Bil

Livreddende førstehjelp etter mulig drukning i Oslo


(Dagbladet): En person et tatt opp av elva og det pågår livreddende førstehjelp.

Brannvesenet fikk inn melding om en mulig drukning i Akerselva ved Nordpolen på Bjølsen kl 17.51, sier operasjonsleder Andre Kråkenes til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer.

Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

Så at noe rørte seg i en lukket pose i søpla


(Dagbladet): Hver sommer forlater mange kjæledyrene sine. Ifølge Dyrebeskyttelsen, får de inn 4000 dyr årlig. Halvparten av dem i fellesferien.

Politiet i Uppsala i Sverige la i går ut en historie på Facebook, om tre kattunger som ble funnet i en søppelkasse, med en oppfordring om å spre budskapet om at det er ulovlig å plage dyr.

«Jo, det rører seg!»

Innlegget begynner slik:
«Familien har vært på ferie i Jämtland noen dager. Hjemme igjen skal søppelen kastes i søppelkassene. Den står rett ved innkjøringen til huset. Når lokket åpnes, er det noe som rører seg.

- Men hva er det? Var det virkelig noe som rørte seg i en av posene? – Jo, det rører seg! Plastposten plukkes opp og knuten knytes opp. Ingen tror sine egne øyne, i posen ligger tre kattunger.»

- Jeg synes dette budskapet er viktig å få ut, man får faktisk ikke lov å behandle dyr sånn her, man får ikke utsette dem for lidelser, sier Lisa Sannervik, som er pressetalsperson og la ut innlegget på Facebook.

- Derfor har vi skrevet anmeldelse om dyreplageri, selv om vi ikke vet hvem som har lagt dem der.

I norsk lov om dyrevelferd står det: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Man plikter å melde fra dersom man oppdager dyr som lider.
«Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»

Én klarte seg ikke

Det lå tre kattunger i posen, men den tredje var død da de åpnet posen. Nå er de to overlevende plassert på et kattehjem, der de blir passet på av en kattemamma.

- Akkurat nå ser alt forhåpningsfullt ut for de to. Når de blir tilstrekkelig store forsøker man å omplassere så de får et eget hjem, sier Sannervik.

Innlegget med oppfordringen om å spre budskapet om dyreplageri, er delt av over 14 000 på Facebook, og har fått flere tusen kommentarer.

- Jeg ante vel det da jeg skrev det, at det ville få respons, men SÅ mye, hadde jeg ikke forventet. Det var en nyhet i mange medier i Sverige i går, og nå får vi telefon fra Norge også, sier Sannervik, som ble sterkt berørt av hendelsen.

- Selv om jeg har jobbet lenge som politi, og selv om jeg har jobbet mye med dyr, blir jeg ekstra berørt av når det er små dyr som så åpenbart blir kastet. Man tenker på hva som hadde skjedd med dem om de ikke hadde blitt funnet.

Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

Anarkistene i Aten skal stemme ved valget så setter de byen i brann om det blir «ja»


EXARCHIA (Dagbladet): - Akkurat nå endrer Hellas seg fra én dag til en annen, men mandag kan brått bli som i 2012, sier en 21 år gammel anarkist til Dagbladet.

Han refererer til opptøyene for tre år siden, der et femtitalls bygninger i Aten ble satt i brann, bensinbomber og tåregassgranater haglet i hovedstadsgatene og rundt hundre personer ble skadd.

Denne helga ligger en reprise på herjingene som en underliggende trussel fra anarkistmiljøet i bydelen Exarchia forut for folkeavstemningen om EU-kreditorenes krav på søndag.

- Blir det et «ja»-flertall , kommer det på mandag til å bli tatt i bruk virkemidler dere aldri har sett før. Også et «nei» kan utløse demonstrasjoner fra høyrefløyen og fascistene som vi må konfrontere. Uansett er vi godt forberedt. Det har vært samarbeidsmøter mellom de forskjellige anarkistgruppene hver dag denne uka, sier 21-åringen. 

Anarkister med stemmesedler

Om de svartkledde lager mer trøbbel de neste dagene, vil ikke det overraske noen grekere. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at anarkistene også vil være å se i valglokalene på søndag.

