bilindustrien

fra Easyshopper

Sprintlandslagstrener i langrenn, Arild Monsen, forteller om store trafikale problemer for langrennsteamet som forflytter seg fra Montreal til Quebec.

På WhatsApp-en som er opprettet for den kommende verdenscupavslutningen skriver Monsen at hans reisefølge har brukt vel 11 timer på å tilbakelegge 40 kilometer på veien opp fra Montreal til Quebec. Ved 11-tiden onsdag formiddag (norsk tid) hadde de fortsatt 240 kilometer igjen å kjøre på veier som ikke akkurat er godt brøytet.

Ifølge NRK er det er det norske smøreteamet, to trenere og Pål Golberg som er værfast i bussen fra Montreal til Quebec. Også sveitseren Dario Cologna er om bord i den samme bussen.

Resten av de norske landslagsløperne ankom Quebec allerede tirsdag, men Golberg får ingen optimal oppladning.

Det har vært snøstormer i området den siste tiden, men ifølge værmeldingene skal disse gi seg i løpet av de nærmeste 24 timene.

Det er meldt om normalt kaldt vintervær med temperaturer mellom minus sju og minus tolv grader på dagen fra torsdag til søndag.

Verdenscupavslutningen i Quebec innledes med sprint fredag. Minitouren fortsetter med klassisk fellesstart lørdag og jaktstart i fri teknikk søndag.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den eksentriske islamfiendtlige lederen i Frihetspartiet (PVV), Geert Wilders, er på alles lepper før dagens valg i Nederland.

Han vil melde Nederland ut av EU, eurosamarbeidet og stenge moskeer og forby koranen. Resultatet for han og Frihetspartiet kan gi gode indikasjoner på høyrepopulismens potensial i Europa i etterkant av Brexit og valget av Donald Trump. Men tendensen for Wilders ser ikke bra ut i timene før valgurnene åpner klokka 07.30 i dag.

Peilingwijzer, som er en sammenstilling av flere nederlandske meningsmålinger, viser at det bare har gått én vei for Wilders parti på meningsmålingene de siste ukene: nedover.

Stuper

Ifølge målingene ble PVV landets største parti foran det regjerende liberalkonservative VVD i november i fjor. Den posisjonen holdt de på snittmålingene fram til slutten av februar i år, før det stupte nedover.

Da hadde PVV en oppslutning på drøye 16 prosent på snittmålingene. I går, dagen før valget, var oppslutningen på 13,7 prosent. I motsetning har det regjerende VVD en oppslutning på 17,2 prosent.

Den nederlandske kringkasteren NOS anslår at partiet kan få 21 av 150 seter i Andrekammeret basert på snittet av målingene mot, 26 seter for VVD.

På enkeltmålinger ser det enda verre ut. Instituttet I&O Research gir Wilders’ PVV en oppslutning på bare 10 prosent dagen før valget, den samme oppslutningen partiet fikk under valget i 2012. Med det resultatet får PVV bare 16 seter i Andrekammeret. Også den siste målingen fra Ipsos er dårlig nytt, og gir PVV 20 seter.

- Wilders’ parti kollapser dagen før valget, heter det i en Twitter-melding fra Europe Elects.

- Partiet hans faller som en murstein dagen før valget, skriver nettavisa De Dagelijkse Standaard.

Samtidig er det en stor andel velgere av de snaue 13 millioner stemmeberettigede som ikke har bestemt seg for hvilke av de 28 partiene de kommer til å stemme på i valget. Ifølge de siste meningsmålingene ligger 15 av dem an til å komme inn

Velgere fornøyd med Tyrkia-håndtering

Et viktig bakteppe denne uka, har vært den opphetede konflikten mellom Nederland og Tyrkia. Diplomatisk krise og steile fronter mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Nederlands statsminister Mark Rutte har overskygget det meste av verdensbegivenheter denne uka.

Det virker nederlenderne å være fornøyd med. Rutte og Nederland nektet to tyrkiske ministre i å holde valgtaler foran en folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia i april.

- Det er støtte blant velgere av alle partier for hvordan Mark Rutte håndterte krisen med Tyrkia, kommenterer I&O meningsmålingen sin.

62 prosent støtter Ruttes handlinger i konflikten, også 59 prosent av velgere av Wilders’ parti PVV.

Den siste debatten

I går kveld ble den aller siste valgdebatten holdt.

Der sto innvandring og nasjonalisme høyt på dagsordenen, skriver NTB.

Mens høyrepopulisten Geert Wilders langet ut mot islam og argumenterte for at Nederland slett ikke er for alle, etterlyste lederen for landets grønne venstreparti, Jesse Klaver, mer medfølelse med flyktningene. Han rettet først og fremst skytset mot statsminister Mark Rutte, som tilhører høyrepartiet VDD.

- Jeg ønsker ikke at landet ledes av en som er stolt av at vi ikke lenger gir flyktninger en varm velkomst når de trues av krig og vold, sa den 30 år gamle partilederen.

Under en partilederdebatt tirsdag kalte Wilders Arbeiderpartiets slagord «Nederland tilhører oss alle» for «sludder og Woodstock-poesi fra folk som har røykt vannpipe for lenge».

Arbeiderpartiets leder, Lodewijk Asscher, som har sittet i regjering med Rutte, svarte med å si at Wilders er en mann med «10 000 twittermeldinger og ingen løsninger».

fra norsk tipping

Norge var ikke tomt da våre første forfedre en gang kom hit. Det var fullt av liv. Bare ikke mennesker. Fisk og andre dyr levde sine liv i fjordene og innsjøene. Mengder av forskjellige dyr hadde for lengst slått seg ned i kantene av isbreene. Fugler av alle slag fylte både vannet, luften og jorda.

Når vi ikke engang var her først, hvorfor tror vi da at landet bare er vårt.

Det er ikke slik at vi fant opp eiendomsretten. Også mange dyr har sine revir, jakt- og beiteområdene de verger om, de beskytter. Men dette tok vi aldri hensyn til. Vi tok det vi ville ha.

Det handler ikke bare om hva vi bruker til jordbruk, bebyggelse og infrastruktur. Selv i utmarken må alle andre vike for våre interesser. Og med hvilken rett?

Vi ser med forferdelse på hvordan samer, indianere, australske aboriginer og andre folkeslag en gang ble fratatt landet sitt og stadig fordrevet til mindre og mindre områder.

Men vi ser ikke hvordan vi selv gjør akkurat det samme. Men det handler jo bare om dyr? Hva gjør vel det?

Jo mer vi lærer om dyr, desto mer ser vi at det ikke er noen vesensforskjell mellom dem og oss. De har følelser, språk, forskjellige kulturer og bruker redskaper. De har personlighet, viser empati, blir sinte, glade og fortvilte, akkurat som oss. Så hva gir oss retten til å oppføre oss som om vi har enerett på absolutt alt?

«Ecocide» er et nyere juridisk begrep, og betyr altså drapet på hele økosystemer. Det har utgangspunkt i at også andre vesener enn oss selv har grunnleggende rettigheter. Og nettopp fordi alle vesener er avhengige av hverandre, er det følgelig selve økosystemet som ikke kan skades uten videre.

Bak hele konseptet ligger et mer underliggende prinsipp. Jorda hører til alle som bor her. Ikke bare vi mennesker, men alle levende vesener. Det setter spørsmålet ved hele vår selverklærte eiendomsrett over alt og alle.

Det er noe av det samme konseptet vi finner i Bernkonvensjonen, som Norge allerede er bundet av. Her blir det slått fast at alle landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr er fredet, dersom det ikke særskilt er åpnet for jakt eller fangst. Konvensjonen opererer også med egen kategori av «strengt beskyttede dyrearter», som inkluderer både ulv, jerv, bjørn og gaupe. Her er jakt bare tillatt når det dreier seg om «alvorlig skade» (serious damage) på avlinger, husdyr eller eiendom, for å bevare annen natur eller på grunn av helse og sikkerhet.

Noe sånt finnes nesten ikke, og følgelig er nærmest all jakt på truede rovdyr i Norge i strid med Bernkonvensjonen.

Regjeringens forslag om å lage en ny naturmangfoldlov slik at flere rovdyr kan skytes, er følgelig grunnleggende i strid med Bernkonvensjonen. Påstandene fra klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen om at Bernkonvensjonen gir «noe bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv» er ganske enkelt alternative fakta.

I en forvirret misforståelse av at å slakte ned rovdyr er distriktspolitikk, slåss politikere i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet om å være mest mulig naturfiendtlige. Fordi andre distriktsaker som nedlagte sykehus, politidistrikt og tvangssammenslutning av kommuner trekker velgere, tror disse politikerne at den høylytte distriktsminoriteten av velstående skogeiere og skyteglade jegere representerer flertallet.

Men meningsmåling etter meningsmåling viser at det massive flertallet, både i Norge generelt og i rovdyrsonene, ønsker rovdyr. Det er rovdyrvern som er virkelig distriktspolitikk. Og hvorfor skal ulvene og de andre rovdyrene nesten utryddes?

Dette handler ikke om at de tar levebrødet fra oss eller truer oss. Nei, men om «kultur, økonomi og rekreasjon», som Klima- og miljødepartementet presiserer i forarbeidet til sitt hastverksarbeid av en ny naturmangfoldlov. Dette er begrep som departementet har hentet ut av Bernkonvensjonen, men i total strid med samme konvensjon. For dette er ikke noe som kan brukes som grunn til å drepe truede dyrearter.

Når man ser nærmere på hva regjeringen mener er «kultur, økonomi og rekreasjon», ser man at forståelsen av dette er ganske så spesiell.

Kultur handler om gjerne velstående og påseilte jegere som skal få lov å skyte på alt som rører seg. Det dreier seg også om den fryktkultur som råder mange steder på grunn av blant annet den såkalte «jegerklanen» i Hedmark som i årevis har truet og trakassert folk som er positive til rovdyr.

Økonomi handler om at rike skogeiere, som ofte også er ledende politikere, skal tjene millioner på jakt på en unaturlig stor elgstamme som truer det økologiske mangfoldet.

Rekreasjon handler om at vi skal få gå absolutt hvor vi vil uten å se snurten av et rovdyr, at vi skal kunne slippe hundene våre løs hvor som helst. Og at man tar hensyn til folks fullstendig irrasjonelle frykt for å ha rovdyr i nærområdet.

Og for dette skal truede dyr ikke engang ha livets rett. For dette fordriver vi dem bort fra deres eget land.

Rovdyrpolitikken speiles også i hvordan selv våre mest overflødige interesser alltid trumfer dyrenes mest grunnleggende rett til liv, mat og forplantning. På tross av at regjeringen var klar over hvordan dyr og natur blir skadelidende med frislepp av snøscootere, gjennomførte de det likevel. Nå skal også dyreliv i sjøen bli plaget av vannscootere. Vi tåler ikke dyr i våre nærområder og slakter dem ned av ingen andre grunner enn vårt ubehag. Vi dreper fugleliv for å ha golfbanene i fred og andre dyr for å slippe å møte dem i forstedene. Vi tåler ingen konkurranse i jakt og bruker offentlige midler for å drepe alt som er av mindre rovdyr.

I en verden hvor dyrene er mer truet enn noensinne på grunn av klimaendringer, tap av arealer og regelrett nedslakting, tar vi som verdens rikeste land nå lederrolle i å drepe truede dyrearter og vise minimal respekt for alle andre dyr. Se til Norge, look to Norway, ingen dreper dyr som oss. Vår egoisme er total.

fra norsk tipping

Jeg er en fotballidiot. Jeg roper, griner, banner og hyler til den herlige runddansen kalt fotball. Dette hender gjennomsnittlig én gang i uka i månedene august til mai. Annethvert år strekker idiotien seg utover sommeren også. Da har jeg ikke inkludert Copa America.

Men det finnes en annen type fotballidiot og det er han jeg vil sette fokus på nå. Og ja, jeg skriver «han» fordi i min erfaring er det en han. Alle kjenner nok «han» igjen. «Han» er den som alltid skal prate mest og høyest, bare sånn i tilfelle de bakerst i lokalet ikke hørte den sinnssykt morsomme spøken hans.

«Han» er den som ingen vil sitte ved siden av på puben, fordi alle er der for å se fotball, men den som sitter nærmest han må sitte og le høflig og nikke anerkjennende hele kvelden til vitsene hans. Og de er det mange av. Vitsene kommer servert med en øredøvende latter som høres til puben i nabokommunen.

Det er lov å ønske å bli sett og hørt, og det er lov å ønske at folk skal synes du er morsom. Men, det er ikke greit når det går utover andre.

Å komme med sitater fra nazismen og rope «dommeren må være homofil» er ikke greit. Selv om det er åpenbart at personen ikke har peiling på hva han sier halvparten av tiden, er det ikke greit. Når tyskeren Emre Can tar innkast reagerer man ikke med å si «arbeid macht frei». Når du snakker så mye (og så høyt) at du ikke klarer å tenke over hva som faktisk kommer ut av kjeften din – da er det kanskje på tide å snakke mindre, eventuelt holde kjeft.

Mandag 27. februar var en trist kveld for Liverpoolsupportere. Liverpool tapte 3–1 mot Leicester og har falt utenom topp fire i engelsk Premier League. Men det som var enda tristere den kvelden var å sitte og høre på «han» spy ut det ene og det andre uten at noen reagerte. «Han er bare sånn» fikk jeg beskjed om da jeg spurte noen hva som var greia med dette mennesket.

Jeg har venner av alle filer, og har hatt de med på fotballkamp. Heldigvis ikke denne kvelden. Det er ikke greit at folk sitter og roper ut ting som nevnt ovenfor bare fordi «de er sånn».

Det er greit å være fotballidiot, men med vekt på fotball og ikke idiot.

fra norsk tipping

Det har nokså subtilt foregått en intens politikk i kulissene når det gjelder «kvinnehelse». Sakens kjerne er at noen politikere ønsker å overføre omsorgen for all reproduktiv helse fra fastlege til jordmor. Argumentasjonen har vært som et ekko fra jordmorfagforeninger, der det understrekes at det er jordmor som er ekspert på kvinners helse.

«Jordmor er den eneste nødvendige helseaktøren i friske kvinners liv, og vi representerer en unik kontinuitet». Dette er sakset fra kampanjen #JordmorKan. Det kan ikke stå uimotsagt, og må oppklares og korrigeres.

Det er nokså drøyt å flagge at man som yrkesgruppe er den eneste nødvendige helseaktøren for en såkalt frisk kvinne.

Fastlegeordningen i Norge er unik i verdenssammenheng, og har siden starten som prøveordning på 1990-tallet vært en suksess. Grunnideen er at alle har rett til sin fastlege, noe som skulle sikre kontinuitet og en helhetlig medisinsk omsorg.

Det vises ofte til det negative; at en del kommuner har ustabil legedekning, lange ventetider, travle leger, og så videre. MEN, undersøkelser viser at fastlegene er godt likt og at folk har tillit til dem.

Fastlegeordningen er på topp blant folks tilfredshet med offentlige tjenester. Den kommer også godt ut på undersøkelser innen svangerskapsomsorgen, selv om det forbigås når jordmødre jevnlig beskriver den som for dårlig her til lands.

Vi har per i dag en av verdens beste helsetjenester for gravide, svært lav barnedødelighet og stort sett fornøyde gravide. Så begge yrkesgrupper gjør en god og trygg jobb.

Det er heller ingen forskning som tilsier at kvaliteten blir bedre om man overfører celleprøvetaking fra lege til jordmor.

Så til enkelte politikeres iver om at kvinnehelse bør overføres til jordmor. Både de og jordmødrene begrunner dette med at jordmor er ekspert på den friske kvinnen og hennes kropp, og at det derfor er både billigere og bedre at hun kommer dit for alt som er friskt.

Men man kan dessverre ikke dele opp en kropp i frisk og syk, verken hos kvinner eller menn. For å kunne vurdere hva som er sykt må man ha bred erfaring i å vurdere det friske, og omvendt.

Fastleger har brukt sju og et halvt år på å tilegne seg kunnskap og erfaring gjennom utdanning, både om en frisk og syk kropp, og de fleste fastleger er i tillegg spesialister i allmennmedisin med fem års etterutdanning. De har en svært allsidig kompetanse, også på kvinners helse. Det vil svekke, snarere enn styrke kontinuiteten å dele opp helsetilbudet.

Det er langt fra å være ekspert på svangerskap og andre friske tilstander, til å få samme helhetlige medisinske kompetanse som fastleger har.

Forebyggende og «medisinsk» helse henger sammen og kan ikke deles opp. Det vises til Sverige og en «kvinnehälsovård» med jordmor som krumtapp, men snakkes ikke om at de ikke har en fastlegeordning. Det kommer hyppig delegasjoner fra Sverige for å lære av vårt helhetlige og kontinuitetsbærende system, fordi det ikke fungerer tilfredsstillende der. Og hvor er forskningen om at «alt» i Sverige er så bra?

I dag er fastlegen den eneste som ser hele mennesket helhetlig i en stadig mer fragmentert tjeneste. Spillet som foregår dreier seg om mer enn at #jordmorkan. Fastleger er lei av å høre at de ikke har tid, ikke er lavterskeltilbud, at enkelteksempler forteller hvor dårlige de er, av å forties, og av å høre at andre vil ha oppgavene deres fordi legene visstnok har mer enn nok av andre oppgaver. Har noen spurt fastlegene?

Det finnes løsninger for å få en bedre fastlegetjeneste, men å ta bort en så stor og viktig del av den er både historieløst og uforsvarlig, aller mest for kvinnene.

Det som foregår nå er en potensiell rasering av hele fastlegeordningen. Vær ærlig om det, men da har vi en helt annen debatt!

• Les også «Høyre vil gi jordmødrene hovedansvar for kvinnehelse»

fra norsk tipping

Verdens helseorganisasjon anser seksualisert vold og overgrep som et folkehelseproblem. Norske undersøkelser viser at hver fjerde kvinne og hver tiende mann har vært utsatt for seksuelt krenkende atferd før de fylte 16 år. Dette er alarmerende tall.

Derfor er det prisverdig at psykologene John-Filip Lundhaug Strandmoen og Øyvind Sandsether engasjerer seg i spørsmålet om bruk av seksualiserte dukker av barn representerer risiko for nye overgrep mot barn.

Dessverre velger forfatterne å kritisere mine uttalelser på grunnlag av et enkelt intervju i Dagbladet 3. mars som inngangsvinkel for sitt innlegg. Hadde de lest flere av de intervjuene jeg gjorde for Nettavisen, NRK og TV2 samme dag ville de sett at jeg uttalte meg mer nyansert enn det de legger til grunn.

Det jeg uttalte var at for enkelte kan slike dukker muligens virke forebyggende mot overgrep mot barn. For andre kan derimot dokkene bli et springbrett til ytterligere overgrep. Jeg presiserte at vi ikke har tilstrekkelig forskningsmessig kunnskap om dette.

De hevder å ha forskningsmessig belegg for at bruk av seksualiserte barnedokker vil øke risikoen for overgrep. De skriver blant annet at: «I selvrapporteringsstudier bekrefter mange av dem som har brukt bilder og filmer med seksualiserte framstillinger av barn, at de også har begått overgrep mot barn». Det er flere problemer her. De mener at bruk av dukker representerer samme risikofaktor som å ha sett overgrepsfilmer. Hvordan vet de det?

De skriver at «mange» med enkel tilgang til overgrepsmateriale også begår seksuelle overgrep. Men hvor sterk sammenhengen er opplyser de ikke. Forfatterne bruker uttrykk som «mange» og «noen». Det er upresist.

Forfatterne refererer ikke til en eneste studie som dokumenterer klar sammenheng mellom bruk av seksualiserte dukker og økt risiko for overgrep. De framkaster psykologiske læringsteorier som argumentasjon. Men teori er ikke vitenskapelig kunnskap.

Vet vi at bruk av dukker vil øke risiko for overgrep? Vet Kripos noe vi andre ikke vet?

