bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener angrepet mot millionbyen St. Petersburg i Russland minner om tidligere angrep på russiske storbyer. Han tror flere grupperinger kan stå bak.

- Men at noen har valgt å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende. Slike angrep skjer som oftest i Moskva, sier han til Dagbladet.

I 13.40-tida ble St. Petersburg rammet av det statsminister Dmitry Medvedev karakteriserer som et terrorangrep, da det gikk av en eksplosjon på T-banen. En udetonert bombe skal seinere ha blitt ufarliggjort.

Minst elleve mennesker er drept, mens tallet på skadde omtales som mellom 20 og 50, ifølge ulike medier.

Ingen har så langt tatt på seg skylda for angrepet.

Godzimirski har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden 1995, da president Vladimir Putin hadde vært statsminister i fem år.

- Mindre sannsynlig

- Det er ikke usannsynlig at det er folk fra Nord-Kaukasus som står bak dette angrepet, sier han og utdyper:

- De fleste terrorangrep i Russland er gjennomført av folk som har forbindelser til ekstreme krefter i Nord-Kaukasus. Det er mange av disse som har reist for å kjempe med IS, sier han og forklarer:

- Putin har flere ganger sagt at hovedmålet med russisk innblanding i Syria er for å ta disse personene før de kommer tilbake og utfører angrep i Russland, sier han.

Samtidig melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at russisk politi etterforsker en mistenkt de mener har koblinger til radikale islamister.

Byrået siterer en ikke-identifisert sikkerhetskilde som sier etterforskere tror den mistenkte bar en bombe inn på toget med en ryggsekk. Ifølge byrået er det snakk om en 23 år gammel mann fra et sentralasiatisk land som tidligere var en del av Sovjetunionen.

Forskeren legger til at han ser i russiske medier at det spekuleres på om det kan være ukrainske ekstremister som står bak angrepet.

- Men det tror jeg er mindre sannsynlig, sier han.

Godzimirski nevner angrepet der seks russiske soldater ble drept i et angrep mot en militærbase i Tsjetsjenia, slik det russiske forsvaret meldte i mars. Soldatene tilhørte den russiske nasjonalgarden, som ble opprettet i 2016 for å vokte Russlands grenser og møte trusselen fra opprørere i Kaukasus, skrev NTB.

Intensivert konflikt

Tsjetsjenia erklærte seg selvstendig på begynnelsen av 1990-tallet, noe som førte til full krig med Russland i 1994. To år seinere ble det inngått en våpenhvile, men i 1999 blusset konflikten opp på nytt da tsjetsjenske opprørere angrep naborepublikken Dagestan. Russiske styrker tok etter hvert kontroll over republikken, der russiskvennlige Ramzan Kadyrov siden har styrt med hard hånd, ifølge nyhetsbyrået.

- Russland står overfor mange utfordringer. Etter angrepet der de seks soldatene ble drept, så man en intensivering av konflikten – selv om dette angrepet også kan ha noe å gjøre med situasjonen i Syria og Irak.

- Grupperingene der er under sterkt press og kan derfor kanskje ha satset på å angripe for å rette oppmerksomhet mot tapene de har lidd i Syria og Irak. Det er mange mulige sammenhenger. Men at noen valgte å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende.

- Et imageproblem

Han tror angrepet vil prege president Vladimir Putin politisk.

- Putin har vist veldig sterke holdninger mot slike angrep. Angrepet rammer ham politisk, siden han har flagget kampen mot terror som et av sine viktigste helt siden han kom til makten i 2000, sier Godzimirski.

- Men fortsatt skjer det terrorangrep. Det er sammensatt, det som skjer nå, og vi vet at ikke bare Russland står overfor slike trusler; vi har sett det samme i både Storbritannia og Frankrike, for å nevne noen. Vi må være påpasselig med å overdimensjonere terrortrusselen; det er langt flere som dør i bilulykke i Russland, sier NUPI-forskeren.

Putin har mandag uttrykt sine kondolanser til de som har mistet sine kjære i angrepet. Ifølge BBC var han i St. Petersburg da hendelsen fant sted, men han skal ha kommet seg vekk fra byen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Jeg har vært på dating-apper som Happn og Tinder, men det har ikke vært noe for meg. Jeg dro på én date, men det ble med det, sier Beatrice Fjell (24) lattermildt til Dagbladet.

Det er straks duket for 14. sesong av TV 2-suksessen «Jakten på kjærligheten». Landbruk står sterkt i Norge, og det virker ikke som om vi går tom for single bønder med det første.

Mandag ettermiddag ble årets bønder presentert på Jaren gård i Lier, og denne gangen er variasjonen stor i både alder og yrker.

- Stifte familie

Beatrice Fjell, som er bosatt i Lommedalen i Bærum, er tidenes yngste kvinnelige «Jakten»-bonde. Selv driver hun med hest på et småbruk som hun leier, og etter to og et halvt år som singel, er 24-åringen klar for å finne den store kjærligheten.

- Jeg har hørt rykter om at jeg er den yngste kvinnen, men jeg føler meg klar for å finne mannen i mitt liv. En å vokse sammen med, og stifte familie med. Det er derfor jeg har meldt meg på.

Fjell forklarer videre at hun er på jakt etter en som deler samme drøm som henne. Driften på gården er tung, og et par sterke mannehender mener hun kan være behjelpelig i hverdagen.

- Humor er noe jeg setter veldig høyt. Og at han er snill og omtenksom. En som elsker og respekterer meg for den jeg er. Han må gjerne være utadvendt og kreativ, det er i så fall et pluss. Ellers må han være en voksen og selvstendig person.

- Er du åpen for å kysse på tv?

- Ja, det er jeg absolutt. Jeg må jo test-kysse litt, sier hun lattermildt, og fortsetter:

- Jeg er ganske åpen av meg som person, så jeg frykter ikke at det skal bli et problem å date foran kamera. Litt rart blir det kanskje, men det er noe man bare må vende seg til, tror jeg.

Det 24-åringen driver med i dag står i kontrast til oppveksten hun hadde på fasjonable Blommenholm, der kun vokste opp i en kunstnerfamilie og gikk på Steinerskolen. Hun har likevel vokst opp med hester, og vil gjerne kjøpe en gård etterhvert.

- Jeg har tenkt mye på hvordan det eventuelt blir å finne kjærligheten på tv. Jeg tenker egentlig at det bare blir gøy. Man blir uansett en erfaring rikere, så jeg gleder meg bare, sier hun.

Her er de resterende bøndene i årets «Jakten»-sesong:

Beate Østbye (40)
Fra: Heradsbygda, Hedmark.
Gård: Sette-poteter, kornproduksjon og skog.
Yrke: Lærer på folkehøgskole.
Barn: To barn.

Beate er oppvokst på gården, men har utdannet seg innen dans og drama. Hun flyttet tilbake på gården for tre år og er klar for å drive den.

Hun ser på seg selv som en «kjærestejente» som alltid har hatt kjæreste, og mener at det å dele livet med noen er selve meningen med livet. Hun må ha en mann som er trygg på seg selv, som er sosial, raus og har tiltakslyst.

- Jeg søker en livsledsager, og jeg har jo gård og blir jo på en måte bundet til det stedet. Jeg tenker at jeg ikke kunne ha fått en bedre kontaktannonse enn «Jakten på kjærligheten». Jeg får jo muligheten til å vise hvem jeg er og hva jeg har. Jeg vil gripe den sjansen, og håper at det får en fin slutt, sier hun til Dagbladet.

Rolf Gjølstad (63)
Fra: Vestby, Akershus.
Gård: Kornproduksjon.
Yrke: Jobber som selger av landbruksmaskiner.
Barn: En adoptivdatter.

Gjølstad liker trening og sport av alle mulige former. Han er på jakt etter sin sjelevenn, og har ikke gitt opp jakten på henne.

Ha vil ha ei dame med bein i nesa som vet å ta vare på seg selv. Hun kan gjerne være feminin. 63-åringen har vært gift tidligere, og hans forrige forhold tok slutt for omtrent ett år siden.

- Jeg mener at følelser er noe man ikke tuller med, så jeg kommer til å være dønn ærlig. Samtidig skal man jo tenke at dersom man oppdager en man får et ekstra godt øye til i starten, er det nok viktig at man fremdeles lar alle få muligheten til å vise hvem de er. Jeg tror det skal gå helt fint. De som kjenner meg kommer nok helt sikkert til å se noen nye sider av meg, for det er jo ikke hver dag man snakker om følelser til kolleger, venner og bekjente, sier han til Dagbladet.

Erik Grytnes (38)
Fra: Andebu, Vestfold.
Gård: Driver med korn, sauer, tømmer og hytteutleie.
Yrke: Miljøterapeut i rusomsorgen.

Grytnes overtok morens hjemgård i 2011, og har vært singel i halvannet år. Han er på jakt etter ei dame med dialekt, som hører på P2 og liker øl.

38-åringen er interessert i veteranbiler og elsker fotball. Han er troende kristen, og ser på seg selv som løsningsorientert og bedagelig. Ofte er han også festens midpunkt.

- Jeg ble påmeldt av ei venninne, og var i starten veldig redd. Etter hvert tenkte jeg at dette bare er dødsgøy, og at man bør gripe sjansen. Jeg gruer meg veldig til å vise følelser på tv, men så tenker jeg også at folk gjør dette hele tiden. Hva kan egentlig gå galt? Og hvis det går galt, er det kanskje litt gøy det også? I hvert fall for seerne. Jeg må bare prøve å være så naturlig som jeg klarer, og ha det gøy, sier han.

Jon Christian Hvidsten (28)
Fra: Hønefoss, Buskerud.
Gård: Kornproduksjon og forvaltning av skog.
Yrke: Jobber innen it og maskinutleie.

Hvidsten har tatt over familiegården, som de har eid i sju generasjoner. Han er på jakt etter ei sosial jente, med humor og som ikke er redd for å bli med på nye ting. Hun må by på seg selv, og være klar for å stifte en familie.

Sesongens yngste mann gleder seg til å date ti damer samtidig, og skulle gjerne blitt hockeyspiller om han ikke ble bonde.

- Jeg tenker at det å lete etter kjærligheten på tv blir veldig spennende. Det kiler ekstra i magen av alt som skjer rundt. Jeg tror dette blir en spennende reise, og håper selvsagt at jeg finner ei som vil flytte inn hos meg. De siste åra har jeg reist litt rundt i verden, og har egentlig ikke følt meg helt klar for å slå meg til ro før nå. Men nå er jeg klar, sier han.

Ingvar Alstad (31)
Fra: Sparbu, Steinkjer.
Gård: Kornproduksjon.
Yrke: Jobber også som entreprenør og maskinfører.

31-åringen beskrives som en varm, trygg og selvsikker kar som er klar for et seriøst forhold. Gården han i dag driver er han født og oppvokst på, og han bor der sammen med foreldrene. Han kjøpte den imidlertid for to år siden. Han vil gjerne ha noen dyr der etterhvert.

Alstad er på jakt etter ei dame med energi, men han vil ikke at hun skal bidra på gården. Han er klar for bryllup og stiftelse av familie snart, og har interesser innenfor sport og fiske.

- Jeg ble påmeldt av en anonym person, som jeg ikke aner hvem er. Så det er noen som sikkert har det artig akkurat nå. Men dette er jo en kjempemulighet, som jeg tar imot med åpne armer. Drømmedama dukker nok opp i sommer, regner jeg med. Hun må være ei ordentlig dame, som liker å være aktiv og holde seg i form. Jeg er glad i å finne på ting, som jeg håper hun vil være med. Alt fra fjellturer til utenlandsreiser, sier han til Dagbladet.

