bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den svenske popprinsessen Zara Larsson (19) er kjent for sitt frittalende vesen og politiske engasjement.

Den unge popkometen har nytt stor suksess på sosiale medier og har blant annet gått til krig mot såkalt «slutshaming», refset overgrepsmenn og slått tilbake mot netthets.

Denne gangen ble imidlertid det som skulle være en harmløs Twitter-melding om Larssons søndagsaktivitet slå tilbake på 19-åringen.

- Pow, pow, pow, pow

Seint lørdag kveld var nemlig Larsson ute på Twitter og meddelte at hun hadde vært ute og skutt med pistol for første gang.

- Jeg skjøt med pistol for første gang i dag her i Mississippi, faktisk åtte forskjellige. Jeg var pow, pow, pow, pow, skrev hun på det sosiale mediet i en melding som seinere ble slettet.

Omtrent samtidig med Larssons Twitter-melding kom de første rapportene om en skyteepisode i Cleveland i Ohio.

Der er mistenkte Steve Stephens etterlyst etter å ha skutt og drept 74 år gamle Robert Godwin på åpen gate. Mannen beskrives av politiet som et tilfeldig offer, og det brutale drapet ble kringkastet på Facebook.

Det hadde ikke Larsson fått med seg da hun skrev på Twitter.

- Herregud, folkens

Kort tid etter kom hun med en melding relatert til hennes egne erfaring og oppfattelse av skytevåpen.

- Til deres informasjon så er jeg imot loven om å ha våpen til personlig bruk, og jeg ville aldri i livet hatt ett selv, skriver hun.

Lik etterpå ble hun imidlertid obs på det som hadde skjedd i Cleveland.

- Herregud, folkens. Jeg er lei meg for den dårlige timingen ved forrige tweet. Jeg så bokstavelig talt nettopp nå nyhetene om Cleveland. Beklager, skriver popstjerna.

Engasjementet lok ikke vente på seg på den svenske stjernas Twitter-side, og hun begynte selv å diskutere amerikanske våpenlover med en rekke brukere. Der kom det fram at hun er mot retten amerikanere har til å bære våpen, nedfestet i det andre grunnlovstillegget.

- Folk vil ikke forby våpen fordi de vil har våpen til å beskytte seg selv mot andre folk med våpen. Jævla. Bra. Logikk, skriver hun syrlig.

Hun sier videre hun bare er for at våpen kan brukes til jakt og sport, men mot eierskap av våpen til personlig bruk.

- Jeg har prøvd det, ja. Og jeg er virkelig lei meg for timingen på Twitter-meldingen. Fortsatt motstander av våpen til personlig bruk, skriver hun.

Gjørt braksuksess

Zara Larsson (19) slapp i mars sitt debutalbum «So good», og gjør stor suksess over hele verden. Hun turnerer for øyeblikket i USA.

Til tross for sin unge alder, har verdensstjerna allerede bemerket seg med store hits som «Never Forget You», «Lush Life», EM-låta «This One’s For You» og ikke minst «Uncover», som herjet i 2013.

Men det er ikke bare gjennom musikken hun når ut til folket. For utenom å være artist er Larsson godt kjent for å være et frittalende vesen – særlig for sine feministiske budskap.

I 2015 gjorde hun blant annet et kondomstunt, som gikk ut på at hun tredde et kondom over hele foten sin, med et klart budskap:

- Til alle mannfolk som sier «pikken min er for stor for kondomer»: SETT DERE NED.

Høye forventinger

Da Dagbladet var i kontakt med artisten tidligere denne måneden, før plateslippet, sa hun at hun selv hadde svært høye forventninger til det nye albumet.

- Jeg vil selvfølgelig at folk skal synes det er bra, og at det kan måle seg opp i mot responsen jeg har fått på de andre singlene jeg har sluppet det siste året, skriver Larsson i en e-post.

Hun forteller at hun har jobbet med «So Good»-albumet i omtrent ett år, og omtaler prosessen som lærerik og morsom, med mye jobb og reising inkludert.

- Jeg elsker virkelig jobben min, så det går fint, skriver hun.

fra norsk tipping

(Dagbladet): 32 000 europeere har svart på spørsmål om alkoholbruk. Dette i forbindelse med EU-prosjektet «Joint Action on Reducing Alcohol Related Harm».

Rapporten tar for seg 19 land, og i den kommer det fram at Norge er blant de landene det er vanligst å drikke i store mengder.

- Vi ligger under snittet på hvor ofte det drikkes, men drikker mye når vi først drikker. Beruselsesdrikking øker risikoen for å skade seg selv og gjøre ting man angrer på, sier seniorforsker Geir Brunborg i Folkehelseinstituttet.

Få avholdsfolk

I Norge oppga fire prosent av de 1493 spurte å ha blitt fysisk skadd på grunn av andres drikking.

Dette er litt over snittet i Europa.

Samtidig er det også få avholdsfolk i Norge.

I for eksempel Italia svarte 35 prosent at de var avholds, mens kun 10 prosent av spurte nordmenn sa at de ikke drakk. Det er under det europeiske snittet på femten prosent, men høyere enn i Danmark.

Der svarte kun syv prosent at de var avholds.

Nordmenn ofte beruset

Undersøkelsen definerte «å være beruset» som å ha drukket alkohol tilsvarende minst seks glass vin for menn.

Når det gjelder kvinner, var antallet enheter fire glass.

Danmark var også landet der flest personer (67 prosent) sa at de var beruset minst en gang i løpet av i fjor.

I Norge var tallet 60 prosent.

Det norske tallet er syvende høyest av de nitten landene som deltok i undersøkelsen.

Menn drikker mest

Brunborg i FHI forteller at flest menn, og særlig unge, oppga at de drakk mye. De drikker også oftere enn norske kvinner.

Når det gjelder årsakene til at nordmenn drikker, sier han at det ofte handler om å føle seg bedre, eller å bli mer sosial.

- Hos avholdsfolkene er det mer komplisert. Du har kvinner som ikke drikker fordi de er gravide, folk som er avholds av religiøse årsaker og mennesker med en diagnose som gjør at de ikke bør drikke, forteller Brunborg.

Skille mellom nord og sør

Han legger til at landene i undersøkelsen delte seg i to hovedgrupper.

Land som ligner på Norge befinner seg hovedsaklig i Nord-Europa, mens Sør-Europa i større grad er preget av mindre, men mer regelmessig drikking.

- I Sør-Europa har de også annerledes holdninger til det å drikke. Å være synlig beruset er mer skambelagt enn i Norden, og folk forsøker å skjule det mer, forteller Brunborg.

Forskeren sier følgende om å drikke alkohol jevnlig over en lengre periode:

- På denne måten forgifter man seg selv langsomt, og blir mer utsatt for leverskader og kreft.

Gamle folk drikker mer

Undersøkelsen er den første av sitt slag. Den tar dermed ikke utgangspunkt i hvordan utviklingen har vært over lengre tid.

Da Dagbladet spør seniorforsker Brunborg om den generelle utviklingen i Norge, trekker han fram økt alkoholkonsum blant eldre.

- Eldre folk, og særlig kvinner, drikker mer enn de gjorde før. Det er gjort lite forskning på konsekvensene av dette, sier han til Dagbladet.

En annen tendens er at færre mindreårige drikker.

- Fra midten av 1990-tallet sank andelen ungdomskoleelever som drakk seg fulle drastisk. Det kan være flere årsaker til dette, men utviklingen kom i takt med at ungdom generelt har fått et mer strukturert liv, tror Geir Brunborg.

fra norsk tipping

Det er full fyr i en enebolig i Sola natt til mandag. En person er registrert på adressen, men det er uklart om noen var i huset da brannen startet.

- Vi har ikke gjort rede for vedkommende ennå, og det er for varmt og for mye ild til at røykdykkere kan gå inn og undersøke huset, sier operasjonsleder Jøran Solheim i Sør-Vest politidistrikt til NTB litt før klokken 3.

En drøy time senere forteller han at brannvesenet har fått søkt gjennom huset, som han beskriver som helt utbrent, uten å gjøre noen funn.

- Vi jobber fremdeles med å få tak i eierne og finne ut om det var noen som hadde tilhold der.

Solheim sier det er vindstille og ingen umiddelbar fare for spredning eller behov for evakuering.

Politiet fikk melding om brannen ved 2.30-tiden.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Samtidig som forholdet mellom Nord-Korea og verden er på sitt mest anspente på lenge, er USAs visepresident Mike Pence på besøk i Asia for å forsikre allierte land i regionen om at USA står ved deres side.

Pence fløy i går til Seoul. I natt gjorde han imidlertid et overraskende besøk. Først landet visepresidenten på militærbasen Camp Bonifas nord i Sør-Korea, der han møtte koreanske militærledere.

Militærbasen ligger like ved den demilitariserte sonen, mellom Nord- og Sør-Korea. CNN og flere andre medier melder at Pence vil reise til den demilitariserte sonen etter besøket på militærbasen.

Besøket var ikke annonsert på forhånd. Pence skal selv ha et ønske om å se med egne øyne hvordan situasjonen er og få informasjon fra militærpersonell på stedet.

Han skal også besøke T2-bygget. Det lille blå bygget på grensa der sørkoreanske og nordkoreanske soldater står bare noen meter fra hverandre.

Strengt bevoktet

Grensa mellom Nord- og Sør-Korea er den best bevoktede i verden. Trukket langs den 38. breddegrad, 250 kilometer lang, og omlag fire kilometer bred.

Grensa er strengt bevoktet av både nordkoreanske og sørkoreanske soldater.

Området er det eneste felles møtepunktet for befolkningen og politikere i Nord-og Sør-Korea i konflikten som er pågått siden 25. juni 1950.

Mens Pence var på flyet på vei til Sør-Korea, gjennomførte Nord-Korea en mislykket missiltest i den østlige byen Sinpo.

- Missilet sprengte nesten umiddelbart. Vi undersøker fortsatt hva slags missil det var, skrev den amerikanske stillehavskommandoen i en melding natt til søndag.

- Provokasjon

- Provokasjonen i dag morges fra nord er bare den siste påminnelsen om risikoen som hver og en av dere står overfor hver eneste dag for å forsvare friheten til folket i Sør-Korea og for å forsvare USA i denne delen av verden, sa Pence da han spiste påskemiddag med representanter for de utplasserte amerikanske styrkene søndag.

Missiltesten kom ikke som noen overraskelse, ifølge en amerikansk rådgiver som følger Pence på reisen. Trolig eksploderte raketten etter 4–5 sekunder, og både amerikanske og sørkoreanske myndigheter har stemplet den som mislykket.

I en melding fra USAs forsvarsminister James Mattis het det at president Donald Trump og hans team er kjent med den mislykkede rakettoppskytingen.

- Presidenten har ingen ytterligere kommentarer, heter det i uttalelsen.

Visepresident Mike Pence er i skrivende stund på vei til Sør-Koreas hovedstad Seoul, og Pence og Trump skal ha snakket sammen etter oppskytingsforsøket.

Økt spenning

De siste dagene har spenningen mellom Nord-Korea, Kina, Japan og USA vært stor. Både sørkoreanske myndigheter og uavhengige eksperter har varslet at Nord-Korea kan komme til å gjennomføre «strategiske provokasjoner» i løpet av kort tid.

USA har 30 000 soldater i Sør-Korea og nylig ble rakettforsvarssystemet THAAD utplassert i landet.

Forsøket kommer dagen etter at Nord-Korea har feiret 105-årsdagen til landets første leder og grunnlegger Kim Il-sung, en dag kjent som «Solas dag».

Under en militærparade i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang i går viste diktator Kim Jong-un fram noen av landets våpen.

Nord-Korea har selv varslet atomangrep ved tegn på amerikansk provokasjon, etter at USA beordret flere krigsskip om å sette kursen mot havområdene utenfor Nord-Korea.

Pyongyang har til nå gjennomført fem atomprøvesprengninger, og analyser av satellittbilder tyder på at landet forbereder en sjette sprengning.

fra norsk tipping

En spansk mann er dømt til et halvt års fengsel etter at han ble tatt med 660.000 kroner i kontanter på Gardermoen. Og pengene kan han se langt etter.