Forfatterne tillegger meg feilaktig antakelser om «katarsis teori», det vil si at bruk av dukker vil føre til lettelse av behovet for overgrep mot barn. Hvor har de det fra?

I debatter er det vanlig å ta en polarisert posisjon og ikke rikke seg en tomme. Jeg gjør likevel et lite forsøk. I Dagbladets intervju ser jeg at mine uttalelser kan framstå som bastante. Jeg burde vært nøyere med sitatsjekken. Jeg er heller ikke prinsipielt uenig med forfatterne i at noen kan få økt risiko for overgrep ved bruk av seksualiserte dukker. Men det gjelder neppe alle.

Å engasjere seg i debatter og å gi uttrykk for standpunkt knyttet til pedofili og seksuelle overgrep mot barn er som å stikke hånda inn i et vepsebol. Andre responser jeg fikk på intervjuene jeg ga 3. mars, var at de var for preget av forbehold. En kan ikke gjøre alle til lags i slike debatter og de vinnes sjelden i media.

Engasjement er viktig. Men det er beklagelig når vi som jobber med overgrepsproblematikk, som terapeuter, forskere eller etterforskere bruker tiden til å kritisere hverandre. Vi bør heller samarbeide for å bringe fram viktig og vitenskapelig basert kunnskap.

fra norsk tipping

(Dagbladet): President Donald Trumps selvangivelse har vært en av de mest opphetede politiske debattene i USA det siste året.

Trump er den første presidenten på over 40 år som ikke har offentliggjort selvangivelsen sin. Allerede da han var republikanernes kandidat, var han den første siden 1976 av kandidatene fra de to store partiene som ikke hadde lagt fram selvangivelsen for det amerikanske folk.

Signalene har også vært klare, selv etter at Trump vant valget i november og ble innsatt som president 20. januar i år. Det hvite hus har annonsert at de ikke kommer til å legge fram presidentens selvangivelse, på tross av massivt press.

Selvangivelse fra 2005

Nå kan imidlertid noen andre gjøre det. Hvert fall om vi skal tro Rachel Maddow, programleder for det populære politiske programmet «The Rachel Maddow Show» på nyhetskanalen MSNBC.

På Twitter skriver hun.

- BREAKING: Vi har Trumps selvangivelse. I kveld, klokka 21 østkysttid. MSNBC. (Seriøst), tvitrer programlederen.

Det er altså klokka 02.00 i natt norsk tid.

Omkring tre kvarter etter annonseringen skriver Maddow at de sitter på en selvangivelse fra 2005 – som omhandler Trumps innrapportering av inntekt.

Journalist og forfatter David Cay Johnston skriver på Twitter at han vil komme med en stor sak om Donald Trump og skatt på TV-showet.

MSNBC blir regnet for å tilhøre den amerikanske venstresiden, og spesielt Maddows program har vært utpreget Trump-kritiske valget gjennom. MSNBC hadde sin beste måned noensinne i februar.

Russland-bekymringer

Flere senatorer har krevd at Trump legger fram sin selvangivelse. Blant annet på bakgrunn av bekymringer om forretnigsforbindelser i utlandet presidenten kan ha hatt før han inntok Det hvite hus.

Kravene har bare blitt forsterket etter at det ble kjent at Russlands ambassadør til USA-Sergej Kisliak hadde hatt kontakt med en rekke Trump-støttespillere, blant annet tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn og justisminister Jeff Sessions. Det har ført til bekymringer hva slags kontakt Trump-administrasjonen har hatt med Russland, og hva slags interesser presidenten har hatt i landet.

I oktober i fjor skrev New York Times der de hevdet at Trump kan ha unngått å betale inntektsskatt i 18 år basert på lekkasjer fra presidentens selvangivelse fra 1995.

Dagbladet oppdaterer saken

fra norsk tipping

(Dagbladet): Under kveldens episode av reality-serien «Paradise Hotel», var det Grunde Myhrer (20) som måtte sjekke ut.

Andrea Sveinsdottir (21) valgte å stå med sin andre partner, Joachim Solvang (26), og sammen med fire av de andre guttene, ble Myhrer først plassert på solorommet.

