Archive for May 10th, 2014

MGP-festen er i gang: Får frysninger nedover ryggen. Ikke på den gode måten

Tips oss hele døgnet på 2400

Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?

Tips oss 2400

Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

«Som en falmet Hollywood-stjerne på vei ned i pille­glasset»

Vi vurderer Melodi Grand Prix-antrekkene.

Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

- Conchita har sko­krem i skjegget

Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

Fire norske matematikere soper millioner på børsene

  • - Norge en fjær i hatten for Beijing

    Akkurat nå er Norge et eksempel på at kinesisk press lykkes, men spiller uansett et begrenset rolle overfor Beijing, sier Kina-ekspert. (464 innlegg) Les mer

  • Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    Dommer Sandmoen må ned for telling etter denne fulltrefferen

    Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    Svensk ekspert kårer Norges dårligste MGP-låter: «Noe av det verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på»

    KØBENHAVN/OSLO (Dagbladet): «Sanna hånas av Norge», «- Carl Espen ser trøtt og lei ut» og «- Sverige synger surt».

    Det er bare noen av Eurovision-overskriftene som har fått spalteplass de siste ukene.

    Svenske eksperter har aldri vært redde for å slenge med leppa om de norske bidragene, og norske kommentatorer er heller ikke fremmed for å servere «söta bror» kritikk. I år, som i fjor, fortsetter Eurovision-rivaliseringen mellom nabolandene. 

    I forkant av kveldens finale, har Dagbladet bedt både Sverige og Norge liste opp nabolandets tre verste Eurovision-bidrag gjennom tidene. 

    Svenske verstinger

    Her er Dagbladets anmelder Anders Grønnebergs topp tre:

    1. Charlotte Perrelli, «Hero»:
    Den man elsker, tukter man. Da mener jeg ikke artistene med landet de representerer. Sverige er storebror som vi krangler med – mest når det gjelder skisport og MGP. Vi i pressen kan være stygge, og jeg var tøff i trynet i 2008 da jeg omtalte Charlotte Perrelli som en «blond bimbo som likner Porno-Tanya». Men er det noen som husker den syntetiske smørja «Hero»…

    2. Blond, «Bara hun älsker meg»:
    Etter at deodorantene i Herreys vant i 1984 med «Diggi-Loo Diggi-Ley», har flere ønsket å framstå slik i MGP. Blond er en sånn trio som ser ut som produktplassering for tannkrem, hudkrem, sjampo og et blondt, erkesvensk ytre. «Bara hun älsker meg» gjorde et forglemmelig inntrykk i 1997 med en slags plagsomt gladkristenattityde.

    3. Edin Ådahl, «Som en vind»:
    Sverige har mange stolte øyeblikk i pophistorien og i MGP-sammenheng. Blant de øyeblikkene og begivenhetene som ikke er det, står Edin Ådahl for. Fire unge menn som bretter ut sin patos i en langsom og gyselig låt som kanskje er tidstypisk for året 1990 – men helt uten holdbarhet. Den hadde gått ut på dato før den ble urframført.

    Norske verstinger

    Her er svenske Expressens Eurovision-ekspert Anders Nunstedts topp tre:

    Ikke fordi svensk MGP-musikk alltid holdt særlig høyt nivå disse åra (1978-1983) heller, men merkeligere enn Jahn Teigen var det aldri. Teigen er trolig den største enkeltårsaken til at svensker så lenge hadde vanskelig for å ta til seg norsk popmusikk. «Mil etter mil» er i dag blant de verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på.

    Før man kritiserer land som Georgia og Hviterussland for ussel schlagersmak, bør man huske sine egne lettvektere. I 1997 pågikk en musikkrevolusjon ute i verden, men i schlagerbobla ble vi tvunget til å høre på søppel som dette. Men takket være Tor, slapp vi svensker å skjemme oss så mye over vårt eget bidrag (Blond) som vi ellers hadde gjort. 

