestlege demokratia står for. Enkelte av dei jublar over IS sin framgang i Irak. Hadde dei fått bestemme, hadde Noreg blitt eit av desse totalitære samfunna der det korkje er ytrings- eller religionsfridom. Difor utnyttar dei kynisk våre demokratiske forordningar som middel for å kunne arbeide for å fjerne dei sjølvsame forordningane. Det blir som å nære slangar ved eige bryst.

    Muslimske kvinner som har flykta til Noreg frå burkatvang, forfylgjing og undertrykkjing, må oppleve det som ei hån og eit svik at nokre av deira yngre medsystrer insisterer på å skape dei same tilhøva her i landet.

    Eit niqab- og burkaforbod er ikkje menneskerettsstridig, har Menneskerettsdomstolen i Haag slått fast. Likevel er det ikkje uproblematisk å rokke ved demokratiske rettar i eit samfunn som er så tufta på demokrati. Men vil vi ha eit opnare og meir menneskeleg samfunn, meiner eg at vi må våge å seie at det i det offentlege, norske rom ikkje er greit med frislepp av dei fryktelegaste symbola som finst på kvinneundertrykking og forfylgjing av kvinner i store delar av verda.   

    Sunday, August 24th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments