(Finansavisen): – Det er tradisjonelt Aust-Agder, Østfold og Finnmark som har de høyeste trygdetallene, sier direktør for spesialenheter i Nav Vest-Agder, Per Lund til Finansavisen.
I forrige uke omtalte Fædrelandsvennen andelen på trygd i hver kommune i Aust- og Vest-Agder, og tallene viser at i Aust-Agder har åtte kommuner en trygdeandel på over 30 prosent. Høyest ligger Gjerstad og Tvedestrand med henholdsvis 33,9 og 32,8 prosent, mens snittet er 29,1 prosent.
I Vest-Agder er fire kommuner over 30 prosent, med Sogndalen høyeste med 32,1 prosent. Landssnittet ligger på 22,8 prosent, skriver Finansavisen.
- Vi jobber knallhardt for å snu trenden, og har spesielt fokus på unge, men vi kan ikke gjøre noe med sviktende næringsutvikling, sier leder av Nav i Tvedestrand, Åse Selaasdal, til Tvedestrandsposten.
– Ikke bærekraftig
Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem tall som viste at arbeidsledighetsprosenten i Norge er 4,7 prosent.
- Legger man til alderspensjonistene, er det ikke bærekraftig at en tredjedel av personer i yrkesaktiv alder mottar trygd. I tillegg eldes befolkningen stadig mer, og flere går av før de burde, sier Lund til Finansavisen.
Trygdetallene inkluderer personer som er arbeidsledige, går på arbeidsavklaringspenger, er sykemeldte eller uføretrygdede. Kvinner som er i fødselspermisjon registreres ikke i disse kategoriene.
- Nordmenn har vært vant med lave arbeidsledighetstall i forhold til andre land. Føres statistikken likt internasjonalt, eller har landene ulike rapporteringer?
- Det er en lik praksis for hvordan man registrerer arbeidsledige internasjonalt, men det er kanskje strengere vilkår for å få uføretrygd i andre land, sier Lund til Finansavisen.
I dag så det ut til at løypa passet utøverne litt bedre. Kanskje litt for godt, om du spør Kjetil Jansrud.
Han hadde svært gode mellomtider på toppen av bakken, men da han begynte å nærme seg målområdet ble tallene røde.
Da han kom i mål på en foreløpig tredjeplass var han åpenbart skuffa. Bedre ble det ikke da Peter Fill dyttet ham ned fra pallen. Dermed ble det ingen gjentakelse av gårsdagens andreplass i den samme løypa.
Hannes Reichelt fra Østerrike vant, mens Fill tok andreplassen. Beat Feuz ble nummer tre.
Jansrud ble til slutt nummer fem. Aleksander Aamodt Kilde nummer ni.
Gikk i nettet
Franske David Poisson ble den første som kjørte ut av løypa. Han havnet litt i ubalanse etter hoppet i løypa, og selv om han landet på bena klarte han ikke hente seg godt nok inn til høyresvingen som kom litt for brått for franskmannen.
Poisson kom på innerski da han skulle forsøke seg på svingen, men endte opp med å kjøre i nettet. Heldigvis reiste han seg for egen maskin og viste tommel opp for å si at han var ok.
Også sveitsiske Nils Mani kjørte ut. Han gikk i bakken på akkurat samme sted som Poisson.
Maren Lundby gikk til topps under verdenscuprennet i hopp i rumenske Rasnov lørdag.
Den norske jenta landet på 97 meter og ledet til andreomgangen, der hun så fulgte opp med å lande på 99 meter. Med en poengsum på 259 holdt det til en seier med 9,8 poengs margin.
Japanske Sara Takanashi ble nummer to, mens lagvenninnen Yuki Ito ble nummer tre.
Seieren er Lundbys tredje denne sesongen, mens hun også har en andreplass og to tredjeplasser i verdenscupen. Etter dagens seier tar hun innpå Takanashi og Yuki i kampen om sammenlagt seieren.
- Maren Lundby vinner med nesten ti poeng i en konkurranse hvor forholdene er så å si helt like. Hun er nå Norges mestvinnende skihopper i vinter, og i ferd med å etablere seg blant de store favorittene i hvert renn hun stiller opp i. Nok et godt eksempel på at hardt og systematisk arbeid over lang tid gir gode resultater, skriver Clas Brede Bråthen i en SMS til Dagbladet.
I februar er det VM, der Lundby nå seiler opp som en av de aller største favorittene i kampen om medalje.
PS: Daniel-André Tande har også to verdenscupseire denne sesongen. Han har fire andreplasser og en tredjeplass også.