    I 2009 virket det som om Norge hadde løst schlagerformelen (Rybak), mens Sverige var ugjenkjennelige i Eurovision. Slik var det ikke. Alt går i bølger. Da Loreen vant, fikk «Euphoria» flere tolvpoengere enn noe annet land, noensinne. Samtidig sto en pinlig Eric Saade-kopi nederst på resultatlista og fant ut at det han trodde var moderne var håpløs passé.

    - Med kjærlighet

    Kveldens hovedpersoner – norske Carl Espen Thorbjørnsen (31) og svenske Sanna Nielsen (29) – er begge fullt klar over rivaliseringen som foregår på spalteplass. 

    - Mellom Norge og Sverige har det alltid vært sånn, med svenskevitser og alt som følger med. Nordmenn synes det er gøy å gjøre narr av svenskene. Det skal være litt sånn, sier Carl Espen til Dagbladet.

    Han får støtte av sin svenske konkurrent:

    - Det er vel slik fordi vi er så nære, både geografisk og når det gjelder musikkultur. Det blir litt erting, litt sånn «vi kan gjøre det bedre enn dere», sier Nielsen til Dagbladet.

    Norsk frigjøring

    Sveriges ambassadør i Oslo, Ingrid Hjelt af Trolle, mener også at det konkurransen hovedsakelig skyldes geografi og felles historie.

    - Rivaliseringen er både litt på alvor og mest moro. Jeg tror både nordmenn og svensker synes det er litt morsomt, sier hun.

    Norge og Sverige er nordiske hovedmotstandere. Vi bryr oss mye mindre om Danmark, mener ambassadøren.

    - Men samtidig stemmer jo de nordiske landene på hverandre og er lojale, akkurat som de baltiske statene – og de fleste andre.

    Ambassadøren ser ikke bort ifra at det sterke norske engasjementet er en langtidseffekt av unionstida.

    - Selv om Norge var ganske selvstendig under unionen, så var kongen tross alt svensk. Så kom frigjøringen som var viktig for Norge, og kanskje er det dette som gjør den interne konkurransen litt mer alvorlig for nordmenn enn svensker, sier hun.

    Northug over grensen

    Ambassadøren peker på at rivaliseringen i skisporten er hvassere enn i Eurovision.

    - Northug har noen ganger gått litt over grensen med sine kommentarer, synes jeg.

    - Hva er det beste og verste med nordmenn?

    - Dere er litt mindre høytidelige. Løsere i snippen og spøker litt mer. Det verste er vel at dere slår oss i ski iblant.

    - Vennskapelig

    NRK-veteranen Erik Heyerdahl var radiokommentator Melodi Grand Prix rundt 26 ganger, hvis han regner både nasjonalt og internasjonalt.

    - Kappestriden var veldig vennskapelig på 70-tallet.

    - Det som ble sagt, var vennligsinnet. Vi var veldig ofte imponert over de svenske bidragene. Generelt hadde svenskene bidra melodier, sier Heyerdahl.

    - Da Norge vant med «La det swinge», var vi helt i sjokk, legger han til.  


    Sanna og Carl Espen understreker begge at de ikke lar seg vippe av pinnen dersom nabolandet sender sleivspark i deres retning, og understreker at det ikke finnes noen rivalisering mellom dem. 

    - Vi artister kriger jo ikke. Rivaliseringen skjer med kjærlighet, det har alltid vært sånn og man tar det med en klype salt, for å være helt ærlig. Jeg gjør det, og tror at også Carl Espen gjør det. Det er morsomt, full respekt for det, så det får fortsette om det vil – så lenge respekten følger med. Og det virker som om den gjør det, sier Sanna.

    - Påvirkes ikke

    - Så du påvirkes ikke av synserne?

    - Nei, det gjør ikke det. Jeg er for fokusert på meg selv, og tror på mitt bidrag, sier 29-åringen fra Skåne.

    Også Carl Espen står inne for at forholdet mellom ham og Sanna er godt, og sier at han ikke har merket noe til hva de svenske kommentorene mener.

    - Personlig merker jeg ikke noe til det. Jeg har hengt med mange svensker her, og de er veldig positive.

    - En svensk kommentator er helt fra seg av beundring, og det er jo veldig gøy, sier han.

    Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    «Sosialister og kommunister er ikke lenger skremmende, de er søte»

    Det er et veldig sjarmerende parti som i helgen avholder landsmøte. Et parti som er fullt av gode verdier og ønsker for fremtiden. Som ser på samfunnet med nytt blikk og tenker det fra starten av: Hvis vi virkelig skulle laget et hundre prosent godt samfunn, hvordan ville det sett ut da?

    Partiet er Rødt.

    Det er et paradoks: Det av de norske etablerte partiene som er mest ytterliggående og radikalt, som ønsker en total samfunnsomveltning, er også det søteste. De vil jo bare godt! Hvordan har det blitt slik? Min teori er enkel: Rødt har blitt et fantasiparti.

    Rødt var ikke et fantasiparti før. Sosialister og kommunister fantaserte ikke bare før. Vi kjenner historien: venstreterrorisme og frykt for væpnede angrep. Internasjonalt samarbeid mellom ytterliggående krefter med planer om å styrte makten. Partier som ga støtte til undertrykkende regimer over hele verden. De ønsket væpnet revolusjon.

    Slik er det ikke lenger. Ingen frykter at Bjørnar Moxnes, som nå leder Rødt, samarbeider med halvmilitante krefter som vil kaste bomber mot næringslivstopper.

    Noen av de gamle kreftene finnes likevel fremdeles i Rødt.

    Når partiet nå vedtar nytt prinsipprogram, ble to forslag fremmet før landsmøtet: Ett med den «moderate» komitélederen Ronny Kjelsberg i front. Et annet av de gamle AKP-erne Jorun Gulbrandsen, Turid Thomassen og Torstein Dahle. I det første droppes ordet «kommunisme» og referansen til Karl Marx. I det andre skryter man av den første tiden etter revolusjonen i Sovjet og Kina og drømmer om «et virkelig frihetsrike» – altså kommunismen.

    Før trodde vi at sosialistene og kommunistene faktisk ville prøve å realisere visjonene sine. Det tror vi ikke lenger. Prinsipprogrammene deres har gått fra å være sakprosa til å bli skjønnlitteratur. De fantaserer. Det betyr ikke at de er åndelig svekket, tvert imot. I år har forlaget Rødt! gitt ut bøker både av Ronny Kjelsberg, «Sosialisme på norsk», og Jorun Gulbrandsen, «Den skreddersydde skoen og kommunismen». Det er interessant å lese drømmene deres.

    Kjelsberg er kritisk til jobber som ikke oppleves som meningsfulle. Han tror at når folk slippes fri fra lønnsarbeidet, vil de selv ønske å bidra. Slik kan «det nødvendige arbeidet» bli utført av folk frivillig og i fellesskap. Målet, skriver han, er «at alle arbeidsoppgaver som ikke oppleves som givende for mennesker, kan automatiseres».

    Gulbrandsen tror at når folk frigjøres fra kapitalismen, vil de tenke bærekraftig: «Jeg tror folk kommer til å tenke veldig lokalt da.» Når folk ikke lenger trenger å lage alle de unødvendige varene, vil de få mer fri tid til «samarbeid, organisering, oppfinnelser, lesing, læring, omsorg for hverandre, sang og dans, friluftsliv, hva de enn synes er viktig og morsomt». 3D-printing, håper Gulbrandsen, vil gjøre det mulig å produsere veldig mye lokalt. Verken klær, sko eller andre forbruksvarer vil trenge å transporteres rundt i verden.