Underveis i episoden fikk jentene et brev, der de fikk beskjed om at de sammen skulle velge hvem av guttene som skulle sjekke ut.

Valget havnet til slutt på Grunde, etter at Andrea viste sin misnøye over ham overfor de andre jentene.

Saken fortsetter under bildet.

- Ble ikke ordentlig kjent

- Jeg tror at årsaken til at jeg ble valgt var mye misforståelser og misoppfatninger, fra blant annet Andrea, forteller Myhrer til Seoghør.no

Han forteller videre at det angivelig kan ha vært for lite kommunikasjon med Andrea som lå til grunne for valget hennes, og at menneskene på hotellet ikke rakk å bli kjent med den «riktige» Grunde.

- Jeg hadde nesten ikke fått snakket med henne, og jeg vet selv at folk må bli litt kjent med meg for å forstå hvordan jeg er som person, legger han til.

Til tross for en tidlig «exit» fra skandale-hotellet, forteller Grunde at han ikke ville gjort noe anderledes under sin tid på «Paradise».

- Jeg ville ikke gjort noe anderledes. Jeg var meg selv og jeg prøvde å bli kjent med alle, ikke minst Andrea, forteller han og legger til at klippingen av programmet viser mindre av hans interaksjon med partneren enn hva som blir vist på skjermen.

- Jeg jobbet for å bli kjent med henne mye mer enn hva som kommer frem. Jeg følte at Andrea ikke jobbet for å bli kjent med meg, men heller valgte å dømme meg for ting jeg sa som hun misforstod, sier han.

- Dumt av dem

- Du var jo ganske sikker på at du ikke kom til å ryke ut, hva tenkte du da du fikk beskjed om at jentene valgte å sende deg hjem?

- Jeg var ganske sikker på at jeg ikke kom til å bli valgt fordi flere av jentene hadde gitt meg forsikring på at jeg ikke kom til å bli valgt! Men følte meg samtidig ikke 100% trygg, forteller Myhrer.

- Jeg tenkte «javel da får det bli sånn, dumt valg av dem». Der og da klarte jeg ikke helt å forstå begrunnelsen de ga. Jeg var litt tom, alt hadde gått så fort så jeg klarte ikke riktig føle noe, legger han til.

Til tross for at partnerskapet med Andrea kom litt skjevt ut forteller Grunde at de to deltakerne har et fint forhold i dag.

- Vi er venner og det er ikke noe vondt mellom oss. Det som skjer på hotellet er en del av spiller og personlig velger å legge det vekk her hjemme, forteller han.

- Vil ikke ødelegge kroppen

Grunde Myhrer er en av ti gutter som sjekket inn på luksushotellet, og da Seoghør møtte deltakerne under innspillingen i Mexico, fortalte Myhrer at han holdt en ting hemmelig overfor de andre deltakerne.

Han har nemlig aldri drukket alkohol, og holdt seg også unna det under oppholdet på hotellet.

- Man kan vel kalle meg avholdsmann, men det er en betegnelse jeg egentlig ikke liker så godt. Årsaken til at jeg ikke drikker er på grunn av idretten og helsa. Jeg vil ikke ødelegge kroppen med å drikke alkohol. Jeg har slitt mye med helsa den siste tiden, og vil ikke gjøre det noe verre, sa Myhrer.

Saken fortsetter nedenfor.

Under premierefesten i Oslo i går, fortalte 20-åringen at det var reality-kollega Morten Botten (20) som først la merke til at han ikke drakk alkohol.

- Det gikk veldig fint. Ingen av de andre deltakerne visste det. Morten ante ugler i mosen ganske tidlig, men jeg sa ikke noe før senere, sa han.

- Vanskelige valg

Overfor Seoghør uttrykket samtlige av de 15 deltakerne at årets sesong vil by på mye følelser, taktiske spill og dramatikk.

Pressekontakt i TV3, Andreas Framnes, har uttalt at han er fornøyd med årets sammensetting av deltakerne.

- Årets sesong byr på alt det «Paradise Hotel»-fansen ber om: Drama, romantikk, intriger, allianser og vanskelige valg. Deltakerne er håndplukket ut av en skyhøy bunke med søknadspapirer, og vi gleder oss stort til å vise dem frem for tv-seerne, sier han.

