bilindustrien

Ifølge Finansdepartementet, er økningen i tråd med den forventede generelle prisveksten.

Regjeringen har blant annet vurdert disse poengene før de har lagt fram forslaget:

• Mye tyder på at pris, sammen med tilgjengelighet, har stor innvirkning på alkoholforbruket.

• Høye avgifter på alkohol kan føre til økt grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. Dette svekker kontrollen med forbruket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

- Vi er skuffet

Ikke alle er forøyde med forslaget som er blitt lagt fram i statsbudsjettet.

- Vi har allerede verdens desidert høyeste avgifter på alkohol, og vi er vel omtrent de eneste i Europa som driver med indeksregulering, sier en oppgitt Petter Nome, direktør for Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Han sier foreningen er skuffet over at «den enorme svenskehandlingen og smuglingen over grensa ikke tas mer på alvor».

- Vi hadde heller håpet at avgiftene ble senket. Spesielt når det gjelder øl, som utgjør en stor del av det som smugles fra Sverige og fører til stadig mer organisert kriminalitet, sier Nome.

Håper den nye regjeringa følger opp

Blå Kors er en organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet, og ifølge generalsekretær Jan Elverum er de derimot nokså fornøyd med forslaget som er lagt fram i statsbudsjettet.

- Vi er tilfreds med at det er blitt lagt fram et forslag om å oppjustere alkoholavgiften i samsvar prisveksten. Det opprettholder en av de grunnleggende søylene i den norske alkoholpolitikken, sier han.

Blå Kors mener det er ekstremt viktig at alkoholavgiften ikke blir svekket.

– Det er viktig at avgiften minst holder tritt med lønnsstigningen. Hvis ikke reduseres effekten av selve virkemiddelet. Når det er sagt, har jeg også en klar forventning til at den nye regjeringa følger opp det de uttalt – nemlig at de skal videreføre hovedelementene i alkoholpolitikken. Hvis de holder det – skal vi kunne bli fornøyd også i framtida, fortsetter Elverum.

Det forenkler det forrige systemet der man hadde ulike prosentsatser på arv som overskred fribeløpet.

I 2009 ble fribeløpene på arveavgift også økt, mens forslaget nå er å øke dem ytterligere.

Over halvparten av mottakerne av arv og gaver, arvet over 1 million kroner i 2011. Gjennomsnittlig arv utgjorde vel 1,3 millioner kroner i 2011.

Lavere avgift

Tar man utgangspunkt i en arv på 1,3 millioner kroner, vil en person som mottar dette beløpet fra én forelder i dag måtte betale arveavgift på det overskytende beløpet av fribeløpet på 1 million — altså 10 prosent av 300 000 kroner, som er 30 000 kroner.  

Med det forrige systemet, måtte vedkommende betale arveavgift på beløpet overskytende 470 000 kr — altså på 830 000 kroner. Etter fribeløpet skal det betales 6 prosent arveavgift av de neste 330 000 kronene. Det utgjør 19 800 kr. På beløp som overskyter dette — i dette tilfellet 500 000 kroner — skal det betales 10 prosent arveavgift. Her utgjør det 50 000 kroner. I dag må du altså betale 19 800 + 50 000 = 69 800 kroner i arveavgift i det tenkte tilfellet.

Med det nye forslaget, sparer denne personen altså 39 800 kroner i arveavgift.

To millioner fra begge foreldre

Fribeløpet gjelder per forelder. Det vil si at hvert barn kan motta to millioner kroner i arv eller gave totalt fra sine to foreldre uten å måtte betale arveavgift hvs forslaget blir vedtatt. 

Arver du de 1,3 millionenene fra begge foreldrene dine, vil du dermed ikke måtte betale arveavgift med det nye forslaget. Tidligere ville ikke fribeløpet på 470 000 ganger to — 940 000 — vært høyt nok til at du hadde sluppet arveavgift på dette beløpet.

- Med en slik endring tror jeg de fleste av våre klienter vil slippe arveavgift, sier Alexander Dunsby, advokat i advokat.no.

Han tror den foreslåtte endringen til et fribeløp på en million kroner gjør at det blir mindre aktuelt med arveplanlegging for de fleste, men det avhenger også av hvor mye man kommer til å arve.

- Man vil fortsatt kreve arveavgift fra dem som har mye, og for dem er det fortsatt viktig å tenke på arveplanlegging, sier han.

Med omleggingen som foreslås i statsbudsjettet, vil antallet som betaler arveavgift bli redusert med 65 prosent, heter det i Nasjonalbudsjettet.

Det foreslås også å redusere rabatten for ikke-børsnoterte aksjer fra 40 til 30 pst.

Kan fjernes helt

Det kan imidlertid tyde på at dette punktet kan endres når den nye regjeringen tiltrer. Både Frp og Høyre har ivret for å fjerne arveavgiften helt, og det står i regjeringserklæringen at arveavgiften skal fjernes.

Ifølge sentrale kilder i Høyre og Frp er  arveavgiften utpekt som en het kandidat til å fjernes fra dag en med ny regjering, skrev Aftenposten i forrige uke.

- Det står i regjeringserklæringen at arveavgiften skal fjernes. Men dette må vi komme fram til når vi kjenner detaljene i den sittende regjeringens budsjett, sa da Høyre-leder Erna Solberg til Aftenposten.

Når gjelder det?

Ifølge Skatteetaten vil den foreslåtte endringen gjelde for gaver som gis etter 01.01.2014 og for private skifter av dødsbo hvor dødsfallet inntreffer etter 01.01.2014.

Dette betyr at alle gaver som allerede er gitt eller gis i løpet av 2013, behandles etter de gamle satsene. Også alle private skifteoppgjør, der dødsfallet skjedde i løpet av 2013, skal behandles etter de gamle satsene.

