bilindustrien

fra norsk tipping

Jonas Gahr Støre var like gammel som jeg er nå da han meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Når jeg møter jevnaldrende rundt omkring på landsmøtene, slår det meg at en 35-åring på landsmøte er som en partiveteran å regne. En som har gått skolen i ungdomspartiet, blitt skolert til lydige partikaniner, kjempet i debatter og festet med delegater fra hele landet. Fått sin maktbase. Lært å partipiske, og bli partipisket.

Da Støre i dag steg fram på det røde podiet på landsmøtets åpningsdag, var det lett å skjønne hvorfor nettopp han har kunnet hoppe bukk over alt dette. Han entret talerstolen rett etter at bildene fra en svulmende Arbeiderpartireklame hadde rullet over storskjermen, med skuespiller Trond Espen Seims malmfulle voice-over. Det ble en perfekt overgang. Støre så ut som en statsministerskikkelse slik de framstår i tv-serier. Trygg, velformulert, kjekk. Det var en god tale, poengtert, retorisk sterk – og litt morsom. Diplomatix var på offensiven.

Men bak alt det trygge, ser vi en uro. Den knytter seg spesifikt til Støres lederskap. NRK har gått gjennom årets partiprogram på jakt etter forbehold, og funnet ut at de har økt de siste årene. Grasrota i partiet er bekymret over en type formuleringer som spretter fram som ugress: «vurdere en sak på nytt», «se på den», «ta den fram», «revurdere», «drøfte».

Jonas Gahr Støre er blitt beskyldt for å være en tåkefyrste, men det er ikke en presis beskrivelse. Støre er en diplomat.

Det kan han ikke vifte vekk. Det er en del av hans personlighet, hans bakgrunn og utdannelse. Den skolen han kommer fra ser det som sitt ypperste mål å forene tilsynelatende uforenlige standpunkt i et spiselig kompromiss. Den samme dynamikken gjelder i partipolitikken, men Støre skal ikke her bare gjøre alle til lags. Han må stå på sitt og være tøff.

Diplomaten Støre har noen klare fordeler. Det er denne egenskapen som gjør at han har klart å manøvrere seg inn i en posisjon hvor han kan samarbeide både mot venstre og sentrum etter valget. I vinter har han roet ned et gryende EØS-opprør i partiet etter Høyesterettsdommen i havnestriden, og han har snekret et kompromiss om konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Men det gir ham også noen store problemer. Distriktspolitikk er nå på alle politikeres lepper. Men akkurat som ikke alle vil stemme Frp selv om asylpolitikken fenger, vil ikke alle stemme Senterpartiet selv om det nå er bygda som gjelder. For en god del velgere er det viktig å stole på at Støre vil klare å gi Trygve Slagsvold Vedum motstand, ikke bare kompromisser. Det samme tenker nok en haug med Arbeiderparti-ordførere som har jobbet hardt for å slå sammen kommuner og modernisere kommunestrukturen i landet.

Hvis Kristelig folkeparti i tillegg skulle hekte seg på, skal også de ha sitt: K-en i KRLE, og en haug med andre verdispørsmål der det er stor avstand til Ap. Støre har en hissig opposisjon stående klar internt i partiet. Et Arbeiderparti med Senterparti-sekk på ryggen stappet full med KrF-standpunkter, blir tung for Støre å bære. Særlig fordi det er lett å se for seg at Støre gjerne vil prøve å bære så mye som mulig.

Som en innflytter i arbeiderklassen, og innmeldt i partipolitikken i godt voksen alder, må Støre søke støtte i etablerte maktbaser. Han har ikke en solid nok base på egenhånd, det gjør ham sårbar. Det er nok en viktig forklaring på hvorfor han har knyttet partiet enda tydeligere opp mot LO.

Diplomatiet ikke bare en personlig egenskap, det er blitt en nødvendighet for Støre som Ap-leder.

Da Støre tok over ledervervet i Arbeiderpartiet, tok han med auraen fra sin tid som utenriksminister og sendte partiet til nye høyder på meningsmålingene – opp mot 40-tallet. Nå subber de ned mot en oppslutning på 30 prosent. Den trenden må Støre nå snu, og skal han klare det må han prioritere Arbeiderpartiets saker. Gjøre dem tydeligere. Det er i seineste laget, for den jobben blir bare vanskeligere fram mot valget. Pressen vil ha ørene på stilk for å snappe opp potensielle konfliktsaker. Det samme problemet hadde Erna Solberg mot slutten av valgkampen i 2013. Frykten for å si noe galt som kunne forsure samarbeidet med Frp eller KrF og Venstre gjorde at hun kunne bli ullen og uklar.

Støre har ennå til gode å vise at han er en valgkampslugger. Landsmøtetalen i dag var en god start, og det trengte han virkelig. Det blir en svært tøff valgkamp for mannen som helst skal gjøre alle til lags.

fra norsk tipping

Torsdag gjorde tollerne på Gardermoen et unikt narkotikabeslag: Etter å ha analysert to jakker fant de ut at jakkefôret besto av 2,4 kilo bearbeidet opium.

De erfarne tollerne fikk mistanke da de kom over en sending med klær fra Dubai, skriver Tolletaten på sine nettsider.

- Utgangspunktet for kontrollen var at varene ble sendt fra Dubai, og at de var sendt til privatpersoner. Vi ville undersøke om det var forfalskede merkevarer, opplyser seksjonssjef Tor Fredriksen ved Grensekontrollavdelingen til Tolletaten på Gardermoen til NTB.

Tollerne oppdaget at fôret var klebrig på den ene jakka, og etter en grundig analyse, viste det seg viste at foringen i jakkene var bearbeidet opium. Til sammen var det hele 2,4 kilo opium i jakkene som var adressert til to menn i Oslo.

- Det er så spesielt at jeg har ikke sett eller hørt om noe lignende før. Vi har sett mange varianter av forskjellige preparerte narkotika i kofferter og i andre gjenstander, men det er første gang vi ser det som mykt fôr på innsiden av jakker, sier Fredriksen.

Politiet i Oslo etterforsker nå saken videre.

(NTB)

fra Atout France

(Finansavisen): I sine velmaktsdager var Bryne-mannen Tore Lie (52) god for 2,7 milliarder kroner, men så kollapset hele Otium-konsernet etter overdrevne investeringer idet finanskrisen slo til i 2008.

Restrukturering

En restrukturering i 2015 medførte at 11 kreditorer – i hovedsak banker og obligasjonseiere, med Sandnes Sparebank i spissen – overtok mesteparten av aksjene og startet et storstilt utsalg av eiendommer, skriver Finansavisen torsdag.

Til tross for dette er det fortsatt Lie som står oppført som adm. direktør og eneste medlem av styret. Han opplyser i en SMS til Finansavisen at han eier to prosent av datterselskapet Otium Bolig, men svarer ikke på spørsmålet om eierandelen i morselskapet.

Etter å ha mottatt varsel om tvangsoppløsning på grunn av for sent levert regnskap, foreligger endelig 2015-resultatet for Otium. Ifølge Finansavisen er det traurig lesning.

Enormt underskudd

Selskapsregnskapet viser et underskudd på 506,7 millioner kroner. I tillegg har Otium «i 2015 pådratt seg forpliktelser som vil resultere i betalbar skatt i 2017, knyttet til årsregnskapet for 2016,» som det heter i revisorberetningen.

Egenkapitalen i Otium er for lengst tapt. 17. juli opphører avtalen med kreditorene.

«Otium realiserer sine siste eiendeler nå og har nesten ingen balanse igjen pt. Det er ingen ansatte, ingen leieforhold eller andre forpliktelser,» skriver Lie i en SMS til Finansavisen. Han vil ikke gi flere kommentarer.

Andre økonominyheter:
Prest kjøpte prestegård med himmelsk millionrabatt
Gjøvik-mann har bygget én milliard på Gran Canaria

fra Atout France

(Finansavisen): – Arrangementet skal være åpent for menigmann, men vi opplever et veldig høyt trykk fra bedrifter, sier skarverennkoordinator Jan Arne Øen til Finansavisen.

Skarverennet arrangeres i helgen for 43. gang og med 12.220 deltakere. Interessen for rennet har alltid vært stor, men spesielt de fire-fem siste årene har pågangen nådd nye høyder.

Siden 2012 er samtlige startnumre blitt revet bort på sekunder hvert eneste år.