22-åringen ble først stoppet da han kom til Gardermoen en drøy uke før jul i fjor. Tollerne stusset på at han hadde med seg seks mobiltelefoner, hvorav fire var ubrukte.

Likevel kjøpte de forklaringen hans og lot ham gå, skriver Romerikes Blad. Dagen etter dukket den unge mannen opp igjen. Da var han på vei ut av landet – uten alle telefonene. De hadde han angivelig gitt bort til tilfeldige folk han ikke kjente.

Men tollerne gjorde et annet funn: 660 000 kroner i kontanter, vakuumpakket i plastposer. Pengene påsto mannen han hadde fått som betaling av en mann han ikke kjente for musikk på en minnepinne.

Minnet var slettet, mannen var for lengst borte og 22-åringen kunne ikke beskrive den fremmede og rundhåndede musikkinteresserte kjøperen.

Å ha gjort en så god forretning virket bokstavelig talt for godt til å være sant, konkluderte Øvre Romerike tingrett, som ikke trodde på forklaringen. Mannen ble dømt for grov hvitvasking, og kontantene ble inndratt.

- Det kan utelukkes at pengene stammer fra lovlig virksomhet, heter det i dommen.

(NTB)

fra norsk tipping

Ap-leder Jonas Gahr Støre øker avstanden til Erna Solberg (H) i en ny statsministermåling.

Bare noen få dager før Arbeiderpartiet samles til landsmøte, er partiets statsministerkandidat foretrukket av 47,2 prosent av de spurte i en måling InFact har gjort for VG. 36,5 prosent svarer at de helst vil beholde dagens statsminister.

- Jeg er fornøyd med det, og jeg er fornøyd med at de fleste meningsmålingene viser klart flertall for et regjeringsskifte. Det tyder på at velgerne ønsker en annen politikk. Sammen med Ap er jeg klar for å ta ansvaret for å skaffe landet en annen regjering, sier Støre.

Oppslutningen til Støre har økt med 1,7 prosentpoeng, mens Solberg har falt 2,3 siden en tilsvarende måling i februar, på en måling der feilmarginen er på 3 prosentpoeng.

16,3 prosent klarer ikke å bestemme seg når de blir bedt om å velge mellom de to kandidatene.

Solberg har fortsatt flertallet med seg blant dem som stemmer på regjeringens støttepartier. 59,3 prosent av KrF-velgerne vil ha henne som statsminister, mens bare 13 prosent foretrekker Støre. Hele 27,8 prosent svarer «vet ikke». Blant Venstre-velgerne er det betydelig jevnere: 50 prosent for Solberg, 44,4 prosent for Støre.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Mens foreløpige resultater om stemmer, urner og antall stemmere begynte å tikke inn, meldte Tyrkias to største opposisjonspartier at de ville kreve omtelling av opp mot 60 prosent av stemmene.

Årsaken er at en rekke stemmesedler ikke skal ha blitt riktig stemplet, men ble vurdert å være gyldige likevel.

Like før klokka 23.00 i kveld erklærte valgkommisjonen i Tyrkia offisielt at avstemningen endte med seier til ja-siden.

Det endelige resultatet er ikke klart ennå, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk en oppslutning på 51,3 prosent, mot nei-sidens 48,7 prosent.

Mener valget er manipulert

- Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Nestlederen sier CHP bestrider opp mot 60 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling. Det prokurdiske partiet HDP sier på sin side at det vil bestride to tredeler av stemmene.

- Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden tre til fire prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

Joakim Parslow, Tyrkia-ekspert og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, sier til Dagbladet at de to partiene har tenkt til å protestere mot omlag 2,5 millioner stemmer.

- Dette kommer til å ende opp i rettssystemet dersom det ikke skjer noe dramatisk. Samtidig blir det interessant å se på rapporten fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), når den foreligger på mandag. De har hittil vært kritiske, og hatt langtidsobservatører i Tyrkia, fordi problemene under tidligere valg har oppstått under valgkampen og ikke på valgdagen. I dag har OSSE meldt at de ikke har sluppet inn i en del av valglokalene, selv om de har blitt invitert inn i landet av regjeringen selv.