    Det Kjelsberg og Gulbrandsen ønsker seg, er ikke i nærheten av å være realistisk. Alt bygger på ønskedrømmer om mennesket, drømmer som rett og slett ikke stemmer.

    Vi er betydelig mer komplekse enn at vi lar oss passe inn i fremtidsvisjoner laget med enkle formler. Vi er ikke bare gode mot hverandre, det er vi ikke interessert i. Noen ganger vinner vi mest på kjipe strategier. Dessuten vil det variere enormt hva vi regner som godt.

    FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

    Nettopp det mangfoldet er et av de aller mest positive kjennetegn på mennesker i samfunn: Vi lar oss ikke redusere til ett sett av egenskaper. Derfor er det nødvendig med politi, rettssystem, politiske partier og organisasjoner som hele tiden forhandler mellom ulike interesser og regulerer folks handlinger. Likevel fortsetter Rødt å drømme.

    At Rødt er et fantasiparti, blir veldig tydelig når vi sammenligner med hvordan vi reagerer på andre radikale. Vi synes ikke det er gøy å høre på strømninger langt ute på høyresiden. De høyreekstreme bruker fremdeles vold for å vise hva de står for. Den aller mest ekstreme varianten tråkket for et par år siden sine blodige spor over Norges ungdom.

    Radikale krefter innen islam er heller ikke sjarmerende. Det er ikke uskyldig å sende sine ungdommer i krigen og døden. Selvmordsaksjoner er ingen spøk. Når de stenger damene ute fra samfunnet med klesdrakter og strenge regler, er det ingen som ønsker dem lykke til.

    Høyreekstreme og radikale islamister drømmer også om et «godt» samfunn. Vi frykter dem fordi de tar i bruk grusomme virkemidler for å nå målene sine.

    De som nå jobber for å modernisere Rødt, med Bjørnar Moxnes som partileder og Ronny Kjelsberg som leder av programkomiteen, kommer ikke til å gjøre partiet særlig mindre radikalt. De drømmer stadig om et magisk fremtidssamfunn. Men karakteren av fantasi forsterkes: Det blir stadig mindre trolig at de vil prøve å realisere sosialismen. Tvert imot: Når de moderate Rødt-erne får makt lokal og regionalt, er de umiddelbart snille sosialdemokrater.

    Rødt og sosialister og kommunister landet over er ikke lenger skremmende, de er søte.

    Når en fersk undersøkelse viser at fem prosent av landets journalister, våre mest etterrettelige og kritiske hoder, ville stemt på Rødt om det var valg i dag, og én prosent av redaktørene ville gjort det samme, vekker det ikke bekymring, heller lattermild undring. Klassekampens ansatte utgjør sikkert en del av dem, men selv Klassekampen er i dag en respektabel avis med stort sett jordnære vinklinger og synspunkter.

    Nylig fullførte jeg en intervjuserie i Minerva med Linn-Elise Øhn Mehlen, leder av Rød Ungdom, Ronny Kjelsberg og Jorun Gulbrandsen. Gulbrandsen sier at vi «lever i et skjult diktatur». Kjelsberg synes det er dumt at mange i Norge «tenker at samfunnet er bra» uten å stille kritiske spørsmål ved systemet. Øhn Mehlen mener staten tjener bedriftseierne, ikke folket.

    Reaksjonene på intervjuene er ikke forferdelse eller bekymring for konspirasjonene. Det er ikke frykt for hva folk kan finne på når de mener slike ting. Den sterkeste reaksjonen kom fra SV-rådgiver Lars Kolltveit, som syntes det var bra «å få grumset ut i lyset». De fleste smiler i stedet og humrer lett. Sosialistene i Rødt er så søte.

    Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    Dette må være den sykeste sand­kassa vi har sett

    (PressFire.no): Da universitetet i California UC Davis sammen med vitenskapssenteret ECHO Lake Aquarium and Lake Center skulle lage et utdanningsverktøy for vitenskapen rundt ferskvann og topografi, valgte de å ta i bruk moderne spillteknologi.

