bilindustrien

(Dagbladet): Den rødgrønne regjeringens to rikinger, Jonas Gahr Støre (Ap) og Lisbeth Berg-Hansen (Ap), tapte kanskje valget, men det siste året har de hvert fall gjort noe riktig.

Likningsformuen til Støre har økt med over 12 millioner kroner – fra 39,3 millioner i 2012 til 52 millioner i 2013. I fjor tjente Støre 3,3 millioner og betalte 1,6 millioner i skatt – noe mer enn året i forveien.

Lisbeth Berg-Hansen har heller ingen grunn til å deppe. Oppdrettsdronningens formue økte fra 23,4 millioner kroner i 2013 til 30,5 millioner i 2013.

Til sammenligning med den nye Solberg-regjeringen, er det langt flere rødgrønne eks-ministre med formue. (Se oversikt.)

Rødgrønn styrekonge

Statsminister Erna Solberg (H) hadde i fjor en inntekt på drøyt 1,1 millioner, og litt mer i formue: 1,3 millioner. Hun tjente litt mindre en avgått statsmnister Jens Stoltenberg, men hadde litt mer i formue.

Stoltenberg tjente 1,4 millioner i fjor, og hadde en formue på én million.

Lønnskongen i den nye regjeringen er utenriksminister Børge Brende (H), som kom fra direktørjobb i Verdens økonomiske forum. Brende tjente tett opp til 5 millioner i 2014, men har ingen oppført formue.

Han har de siste årene tjent gode penger på rødgrønne styreverv – faktisk er den ferske utenriksministerens inntekt bare fra disse vervene på nivå med totalinntekten til flere av hans nye regjeringskolleger.

Brende fikk om lag 358 500 kroner i honorar av statskontrollerte Mesta i 2011. I september samme år ble han også hentet inn som styremedlem til Statoil. Der lå Brende an til å heve om lag 728 600 kroner i samlede styrehonorarer.

Staoil-vervet sa Brende fra seg da han ble bekreftet som ny utenriksminister, men han står fortsatt oppført som styreleder i Mesta.

Ikke bare kulturell kapital

Bare tre av de borgerlige statsrådene står oppført med formue – i tillegg til Solberg og Brende har nyslått kulturminister Thorhold Widvey (H) penger i banken.

Widvey, som er en av få i den nye regjeringen med ministererfaring, står oppført med 2,9 millioner i formue, og hadde i 2013 en inntekt på 1,3 millioner.

VG har allerede slått fast at Widvey bor i regjeringens festeste bolig, da avisa i går omtalte Widvey og hennes ektemann Osvald Magne Bjelland, som bor i en villa i Holmenkollen i Oslo. Et søk i de oppdaterte skattelistene, viser at ektemannen har en formue på 82,6 millioner kroner.

First House-statsråden

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) ble hentet fra seniorådgiverstilling i kommunikasjonsbyrået First House, hvor hun hadde en inntekt på 1,7 millioner kroner i 2012.

Som statsråd må hun belage seg på å tjene langt mindre, ministerlønna er på om lag en drøy million kroner.

Elleve av ministrene i den rødgrønne regjeringen tjente over én million kroner i 2012, mens det bare er er fem i den blå regjeringen som gjorde det.

I tillegg til Solberg, Brende, Widvey og Listhaug, tjente Frp-leder og finansminister Siv Jensen 1,2 millioner kroner.

Informasjon om inntekts- og skatteforhold er et sentralt og helt avgjørende premiss for samfunnsdebatten. Åpenhet gir oss en helt nødvendig mulighet til å diskutere hvordan vårt økonomiske system fungerer, hvordan inntekts- og skatteutviklingen er. Det gir innblikk i fordelingspolitikk, verdien på fellesgoder og sosiale og geopolitiske forhold.

Den nye regjeringen vil begrense medienes adgang til offentlige skattelister. Det bør den avstå fra. Spesielt Høyre bør ha forutsetninger for å forstå verdien av åpenhet også om disse spørsmål. Norge har en historisk god og lang tradisjon for offentlighet rundt skattesystemet, og hva enkeltpersoner og grupper bidrar med til fellesskapet.

Enhver innskrenking av mulighetene til å drive journalistisk virksomhet basert på skattelistene er en undergraving av offentlighetsprinsippet på et av samfunnets viktigste områder.

Når det er sagt: Vi i mediene må finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Oppstillingene er såkalt godt stoff. Det vet vi. Og vi skal være ærlige nok til å vedgå at underholdningspreget noen ganger kan ha blitt i overkant påtrengende. Men slike utslag gir ikke politikerne rett til å være smaksdommere. Det er vi i mediene som må forvalte redigeringsansvaret.