Men utover å observere og forfatte rapporten, har ikke OSSE fullmakt til å gjøre noe mer.

- De kan ikke sette igang noen form for formell mekanisme, men rapporten vil jo ha noe å si for hvor legitimt valget vil bli sett på, sier Parslow.

- Liten grunn til å tro at opposisjonen får støtte

Tyrkia har også et valgråd, Supreme Electoral Council (YSK), som er ansvarlig for distribusjon av informasjon når stemmene blir talt opp, men som også får alle urnene tilstendt og teller opp på nytt. Resultatene fra denne opptellingen vil sannsynligvis foreligge i morgen tidlig.

- YSK skal avgjøre om valget har foregått på riktig vis. I dette rådet sitter det dommere med stemmerett, så jeg vil tro at vi også må se på dommerstanden og på hvordan de vil reagere. Det er liten grunn til å tro at de vil gi opposisjonen rett.

Han minner samtidig om at en tredjedel av de ansatte i rettssystemet ble avsatt etter kuppforsøket i fjor sommer, og sier at det legger et enormt press på dem som nå sitter igjen.

- De som fortsatt sitter der gjør nok det enten fordi de har vært lojale mot Erdogan eller fordi de har holdt en lav nok profil.

Reagerer på resultater i Istanbul og Ankara

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, mener det er sannsynlig at det i alle fall har vært feil i rapporteringen.

- Om det er snakk om systematisk valgjuks er for tidlig å si, men YSK sender jo sine data til de politiske partiene og til nyhetsbyrået Anadolu. Så får alle de andre mediene informasjon via Anadolu. Det er usikkert hvor mange stemmer som egentlig er talt opp, for nyhetsbyrået fokuserer bare på hvor mange av urnene som er åpnet.

Videre reagerer han på de foreløpige resultatene fra Istanbul og Ankara, sett opp mot det foreløpige totalresultatet. Ifølge Anadolu har nei-siden 51,35 prosent oppslutning i Istanbul, og 51,13 prosent oppslutning i Ankara.

- Det ser ut til at nei-siden vinner både i Istanbul og i Ankara og det er et veldig usannsynlig resultat. Hadde du spurt meg før resultatene begynte å komme inn, ville jeg sagt at det tyder på en nei-seier totalt. Dersom de to nei-seierne som Anadolu har rapportert stemmer, altså i Istanbul og Ankara, burde resultatene også peke på et jevnere resultat totalt sett, kanskje også et nei-flertall.

Myksvoll har også fått ubekreftede rapporteringer om at et stemmelokale i Istanbul ennå ikke har levert inn stemmene sine. Det samme gjelder angivelig ett distrikt i Ankara.

- Dette er altså ubekreftede meldinger, men det er en del ting i resultatene som tyder på at tallene fra Istanbul og Ankara ikke er fullstendige, selv om det står at alle stemmene er opptalt.

- Noen av anklagene kan være troverdige

På Twitter kommer det også flere anklager om juks og feil. En kvinne som tvitrer under pseudonymet Has Avrat har publisert bilder av det som angivelig viser informasjonen som valgrådet YSK sender ut til de politiske partiene og til Anadolu.

«Det er omtrent 174 000 urner i Tyrkia og over 58 millioner stemmeberettigede. Som sett her:», skriver hun og viser til et bilde av en skjerm som skal vise direktefeeden til YSK. Der står disse tallene oppført.

«Så, på mystisk vis, oppdateres direktefeeden og viser 167 000 urner og bare 55 millioner stemmeberettigede», skriver hun videre.

- Det er noe med resultatet som tyder på at noen av anklagene kan være troverdige, sier Morten Myksvoll.

- Spørsmålet er om antallet stemmer man mener burde vært ugyldige, faktisk er så stort. YSK har imidlertid sagt i dag at de har godkjent stemmesedler som ikke ble stemplet slik de skulle på forhånd. De har også sagt at stemmesedler som er stemplet med feil stempel er gyldige. Dette er faktisk lovbrudd.