- For mange anarkister vil det være første gang de stemmer på noe. Vi er som kjent mot alle typer autoriteter og politiske partier, og vanligvis tror vi ikke på valg. Men denne gangen må vi stemme. Vi vil ha Hellas ut av eurosonen, økonomien må være selvstendig, sier aktivisten.

Via plakater, flygeblader og sosiale medier deltar anarkistene også aktivt i den hastig organiserte nei-valgkampen. I Exarchia fungerer en okkupert bygning med aktivistkafé som samlingssted. Barsalget er til inntekt for utstyrsinnkjøp og advokatutgifter. Da Dagbladet møtte noen av anarkistene torsdag kveld, var de midt i forberedelsene til denne dagens nei-demonstrasjon. 

En av okkupantene kom fra et nabobygg med sekker fulle av demonstrantenes karakteristiske flaggstenger – tunge sleggeskaft som både politi, nynazister og journalister har fått kjenne på kroppen. På et eget stativ i kafeen henger et tjuetalls motorsykkelhjelmer som har blitt sneiet av sin skjerv tåregassgranater. I hjørnet står hele sju brannslukkingsapparater. Det er rimelig å anta at gruppa også har god tilgang på molotovcocktails, brannbombene som tidligere har gjort sentrumsgatene til rene krigssoner.

- Vi har alltid med oss hjelmer, trekøller og gassmasker. Så er det andre ting, om det passer. Politiet stormet oss i forrige uke, vi må være forberedt på alt, sier 21-åringen.

- Forberedt

Det er ikke dagligdags at den harde kjernen av voldelige anarkister gjør sofaintervjuer med pressen. De er kjent for å gå løs på journalister som trår dem for nære i kampens hete, eller knuser kameraene deres. Men i den merkeligste uka i Hellas på årevis, vil også samfunnsfiendene ha et ord med i laget før de tar på seg finlandshetta igjen.

- Det er så mye propaganda fra autoritære medier nå, sier 21-åringen, som ønsker å forklare det uvanlig organiserte nei-standpunktet utad.

- Vi støtter ikke Syriza selvfølgelig, og har jo vanligvis et dårlig forhold til venstresida. Men akkurat nå tror vi et samarbeid er det beste grunnlaget for en revolusjonsbevegelse.

I forrige uke var 21-åringen blant aksjonistene som klarte å infiltrere en ja-massemønstring på Syntagmaplassen foran parlamentet «ved å kle seg i mer fargerike klær». (Tumultene ble filmet og lagt ut på Youtube).

- Vi blandet oss med ja-folkene og satte fyr på EU-flagg i folkemengden. Det ble kaos. 32 av oss ble pågrepet, sier anarkisten og ler.

Han satt i fjor varetektsfengslet etter å ha ledet an under et blodig angrep mot antatte nynazister på et Gyllent daggry-kontor i Aten og venter nå på rettssaken. I et klubblokale noen kvartaler unna henger trofeer fra facistjakten på veggene: Klær med partilogoer som er revet av Gyllent Daggry-medlemmer som har blitt banket opp.


- Ikke utopister

21-åringen vil også klisjeene til livs.

- Mange tenker at anarkister tror på utopier eller lever i en drømmeverden, eller at vi er ute etter å brenne folk levende. Jeg bor hos foreldrene mine, som tror kompisene mine her er narkomane eller noe sånt. Men vi er realister. Vi vet at det vi kan få til er å noen ganger gjøre betydelig skade på myndighetene, sier han.

Den greske anarkistbevegelsen vokste betydelig i kjølvannet av at den 15 år gamle aktivisten Alexandros Grigoropoulos ble skutt og drept av politiet i Exarchia i 2008.

Selv om anarkistene har framstått noe mindre aktive under venstrefløyregjeringen, er ikke forholdet bedre enn at finansminister Yanis Varoufakis bokstavelig talt ble kjeppjaget av maskerte svartkledde menn da han i vår valgte en restaurant i Exarchia for en middag med kona.

Organisatoren Dagbladet snakket med hevder at det i Aten nå er omlag fem hundre «bedre organiserte» anarkister som tildels koordinerer aksjoner med hverandre, i tillegg til mange hundre flere «i periferien». 

Nå snakker alle om hva som kan skje i gatene etter at de har brukt opp de demokratiske virkemidlene.

Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

Katastrofal start, strålende fortsettelse på Grand Café


• Flere matsaker på db.no/mat
-
Statsledere, Hollywooddivaer, rockestjerner… Tenk på alle de eminente gjestene som har inntatt et måltid på Grand Café, sa Fredag.

- Og vår egen Henrik Ibsen, som var innom hver eneste dag, sa Robinson. – Jo, det er synd at dette 141 år gamle etablissementet nå skal stenge dørene. Men vil det være noe stort tap, rent gastronomisk?

Fredag kikket opp fra menyen.

- Vel, det vil vise seg.

Vantro og sjokk

1. september 2015 blir etter alt å dømme den tradisjonsrike restauranten stengt for godt. Nyheten er blitt møtt med sjokk og vantro.

Støttegrupper som «La Grand Café leve» er for lengst opprettet på Facebook, og avisene skriver om en av Norges viktigste kulturinstitusjoner.

Spørsmålet som går igjen er «hvordan kan dette skje?»

- I am so sorry, sa hovmesteren til et amerikansk par som gjerne ville oppleve Ibsens andre hjem, men som hadde glemt å bestille bord. Nyheten om stengningen hadde ført til en plutselig oppsving i populariteten, for denne kvelden var det smekk fullt i det elegante lokalet.

- Men er det for elegant? undret Robinson og lot blikket gli over møblement, vegger og tak, som har vært gjennom noen ansiktsløftninger.

- Burde bohemene fått slippe til igjen? Bråket litt og sølt litt vin?

Urban storstue

- Det er godt mulig du har et poeng. Men stemningen nå er det ikke noe å utsette på. Den gir umiskjennelig en følelse av å være i en urban «storstue» med historisk sus, sa Fredag.

- Så da er det kanskje maten det er noe galt med?

Tradisjonen tro, har Grand Café egen sommermeny, og en tvers gjennom profesjonell, vennlig og kunnskapsrik kelner viste vei gjennom denne, lyttet, kom med diskrete anbefalinger og fikk Robinson og Fredag til å føle seg hjemme.

Robinson ville ha salat med hummer til forrett, og grillet hval til hovedrett, mens Fredag valgte en slags tapas-anretning med skinke og fetaost, etterfulgt av confitert andelår.

Et par glass musserende kom på bordet, og alt var såre vel.

Hån mot arten

Så kom forrettene.

- Denne hummeren er et hån mot arten, sa Robinson indignert.

Delikatessen hadde verken spenst eller sødme, og konsistensen minnet om sjømat fra boks med lake.

Salaten for øvrig var frisk og god, men det hjalp lite. Og prislappen på 195 kroner sto i grell kontrast til den dvaske utgaven av «havets kardinal».

Fredag var heller ikke fornøyd. Santa Kristina-skinka, fra Mjøsområdet, skal være inspirert av søreuropeiske spekemattradisjoner, men sammenliknet med spansk Serrano og italiensk Parma var disse skivene alt for salte.

En håndfull fetaostterninger og oliven, samt noen biter soltørket tomat, framkalte heller ikke noen superlativer. Og prisen (kr 185) var igjen på grensen til det uforskammede.

Forhåpentligvis kunne det bare gå oppover etter dette, og det gjorde det.

Kelneren hadde servert ei flaske Ebbio Langhe Nebbiolo 2012, og kom nå med hovedrettene.

Saftig and

Og dette var noe helt annet. Andeconfiten var saftig og velsmakende, servert med en fyldig rødvinssaus, grillet asparges og usedvanlig sødmefylte, ovnsstekte rattepoteter.

- Man skulle nesten tro dette kommer fra et annet kjøkken, ja, fra en annen restaurant! utbrøt Fredag begeistret.

Robinson var enig. Hvalkjøttet var av det ferskeste og møreste slaget, perfekt stekt med en mørkerød kjerne.

Stekt løk, paprika og grønne bønner, samt en rosépeppersaus matchet hvalkjøttet perfekt.

Dessertene, crème brûlée med bringebær-sorbet og jordbær med basilikum og vaniljeis, var ikke verst, så med unntak av den katastrofale starten, fikk Robinson og Fredag forsterket troen på at stenging er en dårlig idé.

Men noen drastiske justeringer på matsiden er uunngåelig.

- Mer eller mindre kvalifiserte synsere har allerede ment mye om hvordan problemet til Grand Café kan løses, sa Robinson på vei ut i sommerkvelden.

- Jo, og kanskje et klassisk, fransk brasseri er veien å gå? Eller som en annen mente, å heller satse på en moderne, men kul gourmetrestaurant, droppe de hvite dukene og skru ned prisene et par-tre hakk?

Vel, det vi kan slå fast med stor sikkerhet, er at noe må gjøres. Slik det er nå er kvaliteten for ujevn.

Robinson nikket.

- Og prisene for høye. Ingen liker å bli lurt. Verken turister, innfødte eller bohemer.

Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

Bloggere får 50 000 for å gå på fest

(Dagbladet): Onsdag skrev Dagbladet om hvordan bloggere kan tjene opp mot 80 000 kroner for en sponset blogginnlegg.

De fleste store bloggere i Norge er tilknyttet bloggplattformene Blogg.no, som eies av Nettavisen, United Bloggers, Blogit eller Stylista. Det er disse selskapene som i stor grad forvalter annonseforespørsler for bloggerne.

- Bloggere blir stadig mer betydningsfulle markedsaktører for kommersielle produkter, og jeg tror vi vil se mye mer av dette framover, forteller høyskolelektor ved instituttet for markedsføring på BI og ekspert på sosiale medier, Cecilie Staude. 

Kan få 50 000 kroner

Men det er ikke bare bare blogging og annonsesalg som trekker penger inn i kassa. Bloggere får også betalt for å stille på ulike eventer, som for eksempel butikkåpninger eller premierefester. 

- På samme måte som Rihanna tar betalt for å komme på et event, noe som gir massiv PR, gjør våre bloggere det samme. Det skulle bare mangle, etter min mening. Vi operer med priser mellom 5000 til 50 000 kroner, sier salgssjef i United Bloggers, Lars Bruto, til Dagbladet.

Hva man får betalt avhenger av hvor populær bloggeren er, og hvor mye trafikk nettstedet har.

- Tidligere var annonsører så heldig at de klarte å lure inn unge jenter for gratis omtale. Nå har det imidlertid blitt et svært profesjonelt marked, og jentene er klar over sin verdi, og effekten de kan skape, fortsetter han.

Ingen pålegg

- Måten kunder får bloggere til sitt arrangement, er ved å kontakte oss, så velger vi ut dem vi mener kan passe til merkevaren. Da blir prisen om samarbeidet forhandlet, og mens United Bloggers tar en liten sum for arbeidet, sitter bloggerne igjen med hoveddelen av inntjeningen.  

- Er det et krav at bloggerne deres må skrive positiv omtale av merkevaren?

- Vi pålegger ikke bloggerene våre å skrive positivt. De skildrer sine opplevelser og tanker på sin måte. Det er viktig for oss at bloggerene våre er troverdige og står for alt de omtaler og samarbeider med, sier Bruto. 

- Betaler aldri

I fjor ble også Telenors shopping og inspirasjons-app SoBazaar lansert, noe en rekke bloggere har omtalt varmt i sosiale medier.

SoBazaar har i forbindelse med sin app også invitert en rekke av de største bloggerne på ulike eventer og fester, men da uten å betale dem.

- Vi betaler aldri bloggere for å komme på eventer, og i utgangpsunktet heller ikke for å skrive om vårt produkt, noe som har vært viktig for oss. De bloggerne vi kontaktet i startfasen, var rett og slett nysgjerrige på appen, sier daglig leder i SoBazaar, Jeanette Dyhre Kvisvik.

Hun forklarer videre at selv om SoBazaar ikke betaler bloggerne i kroner og øre, så søker de hele tida etter vinn-vinn-situasjoner.

- Vi har inkludert bloggerne i vår kommunikasjon i sosiale medier og nyhetsbrev, noe som blir deres gulrot i saken da det øker deres synlighet.

Til tross for at SoBazaar ikke betaler, skjønner Kvisvik godt hvorfor bloggere er attraktive for annonsører. 

- Det vi ser etter er personer med sosial innflytelse, noe bloggere definitivt har. Vi merker selv den enorme effekten, ettersom bloggere henvender seg til den målgruppa vi sikter til, sier hun. 

- Må ta et oppgjør

Ekspert i medieetikk og journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, sier til Dagbladet at det nå er på tide å ta et oppgjør med bloggerne.

- Det er nå helt nødvendig å ta et oppgjør med dem som etterligner journalistikken og prøver å dra nytte av den troverdigheten journalistikken har, men samtidig opptrer på en måte som er helt stikk i strid med måten en journalist skal oppføre seg på. 

Han minner om at journalister ikke har lov til å stille opp i reklamesammenheng.

- I det teknologiens tidsalder er man altfor lite kritisk til det nye. Bloggere aper etter journalisters arbeidsmetoder i det offentlige rom, sier han.

- Utspilt sin rolle

Markedsføringsekspert Trond Blindheim forklarer overfor Dagbladet at merkevareeiere nå har innsett hvordan bloggernes verdi har økt de siste åra. 

- Papiravisene har i stor grad utspilt sin rolle som annonseorgan. I min tid tok man mellom 270 000 til 300 000 kroner for en helsides annonse i VG, som for eksempel omhandlet et motearrangement, sier Blindheim til Dagbladet, og fortsetter:

- Flere og flere annonsører går etter bloggerne, nettopp fordi de treffer en bestemt målgruppe, noe som selvfølgelig er verdifullt.

- Verdt pengene

Høgskolelektor innen markedsføring ved BI, Cecilie Staude, sier en bloggers deltakelse på riktig fest kan være verdt 50 000 kroner.

- Ja, det kan det. De største bloggerne har flere lesere enn store lokalaviser. Disse summene sier mye om hvor stor makt bloggerne nå har fått. Jeg tror vi kommer til å se mer av slike ting framover.

Men Staude retter samtidig en advarende pekefinger til det norske bloggerkorpset.

- Det er veldig viktig at de utøver et selvstendig redaktøransvar, selv om de får klekkelig betalt for det de skriver eller stedene de viser seg. Bloggene som er mest ærlig på dette, er de bloggene som vil overleve, sier hun. 

Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

Thorkildsen: Jeg har null i inntekt og lever på oppsparte midler

  • Arbeid til flyktninger

    Når vi i dag snakker om 8000 flyktninger til Norge, vender mine tanker tilbake til vinteren 1944, da vi hadde mange ganger 8000 flyktninger i Norge. (367 innlegg) Les mer

  • Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

    Her hinker Daniel Fredheim Holm bort fra trening: – Veldig vondt


    (Dagbladet): Forrige uke måtte keeper Michael Langer ut med en korsbåndsskade. Da gikk Vålerenga raskt inn en låneavtale med Kongsvingers Otto Fredrikson.

    Nå kan enda en viktig spiller ha føyd seg inn på skadelista. På dagens trening fikk nemlig Daniel Fredheim Holm en strekk i kneet, og ble sendt rett til MR-undersøkelse.

    - Han fikk en fryktelig strekk i kneet. Det var ikke i en duell, han skled i vanlig posisjon. Det var et megauhell, sier Kjetil Rekdal til Dagbladet.

    Daniel Fredheim Holm har scoret fem mål i Vålerenga-drakta denne sesongen, og står med fem målgivende. Han er uten tvil en viktig brikke i Kjetil Rekdals lag.

    Fredheim Holm uttrykte selv at han hadde «veldig vondt» i kneet.

    - Hva vil det si å miste Fredheim Holm?

    - Det vet vi ikke ennå, men tiden vil vise. Det er alltid kjedelig med en skade, men nå venter vi først på svar fra MR-en, sier Rekdal til Dagbladet.

    Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

    Cappelen har tilstått inn­førsel av 25 tonn hasj


    Gjermund Cappelen er siktet for innførsel av 25 tonn hasj, melder VG.

    48-åringen har erkjent innførsel av de enorme mengdene med hasj, skriver avisa. Han skal også ha erkjent siktelsene som gjelder narkotikaheleri og oppbevaring og salg av om lag 1,4 tonn.

    Cappelen ble fredag varetektsfengslet i åtte nye uker. Han begjærte seg løslatt under fengslingsmøtet og anket kjennelsen om forlenget varetekt på stedet.

    Til politiet har Gjermund Cappelen sagt at innførselen av hasjen var mulig på grunn av hans påståtte samarbeid med politimannen Eirik Jensen som er under etterforskning av Spesialenheten for politisaker.

    Dagbladet kommer tilbake med mer.