Halvparten bedriftsløpere

Rundt halvparten av de 12.220 startende representerer en bedrift, og andelen kunne trolig vært høyere hvis arrangørene hadde åpnet for det, ifølge Øen.

600 av startnumrene er reservert ansatte hos sponsorer, mens resten av bedriftsløperne er påmeldt gjennom eget bedriftslag.

Grossisten Asko er med nærmere 100 ansatte til start den største enkeltbedriften. I tillegg er blant annet SpareBank 1 og Intersport godt representert i skisporene.

– Det er deltakere fra både store og små bedrifter, sier Øen til Finansavisen.

– En sosial tur

Finansavisens søsterpublikasjon Kapital, omtalte i fjor at både Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen opplever sviktende deltakelse.

I årets renn utgjorde deltakere som gikk for bedrifter 13 og 20 prosent i henholdsvis Birkebeinerrennet og Holmenkollmarsjen.

Birken Skifestival hadde i 2017 16.795 deltakere, hvorav rundt 7.800 startende i Birkebeinerrennet.

– StafettBirken er helt klart det arrangementet hvor de fleste lagene er påmeldt via bedrifter, sier Randi Bolstad, informasjonsansvarlig i Birkebeinerrennet, til Finansavisen.

Av 2.681 skiløpere på Holmenkollmarsjen var 530 påmeldt gjennom arbeidsplassen, ifølge kommunikasjonssjef Trine Rom Giving i Skiforeningen.v

Flere økonominyheter

John Fredriksen strikes back
Meglerhusene sterkt uenige om Subsea 7

fra Atout France

(Dagbladet): Det er et Ap i svak motvind som i dag møtes til partiets 66. landsmøte på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.

Partiet har slitt på meningsmålingene de siste månedene, mens Sp har slått rekord etter rekord.

Om Jonas Gahr Støre (Ap) er redd for et valgnederlag, ga han ikke uttrykk for det da han åpnet Arbeiderpartiets landsmøte med sin tale i 13-tiden i dag.

- Jeg vet at dere er klare, og jeg kan love dere: Jeg har aldri vært klarere, aldri kjent på en slik drivkraft, startet han sin landsmøtetale med å si.

Han beskriver høstens valg som både et veivalg, og et verdivalg for Norge, og peker på situasjonen andre steder i verden, hvor ytre høyre er i ferd med å få fotfeste mens etablerte partier har forvitret, og hvor folket åpnet øynene først når det var for seint.

- Ser faretegn

Han mener utviklingen har gått i gal retning også i Norge de siste årene, og trekker fram økt arbeidsledighet, en økning i andelen unge uføre, og en økning i konfliktene mellom by og land.

- Vi ser faretegnene i Norge der andre land lukket øynene. Sik må det ikke få fortsette i fire år til!, utbasunerte han, til applaus fra landsmøtet.

Støre, som har blitt kritisert for å være utydelig, var alt annet enn utydelig da han kom med følgende konkrete løfte hvis Ap får regjeringsmakt til høsten:

- Vi skal følge Barack Obamas velformulerte råd, bygget på århundrer med politisk tenking: “Don’t do stupid shit”, sa Støre, og høstet latter fra salen.

Videre lovet han et oppgjør med «dyre privatiseringsreformer som bare gir økt byråkrati», og «urettferdige skattekutt som ikke gir vekst og jobber».

Han lovte også slutt på «å late som segway og vannskutere og lakrispiper er viktigere enn å fullføre pensjonsreformen».

Før han gikk over til å advare mot Frp og Høyres salg av Norge, blant annet gjennom delprivatisering av Statkraft.

- Høyre er så ivrige på selge unna verdier at det er dager jeg er redd for at de vil selge Kåre Willoch, sa Støre humoristisk, før han fulgte opp med:

- Og da tror jeg vi må legge inn bud.

Han sier Ap vil satse på utviklingen av havnæringene, som SINTEF-forskere har antydet at kan bli den nye oljen fra 2050.

Og lover at Ap også vil satse på utvikling av nye arbeidsplasser innen e-helse.

Arbeid til alle

I løpet av helga skal partiet vedta partiprogrammet for de neste fire årene.