18-åringen var en av tre unge menn som mistet førerkortet da Utrykningspolitiet holdt kontroll på Kroppanbrua natt til lørdag, skriver Adresseavisen.
Operasjonsleder Bernt Tiller i Trøndelag politidistrikt opplyser at målingen på 161 kilometer i timen var den verste i nattens aksjon.
- Farten her var hårreisende og det er tidvis veldig glatte veier i Trøndelag nå. Slike sjåfører har ikke noe på veien å gjøre, sier Tiller.
Farten var langt over grensen som kan gi fengselsstraff, så det kan altså ende med fengselsstraff for 18-åringen.
Det andre førerkortet røk da en sjåfør ble målt i 117 kilometer i timen, mens en tredje ung mann fikk så mange prikker at han overskred kvoten og måtte parkere bilen inntil videre.
(Dagbladet): Amerikanske eksperter frykter at Nord-Korea har fått drift i en atomreaktor ved landets beryktede atomanlegg i Yongbyon, som er i stand til produsere plutonium til atomvåpen.
Det er tidligere anslått at anlegget, når det opererer på full kapasitet, er i stand til å generere nok plutonium til å produsere én atombombe – per år.
Reaktoren ved anlegget ble lagt ned i 2007 i tett samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), men i 2013 ble IAEA kastet ut av landet samtidig som myndighetene annonserte at de aktet å åpne opp anlegget igjen.
Det har siden vært aktivitet ved anlegget, men etter over ett år uten tegn på noen produksjon tyder ferske satellittbilder på at nordkoreanerne har aktivert reaktoren igjen.
Det melder tankesmia 38 North, som er tilknyttet USA-Korea-instituttet ved John Hopkins University, etter å ha studert ferske satellittbilder av Yongbyon-anlegget. Satellittbildene skal vise varmt vann som blir sluppet ut av reaktoren, samt bilder som viser påfallende is- og snøsmelting rundt reaktoren og turbinene på anlegget.
- Vannet er en indikasjon på at reaktoren høyst trolig er aktiv, skriver instituttet.
Så lenge de ikke kan måle vanntemperaturen, eller hastigheten på vannet som strømmer ut av turbinen, er det umulig å anslå om reaktoren er i full drift, men «driften kan være betydelig», melder 38 North.
DIKTATOR: Nord-Koreas leder Kim Jung-un følger med på en prøveoppskyting av en rakett. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Uran og plutonium
Rapporten kommer bare noen få dager etter at det samme nettstedet meldte om økt aktivitet ved anlegget, som kunne tyde på at de var i gang med å aktivere atomreaktoren.
Den omtalte reaktoren har forsynt Nord-Korea med plutonium til de første tre atomprøvesprengningene, som ble gjennomført i 2006, 2009 og 2013, ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap. Nord-Korea gjennomførte sine fjerde og femte atomprøvesprengninger i januar og september i fjor.
Lite er kjent om aktiviteten ved Yongbyon i det lukkede landet. Omverden er i hovedsak nødt til å tyde små bevegelser og endringer på satellittbilder, for å kunne se hvorvidt det er aktivitet ved anlegget – som er Nord-Koreas viktigste.
Et amerikansk institutt anslo i fjor sommer at Nord-Korea har mellom 13 og 21 atomvåpen, mens antallet lå et sted mellom 10 og 16 i 2014.
Truer USA og Sør-Korea med angrep
BRENSELSSTAVER: Dette bildet fra 1996 viser brenselsstaver i Yongbyon-anlegget. Foto: AP/YONHAP Vis mer
Nord-Koreas leder Kim Jong-un truet nylig med å teste en ballistisk, interkontinental rakett som kan utstyres med atomvåpen.
Landet har også flere ganger truet med at de i framtiden vil kunne angripe USA og Sør-Korea med atomvåpen. Leder Kim Jong-un hevder samtidig at dette vil skje kun hvis landets suverenitet trues.
Atomvåpenprogrammet har vært med på å isolere det nordkoreanske regimet fra verdenssamfunnet, og diktaturet har gjentatte ganger trosset en rekke internasjonale sanksjoner mot atomprogrammet de siste åra.
Nord-Koreas atomenergiinstitutt, som kontrollerer anlegget ved Yongbyon, meldte selv i fjor sommer at det har produsert høyanriket uan som kan brukes både i atomvåpen og til atomkraft «i henhold til planen», ifølge NTB.
I 2013 utga Gyldendal meget prisverdig en representant for det som kalles «eurokrim» i dagens bokmarked. Det vil si romaner skrevet i Europa, som en motvekt til det massive trykket fra amerikansk kriminiallitteratur. Nordisk krim eller «nordic noir» har lenge vært lansert som et alternativ. I forlengelsen av romaner fra Skandinavia er krimforfattere fra land som Frankrike, Italia, Tyskland, Polen, Latin-Amerika og Russland oversatt og lansert internasjonalt.
En av disse forfatterne er italieneren Roberto Costantini, som har vakt stor oppsikt med Michele Balistreri-trilogien, oppkalt etter politimannen som går igjen i tre romaner. Dette er store, kritikerroste fortellinger. Et poeng er etterforskerens oppvekst i Tripoli før Gaddafi, en bakgrunn han har felles med sin opphavsmann.
Denne bok fins ikke i håndfast form, bare som E-bok. Plassen i bokhylla blir stående tom. Vis mer
Den første boka «Du er ondskap» kom på norsk i 2013. Den neste, «Roten til det onde», året etter. Den siste, med tittelen «Ondskapen glemmer ikke», ble bebudet i fjor vår. «Trilogien blir kalt Italias svar på Stieg Larssons Millenniumserie,» står det på Gyldendals nettsider. Etter å ha ventet på denne boka, sjekket jeg forleden om den virkelig var utgitt. Joda, boka er ute, men bare som E-bok, ikke i flotte hardcoverutgaver og påfølgende pocketutgivelser som de to første. Boka kommer tilsynelatende i all hemmelighet.
En forespørsel gir til svar at de to første bøkene ikke solgte særlig godt og at regnskapet går i minus. Derfor velger man å hoppe over papirutgivelsen og gå direkte ut på E-bok-markedet. Til fortvilelse for oss som for det første har satt av plass i bokhylla, for det andre ikke leser E-bøker. Dette siste er vi ikke alene om. E-bok markedet går fortsatt treigt. Folk viser seg å ha en inngrodd uvilje mot å lese bøker på skjerm.
En nylig publisert dansk markedsundersøkelse utført av rådgivningsfirmaet Bjerg Kommunikasjon og markedsinstituttet Megafon bekrefter at et klart flertall av befolkningen, spesielt unge mennesker, foretrekker å lese lange tekster på papir. Dette gjelder hele 83 prosent av de unge som er spurt og 73 prosent i aldersgruppen 60-69. Kvinnene leder an, med 85 prosent.
Folkene bak undersøkelsen mener den knuser myten om at «de unge, digitalt innfødte foretrekker å lese digitalt, fordi de er vokst opp med det». Man hevder at undersøkelsen «er et uttrykk for at hjernen har lettere for å konsentrere seg om informasjon på papir» og henviser til norsk forskning som viser at norske 10.-klassinger forstår tekster bedre når de leser en fagbok eller skjønnlitterær tekst i bokform enn på en dataskjerm.
Det virker fattigslig når et stort forlag som Gyldendal av økonomiske årsaker «gjemmer bort» et litterært prestisjeprosjekt på E-bok-markedet. Om man taper penger på å gi kundene den kvaliteten de tørster etter, kan det umulig være første gangen. Tidene har kanskje forandret seg, men i utakt med lesernes preferanser.
De siste dagene har det blitt skrevet mye om maktskiftet i amerikansk politikk. Donald Trumps tale anklages for å være «splittende» og kroppsspråket «truende», med knyttnevebruk og liknende fakter. Og ser vi på Trumps uttalte politikk, så er det grunn til å være skeptisk og avventende.
Men en skeptisk holdning til Trumps politikk må ikke innebære en skjønnmaling av Barack Obamas, slik vi nå ser tendenser til. Obamas presidenttid var på den internasjonale arenaen full av kritikkverdige forhold. Det er viktigere enn på lenge å diskutere disse, så ikke vår kritikk av eventuelle feil hos Trump begrenser seg til å rose Obama.
Mange husker George W. Bush som en krigspresident. Kjente sitater som «enten er du med oss, ellers så er du med terroristene» sender fortsatt gysninger nedover ryggen på de av oss som mener verden er mer komplisert enn som så. Like fullt glemmer man at der hvor Bush startet to kriger med kongressens støtte, har Obama i forskjellige former fortsatt disse, og attpåtil startet enda flere uten å søke kongressen om støtte. I 2016 alene slapp USA 26000 bomber over ni forskjellige land. De aller fleste av dem land USA ikke har noen formell krigserklæring mot.