    Etter å ha latt seg inspirere av tsjekkiske forskere ville de lage en interaktiv sandkasse som forandrer landskapet dynamisk med vann og lava.

     

    Kinectopografi

    Det har de klart ved å kombinere Microsofts spillkamera Kinect og en prosjektor. 3D-kameraet, som i utgangspunktet ble laget til Xbox 360 og Xbox One, har avanserte sensorer som kan spore dybde og dermed også kurvene i sanden. 

    På den måten klarer den å tegne topografisk landskap oppå sanden, og i tillegg simulere fysikken til flytende lava og vann. Alt i sanntid, selvfølgelig.

     

    Prøv selv?

    Målet skal være en selvgående utstilling for vitenskapelige museum, hvor besøkende kan prøve selv med minst mulig oppsyn.

    Ifølge universitetet lærer systemet geografi, geologi og hydrologiske konsepter. I videoen kan du se hvordan det blir laget et fjell, og hvordan det ligger flytende lava på toppen. Vi får også se hvordan vann oppfører seg i landskapet.

    En mer detaljert beskrivelse finner du på prosjektets nettside, inkludert en oppskrift på hvordan man gjøre det selv.

    Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    Ønsker et grønnere Høyre

  • - Norge en fjær i hatten for Beijing

    Akkurat nå er Norge et eksempel på at kinesisk press lykkes, men spiller uansett et begrenset rolle overfor Beijing, sier Kina-ekspert. (463 innlegg) Les mer

  • Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments

    Dødens VM: En dør hver dag for å lage fotballfest

    (Dagbladet): Åtte år før første avspark er fotball-VM 2022 allerede en tragedie:

    Den indiske ambassaden i Qatar offentliggjorde nylig tall som viser at 89 indiske arbeidere har mistet livet siden januar i år under arbeidet med VM-anleggene. Totalt har 567 indere mistet livet siden januar 2012.

    Ifølge britiske The Guardian er tilsvarende tall for Nepal at 53 arbeidere har mistet livet i Qatar i år – og 430 siden 2012.

    Ekstrem hete

    Arbeiderne har omkommet både i arbeidsulykker og som følge av hjerteproblemer og fysisk stress. De jobber ofte svært lange dager i den ekstreme heten som herjer Qatar.

    Heten er isolert sett også blitt en verkebyll for 2022-VM: Det er blitt snakket om både gigantiske aircondition-anlegg på arenaene, og å flytte mesterskapet til vinteren.

    Etter at situasjonen for arbeiderne ble omtalt i britiske medier har Qatar, smått om senn, vist vilje til å foreta hyppigere inspeksjoner av anleggene og bedring av arbeidsforholdene. Men bare for VM-arenaene, og ikke for andre byggeprosjekter.

    Norsk frustrasjon

    Etter at kvalifiseringa til årets VM i Brasil gikk i toalettet, er det de kontroversielle mesterskapene i Russland i 2018 og i Qatar i 2022 Norges neste sjanser til å hevde seg på landslagsfotballens aller øverste arena.

    Etter det Dagbladet erfarer finnes det en frustrasjon over manglende handlekraft hos FIFA blant flere sentrale skikkelser i toppen av den såkalte «fotballfamilien» i Norge.

    - FIFA tar nok situasjonen alvorlig, men det er en del i Norge som likevel ville ønsket seg strengere krav til Qatar, sier en høytstående kilde til Dagbladet.

    Ingen ønsker imidlertid å målbære kritikken utad.

    - Fælt å høre

    Assisterende generalsekretær Kai-Erik Arstad i Norges Fotballforbund gjør det likevel klart overfor Dagbladet at forholdene i Qatar gjør inntrykk.

    - De rapportene som kommer gjør sterkt inntrykk. Dette setter mesterskapet i et negativt lys, og det bekymrer fotballforbundet, sier Arstad til Dagbladet.