Der er arbeid til alle og utjevning av forskjeller en rød tråd i programkomiteens forslag, noe som også er et sentralt tema når partileder Jonas Gahr Støre (Ap) taler til landsmøtet i dag.

Gahr Støre, som har blitt beskyldt for å være utydelig på hva partiet mener i forskjellige saker, har lovet en tydeligere linje etter landsmøtet, og beskriver årene fra 2013 og fram til i dag som en helt nødvendig politisk utviklingsfase.

- Det at vi har vært i politikkutviklingsfase, har vært nødvendig. Jeg tror også velgerne har forstått det. Men etter landsmøtet vil velgerne få klare posisjoner og tydelige svar, sa Støre til Dagbladet tidligere denne uka.

fra Atout France

Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt, liker ikke Norsk Toppfotballs oppfordring til boikott av TV 2s FotballXtra.

TV-krigen mellom Discovery og TV 2 tok en dramatisk vending onsdag. Norsk Toppfotball sendte ut en mail der spillere og trenere i samtlige norske eliteserieklubber ble oppfordret til ikke å stille opp i Davy Wathnes populære program.

– Norsk Toppfotballs oppfordring om boikott av studiodeltakelse i TV 2 s FotballXtra må stå for deres regning. NFFs holdning er at vi ikke må blande striden om visning av bilder fra kampene med hvem som deltar i et TV-studio, selv om det skjer i samme TV-program. All journalistisk virksomhet som ikke er forankret i rettighetsproblematikk må være åpen og tilgjengelig for alle medier, inkludert kilder og intervjuobjekter, sier Bjerketvedt i en uttalelse torsdag.

– Hvordan opplever du konflikten mellom TV 2 og Discovery, som norsk fotball har havnet oppe i?

Viktig å forsvare

– NTF og NFF, gjennom Fotball Media, må sammen med Discovery forsvare og ivareta de rettighetene vi har regulert i et avtaleforhold. Innenfor de lover og regler og praksis som gjelder. Et forsvar for rettighetsinstituttet i mediebransjen bør også TV 2 være opptatt av. Sett fra norsk fotballs side er det viktig å forsvare rettighetsavtalen for å sikre gode økonomiske og dermed gode sportslige vilkår for de 32 klubbene i Eliteserien og 1. divisjon, sier Bjerketvedt til NTB.

Før påske tok Fotball Media, som har solgt eliteserierettighetene til Discovery, ut stevning mot TV 2 for å stoppe målshow fra Eliteserien i FotballXtra.

Discovery, som har betalt 2,4 milliarder kroner for norsk seriefotball, har reagert kraftig på at TV 2 påberoper seg den såkalte nyhetsretten og viser fortløpende scoringer fra Eliteserien i FotballXtra.

TV 2 startet også flere programposter som het «sportsnyhetene» i programmet. 2. påskedag var både mål og nyhetsfokus tonet ned, men målene fra eliteserierunden ble vist både i pausen og like etter kampslutt.

Ligaforeningen vil ikke stille opp

Administrerende direktør Leif Øverland skrev følgende i mailen til eliteserieklubbene: «Som kjent har vi stevnet TV 2 knyttet til hvordan de utfordrer klubbenes medierettigheter. Noen av deres spillere og sportslig støtteapparat har blitt forespurt om å delta i dette programmet. Vi oppfordrer til at man IKKE deltar».

Videre het det: «Begrunnelsen er at TV 2 utfordrer nyhetsretten og dermed vårt økonomiske grunnlag. Vi må bruke vesentlig med ressurser for å stoppe dette og har sendt stevning. Så lenge saken ikke er avgjort, er vår anbefaling at vi ikke deltar i dette programmet».

Øverland utdypet mailen overfor NTB onsdag kveld:

– FotballXtra er slik vi ser det et ulovlig program, som angriper hele grunnlaget for å drive bredde- og toppfotball i Norge. Det er alvorlig at TV 2 fortsetter sin praksis, og vi rådgir klubbene som ligaforening til ikke å stille opp her, sa han.

Bjerketvedt ble torsdag spurt om hvilke konsekvenser det vil få for spillere/trenere som eventuelt stiller opp i FotballXtra.

– Det spørsmålet er det ikke relevant for meg å svare på. Toppklubbene sorterer under NTF, svarte NFFs generalsekretær.

(NTB)

fra Atout France

Samtidig er nettavisene er i ferd med å gi papiravisene nådestøtet.

I 1997 leste 84 prosent av befolkningen en eller flere papiraviser hver dag. I 2016 var andelen 39 prosent, ned fra 42 prosent i 2015, viser tallene i Norsk Mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. Også andelen som abonnerer faller, fra 50 prosent i 2015 til 44 prosent i fjor. Det er bare et tidsspørsmål før den første papiravisen forsvinner.

Den daglige lesingen av nettaviser derimot, steg med 5 prosent i fjor, fra 51 prosent i 2015 til 56 prosent i 2016. Økningen av avislesere på nett betyr at den totale andelen av befolkningen som leser aviser, enten på papir eller nett, har vært ganske stabilt, fra 72 prosent i 2015 til 73 prosent i fjor.

Rekord i nettbruk

Bruken av nettet generelt har økt kraftig de siste årene, og 2016 var ikke noe unntak. Andelen internettbrukere per dag var på 87 prosent i 2015 og 89 prosent i 2016. Tidsbruken på internett øker også, fra 127 minutter daglig i 2015 til 140 minutter i 2016.

Aldri før har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på nettet per dag. Økningen gjelder både menn og kvinner og for alle over 15 år.

Facebook holder stillingen som det mest populære sosiale mediet. Av dem som er på internett i løpet av en gjennomsnittsdag, hadde 72 prosent i 2016 vært innom Facebook, og 50 prosent hadde vært innom andre sosiale medier.

Stabile tv-tall

Mange eksperter mener at det bare er et tidsspørsmål før TV-titting på vanlig TV forsvinner, men tallene fra Norsk Mediebarometer tyder på at det foreløpig ikke er noe som er rett rundt hjørnet.

Mens den totale andelen TV-titting lå på 67 prosent i fjor, det samme som året før, er det bare 12 prosent som oppgir at de ser på TV via strømming på nettet. I fjor så vi gjennomsnittlig på TV i 112 minutter per dag, en liten øking fra 2015 da vi brukte 107 minutter.

Andelen som lytter på lydmedier totalt sett (utenom radio) ligger på 37 prosent. Av disse strømmer hele 70 prosent lyden. Det er dobbelt så mye som for bare fem år siden. I 2016 hørte bare 12 prosent på musikk fra CD-spiller. Strømming av video ligger stabilt på 26 prosent.

Stabile radio-tall

I løpet av 2017 slukkes det landsdekkende FM-nettet. I 2016 hadde 57 prosent av befolkningen tilgang til dab-radio, men bare 25 prosent lyttet til dab-radio i løpet av en gjennomsnittsdag. 11 prosent lyttet på nettradio, mens 55 prosent daglig lytter på vanlig radio. Radiolyttingen sett under ett ligger på 59 prosent totalt i 2016, det samme som året før.

(NTB)

fra Atout France

DEN FØRSTE ELITESERIERUNDEN uten Svein-Erik Edvartsen på dommeroppsettet avslørte en vinterlang og til da skjult konflikt på Ullevaal Stadion. Østers-tilnærmingen fra NFF satt opp mot Edvartsens iboende vilje til å svare på alle stilte spørsmål gjorde saken til et betydelig problem.

Og da serierunde to også ble spilt uten FIFA-dommer Svein-Erik Edvartsen på en av de åtte eliteseriearenaene, og runde tre og fire fulgte uten at noe nytt ble kommunisert fra dommersjefens kontor, begynte saken å minne om en gordisk knute.

Nå, fordi Edvartsen forblir i skammekroken og heller ikke får dømme den femte runden i Eliteserien, tyder det meste på at den er blitt det.

ALLEREDE FØR FØRSTE serierunde, da konflikten mellom Terje Hauge og Svein-Erik Edvartsen bare var en kamps karantene gammel, utstedte NFFs generalsekretær Pål Bjerketvedt en intern «ordre» om å få partene til å finne ut av uenighetene. Konflikten som mest minnet om en faren-min-er-sterkere-enn-faren-din-krangel mellom Hauge og Edvartsen hadde nådd media.

NFFs taushet og Edvartsens ekstreme åpenhet var i ferd med å gi Ullevaal Stadion enda en ripe i omdømmelakken. Men et møte mellom partene i Bergen dagen etter Mesterfinalen mellom Brann og Rosenborg 29. mars, et møte som ble meglet av lederen for fotballforbundets konkurranseavdeling, Nils Fisketjønn, forandret ingenting.

Det eneste vi fikk vite var det en pressemelding fortalte oss – at partene «har etablert en klar felles forståelse for hverandres roller og ansvarsområder».

Pluss et par slukke-brannen-sitater som fortalte at begge parter ser framover.

SNART TRE UKER etter den omtalte pressemeldingen, fordi ingenting har skjedd, absolutt ingen verdens ting ut over det faktum at Svein-Erik Edvartsen nå også begynner å merke utestengelsen på lommeboka, finner jeg det betimelig å konfrontere den allerede omtalte pressemeldingen med et par spørsmål:

Felles forståelse for hva da?

Eller, hva var det begge parter skulle se fram imot?

Og det spiller ingen rolle i hvilken rekkefølge man prøver å besvare dem, faktorenes orden er likegyldig og forandrer ikke svaret som for begge spørsmål er følgende:

I hvert fall ikke dette.

I hvert fall ikke en situasjon som det i verste fall ikke finnes noen god løsning på.

EN GOD PORSJON stolthet, ditto maktutøvelse, betydelig irritasjon over tid, hyperaktivitet på sosiale medier, misforståelser, beskyldninger, fraksjonsvirksomhet innad i dommerlauget, et delt Ullevaal Stadion – denne saken inneholder absolutt alt en personkonflikt kan bære med seg av påstander og forviklinger. Den har i tillegg bare tapere. Ingen vinner en konflikt som denne.

Ikke Terje Hauge, ikke Svein-Erik Edvartsen som allerede har tapt inntekter og hvis karriere står på spill om dette ikke løses, og ikke Norges Fotballforbund. Til det er for mange beskyldninger lekket, omtalt og kommentert. Til det er for mye stahet utøvd. Og bare en mann synes å kunne løse den etter det mislykkede meklingsforsøket i Bergen 30. mars, generalsekretær Pål Bjerketvedt.

Det er også hans oppgave å gjøre det.

fra Atout France

I forrige uke sa USAs president at han hadde dirigert et hangarskip med støttefartøyer til kysten utenfor Nord-Korea. Trumps ordre førte til krigstyper i alle medier, etter at Trump sa han hadde beordret det han kalte en «armada» til området.

- Vi sender en armada. Veldig kraftige. Vi har undervannsbåter. Veldig kraftige, veldig mye kraftigere enn hangarskipet. Så mye kan jeg si dere…

Dette sa den amerikanske presidenten til sin foretrukne TV-kanal, den erkekonservative Fox News.

Nå viser det seg at Trumps trusler om å legge fysisk press på det nord-koreanske regimet ikke var noe annet enn sludder og pølsevev. For det Trump kalte sin armada var aldri på vei til Nord-Korea. Hangarskipet USS Carl Vinson var hele tida på vei i motsatt retning, til India-havet, og en militærøvelse med Australia.

Men i mellomtida hadde Trumps advarsler til Nord-Korea, der han krevde at landet måtte «oppføre seg», ført til at alle varsellamper ble skrudd på i den nord-koreanske hovedstaden Pyongyang. Trump truet med hangarskipet som skulle nå nord-koreanske farvann, rett etter lørdagens feiring av 105-års jubileet for fødselen til statens grunnlegger Kim Il Sung. Dagen ble som ventet feiret med utskytingen av en rakett, selv om det spesielle fyrverkeriet var mislykket. Trumps armada førte imidlertid til at nord-koreanerne snakket som om de forberedte seg til en kjernefysisk krig.

- Vår sterke hær ser med iver på alle fiendens bevegelser, og har vårt kjernefysiske våpensikte rettet mot USAs invasjonsbaser, ikke bare i Sør-Korea og havområdene rundt, men også på det amerikanske fastlandet, skrev avisa Rodong Sinmun, partiorganet til det nord-koreanske kommunistpartiet i forrige uke, ifølge Reuters.