Men Obamas krigsiver drukner i Trump-kontroverser. Hadde det ikke vært for at Trumps twitterkonto får oss til å skjelve i buksene og ønske Obama tilbake i Det hvite hus sporenstreks, er sannsynligheten stor for at verden snarere ville husket Obama som drone-presidenten. Under Obama har USAs dronekrigføring tiltatt kraftig. De ubemannede fartøyene er svært kostbare, men minker muligheten for at amerikanske liv kan gå tapt, og er dermed mer politisk gangbart i et USA hvor folk ikke lenger tar lett på at egne borgere brukes som kanonføde i andre land. Siden 2009 har Obama, i kraft av å være president og øverstkommanderende for USAs væpnede styrker, vært direkte ansvarlig for mer enn ti ganger så mange drap ved bruk av droner som Bush i sin tid var – de aller fleste i Pakistan, Jemen og Somalia, som alle har til felles å ikke offisielt være i krig med USA. De som drepes av amerikanske droner i disse landene er derfor å regne som utenomrettslige henrettelser, og både i strid med den amerikanske grunnloven og folkeretten. Likevel har dette hele veien vært en sentral del av Obama-doktrinen. Trump vil selvsagt arve denne presedensen.
Libyakrigen står også som en utenrikspolitisk fadese, noe også Obama har innrømmet. I mars 2011 valgte et knapt flertall i FNs sikkerhetsråd etter påtrykk fra Den arabiske liga å vedta en «flyforbudssone» over Libya, angivelig for å beskytte sivile fra vold fra diktatoren Muammar al-Gadaffi. At påstandene om «folkemord» og «massakrer» på sivile var sterkt overdrevne, eller i verste fall rent oppspinn, var mindre viktig. Ei heller ble det gjort noen reelle forsøk på å få på plass en fredelig løsning, slik det er påkrevd i henhold til FN-pakten.
Det mest kritikkverdige var likevel kanskje at Obama valgte å ikke konsultere Kongressen i forkant. En av begrunnelsene var blant annet at USA ikke hadde «boots on the ground», og at det dermed ikke var overhengende fare for amerikanske liv. Her burde alarmklokkene gått for en småstat som Norge. Hva slags verden legges det opp til når den utøvende makt i en supermakt kan droppe å søke støtte i parlamentet med begrunnelsen at krigen ikke vil skade ens egne borgere? Hva ville vi sagt om Russland eller andre hadde sagt noe liknende?
I konflikten mellom Israel og Palestina lå også Obama på samme linje som Bush. I 2011 la Obama ned veto mot en moderat resolusjon som fordømte israelske bosettinger på Vestbredden. At han før jul valgte å avstå fra å stemme da en liknende resolusjon var oppe, endrer ikke det faktum at Obamas presidenttid har bestått i å holde en beskyttende hånd over Israel og samtidig gradvis øke den finansielle bistanden til landet. Obamas linje her var ikke stort annerledes enn Bush sin.
I 2009 mottok Obama Nobels fredspris. Nobelinstituttet la vekt på Obamas innsats for kjernefysisk nedrusting i sin begrunnelse. I begynnelsen ble det gjort noen framskritt, blant annet ved New START-avtalen med Russland, som søkte å begrense de to stormaktenes strategiske kjernefysiske missil-siloer. Senere har atomvåpenkampen i USA strandet, med den konsekvens at Donald Trump nå arver George W. Bush’ planer om et såkalt «rakettskjold» i Øst-Europa. Et slikt skjold vil forrykke den kjernefysiske balansen i USAs og Natos favør, og dermed gi dem muligheten til å utøve press via trusler mot russerne. Disse vil dermed unektelig svare med å forsøke å ruste opp med andre kapasiteter. Nedrustningsarbeidet som ga Obama fredsprisen henger i en tynn tråd som følge av hans neglisjering av denne formen for opprusting.
Norges Fredsråd mener det ikke er lurt verken å svartmale eller romantisere. Obamas utenrikspolitikk hadde sine positive sider, og det vil forhåpentligvis Trumps også ha. Ingen av oss er tjent med at virkeligheten tilsløres av politisk eller ideologisk regisserte narrativ. Vi må huske hva Obama faktisk sto for, dersom vi skal ha noe håp om å følge opp Trump på en edruelig måte. Nesegrus beundring vil ikke tjene et slikt formål.
Norge har lang tradisjon for å sikre at verdens befolkning får tilgang til gode legemidler og at det utvikles nye. Dette viktigearbeidet er fortsatt høyt prioritert. Når markedet er globalt, krever det at vi politikere jobber internasjonalt.
Styreleder Karine Nordstrand i Leger Uten Grenser spør i Dagbladet 24. januar om jeg ser ut over Norges grenser i mitt arbeid med legemidler. Det gjør jeg.