    - Selv om vi ikke har fått bekreftet tallene som er blitt framsatt, er det fælt å høre om de mange dødsfallene som har vært, sier Arstad.

    Uansett bismak ved norsk deltagelse i VM 2022, blir det ingen norsk boikott av mesterskapet.

    - Vi forholder oss til FIFA og bruker de inngangene vi har fotballpolitisk, og har også dialog med UD, sier Arstad.

    Vil drøfte reaksjoner

    Mina Gerhardsen, styremedlem i NFF og tidligere statssekretær ved statsministerens kontor, sier dødsfallene kaster en skygge over VM.

    - Rapportene om arbeidsvilkår og dødsfall knyttet til VM-anleggene i Qatar gjør selvsagt sterkt inntrykk, og kaster skygge over VM-arrangementet, sier Gerhardsen til Dagbladet.

    - Norge har ikke tradisjon for å boikotte idrettsarrangementer. Jeg tror vi kommer lengre ved å bruke de arenaene vi har for å fremme vårt syn og våre holdninger. Det er langt fram til 2022, men det er naturlig at vi innad i fotballfamilien drøfter hva som er akseptabelt og hvilke reaksjonsmuligheter vi har i forhold til VM-arrangørene i Qatar, sier Gerhardsen.

    UD vil stille krav

    - De kritikkverdige arbeidsforholdene for utenlandske arbeidere er et alvorlig menneskerettighetsproblem for Qatar, skriver
    statssekretær Bård Glad Pedersen i UD i en e-post til Dagbladet.

    - Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO har kritisert landet for flere alvorlige forhold, og bedt Qatar om å endre sin nasjonale lovgivning for blant annet å følge internasjonale menneskerettighetsbestemmelser når det gjelder arbeidsliv, skriver Glad Pedersen og gjør det klart at

    Norge støtter ILOs arbeid med denne saken.

    - Det er også naturlig at vi følger opp saken i landhøringen av Qatar i FNs Menneskerettighetsråd 

    7. mai. Her vil vi legge stor vekt på forholdene utenlandske arbeidere jobber og lever under, og at Qatar må ta kritikken fra ILO til følge.

    - Ikke FIFAs jobb

    I en e-post til Dagbladet skriver FIFA at de tar situasjonen i Qatar på alvor, og at de har samarbeidet med både Amnesty, ILO og Human Rights Watch siden 2011.

    - FIFAs syn har alltid vært at dette ikke kan endres uten ved et samarbeid mellom alle relevante parter, inkludert byggefirmaene og de ansvarlige myndigheter i Qatar. Qatar har selv innsett mangler på dette området, og har iverksatt konkrete tiltak, skriver Delia Fischer, leder for FIFAs informasjonsavdeling, til Dagbladet.

    Hun sier det er styrekomitémedlemmet Theo Swanziger som er ansvarlig for å følge opp dette. I februar uttalte han dette:

    - Systemet i Qatar eksisterte før VM ble et tema. Hva forventer du av en fotballorganisasjon? FIFA er ikke lovgivende makt i Qatar.

    Fanget av arbeidsgiver

    FN har oppfordret Qatar til å endre visumreglene for utenlandske arbeidere. Visumsystemet Kafala, som også eksisterer blant annet i Saudi-Arabia og Libanon, gir arbeidsgiver makt til å nekte arbeiderne sine utreisevisum.

    - Systemet er et blankt brudd på menneskerettighetene, sier Audrey Gaughran, internasjonal sjef i Amnesty International.

    Den mest kjente saken gjelder den franske fotballspilleren Zahir Belounis, som spilte for klubben El Jaish SC i Qatar. Etter en langvarig disputt om lønnsutbetalinger ville han forlate landet, noe han ble nektet. Belounis har sagt at han vurderte å ta sitt eget liv før han etter 19 måneder fikk utreisevisum.

    Saturday, May 10th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments