bilindustrien

fra Norsk Tipping

Kanalen TLC har for lengst fanget oppmerksomheten til tusenvis av nordmenn med sine serier om folk som lever atypiske liv. Mormonere i USA, flerkoneri og sjeldne sykdommer er blant annet noe av det de sender.

Det populære realityprogrammet «Here Comes Honey Boo Boo» har imidlertid blitt en av kanalens aller største suksesser.

Programmet så sin slutt i 2014, men er har fortsatt fått en plass i folks hjerter. Her fulgte vi den litt spesielle Thompson/Shannon-familien i livet, og fikk et innblikk i alt fra skjønnhetskonkurranser for barn til et problematisk ekteskap.

June Shannon, bedre kjent som Mama June (37), var en sentral figur i serien. Hun ble hetset i sosiale medier på grunn av vekten og væremåten hennes, men fortsatte å vise fram sitt «ekte jeg» for millioner av amerikanere. Nå har hun derimot gjort en helomvending.

Drastisk ned i vekt

Flere amerikanske nettsteder, deriblant E! Online og Entertainment Weekly, har omtalt saken om den tidligere tv-stjerna.

I en ny serie skal hun nemlig avsløre sin nye kropp og livsstil, etter å ifølge barna hennes ha gått fra å veie 200 kilo til nærmere 70 på bare noen år. Det skal sies at barna ikke nevner hvor mye hun veier nå, men de forklarer at hun nå passer klær i amerikansk størrelse fire.

- Hun gjennomgikk en fedmeoperasjon i mai 2015, og har sakte men sikkert mista vekt. Hun måtte ta operasjonen, det var hennes eneste måte å miste vekt på, forteller datteren Pumpkin (17) til ET.

Det hele har ifølge barna vært en krevende prosess, og flere personlige trenere har vært involvert i prosessen.

17-åringen forteller også at morens mage hang ned etter vekttapet, og at huden på halsen og armene var i samme situasjon. Derfor fikk 37-åringen mye av huden fjernet.

Gjemmer seg

For å få idealkroppen la hun seg under kvinen flere ganger, og har blant annet også forminsket brystene.

Tv-kanalen som skal vise hennes transformasjon, i programmet «Mama June: From Not To Hot», kaller det «den mest drastiske endringen i reality-tvens historie».

37-åringen har derfor holdt en lav profil de siste månedene, og det er ventet at endringen hennes vil sjokkere. Pumpkin forklarer at det har vært vanskelig for den kjente moren hennes å holde seg i skyggen de siste månedene.

- Det har vært veldig vanskelig, fordi mamma er en sta person og hun vil alltid gjøre alt mulig rart. Hun kan si «nå går jeg på butikken», og vi må si «nei mamma, du må holde deg inne så ingen får tatt bilde av deg», sier hun.

Shannon har også dattera Alana Thompson , som kalles for Honey Boo Boo. Hun er elleve år gammel, og ble først kjent gjennom serien «Toddlers and Tiaras» på TLC.

Det er derimot ikke alle som ønsker forandringen velkommen. Journalist i Refinery29, Cory Steig, skriver i en kommentar at dette skjedde på helt feil premisser.

Shannon skal nemlig ha slanket seg for å ta hevn på eksmannen, som kalles for Sugar Bear. Junes niese hevder at «hevndietter» er den nye greia i Hollywood, noe Steig stiller seg svært kritisk til.

Nå må vi bare vente å se om realitystjerna klarer å holde fasongen, eller om hun faller inn i gamle mønstre igjen.

fra Norsk Tipping

Olje- og energiminister Terje Søviknes er en optimist. Han tror for eksempel at verden trenger norsk olje og gass i mange tiår framover.

Optimister er lette å like. De sprer glede og entusiasme. Men det finnes også farlig optimisme, for eksempel hos folk som tar risiko på egne og andres vegne og taper stort gang på gang, alltid med like stor tro på neste store gevinst. Dette er den spillegales håpløse optimisme, som driver dem til ruin. Dessverre ser det ut til at vår felles oljeformue på norsk sokkel er i hendene på et selskap og politikere som lider av alvorlig spillegalskap, og som har begynt å sette pengene, og klimaet, over styr. Det er på tide at vi arrangerer en intervensjon.

Den norske spillegalskapen har rammet oljebransjen helt siden olje- og gassreservene på norsk sokkel begynte å synke i 2001. Her startet Statoil et desperat kappløp etter nye kortsiktige inntekter i utlandet og langt i nord, der nordpolen smelter. For å få penger til å bli en internasjonal oljegigant fikk de tilført titalls milliarder av fellesskapets penger ved å få kjøpe opp konkursboet til Saga, slå seg sammen med Hydros oljeavdeling og kjøpe seg opp i statens eiendommer på sokkelen. I årene etterpå har de investert enorme summer i korrupte regimer, diktaturer og prosjekter med tvilsom lønnsomhet.

Dessverre ble historien mer lik «Bør Børson Jr.» enn «There Will Be Blood». Norge ble bondefanget i øst og særlig i vest, og eventyret i utlandet har endt med tragedie. Etter mange år med gambling med fellesskapets penger, har Statoil tapt penger i hundremilliardersklassen. Vi tapte penger på fracking som forgifter grunnvannet i USA, på oljeboring i den sårbare Mexicogolfen og på gassutvinning på Shtokman-feltet i Russland, i samarbeid med tvilsomme russiske oligarkselskaper. Statoil sjokkerte hele verden da selskapet fra det lille, grønne landet Norge investerte store penger i tjæresand i Canada, verdens verste form for oljeutvinning. Også dette tapte vi milliarder på, og Statoil har nå solgt seg ut.

Nå har oljebransjen også begynt å tape store summer av fellesskapets penger her hjemme. Først ble gasskraftverket på Kårstø nedlagt, nå er gasskraftverket på Mongstad også i ferd med å legges ned. Begge gasskraftverkene var enorme prestisjeprosjekter for både Jens Stoltenberg og oljebransjen. Stoltenberg felte Bondevik-regjeringen for å få bygget dem, og den rødgrønne regjeringen holdt også på å falle i SVs forsøk på å stoppe det. Det viste seg at både miljøbevegelsen, Bondevik og SV hadde rett, og oljebransjen og de store fossilpartiene tok feil. Resultatet ble tap på flere hundre millioner i året, og milliarder i investeringer.

Ikke bare det: selv på sokkelen flyr fellesskapets penger ut av vinduet på grunn av tabber og gambling. Goliat-plattformen kostet 29 milliarder mer enn planlagt, og menneskeliv gikk tapt på verftet i Sør-Korea. Yme-riggen, bygd i Adu Dhabi, kom aldri i produksjon og kostet 14 milliarder.

Problemet er naturligvis at oljebransjen ikke bare gambler med sine egne penger. Det meste av pengene de investerer er penger som ellers ville ha kommet inn til det norske fellesskapet, til statsbudsjettet eller oljefondet, basert på oljereservene på norsk sokkel –som er fellesskapets eiendom. Statoils jobb er i hovedsak å omsette den felles norske oljeformuen til penger. Det lykkes de dårligere og dårligere med. Selv etter å ha kuttet kraftig i kostnadene, gikk selskapet med 24 milliarder i underskudd i 2016.

En av grunnene til at Statoil sliter er at etterspørselen etter olje går ned. Over hele verden finnes det land som faktisk mener alvor med «det grønne skiftet». Endringene i bruk av energi går raskere enn mange hadde trodd, og fornybar energi vokser i rekordfart. Verden er i ferd med å endre seg radikalt. Men det er noe som ikke har endret seg: Statoils kullsviertro på en fossil framtid.

Som en erfaren gambler med et alvorlig tilfelle av spillegalskap, ønsker Statoil å kompensere for alle sine tap ved å gjøre enda villere veddemål. Statoil satser nå ifølge sine egne planer på at oljeprisen i framtida vil ligge på 80 dollar, og planlegger at minst 80 prosent av deres investeringer skal være i fossil energi i 2030. Attpåtil forutsetter de at oljeprisen er høyere enn 80 dollar.