Ifølge tyrkiske valgmyndigheter oppsto det nemlig forvirring rundt bruken av et spesielt stempel under avstemningen. Stempelene som ble tatt i bruk i flere valglokaler, var preget med ordet «ja», og ikke ordet «stem», slik de skulle være.

Velgere som ville stemme nei til grunnlovsendringene måtte derfor stemple «ja» på den delen av stemmeseddelen som var merket med «nei», opplyser lederen for valgkommisjonen Sadi Guven. Det er uklart hvor mange valglokaler som var omfattet.

- Man tror det er store feil i tallene. Forskjellene i rapporteringen til Anadolu og YSK ser også mistekelige ut, men dette kan være feil bare. Det er imidlertid nok ting som tilsier at man ikke kan konkludere med at ja-siden har vunnet. Jeg vil også være forsiktig med å si at det er valgjuks, men det er noe som ikke stemmer. Det kan være feil, det kan være rapporteringsproblemer og det kan være valgjuks. Og man vet ikke hvor stort omfanget er.

fra norsk tipping

Utfallet av folkeavstemninga i Tyrkia om å endre Grunnloven er veldig dårlig, ja egentlig elendig, både for de som ville endre den og de som kjempet imot. Den politiske opposisjonen klarte ikke å få med seg flertallet på å stanse maktbegjæret til president Recep Tayyip Erdogan. Men Erdogan klarte heller ikke å vinne stor folkelig støtte for reformen. Han har fått nesten 49 av 100 velgere mot seg, ifølge valgkommisjonen.

Hvor klokt er det å endre politisk regime med bare litt over 51 prosent av velgerne i ryggen? I alle fall er det ei dårlig oppskrift for å samle landet om de store utfordringene som Tyrkia står overfor. Og å samle folket er en evne som Erdogan hittil ikke har oppvist. Tvert imot er landet kløyvd nesten helt på midten i de som elsker ham og de som hater ham.

- Et ja fra velgerne med høyest mulig margin vil bli en lærepenge for Vesten, sa Erdogan på sitt siste valgkampmøte.

Men han fikk et minst mulig flertall.

- Landet stemte, og det stemte ja, sa statsminister Benali Yıldırım, etter at hans taburett som statsminister et vedtatt avskaffet.

Attpåtil kommer det klager om valgfusk fra den politiske opposisjonen. Både sosialdemokratiske Republikansk Folkeparti (CHP) og det kurdisk-pregede Demokratisk Folkeparti (HDP) vil levere inn klager. Men trolig er dette nytteløst i det spente politiske værlaget. De har i hele valgkampen klaget over forskjellsbehandling. Etter det mislykte militære kupp-forsøket 15. juli i fjor hersker det unntakstilstand. Erdogan har stengt kritiske medier, og mange velgere har til utenlandske journalister ikke villet uttale seg eller oppgi navn av frykt for følgene. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) har uttrykt stor bekymring for hvorvidt dette valget ville bli fritt og rettferdig.

Under unntakstilstanden, med påskuddet å ville straffe deltakerne i det mislykte kuppet, har rundt 125 000 lærere, dommere, statsadvokater, militære og politifolk fått sparken, mer enn 40 000 personer er arrestert, deriblant 13 parlamentarikere fra HDP, og blant dem partiets to ledere. Utenom disse kommer de mange journalistene. Alle anklages enten for å være medløpere til kupp-makerne eller til de forbudte kurdiske opprørerne i Kurdistans Arbeiderparti (PKK).

Tyrkia skal med dette avskaffe det parlamentariske regimet og gå over til et svært sterkt president-styre. Endringene skal skje i 2019, men ledere i det regjerende Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP), som Erdogan grunnla, mener det bør skje snarest mulig. Uansett har Erdogan for lengst tiltatt seg fullmakter som han ikke har, ifølge Grunnloven, før endringene.