Norge har lenge vært sentrale internasjonalt for å styrke tilgangen til medisiner og vaksiner. Ett eksempel er den globale alliansen for å lette tilgangen til vaksiner for barn i fattige land (GAVI). Statsministerens lansering nylig av den nye global koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI), er et annet eksempel på hvordan vi bidrar til å utvikle nye vaksiner.
På ministermøtet i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i januar diskuterte vi legemiddelpriser og markedsutviklingen. Jeg sørger for at Norge bidrar aktivt her. Alle som deltok på møtet mener måten legemiddelpriser håndteres på, ikke er bærekraftig. Norge deltar i viktige initiativer som finansierer legemiddelutvikling på de områdene Nordstrand er opptatt av. Gjennom European and Developing Countries Clinical Trials Partnership Programme (EDCTP) og andre liknende initiativer finansierer vi utvikling av legemidler og enkle og billige verktøy for å håndtere hiv/aids, malaria og andre neglisjerte sykdommer.
Vi har lang og god erfaring med å legge til rette for konkurranse mellom produsenter når legemidler har mistet patentbeskyttelsen. Blant annet ved den mye omtalte NorSwitch-studien, som dokumenterer god sikkerhet ved å bytte originalpreparat med et biotilsvarende legemiddel.
Jeg bidrar til at FN diskuterer forskning, koordinering, finansiering og utvikling av helseteknologi. Rapporten fra Høynivåpanelet om tilgang til medisiner, som Nordstrand spør meg om, tar bare opp en avgrenset del av utfordringene med manglende tilgang til legemidler – effekten av patentsystemet på prissetting av legemidler.
Jeg bagatelliserer ikke dette, men 90 prosent av legemidlene på listen over anbefalte legemidler fra Verdens helseorganisasjon (WHO), er ikke underlagt patenter. Årsakene til manglende tilgang til legemidler i mange lav- og mellominntektsland er utilstrekkelige systemer for innkjøp, forvaltning, finansiering og kontroll med bruk. Et ubalansert fokus på patentsystemet løser ingen av disse utfordringene.
President Donald Trump har undertegnet to nye presidentordrer, en om strengere kontroll av flyktninger og migranter og en annen om en «storslått gjenoppbygning» av forsvaret.
Blant annet stenges syriske flyktninger ute av landet.
- Dette er svære greier, proklamerte Trump da han signerte ordren om nye og harde tiltak rettet mot flyktninger og migranter. Formålet er ifølge presidenten å «holde radikale, islamistiske terrorister» utenfor USA.
Trump, som fredag kom på sitt første besøk til forsvarsdepartementet Pentagon, lover samtidig store endringer i forsvaret, men så langt er det flyktningforslaget som har skapt de største overskriftene.
Stanser bosetting av flyktninger
Presidenten går inn for at USAs program for bosetting av flyktninger blir stanset i inntil 120 dager, fram til nye regler for å vurdere flyktninger er kommet på plass.
I tillegg blir syriske flyktninger stengt ute av USA på ubestemt tid, eller fram til presidenten mener det er kommet gode nok rutiner for å sile ut potensielle terrorister.
- Vi vil forsikre oss om at de samme truslene som våre styrker kjemper mot i utlandet ikke slipper inn i landet vårt. Vi vil bare slippe inn dem som vil støtte landet vårt og som elsker folket vårt dypt, sier Trump.
For øvrig skal det i 90 dager ikke skrives ut nye visum til land med «terrorbekymringer». Det er ikke klart hvilke land dette gjelder, men i et utkast som er lekket tidligere ble sju hovedsakelig muslimske land nevnt: Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.
Skal gjennomgå F-35
I presidentordren om militæret lover Trump å blant annet å investere i flere fly, marinefartøy og flere andre militære ressurser.
- Ingen skal kunne stille spørsmål ved vår militære styrke, men heller ikke ved vår plikt til å opprettholde fred. Vi ønsker fred, sa Trump. Han spår at Kongressen, som godkjenner budsjettet, vil «bli veldig glade over å se» hans forslag for militærets utgifter.
De to nye ordrene ble signert etter seremonien hvor den pensjonerte generalen James Mattis ble tatt i ed som forsvarsminister.
- Mattis har viet livet sitt til å tjene dette landet. Han er en mann av ære, en hengiven mann og en svært handlekraftig mann. Han liker handling, sa Trump.
Tidligere på dagen ga Mattis ordre om en gjennomgang av kostnadene til to viktige forsvarsprogrammer: F-35-kampflyene, som blant annet Norge har bestilt, og det nye presidentflyet Air Force One. Trump har sagt at begge programmene koster for mye.