Også dette er sjokkerende optimistisk: det britiske Olje- og energidepartementet slår fast at 55 dollar er en realistisk langsiktig oljepris når vi skal nå klimamålene våre. I nabolandene går energiselskapene motsatt vei. Danske Dong Energy har for eksempel allerede satset stort på fornybar energi. De tjente nær 12 milliarder danske kroner på offshore vind i fjor. Lønnsomheten er god, og selskapet har store vekstambisjoner fram mot 2020 og videre mot 2025. Olje- og gassaktiviteten skal selges.

FNs klimaforskere forteller oss at klimautslippene skal være nærmere null i 2040. Ti år før dette ønsker altså Statoil å øke investeringene i fossil energi. Hvis Norge og verden skal nå Paris-avtalens mål og stoppe farlig oppvarming av kloden, må målet være en enda lavere oljepris. Med andre ord: Statoil ønsker både å gamble med urealistisk høy oljepris og i tillegg gamble med at verden mislykkes i å stoppe farlig oppvarming av kloden.

Til sjuende og sist er dette et spørsmål om hvilke veddemål vi er villige til å ta, og hvilke farer vi er villige til å lukke øynene for. Regjeringens, og Terje Søviknes’, veddemål er ett vi ikke har lyst til å vinne. For hvis vi vinner det veddemålet, vil verden bli rammet av katastrofale klimaendringer. Et mye tryggere og mer optimistisk veddemål er å satse penger på nye grønne næringer i dag, ikke når toget har gått. Da må vi slutte å lytte til oljeselskaper med rødsprengte øyne som akkurat har tapt arven på kasino og ber om enda et lån for å vinne alt tilbake.

Oljen bør fases ut over 20 år, nye veddemål bør ikke inngås og oljebransjen bør ikke få gamble i utlandet for fellesskapets penger. Gjennom en ambisiøs satsing på grønne arbeidsplasser og miljøvennlig infrastruktur kan vi begynne å inngå veddemål som alle vinner på.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Etter å ha vært kjærester i overkant av ett år har skuespiller Orlando Bloom (40) og artist Katy Perry (32) valgt å ta en pause fra hverandre.

Det bekrefter paret i en felles uttalelse.

- Før falske rykter og ting kommer helt ut av kontroll, kan vi bekrefte at Orlando og Katy på dette tidspunkt tar en respektfull og kjærlig pause fra hverandre, uttaler en representant for duoen til US Weekly.

Stiller spørsmål

At kjente par velger å gå ut med en offentlig uttalelse i forbindelse med brudd, er ingen ukjent sak. Nå er det imidlertid mange som klør seg i hodet, og stiller spørsmål ved den noe spesielle annonseringen.

«Respektfull og kjærlig pause? Har de gått fra hverandre, eller ikke?», skriver blant andre News.com.

Det er bare tre dager siden Bloom og Perry ble observert sammen, da under årets Oscar-utdeling.

I går la også skuespilleren ut et bilde på Instagram, hvor han poserer med Perrys hund, Butters.

- Fantastisk

Helt siden Bloom og Perry traff hverandre under fjorårets Golden Globe Awards, har de vært et av Hollywoods mest omtalte par.

Selv om de har reist på romantiske ferieturer sammen og spaserer hånd i hånd offentlig, så har duoen forholdt seg relativt tause om forholdet til pressen.

Da den britiske «Ringenes Herre»-stjernen, som har vært ambassadør for UNICEF i over ti år, deltok på deres 70-årsjubileum i New York i fjor, skrøt han imidlertid stolt av kjærestens veldedige arbeid for organisasjonen.

- Hun er fantastisk. Jeg er superstolt av jobben hun gjør. Hennes stemme når ut til så mange. Det er bemerkelsesverdig å se henne mestre denne saken, og det er fantastisk at vi fikk gjøre dette sammen, sa han til Entertainment Tonight, ifølge Contactmusic.com.

Ble dumpet via sms

Fra 2010 til 2013 var Orlando gift med supermodell Miranda Kerr.

Etter skilsmissen ble skuespilleren koblet til stjerner som Selena Gomez (24), Liv Tyler (39) og Margot Robbie (26).

Katy Perry på sin side har hatt et turbulent kjærlighetsliv.

Etter kun 14 måneder som gift, ble sangeren i 2012 dumpet via sms av skuespiller Russell Brand (41).

Etter skilsmissen hadde hun et av-og-på-forhold med artist John Mayer (38).

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): I løpet av noen få måneder vil YouTube inn og konkurrere på det amerikanske tv-markedet. Det melder YouTube-sjef Susan Wojcicki.

Hun sier det ikke er noen tvil om at seerne elsker tv, men at de ikke ønsker å se det på den tradisjonelle måten.

Fleksibilitet

- YouTube vil gi den yngre generasjonen innholdet de elsker, med den fleksibiliteten de forventer, sier Wojcicki til Wired.

Det Google-eide selskapet vil starte en nett-tv-tjeneste som skal koste 35 dollar i måneden, rundt 300 norske kroner, som da kan brukes på seks kontoer. Og navnet vil være «YouTubeTV».

Rundt 40 kanaler vil bli tilgjengelig for dem som melder seg på. Blant annet vil man få tilgang til Fox, ABC, NBC, CNBC, ESPN og NBC SportsNet.

USA-basert

Man får også mulighet til å skreddersy sin egen meny.

Foreløpig er dette USA-basert, og YouTube ønsker bare å lansere dette i markeder der tv-tilbudet ikke er godt nok.

Selskapet har brukt to år på å utvikle tilbudet.

fra Norsk Tipping

LAHTI (Dagbladet): Emil Iversen var bankers på 15 kilometer- og stafettlaget helt fram til han falt fra et mulig VM-gull i siste sving på lagsprinten.

Der og da gikk hele mesterskapet i tusen knas. Det som kunne vært starten på en festrekke med gullmedaljer, ble i stedet tidenes antiklimaks.

En av verdens beste klassiskløpere denne sesongen får ikke gå dagens 15 kilometer i klassisk. Det mener Petter Northug er en skandale.

- Emil burde få gått 15-kilometeren med de distanseresultatene han har i år. Det er en skandale at han ikke er på laget, sier Northug til Dagbladet.

- Emil er vel rangert som den nest beste nordmannen i klassisk distanselangrenn denne sesongen?

- Ja! Emil er kvalifisert til denne distansen, sier Mosvik-ekspressen til Dagbladet.

Iversen: – Fortjener en plass på laget

Det er Iversen enig i. For hør bare her: I Kuusamo ble han nr. 2 på 15 kilometer klassisk og beste nordmann. På Lillehammer gikk han seg opp til 4. plass etter den avsluttende klassisketappen.

I Falun vant han 30 kilometer fellesstart etter å ha holdt følge med Martin Johnsrud Sundbys rykk og vunnet spurten. I de tunge løypene i Otepää ble han nr. 12 på 15 kilometer klassisk.

Bare Sundby med rekken 3-1-2-1 slår Iversens klassiskresultater i ordinære verdenscuprenn med rekken 2-4-1-12. To ganger har han slått verdenseneren i rene dueller. Toppnivået er skyhøyt.

- Jeg mener at jeg hadde fortjent en plass på laget uten tvil, så kunne jeg selv vurdert om jeg var i bra nok form til å kjempe om gull, sier Iversen til Dagbladet – på vei hjem fra Lahti etter et svært skuffende mesterskap hvor han i utgangspunktet hadde fire medaljemuligheter.

Landslagssjef Vidar Løfshus svarer til Dagbladet at han ikke vil kommentere utspillene og henviser til det landslagstrener Tor Arne Hetland sa på pressekonferansen i går.

Landslagsledelsens begrunnelse

Hetland forklarte valget av kvartetten Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug og Johannes Høsflot Klæbo foran Iversen slik:

- Intensjonen har vært at Emil i utgangspunktet skulle gå. Han har vært kjempegod hele vinteren, men har ikke vært like bra i VM. Derfor kom vi fram til at vi har enda mer tro på disse fire.

Emil Iversens pappa og Sveriges kvinnelandslagstrener, Ole Morten Iversen, ser begge partenes argumenter.

- Jeg tenkte først at det var en grei avgjørelse av landslagsledelsen, for det handler om å ta vare på utøveren. Etter to negative opplevelser kan det være veldig dumt om man får en tredje. Hva skjer da med selvtilliten? sier Iversen til Dagbladet.

- Etter at jeg har tenkt litt mer på det, tror jeg at det også kunne vært greit å få sjansen til å revansjere seg med en gang. Det ville ha hjulpet veldig på. Samtidig avhenger jo det av hvordan det går. Det er vanskelig å si hva som er det rette.

- Det er brutalt

Pappa Iversen mener sønnens situasjon beskriver idretten på det mest brutale.

- Emil var inne på både dette laget og stafettlaget fram til søndag. Så falt han. Det sendte ham ut av laget. Idretten er brutal. Nå som Emil ikke får gå, er det greit å komme seg hjem og få lagt inn en god treningsperiode. Her i Lahti er det vanskelig å få til med så mye støy, sier Ole Morten Iversen.

Ett feil sporvalg koster Iversen altså muligheten til å kjempe om tre gull. Northug mener imidlertid ikke at det var Meråker-guttens feil at han og Iivo Niskanen falt.

Finsk støtte

Den finske kommentatorlegenden Anssi Kukkonen frikjenner også Iversen og mener det var Niskanen som gjorde den store feilen på lagsprinten.

- Etter min mening gjorde Niskanen en stor feil. Han hadde bedre ski og større fart. Han burde bare ha gått på utsiden. Der var det god plass. Hvorfor gjorde han ikke det? Det var en stor tabbe, sa Kukkonen til Dagbladet i går.

- Jeg har sett langrenn i 65 år, men har aldri sett at noen utøvere slipper til noen på innsiden. Det skjer ikke. Det burde Niskanen skjønt. Det var hans feil. Det var ikke Emil Iversens feil.

Kukkonens budskap støttes av Northug.

- Etter å ha sett bildene flere ganger, er jeg enig i det, mener langrennsesset.

Det glemte aspektet

Finnene var på sin side rasende etter at gullsjansen røk og hudflettet Iversen i målområdet. Niskanen hadde størst fart mot oppløpet og åpenbart gode ski. Samtidig var Niskanen den dårligste spurteren av de fire som kjempet om medaljene.

Iversen, Sergej Ustugov og Federico Pellegrino er derimot tre av verdens desidert beste spurtere. Niskanen er normalt sett sjanseløs på de tre øvrige på et oppløp.

Til historien hører det også med at sekundene som Iversen tapte på sin etappe, var til giganter som Niskanen, Ustjugov og Pellegrino, mens Johannes Høsflot Klæbo møtte fallende stjerner som Sami Jauhojärvi og Nikita Kriukov, som sjelden er topp 20 i verdenscupen lenger.

- Det var stor forskjell på hvem vi gikk mot. Jeg hadde nok gjort det samme som Emil i den situasjonen, for vi ble enige om å ikke slippe til noen på innsiden, sa Klæbo etter fadesen.

Stafettkampen

20-åringen imponerte så mye at han gikk seg inn på 15 kilometer-laget sammen med Sundby, Tønseth og Dyrhaug, som får gå sitt første renn i VM.

Denne gjengen – samt Sjur Røthe som imponerte stort på VM-tremila – kjemper om å de to klassisketappene på stafetten. Sundby og Finn-Hågen Krogh går de to siste etappene.

Opprinnelig var Iversen tiltenkt den første etappen. Etter vrakingen på 15 kilometeren ryker også stafetten. Derfor har han nå valgt å reise hjem fra Lahti. Rommet til Iversen og Northug står nå tomt fram til sistnevnte returnerer for å gå femmila.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Da Norge tok delt gull sammen med Sovjetunionen i Oslo-VM i 1982, var det en hendelse underveis som ble mest kjent i ettertid.

Oddvar Brå brakk staven på den siste etappen. Det skjedde i duell med Aleksandr Zavjalov.

I årets VM, 35 år senere, har det nesten gått sport i å brekke staven for de norske herrene. Underveis i lørdagens 30-kilometer brakk både Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby hver sin stav. På søndagens lagsprint var det Emil Iversen sin tur. Trønderen brakk staven og falt i rennet der Norge ble nummer fire.

NRKs ekspertkommentator Carl Henning Gran tror det handler mest om uhell.

- Staver brekker hele tiden, det blir bare ekstra synlig når det er nordmenn involvert. Det har jo vært spesielt mange stavbrekk blant de norske herrene. Mest av alt tror jeg det handler om uhell og tilfeldigheter, sier Gran til Dagbladet.

Gran er i Lahti og kommenterer langrenn for NRK sammen med Pål Thomassen. Han peker på flere mulige årsaker til at stavene brekker, i tillegg til at det er tilfeldigheter.

- Konkurranseformen gjør at stavene brekker. Det er så tette dueller, og når det står om medaljer, så er det om å gjøre å stå på til «the bitter end», sier Gran, og legger til:

- Stavene i seg selv er solide, men når du faller oppå dem, så knekker de. Det har de alltid gjort. Fallene forårsaker stavbrekk.

Laminatstaver

Gran får støtte av Svein Pedersen, kategorisjef i Swix Sport.

- Det er ikke stavene som har felt løperen i VM, det er løperen som har felt stavene. Du kan ikke stake de i stykker, men hvis du tråkker på dem eller faller oppå dem, så er de veldig utsatte. Fallene har kommet først, så har staven brukket. Hadde ikke stavene brukket, hadde vi antageligvis fått flere skader, mener Pedersen.

Disse såkale laminatstavene som utøverne bruker, er veldig tynne og består av karbon. Hvis stavene skulle beskyttet mot slag måtte de blitt laget tyngre for å tåle slagene.

- Det hadde gått utover løperen, som hadde fått mer å bære på seg. Løperne hadde brukt mer energi på å stake med tyngre staver. Stavene til alpinister veier mer. Det er ikke karbonfibrene som gjør at det blir sånn, men hvor langt man tøyer strikken, forteller Pedersen.

- Kjeks

Martin Johnsrud Sundby sa dette på spørsmål om alle stavbrekkene som har vært i VM, under gårsdagens pressekonferanse.

- Jeg går med stavene jeg synes er best og lettest. Det er ikke gøy hvis de er som kjeks.

- Da Oddvar Brå brakk staven for 35 år siden var stavene mye mer «kjeks» enn det de er i dag. Og ikke langt på nær så stive som nå. Stavene i dag er lettere og stivere enn før. Hvis dagens løpere hadde brukt samme type stav som Brå på en sprint, ville stavene føltes som gummistrikker, sier Swix Sport-kategorisjef Svein Pedersen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I natt holdt Donald Trump sin første tale til Kongressen som USAs president, der han tok podiet til høflig applaus og noen spredte jubelrop rundt i forsamlingen.

- Fordømmer hat og ondskap

Det første Trump gjorde var å gå ut mot

- I kveld markerer vi slutten på «black history month» og vi har blitt minnet på veien vi har gått og veien som fremdeles må gås, sa Trump.

Han nevnte så den siste ukes trusler mot jøder og vandaliseringen av jødiske gravplasser og nevnte også skytingen i Kansas i forrige uke, der en amerikansk mann drepte en og såret en indisk mann.

- Dette minner oss om at selv om vi er en nasjon som er delt når det gjelder politikk, så er vi et land som står samlet når vi fordømmer hat og ondskap i alle sine former.

Så gikk Trump rett over på å snakke om de tingene han har fått til i løpet av sin drøye måned som president, og de tingene han vil gjøre.

Han var blant annet krystallklar da han snakket om IS.

- Vi skal utslette denne onde fienden fra planeten, sa Trump og sa at han ville samarbeide med USAs allierte i muslimske land.