Under premierefesten mandag avslørte også flere av deltakerne pikante avsløringer som blir å se i denne sesongen.

- Jeg tror jeg kyssa omtrent alle på hotellet, sa Andrea Sveinsdottir til Seoghør.no.

«Paradise Hotel» sendes på TV3 mandag til torsdag klokken 22.30.

fra norsk tipping

Spenningen er på topp når den tyske forbundskansleren Angela Merkel fredag møter USAs president Donald Trump i Washington. Hun i rollen som den erfarne lederen som skal prøve å temme den ville – av og til revolusjonære – kraften som har inntatt Det hvite hus. Pedagogisk og mild er det Merkels jobb å drive voksenopplæring overfor USAs 45. president. Hun skal forklare ham hvordan den faktiske verden funker. Intet mindre.

Tidsskriftet Der Spiegel skriver at Merkels plan er å få et nært personlig forhold til Trump. Men stilt overfor enhver trussel om amerikansk handelskrig – slik Trump-administrasjonen har varslet – har Merkel planer om å gjøre det klart at Tyskland og EU også har sine våpen i en handelskrig.

Mye tyder på at fredagens møte blir det mest utfordrende Angela Merkel har hatt som politisk leder. Hun må være både mild og klar overfor en mann som har utmerket seg med sine fantasifulle løgner, som er utålmodig og sårbar, og kjent for sin vilje til å improvisere.

Utgangspunktet er ikke det beste. Lenge slet den tyske regjeringen med i det hele tatt å få kontakt med Trumps organisasjon. I Berlin hadde man det klare inntrykk at Trumps folk ikke ville snakke med dem. Det kan selvsagt skyldes Merkels tvetydige gratulasjon etter Trumps valgseier i november i fjor.

- Tyskland og Amerika er forent av demokratiske verdier, av frihet og respekt for loven, menneskets verdighet uavhengig av opprinnelse, farge, religion, kjønn, seksuell orientering, eller politisk syn. Jeg tilbyr USAs neste president et nært samarbeid basert på disse verdiene, sa Merkel. Merkel var altså ganske tydelig på at hun slett ikke var sikker på om Trump delte disse verdiene.

Hun har ennå grunn til å tvile på om Trump deler slike verdier. Men hun har blitt i hvert fall en erfaring rikere. Merkel har erfart at det går an å snakke med president Trump, det kan se ut til at han kan lytte. 28. januar, ei uke etter president-innsettelsen, snakket Merkel og Trump på telefon.

Det var samme dagen Trump også hadde sin første telefon-samtale med den russiske presidenten Vladimir Putin. Men Trump ringte Merkel før han ringte Putin, og i Berlin tror man at dette ble arrangert av noen av Trumps rådgivere som ville at presidenten skulle snakke med Merkel først, slik at han – Trump – skulle være briefet om Merkels oppfatninger av Putins Russland, før han snakket med Putin selv. Merkel og Trump snakket blant annet om situasjonen i Ukraina, ifølge Der Spiegel. Der er det Merkel som er den europeiske arkitekten bak sanksjonspolitikken mot Russland på grunn av situasjonen i Ukraina.

I Berlin tror man at det kan være telefonsamtalen med Merkel som kan ha kjølnet Trumps entusiasme for Putin. Utenriksminister Rex Tillerson har signalisert en mer tradisjonell amerikansk tilnærming til Russland, enn det Trump gjorde under valgkampen. Entusiasmen for Putin er dempet, også fra Trumps side, og i Moskva har euforien i forhold til president Trump forsvunnet.

Men selv om tåka etter Trumps valgseier ser ut til å ha letnet litt når det gjelder forholdet til Tyskland, må Merkel i fredagens møte med Trump markere at hun representerer EUs verdier. Og ikke opptre som en puddel, slik den britiske statsministeren Theresa May gjorde da hun som det første utenlandske statsoverhodet møtte Trump etter presidentinnsettelsen i januar. I Tyskland er terskelen for å krype for Trump enda lavere enn i Storbritannia, og der ble det masse bråk.