- Kjærlighet har ingen aldersgrense

Programleder i «Jakten på kjærligheten», Katarina Flatland (27), synes at årets seks bønder er helt fantastiske.

Hun trekker spesielt frem aldersspennet som går fra 24 til 63 år.

- Det som er ekstra gøy, er jo at vi har et stort spenn i alder. Det er to damer, som det aldri har vært så lenge jeg har vært programleder, tror jeg. Også er det deilig å mene det hundre prosent når jeg sier at vi har noen for alle. Jeg tror at de fleste kan finne en mulig partner i disse bøndene, sier hun til Dagbladet og legger til:

- Det er også spesielt gøy å ha med ei som Beatrice, som er ung, standhaftig og med «dreads» ned til rumpa. Jeg tror ikke vi har hatt med en sånn type bonde før. Også har vi Rolf, som er over 60 år, og er kjempeklar for å finne den store kjærligheten. Det er helt fantastisk at kjærlighet ikke har en aldersgrense.

fra norsk tipping

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ønsker å forby vikarbyråer. Innleiepraksisen minner om fagforeningsknusing, sier leder Jan-Egil Pedersen.

Pedersen sier til Klassekampen at arbeidskraften som blir innleid, spesielt fra Øst-Europa, er livredde for å organisere seg, fordi flere av dem som gjør det blir sendt hjem. Det undergraver den norske modellen, sier han.

- Mange av måtene innleie av arbeidere praktiseres på, minner om fagforeningsknusing, rett og slett, sier Pedersen. Han viser til at Tyskland har innført et slikt forbud i byggebransjen.

- Så lenge Tyskland kan, må vi i Norge kunne ta de verste bransjene og rett og slett forby innleie, sier han. Pedersen ønsker å innføre et slikt forbud for blant annet fiskeindustrien.

- Det er ingen problem å ta inn folk ekstra, men da kan de ansette midlertidig. Hvorfor skal de ta det inn gjennom bemanningsselskaper som skal ha profitt på det? Det er det vi snakker om.

LO-forbundet NNN har landsmøte på Folkets Hus i Oslo denne uka. NNN har rundt 30 000 medlemmer og organiserer ansatte i matindustrien, blant annet bakerier, fiskeindustri, bryggerier og slakterier.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Mandag ble det klart at demokratene fikk nok stemmer i Senatet til å blokkere for president Donald Trumps valg av høyesterettsdommer.

Trump ønsket seg Neil Gorsuch som høyesterettsdommer, men den demokratiske senatoren Chris Coons ville ikke støtte ham, og sikret seg nok stemmer til en såkalt «filibuster».

Filibuster er en lang debatt som har som formål å forhindre at et forslag blir vedtatt.

Republikanerne trenger 60 stemmer for å overkomme demokratenes filibuster, skriver BBC.

Det er første gang siden 1968 at et forslag til en ny høyesterettsdommer blir rammet av en filibuster.

• Hør demokratenes begrunnelser for blokkering av Gorsuch i videoen øverst i saken.

Kan få den likevel

Neil Gorsuch regnes som en konservativ dommer, og det ser ut til at 49-åringen likevel kan tildeles jobben.

Republikanerne kan få som de vil, dersom de bruker en såkalt «nuclear option». Dette betyr at de endrer reglene for å få gjennom sin kandidat, skriver BBC. Ifølge nyhetsbyrået AP kommer det mest sannsynlig til å skje. Å endre reglene betyr at republikanerne kun trenger 51 stemmer og ikke 60 for å få flertall.

Mitch McConnell leder republikanerne i Senatet. Han har signalisert at han trolig vil endre reglene senere denne uka for å få Gorsuch bekreftet, skriver nyhetsbyrået AP.

- Senatets tradisjoner vil endres etter dette. Det sier mer om Senatet enn det gjør om dommer Gorsuch, sier senator Lindsay Graham til nyhetsbyrået.