Det var det amerikanske forsvarsdepartementet som til slutt, på tirsdag, bekreftet at Trumps «armada» slett ikke var på vei til Nord-Koreas kyst. Det hvite hus refererer til forsvarsdepartementet, og sier de hadde sine opplysninger fra dem, når de sa at «armadaen» var på vei til Nord-Korea. Det lå hele tida under en trussel om å skyte mot Nord-Korea fra «armadaen» hvis landet skulle skyte ut en rakett, eller sprenge enda en kjernefysisk ladning. Men New York Times kan fortelle at kilder i forsvarsdepartementet sier det var umulig å korrigere Trumps historie da han først hadde sagt at «armadaen» var på vei mot Nord-Korea.

Nå er «atom-krigen» avblåst. For denne gang. Men hva skjedde? Var historien om «armadaen» bare noe som foregikk i Trumps hode? Var det en lek for å skremme nord-koreanerne, for å se om de ville ha baller til å skyte ut sin jubileums-rakett for gamle-Kims fødsel, slik regimet har hatt for vane å gjøre de siste åra? Eller var det en dårlig spøk?

Det ble i hvert fall ikke oppfattet som en spøk. Kinesiske og russiske marinefartøyer fulgte Trumps «armada», kunne landenes myndigheter fortelle i helga. Norske eksperter vurderte muligheten for en krig mellom USA og Nord-Korea til mellom 10 og 20 prosent. Og i Beijing og Moskva kunne man puste lettet ut, fordi de skjønte at Trump enda en gang hadde kommet med «alternative nyheter».

I 1994 vurderte president Bill Clinton et angrep mot Nord-Korea, for å utslette det som dengang var et bare gryende atomvåpenprogram. Men CIAs analyser viste at bare med Nord-Koreas konvensjonelle styrker ville en million mennesker bli drept i en slik krig. Nå er tallene helt annerledes.

Om historien om Trumps «armada» bare har foregått i presidentens hode, eller om den er et resultat av hans kaotiske administrasjon, vet vi ikke. Men det er farlig og selsomt med en president som verbalt hisser til krig, og sier han sender en «armada», når det hele bare viser seg å være sludder og pølsevev.

fra Atout France

Familien til Prince kjemper for å få stoppet en EP med flere tidligere uutgitte innspillinger fra poplegenden.

Dødsboet etter Prince, som administreres av hans søsken, har bedt en domstol i Minnesota om å stanse «Deliverance» – en utgivelse med seks låter artisten spilte inn mellom 2006 og 2008.

Det er lydteknikeren Ian Boxill som tok opp låtene og som planlegger å slippe dem fredag – nøyaktig ett år etter at Prince døde.

- Misbruk

Familien mener imidlertid at Boxill bryter en avtale om at all musikken som ble spilt inn var artistens eiendom.

- Boxill prøver å misbruke låtene som han urettmessig sitter på, heter det i sakspapirene til søksmålet.

I en pressemelding hvor «Deliverance» ble annonsert, sier Boxill at mesteparten av inntektene vil gå til dødsboet etter Prince. Han mener også at poplegenden ville ha satt pris på den uavhengige utgivelsen.

- Jeg mener at «Deliverance» kommer på rett tidspunkt med tanke på alt som foregår i verden i dag, og i lys av ettårsdagen for hans bortgang, sier Boxill.

Tittelsporet på EP-en kom ut allerede tirsdag og de resterende låtene skal altså etter planen slippes før helgen.

Nye opplysninger

Prince var 57 år da han ble funnet død i sitt hjem utenfor Minneapolis i 21. april i fjor. Han døde av en overdose ved et uhell. De siste ukene er det kommet nye opplysninger om dødsfallet, men etterforskerne vet fortsatt ikke hvordan artisten fikk tak i pillene som tok livet av ham.

Flere av medisinene etterforskerne fant hos Prince var utskrevet til hans venn og samarbeidspartner Kirk Johnson. Ifølge dokumenter fra etterforskningen oppsøkte Prince en lege to ganger like før han døde, og denne legen skrev ut det syntetiske opiatet oksykodon i Johnsons navn, for å beskytte Prince.

Det var imidlertid stoffet fenatyl Prince døde av, og oksykodon er ikke ført opp som en dødsårsak.

(NTB)