Når politikere fra den nye regjeringen snakker om skattelister er ordbruken preget av moralsk forargelse over “underholdning”, “snoking”, “kikkermentalitet”, og “grafsing i privatlivet”. Det kan man godt mene, men det står fast at hva hver enkelt av oss har i inntekt, og hva vi betaler i skatt, er det viktigste premisset for å kunne føre en offentlig samtale om finansiering av velferdsstaten, skattesystem og skattettenivå.

Det er for eksempel lett å fastslå at vi mediefolk tilhører en gruppe som tjener bra sammenliknet med mange andre bransjer. Det samme kan man si om norske fotballspillere — alder og prestasjoner tatt i betraktning. Og hva med kulturarbeidere? Og lærere? De langt fleste innen norsk kulturliv tjener dårlig, og mange vil hevde at nettopp lærere – og omsorgsarbeidere – burde avlønnes bedre. Samtidig ser vi at pengeflyttere av ulikt kaliber finnes i den andre enden av skalaen — sammen med for eksempel forretningsadvokater og kommunikasjonsrådgivere med timelønn på mellom tre og fem tusen kroner.

Hva ulike grupper og individer tjener og bidrar med til fellesskapet har vært offentlig informasjon i Norge helt tilbake til 1800-tallet. Ligningsprotokollen ble lagt ut til gjennomsyn for at du skulle sjekke om opplysningene var riktige, og ingen kunne egentlig kontrollere om du kastet et blikk på naboens ligning i samme omgang.  Protokollen var et kontrollinstrument.

Innsyn har vært — og er – en viktig forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til skattesystemet. Også pressens tilgang til skattelistene, og muligheten til å drive kritisk journalistikk rundt disse, har blitt sett på som vesentlig av både politikere og folk flest. Det er ikke uten grunn at Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge hver høst er en begivenhet som i seg selv utløser flere journalistiske prosjekter.

Politikere bør også være opptatt av at offentlige skattelister bidrar til systemets legitimitet. Det er grunn til å tro at åpenhet har en forebyggende effekt mot svart økonomi — og korrupsjon.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at fjoråret ble solid for eierne av Frank Mohn-konsernet. Trond Mohn er Bergens største private arbeidsgiver, og er i tillegg en stor bidragsyter til norsk idrettsliv og forskning og har en rekke tillitsverv.

Hans donasjoner og gaver nærmer seg en milliard kroner. Han har blant annet gitt millionbeløp til Tromsø IL, Brann, Universitetet i Tromsø, St. Olavs Hospital i Trondheim og opprettet Bergens forskningsstiftelse gjennom en donasjon  på 250 millioner.

Trond Mohn og sønnen Frederik tjente i fjor mest av alle i hele Norge i 2012. Mens far tjente 323 millioner kroner, tjente sønnen 142 millioner kroner. Det gir dem en sammenlagt månedslønn på 38 millioner kroner.

Tar igjen faren

Begge har økt sine inntekter fra året før: Mens Trond Mohn hadde 311 millioner i inntekt, hadde sønnen ingen oppført inntekt for inntektsåret 2011. Senior toppet også inntektslistene i fjor.

Men formuen til Mohn senior krymper. Han hadde nemlig en formue på 4,2 milliarder kroner i 2011, mens han har oppført 3,9 milliarder i fjor.

Junior ser ut til å være på vei til å ta han igjen – med sin formue på 3,5 milliarder kroner, som er en økning på rundt 400 millioner kroner.

Anmeldt til Økokrim

Tilsynelatende tjente junior så mye penger at norske myndigheter reagerte.

Han ble nemlig anmeldt til Økokrim av Finanstilsynet på slutten av fjoråret, mistenkt for brudd på verdipapirloven. BT skriver at spørsmålene har dreid seg om hvorvidt han hadde vært kjent med informasjon som aksjemarkedet for øvrig ikke visste noe om, da han gjennom sitt investeringsselskap kjøpte aksjer for 12 millioner kroner i riggselskapet Songa Offshore.

I vår konkluderte Økokrim imidlertid med at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge Mohn, og henla saken på grunn av bevisets stilling.

Nummer tre på lista tjener langt mindre enn Mohn senior og junior.

Oslo-mannen Espen Nordhus har tjent 104,4 millioner gjennom selskapet Nordpolen Holding. Nummer fire er næringslivsmannen Alf Christian Thorkildsen. Han hadde en inntekt på 102,2 millioner kroner. Eiendomsmagnat Peter Groth tjente 96 millioner, mens hotellkonge Petter Stordalen tjente 88,2 millioner kroner.