På høring

Demokratene er skeptiske til Neil Gorsuch etter høringen tirsdag for to uker siden.

- Når Gorsuh nektet å svare på de mest elementære spørsmålene i høringen, da begynte tvilen min å komme, sa Chick Schumer, en amerikansk politiker som sitter i Senatet for det demokratiske partiet, til NBS News søndag.

Under høringen parerte Gorsuch kritikken og hevdet at han i sine ti år som føderal dommer alltid har forsøkt å være upartisk.

- Jeg har aldri forhåndsdømt de som står foran meg, og mine kjennelser har vært basert på min beste tolkning av loven og fakta i hver enkelt sak, sa Gorsuch.

Den republikanske senatoren Lindsey Graham forsøkte å presse Gorsuch på abortspørsmål. Gorsuch sa at president Donald Trump under nominasjonsintervjuet ikke hadde spurt Gorsuch om han vil gjøre om den såkalte Roe vs. Wade-kjennelsen. Dette er en kjennelse fra 1973 der kvinners rett til abort ble anerkjent av USAs høyesterett.

Abort

Gorsuch la til at han “ville ha gått ut døren” hvis Trump hadde spurt ham om noe sånt, ifølge NTB.

- Slike løfter er ikke noe dommere begir seg ut på, sa Gorsuch, som under grillingen tirsdag hele tiden gjorde et poeng ut av at han fremstår som uavhengig og nøytral.

Gorsuch slo fast at han ikke vil begi seg ut på å presentere personlige synspunkter, verken i denne saken eller andre kjennelser fra høyesterett.

fra norsk tipping

Brigader Aril Brandvik ser ikke for seg at sammenslåing ligger på bordet når arbeidsgruppen skal komme med sine anbefalinger til regjeringen til høsten.

– Vi kan allerede nå se at sammenslåing ikke nødvendigvis bidrar til å løse de utfordringene vi ser for landmakten. Så sammenslåingstanken er ikke et hovedspor vi jobber etter, sier han til NTB.

Han understreker at ingen konklusjoner er klare. Men arbeidsgruppa har hittil ikke funnet noen vesentlige momenter som tyder på at en sammenslåing vil gi noen stor effekt for å oppnå bedre reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft eller utholdenhet.

– Jeg har ikke grunn til å tro at det vil komme noen vesentlige momenter i den siste fasen som vil endre på dette, sier han.

Droner og kamera

I en privat e-post som Dagsavisen nylig fikk tilgang til skal sjefen for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, ha gitt uttrykk for at HVs framtid allerede er bestemt, og at landmaktutredningen ville gå for en full sammenslåing. Arbeidet ble beskrevet som en skinnprosess.

– Det var totalt overraskende. Jeg kjenner jeg meg ikke igjen i den beskrivelsen, sier Brandvik. Han avviser at det er stridigheter internt i arbeidsgruppen.

Om Heimevernet skal bestå, er spørsmålet hvordan fremtidens modell vil se ut. Brandvik erkjenner at utvalget har diskutert å redusere områdestrukturen, samtidig som man har sett på å gi mer mobilitet enn i dag.

– En del vaktoppdrag kan kunne løses ved hjelp av moderne teknologi som droner og kamera. På den måten kan færre antall styrker dekke et større område, sier han.

Samtidig har utvalget vurdert å styrke Heimevernet når det gjelder kampkraft, spesielt i Finnmark.

To scenarioer

Brandvik ledet mandag et informasjonsmøte på Litteraturhuset i Oslo om status for landmaktutredningen. Arbeidsgruppen har hittil spilt ut to alternativer som utgangspunkt i en fremtidig innretning.

Den første ligner i stor grad på dagens landforsvar, men med større bruk av reserver for å få ned personellkostnadene.

Den andre modellen går i en helt annen retning. Her går man vekk fra brigadesystem i Hæren og baserer seg i større grad på forsvar ved hjelp av langtrekkende våpen som for eksempel rakettartilleri.