Økonomisk reform

Under valgkampen lovet Trump skatteletter, et valgløfte han har tenkt å innfri, skal vi tro talen.

- Mitt økonomiske team utvikler en historisk skattereform som vil redusere skatteprosenten for våre selskaper, sånn at de kan konkurrere og blomstre over alt og med hvem som helst. Samtidig vil vi gi store skattelettelser til middelklassen, sa Trump.

Tonen i nattens tale var en noe annen en den han hadde under innsettelsestalen, som blant annet ble omtalt som en «tidsvis mørk, nesten aggressiv tone».

Tonen i talen var uansett ikke det de fleste var spent på. Mange ventet på at Trump ville konkretisere sine planer for sin presidentperiode.

Størst spenning knyttet det seg nok til innvandringspolitikken og økonomiske reformer.

Trump sa at han har troen på en positiv immigrasjonsreform.

- Dersom ønsker det beste for amerikanske statsborgere så tror jeg at Republikanere og Demokrater kan jobbe sammen for å oppnå et resultat vi ikke har lyktes i på flere tiår, sa Trump.

Gjennom hele valgkampen har Donald Trump vært krystallklar på at han ønsker å bygge en grensemur mot Mexico. Og den ble også et tema under nattens tale.

For å unngå et «lovløst kaos», sa Trump, må man gjeninnføre loven ved grensene.

- Derfor vil vi snart starte konstruksjonen av en storstilt mur langs grensen i sør. Arbeidet vil starte foran skjema, sa Trump.

Obamacare har vært et yndet hatobjekt for Trump og republikanerne. Under nattens tale var han klar på at han vil fjerne Obamas helsereform, men var ikke helt konkret på nøyaktig hva erstatningen vil være, utover at han listet opp fem prinsipper Kongressen måtte rette seg etter.

- At alle amerikanere skulle kjøpe statsgodkjent helseforsikring var aldri den rette løsningen for Amerika. Måten å gjøre helseforsikring tilgjengelig for alle på er å redusere kostanadene, og det er det vi vil gjøre, sa Trump.

Saken oppdateres

fra norsk tipping

(Dagbladet): Kina vurderer å innføre «fødselsbelønninger» og subsidier for å oppmuntre folk til å få barn nummer to, skriver Reuters.

Altså vil kinesiske myndigheter betale par for å få flere barn.

Økonomiske begrensninger
Forslaget ble avslørt av Wang Peian, viseminister for kommisjonen for nasjonal helse og familieplanlegging.

- Å ha et andre barn er rettigheten til hver familie i Kina, men kostnader undergraver avgjørelsen, sa Peian under en konferanse om sosial velferd lørdag.

Ideen skal ha blomstret etter at undersøkelser viste at økonomiske begrensninger gjorde mange motvillige til å utvide familien, skriver den statseide avisen China Daily.

En meningsmåling utført av kommisjonen i 2015 viste at 60 prosent av familiene i undersøkelsen var motvillige til å få barn nummer to, i stor grad på grunn av økonomiske begrensninger.

Positivt med økonomisk kompensasjon – men ikke nok
- Mange kinesiske venner syntes det var rart at noen i Norge, hvor vi kunne velge fritt, endte med å få kun ett barn. Nå ser vi samme tendensen i Kina, forteller Cecilie Figenschou Bakke.

Hun er Kina-ekspert ved Norsk senter for Menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Bakke har studert og bodd i Kina i flere år.

Hun mener det er godt at politikken har myknet opp.

- Familieplanlegging på denne måten er en stor inngripen i folks privatliv, og de som fikk flere barn enn tillatt ble straffet. Mange barn som ble født «ulovlig» måtte leve uregistrert, noe som gjorde det vanskelig med skolegang, tilgang til helsevesen og andre sosiale rettigheter.

At myndighetene nå vurderer økonomisk kompensasjon til de som får flere barn synes Bakke er positivt. Dette vil kunne sette flere i stand til å utvide familien. Men hun er ikke sikker på om det er nok.