Andre å merke seg på lista er blant annet 20 år gamle Gustav Magnar Witzøe, som hadde en inntekt på 61,6 millioner kroner. 20-åringen har hele 2,4 milliarder i formue. De enorme verdiene kommer fra at han har arvet majoriteten av aksjene i det svært lønnsomme oppdrettsselskapet Salmar gjennom investeringsselskapet Kverva.

(Dagbladet): Nå i natt ble skattelistene for 2012 offentliggjort.

Mannen som har tronet som Norges rikeste i fire år på rad, tobakksarvingen Johan Henrik Andresen, har stupt på skattelistene.

Fra at han i fjor sto med oppført med en formue på hele 11,1 milliarder kroner, står han nå oppført med 9,8 milliarder kroner. Årsaken er ifølge DN at han har overført store verdier til sine barn.

Andresen driver industri- og finanskonsernet Ferd. Andresen er tidligere kjent som «tobakksprinsen», siden hans familie i flere generasjoner drev produksjon av tobakk. Noen år etter at han overtok etter sin far stumpet han røyken og solgte tobakksvirksomheten ut av landet.

Krympte med 4,4 milliarder

Andresen har også gått ned i inntekt, fra 11 millioner på fjorårets liste til 9,8 millioner på skattelistene for 2012.

Eiendomskongen Olav Thon har bysket forbi han på lista, og topper lista over de rikeste med 9,9 milliarder kroner i ligningsbasert formue. 90-åringen tjente 37 millioner kroner, og skattet 124 millioner.

Kjell Inge Røkke har også gått forbi Andresen, med en formue på litt over ni milliarder kroner. Han står imidlertid oppført med null kroner i inntekt. Røkke må likevel ut med 99 millioner i skatt.

Røkke økte pengebingen

Av de tre toppene er det Røkke som har økt formuen mest. Fra 2011 økte han formuen sin med over én milliard kroner.

Det er investor Trond Mohn (70) som følger etter de tre på lista, med en formue på 3,9 milliarder kroner. Mohn er også mannen som tjente aller mest i fjor. Ifølge skattelistene tjente han 232 millioner kroner, og det er sønnen Frederik som tjente nest best.

Frederik Wilhelm Mohn nærmer seg også farens formue, med sine 3,5 milliarder på bok. Han er Norges sjette rikeste.

Den femte rikeste er Pareto-gründer Svein Støle (50). Pareto er verdens største meglerhus innenfor shipping og oljeservice.

(Dagbladet): Ifølge BBC Newsnight mener terroretterforskerne i Kenya at mannen kledd i svart på bildet over er en 23 år gammel norsksomalier i aksjon under terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate.

Mannen er mistenkt for å ha deltatt i både planleggingen og utførelsen av blodbadet.

Dagbladet har tidligere skrevet at kenyansk og norsk politi er sikre på at 23-åringen hadde en aktiv rolle da terrorister drepte minst 67 mennesker i det israeleide kjøpesenteret i utkanten av Nairobi.

I tillegg til at kenyansk sikkerhetspoliti de siste dagene har lett etter 23-åringen fra Larvik, jakter amerikanske spesialstyrker på
Ikrimah al-Muhajir (28), som  bodde i Norge fra 2004 og fram til 2008. Han regnes i dag som en av de farligste lederne i terrororganisasjonen Al-Shabaab.

Også BBC får bekreftet at begge de to knyttes til terroraksjonen.

Kan være død

Politiets sikkerhetstjenese skal ha god kjennskap til aktivitetene den nå 23 år gamle norsk-somalieren drev i Norge. Han skal ha operert med flere forskjellige identiteter.

Dagbladet har tidligere skrevet at det er elektronisk overvåking som skal knytte 23-åringen direkte til terrorangrepet mot Westgate. Etterforskerne er usikre på om 23-åringen fra Larvik klarte å rømme fra kjøpesenteret sammen med desperate turister som flyktet, eller om han er en av de fire uidentifiserte terroristlikene som er funnet på Westgate.

Til tross for en massiv politiaksjon i hele Øst-Afrika skal det – etter det Dagbladet får opplyst – ikke være spor etter mannen. Sikkerhetspolitiet i Kenya har ikke funnet elektroniske spor eller fått etterretningsopplysninger om ham.

En kilde med innsyn i etterforskningen sa det slik til Dagbladet i Nairobi i går:

- Vi vet ikke. Han kan være død, men han kan også ha klart å komme seg unna.