– Dette er teknologiske løsninger som enten finnes i dag, eller som er rett rundt hjørnet. Da snakker vi om få år – to til fem år, sier Brandvik.

Han påpeker at de to alternativene representerer ytterpunkter, og at løsningen ikke står i et valg mellom dem.

– Vi går over i en fase for å se på hvordan strukturene vil arte seg. Sammen med studier, utredninger og forskning som er gjort tidligere, kan vi se på om vi kan bruke datagrunnlaget for å fikse på de problemene vi mener landmakten har, sier han.

Vurderer lengre førstegangstjeneste

Verneplikten er en annen viktig brikke å få på plass. Brandvik sier utvalget vurderer en modell hvor førstegangstjenesten forlenges til 16 måneder.

– Hvis du kombinerer en liten forlengelse med en annen miks av forskjellige kontingenter i avdelingen, kan du oppnå en økning i operativitet, sier han.

– Ved å gjøre den type endringer vil en tropp kunne være over et visst minimum av operativ evne i løpet av hele året. Med dagens system er de fire-fem første månedene under operativitet. Så dette kan vi utnytte bedre og mer effektiv, sier han.

(NTB)

fra norsk tipping

I en artikkel som ble publisert i den spanske avisa Diario de Mallorca 31. mars (altså ikke 1. april) går viseborgermester – og påtroppende ordfører – Antoni Noguera inn for å forby private å leie ut leiligheter og rom til utenlandske turister i Mallorcas hovedstad Palma de Mallorca.

Begrunnelsen for det drastiske forslaget er Palmas enorme popularitet som turistby, og de uheldige ringvirkningene det har for lokalbefolkningen.

Økende leiepriser

Prispresset i byen er stort, og flere lokale hevder de er i ferd med å presses ut av sin egen by som følge av de stadig økende leieprisene. Bare i fjor steg leieprisene med 7,5 prosent.

De siste ti årene har leieprisene steget 40 prosent og undersøkelser viser at familier i Palma bruker 36 prosent av inntektene sine på boutgifter.

Leieprisene har blant annet ført til at flere arbeidsgivere – deriblant politiet – har fortalt at de sliter med å skaffe stabil arbeidskraft da de ansatte sliter med å finne boliger de har råd til å bo i. Ikke minst gjelder dette sesongarbeiderne som Palma er avhengig av i de hektiske turistmånedene om sommeren.

Bystyret i Palma går – dersom de vedtar forbudet – til et drastisk skritt. Formelt er det bare regionalregjeringen for Balearene som kan vedta slike lovendringer, men ordfører José Hila sier til Diario de Mallorca at han ikke akter å vente på en ny lov, men innføre forbud for utleie av ikke-lisensierte private leiligheter allerede i sommer.

3191 leiligheter ulovlige

Bystyret har kartlagt 3191 som leies ut turister, uten å ha nødvendig lisens for det.

Dette er allerede forbudt, men politikerne påpeker at «praktiseringen har sklidd ut», og at de med dette tiltaket ønsker å gjenopprette kontroll over både boligtilbud og prisstigning i boligmarkedet i byen.

Om forbudet trer i kraft, vil det ifølge Mallorca News føre til at en rekke leiligheter som i dag markedsføres gjennom blant annet Airbnb sine nettsider, må fjernes fra markedet.

Mange av leilighetene som tilbys på forskjellige nettsider, mangler nemlig den lovpålagte lisensen.

For å få en slik, er det en rekke forhold som må være på plass.

Blant annet må leiligheten ligge i det «riktige» området, og antallet private utleieenheter i et bestemt nabolag skal ikke overstige et myndighetsfastsatt antall.

Dessuten må tillatelse til utleie være gitt av både myndigheter og naboer. Leiligheten må dessuten møte gitte minstekrav som heis, vaskeservice, 24 timers kontakt-tjeneste, egen vannmåler, utstyrt kjøkken og lovlige forsikringer. Leilighetene må også sertifiseres med tanke på miljøeffektivitet.