Hun påpeker viktigheten av at arbeidet med å lage sosiale sikkerhetsnett og gode velferdsordninger i Kina fortsetter. Myndighetene må også sikre at nye lover som for eksempel beskytter gravide kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet blir gjennomført.

- Utjevning og sosiale tiltak er viktig i et land med så store forskjeller som Kina, sier hun.

Bakke forklarer at signalene om at Kina ønsket å endre familieplanleggingspolitikken kom allerede i 2012.

- Kina har endret seg dramatisk de siste 30 åra. Moderne storbyliv har vokst frem og Kina har blitt et mellominntektsland. En for lav fødselsrate og aldrende befolkning er ikke godt for økonomien, sier hun.

Store utgifter
Politikkendringen fra 2016 har ført til økning i fødselstallene, men ikke i så stor grad som myndigheten ønsker. Selv om det nå er lov for alle kinesiske familier å få flere barn, mener mange det blir for dyrt.

- Å oppdra barn i Kina er dyrt, og selv om staten er i ferd med å utvikle et mer omfattende velferdssystem, må man ha spart opp penger. Skolegang er gratis, men ofte tilkommer det utgifter til bøker, reising og annet utstyr, sier Bakke.

I tillegg påpeker hun at på landsbygda kan disse utgiftene utgjøre mye for familier med lav inntekt.

Om dette forslaget blir realitet, kan det også være med på å utjevne en problematisk kjønnsskjevhet. Dette begynner å bli et stort problem i Kina.

- FNs kvinnekomite har gjentatte ganger påpekt viktigheten av å få slutt på kjønnsselektive aborter. Det fødes mange flere gutter, og det finnes ikke nok jenter i Kina for dem å stifte familie med. Ikke minst på landsbygda hvor guttebarn fortsatt er foretrukket, forteller Bakke.

Voldsomt press på kinesiske barn
- Befolkningspolitikken i Kina er veldig spesiell. Går vi tilbake i tid, oppfordret Mao familiene til å få mange barn. Så ble det totalt brems i 1979. Det var mye motstand mot ettbarnspolitikken. Men det er også undersøkelser som viser at folk etter hvert fant ut at ett barn var nok, nettopp på grunn av økonomi, sier Merete Lie, professor ved NTNU.

Barn blir en stor utgift. Lie påpeker at også barnepass er et stort problem i Kina.

- Det er ikke lett å få tak i barnehageplass. Foreldrene har lange arbeidsdager, og pendler ofte langt på grunn av høye boligkostnader i byene, sier hun.

Om forslaget er en god idé, kommer an på hvor folk bor og hvordan de lever.

- Lever man et helt marginalt liv med lite kontaktinntekt kan det hjelpe. Men for de som bor i storbyene og har god utdanning, tror jeg dette vil bety lite, sier Lie.

Hun forteller at det er voldsomt press på kinesiske barn – de skal prestere.

- Det har vært sånn at hele slekta må satse på disse barna, det forventes at de skal bidra tilbake når de har fått sin utdannelse. Det er vanskeligere å investere like mye i flere barn.

Kinas fødselsrate er en av verdens laveste. Dette har blitt en bekymring for myndighetene, istedet for prestasjonen det ble ansett å være da regjeringen fryktet overbefolkning.

- Det er en bekymring i mange land at det er mangel på penger og hender til å ta seg av de gamle. Det er noe vi også diskuterer i Norge, sier Lie.

Ettbarnspolitikken
Det er godt over 30 år siden ettbarnspolitikken ble innført. Ifølge BBC er det beregnet at ettbarnspolitikken har stoppet så mye som 400 millioner fødsler siden 1979.

1. januar 2016 opphevet Kina den omstridte ettbarnspolitikken.

Endringen førte til 17,8 millioner fødsler i 2016, en økning på mer enn 1,3 millioner sammenlignet med året før. Det er den største årlige økningen på 20 år. Men det er ikke nok.

Nå er myndighetene bekymret for at landets minkende arbeidsstyrke ikke vil være i stand til å støtte den aldrende befolkningen, skriver China Daily.