Det er ikke anledning til å tilbakekalle en gave som er gitt.

Forslaget til statsbudsjett blir Stoltenberg-regjeringens farvel til åtte år ved roret.

Og det er ikke småtterier som allerede er lekket ut fra regjeringens aller siste budsjett:

10 milliarder til jernbane
Stoltenberg-regjeringen vil i statsbudsjettet foreslå investeringer i ny jernbane neste år som vil være 63 prosent høyere enn i årets budsjett, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Samlet sett foreslår regjeringen å bruke nærmere 19 milliarder kroner mer til jernbaneformål neste år, sammenlignet med nivået for i år. Det utgjør en økning på 30 prosent. De 10 milliarder kronene som skal brukes til nye investeringer, skal blant annet fordeles på åtte større prosjekter.

Særnorske krav til bankutlån
Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) vil foreslå skjerpet kapitalkrav bak boliglån. Kravet kan bli strengere enn det er i Norges naboland. Johnsen mener innstrammingen er nødvendig for å hindre en norsk boligboble. Banknæringen mener kravet er for strengt. Fremskrittspartiet har allerede varslet at de vil gjøre noe med et slikt særnorsk krav.

Øker fagforeningsfradraget
Den rødgrønne regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke fagforeningsfradraget med 250 kroner. Det innebærer en økning fra 3.850 kroner til 4.100 kroner. Dette kan skape problemer for Erna Solberg og Siv Jensen som er blitt enige om bare å videreføre dagens nivå.

Økte bevilgninger og opptrapping i skogvern
De rødgrønne foreslår å bevilge 100 millioner kroner årlig til skogvern fram til 2017. Norge ligger dramatisk langt bak målet om at 10 prosent av norsk skog skal være vernet innen 2020.

180 mill. til oppdrettskommuner
Den avtroppende regjeringen har lagt inn i 180 millioner kroner til vertskommuner for fiskeoppdrett i forslaget til statsbudsjett. Pengene, som tidligere gikk til fylkeskommunen, kommer fra avgifter oppdrettsselskapene betaler for nye konsesjoner.

Økt bunnfradrag på formueskatten
Stoltenberg-regjeringen vil øke bunnfradraget på formueskatten til en million kroner.

Økt fribeløp for arveavgiften
Stoltenberg-regjeringen vil øke fribeløpet for arveavgiften fra dagens 470 000 kroner til en million kroner.

35 mill. ekstra til frivillig arbeid
I forslaget fra de rødgrønne skal potten for frivillig arbeid økes med 35 millioner kroner til totalt drøye 66 millioner.

Bruker under tre prosent av handlingsregelen
Stoltenberg er redd for for stor fart i økonomien og vil i statsbudsjettet for neste år bruke under tre prosent av oljefondet. Handlingsregelen sier at Norge over tid skal bruke avkastningen av fondet, som er forventet å være fire prosent.

Økte bevilgninger til CO2-program
De rødgrønnes «månelanding» på Mongstad krasjlandet. Fullskala renseanlegg for CO2 blir for dyrt. Regjeringen har brukt omtrent 7,2 milliarder kroner på Mongstad, men over 5 milliarder av disse pengene er brukt til utvikling av teknologisenteret.
I statsbudsjettet for 2014 vil regjeringen øke bevilgningene til CLIMIT, et CO2-program som administreres av Gassnova i samarbeid med Norges forskningsråd. Den avtroppende regjeringen vil i tillegg bevilge 400 millioner kroner til teknologisenteret på Mongstad.

Kommunene får 6,2 milliarder
Stoltenberg-regjeringen legger opp til en realvekst i kommunene og fylkeskommunene på over 6,2 milliarder kroner. Av dette er vel 5,2 milliarder såkalte frie inntekter som kommunepolitikerne kan bruke til hva de vil. Dette gir en realvekst i frie inntekter på 1,7 prosent, noe som er på linje med veksten i årets kommuneøkonomi.

Kutt i bistanden til Afghanistan
Norge vil kutte i bistanden til Afghanistan fra 750 til 700 millioner kroner. Regjeringen er ikke fornøyd med hvordan Karzai-regimet har fulgt opp egne løfter og forpliktelser i kampen mot korrupsjon og vold mot kvinner.

200 mill. til bredbåndsutbygging
Rett i overkant av 200 millioner kroner er satt av i statsbudsjettet til å subsidiere bredbåndsutbygging i områder med lav kommersiell lønnsomhet.

Økt fattigdomstilskudd
I går meldte Aftenposten at regjeringen vil øke tilskuddene for å forebygge og redusere fattigdom blant barnefamilier som mottar sosialhjelp. Det skal skje ved at aktivitetstilskuddet og tilskudd til innkjøp av sports- og fritidsutstyr som lånes ut, økes til 45 millioner kroner.

Flere behandlingsplasser for rusavhengige
I statsbudsjettet for neste år setter helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) av midler til 200 nye behandlingsplasser for rusavhengige, melder Dagsavisen.

53 mill. til domstolene
Den avtroppende regjeringen foreslår å bevilge 53 millioner kroner til domstolene. Pengene skal blant annet brukes på sikkerhetstiltak og høyere lønn til statsadvokatene, skriver VG.

Historisk høyt kulturbudsjett
Kulturbudsjettet øker med 840 millioner kroner og passerer for første gang 10 milliarder i statsbudsjettet som legges fram mandag, skriver Aftenposten.

60 mill. til kirka
Ifølge Vårt Land lover kirkeminister Rigmor Aasrud 60 millioner kroner til opptrapping av trosopplæringsreformen og tre millioner til nye diakonstillinger i Den norske kirke.