De politiske motstanderne av Erdogan har lenge sett en form for «ny-osmansk» maktglede hos presidenten. Han var statsminister fra 2003, mens statsministeren hadde den utøvende makta, til han ble president og samlet all politisk makt i egne hender, noe han først nå får innskrevet i Grunnloven. Etter dette kan han holde på makta til 2029, om han har helse, og «om Allah vil», som han gjerne sier. Det kan bli 26 år som landets leder, ikke så lite. Det skal gjøre slutt på innfløkte og langvarige regjeringsforhandlinger i parlamentet, heretter skal det være klart hvor makta ligger. Men dette ropet om «ro og orden» fra Erdogan, rimer lite med all den uorden han har skapt som leder. Han har satt en stopper for fredsforhandlingene med landets kurdere, satt landet i krig i Syria, hvor han er på kant med både USA og Russland, i NATO vet man ikke hvordan man skal håndtere medlemslandet Tyrkia og i EU har man dobbel hodepine. «Tyrkia er så viktig, men så håpløst», er en antatt fellesnevner for tankegangen i EU-hovedkvarteret etter dette. Utenom tyrkerne er det nemlig mange europeere som har fått noe å tenke på.

Under Erdogans valgmøter, der han lovte å gi Vesten en lærepenge, lovte han også å gjeninnføre dødsstraff. Det er i fall å gravlegge Tyrkias søknad om medlemskap i EU. Men den søknaden har EU i lang tid utsatt til det uendelige. Det kan EU angre på like lenge, vil mange mene, for dermed har EU skjøvet Tyrkia ut av Europa og inn i det uberegnelige.

Riktig nok har Erdogan et tak på EU, etter avtalen om å stanse flommen av flyktninger til Europa gjennom landet mot penger og andre fordeler, men dersom EU må, kan nok dette håndteres. For tyrkisk økonomi er EU helt uomgjengelig, så Erdogan kan ikke finne på hva som helst.

fra norsk tipping

Verdensmester i sjakk – Magnus Carlsen (26) – er på plass i Karlsruhe i Tyskland. Der deltar han i storturneringen Grenke Chess Classic.

Søndag møtte nordmannen Levon Aronian (34). Han cruiset mot seier, men gjorde en kjempetabbe.

Det var etter fire timers spill og 34 trekk at en overseelse kostet Carlsen et halvpoeng, skriver nettstedet matt & patt. Nettstedet refererer til arrangørens sending, der tidligere VM-utfordrer Peter Leko uttalte følgende:

- Det ser ut som en kjempetabbe av Magnus. Dette er dramatisk. Han var bare ett trekk fra seier.

- Det er sjokkerende, erklærte sjakk-kommentator Lawrence Trent.

Enkelt

Carlsen selv trodde trekket var enkelt. Nettstedet matt & patt beskriver trekket slik:

«I stedet for å binde springeren på g5 med 34.Sfe5, valgte Carlsen å knabbe bonden på e4 med dronningen. Aronian utnyttet sjansen til å ofre en offiser som ville gi remis ved trekkgjentakelse.»

Videre heter det:

«Carlsen nektet å gi opp vinstforsøket, og spilte i ytterligere en time i et forsøk på å vinne med tårn, springer og fri bonde mot Aronians ene dronning.»

Stillingen var veldig ubalansert. Selv om det var spennende, holdt armeneren unna. Det endte med poengdeling, etter et langt parti på over fem og en halv time.

Briller

Carlsen overrasket med å spille med briller i Tyskland. Han forteller at han er nærsynt og har slitt med hodepine. Dette håper han å få gjort noe med. Men i partiet mot Aronian hadde brillene ikke noen synlig, positiv effekt – hvis vi skal dømme utifra det som betegnes som en «kjempetabbe».

I Grenke Chess Classic er det sju runder. Carlsen spilte remis også lørdag.

Kvinnen med høyest rating – Hou Yifan – leder etter to runder. Hun har to seirer av to mulige. Carlsen møter kineseren mandag. Det er sjelden en kvinne hevder seg i toppen på denne måten.

At Yifan leder i Karlsruhe, omtales som et sjokk i sjakkmiljøet. Alle spiller mot hverandre én gang. Carlsen spiller med svarte brikker mot Yifan.

Turneringen varer fram til lørdag.