Internasjonal jakt

Anført av amerikansk etterretning – britiske agenter, israelske Mossad og de fleste vestlige etterretningsorganisasjoner, jakter kenyansk sikkerhetspoliti på de to med norsk tilknytning.

Men det skal ikke være funnet sikre spor etter hverken 23-åringen fra Larvik som er norsk statsborger, eller Ikrimah al-Muhajir (som bodde på et asylmottak i Moelven).

DRAMMEN/VIK (Dagbladet): En rekke søk foretatt av Dagbladet viser at over 2500 styringssystemer ligger koblet til nett i Norge.

Disse systemene brukes blant annet i forsvar, helse, oljebransjen og kollektivtransport.

- Det er et slags nervesystem i samfunnet, og derfor veldig, veldig viktig, sier forsker Niklas Vilhelm ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til Dagbladet.

Men det at uvedkommende kan få tilgang til slike systemer, kan også ramme deg og meg i hverdagen.

Kan skru av varme

Ett av systemene Dagbladet har funnet styrer varmepumpa for Kvartal 10 i Drammen, som huser alt fra treningssenter og matbutikk til boliger og en parkeringskjeller.

Uten å taste verken brukernavn eller passord, fikk vi tilgang til det nettbaserte styringspanelet. Her var det mulig å endre statusen på 30 forskjellige knapper.

Vi viste en video av dette til systemansvarlig ved Union eiendomsutvikling, som er byggherre for kvartalet. Han ønsker ikke å stille til intervju med Dagbladet, men bekrefter at knappene styrer flere ulike komponenter ved en varmepumpe. Dette er en av to varmekilder i kvartalet.

Alvorlig

Niklas Vilhelm ved NSM mener det kan være alvorlig for den enkelte at slike systemer ligger tilgjengelige på nettet, selv om dette ikke nødvendigvis har noen store samfunnsmessige konsekvenser.

- Min umiddelbare bekymring er hvis det bor gamle og syke mennesker rundt omkring, og noen tar varmen midtvinters, kunne det potensielt ha fått veldig alvorlige følger. Så det er en situasjon vi virkelig ikke ønsker, og oppfordringen må være å skaffe nok oppmerksomhet rundt det, sier han.

Systemansvarlig ved Union eiendomsutvikling avdramatiserer dette.

- Dere kunne ha slått av varmepumpa, men det hadde ikke vært noe farlig. Hvis dere hadde skrudd av varmen en bitende kald fredag ettermiddag, hadde jeg fått vite det lørdag morgen, sier han, men uttrykker samtidig bekymring over å få vite at dette har ligget åpent.

Rystet

Deres er bare ett av varmesystemene Dagbladet har funnet tilgjengelig på nett, hvorav noen tilhører helseinstitusjoner og kjøleanlegg. Et annet tilhører leilighetsbygget Trekanten på Vik i Buskerud.

Dagbladet viste systemet til lederen i sameiet i Trekanten, Sven Alexander.

- Først forsto jeg ikke hva det dreide seg om, men jeg ble litt rystet over at hele styringssystemet og avlesningssystemet for varmeanlegget her lå helt åpent for hvem som helst å titte på. Det ante jeg ikke, så det var litt skremmende, sier han.

- Ikke ønskelig

Det er Ringeriks-Kraft som eier varmeanlegget, og direktør Live Dokka sier at hun ikke var klar over at systemet var så tilgjengelig.

- Det er ikke ønskelig på noe som helst vis at dette skal ligge åpent, sier hun.

Etter å ha undersøkt saken med sine leverandører, skriver Dokka i en SMS til Dagbladet at det vil bli gjort noen sikkerhetsmessige endringer.

«Så da skal saken være ivaretatt. Takk for at vi ble gjort oppmerksomme på sikkerhetshullet.»

Dagbladet har også vært i kontakt med selskapet Trend Control Systems i Danmark, leverandør av noen av disse systemene til Norge, og sendt dem skjermbilde av ett av de usikrede systemene.

Kan ødelegges

Administrerende direktør Arman Saeidnia svarer følgende til dette på e-post:

- Fjerntilgang til bygnings-kontrollsystemer er ikke uvanlig. Trend har alltid anbefalt at de som selger og konfigurerer vårt utstyr, setter dem opp på en sikker måte bak en brannmur eller på et virtuelt, privat nettverk for å hindre uautorisert tilgang.

Niklas Vilhelm ved NSM påpeker at tilfeldige kommandoer i nettbaserte paneler muligens kan få styringssystemer til å slutte å virke.

- Det vil variere fra system til system. Det vil i alle tilfeller være mulig å slå dem av, sier han.