    (NTB)

    Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

    Marc Jacobs skulle sende penis­bilde til flørt delte det med hele verden i stedet

    Stjernedesignerens tabbe går som en farsott.

    Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments

    Piloter sa opp sikre jobber nå setter Norwegian dem på gata


    24 Norwegian-piloter ansatt i bemanningsbyrået ARPI Aviation har fått beskjed om at de fra august/september står uten kontrakt. Grunnen er at Norwegian ikke har arbeid til dem.

    Dermed står de på bar bakke, etter at de i fjor høst ble forespeilet lyse utsikter som piloter i Norwegian.

    Barn å forsørge

    I en epost forteller de at de forlot sikre faste jobber men at de nå har fått vite at den første seksmåneders-kontrakten ikke vil bli forlenget.

    I april neste år skal de derimot ha blitt forespeilet jobb hos Norwegians foretrukne bemanningsbyrå OSM Aviation.

    Uten jobb vet ikke ARPI-pilotene hvordan de skal betjene gjeld på drøyt 200 000 kroner til Norwegian – gjeld som de pådro seg for å få nødvendig opplæring (såkalt type-rating) til å fly Norwegians Boeing 737-fly.

    Flere av dem har også barn å forsørge.

    I en epost sendt til ARPI og Norwegian tidligere denne uka spør de fortvilte pilotene hva i all verden de skal gjøre nå.

    - Veldig leit

    - Det er et sjokk for både oss og pilotene. Det er kjempesynd og veldig leit, sier juridisk rådgiver Vaar Havnelid i ARPI Aviation til Dagbladet.

    - De er ansatt i ARPI i Norge frem til aug/sept, så etter denne datoen er de ikke lenger våre ansatte dessverre, opplyser hun.

    Slik kommenterer hun hva som vil skje med pilotenes gjeld til Norwegian før de, eventuelt, begynner hos bemanningsbyrået OSM i april neste år:
    - Det vi har fått vite fra Norwegian er at gjelden deres vil bli frosset frem til de begynner hos OSM i april. Vi vet ikke noe mer ut over dette, sier hun.

    Skal betales – uansett

    Gjelda tilbakebetales ved månedlige lønnstrekk på 2000 euro i måneden. Dermed skal mange av pilotene bare ha hatt 1500 euro igjen å leve for, etter skatt og det månedlige lønnstrekket.

    Kontraktene med ARPI Aviation slår fast at gjelda skal tilbakebetales også hvis arbeidsforholdet tar slutt før den er oppgjort – uavhengig av årsaken.

    23 av pilotene er utenlandske, de fleste briter. Flere av dem har gjeld fra tidligere flygerutdanning som tilsvarer en halv million kroner.

    - Helt uakseptabelt

    - Det er et forferdelig rot, og helt uakseptabelt, sier lederen i fagforeningen Norwegian Pilots Union (NPU), Halvor Vatnar, om det de 24 ARPI-pilotene nå opplever.

    NPU-lederen mener det som nå skjer er et utslag av Bjørn Kjos’ og Norwegians anspente forhold til fagforeningene i luftfarten.

    - Bjørn Kjos har sagt i mange år at han ikke vil forholde seg til fagforeninger, og at han vil ha full styringsrett, sier Vatnar.

    De Norwegian-ansattes fagforeninger er kritisk til bruken av bemanningsbyråer, fordi de mener Norwegian er den reelle arbeidsgiveren.

    - Bruk og kast

    Samtidig med sjokkmeldinga til ARPI-pillotene har en rekke Norwegian-piloter i Spania og Storbritannia fått et dramatisk brev fra OSM Aviation, som har overtatt for blant annet ARPI som bemanningsbyrå for Norwegian.

    I brevet, som ABC Nyheter omtalte tirsdag, får de valget mellom å slutte i jobben, eller ta ferie uten lønn mellom september i år og mars neste år. Grunnen er mindre behov for piloter i vintermånedene.

    Halvor Vatnar sier dette om det de utenlandske Norwegian-pilotene nå opplever:
    - Når man ikke samarbeider med fagforeninger som har noe reelt å si, blir det horrible arbeidstilstander. Det er bruk og kast, sier Vatnar til Dagbladet.

    Fram og tilbake

    For de 24 ARPI-pilotene som snart er uten kontrakt begynte samarbeidet med Norwegian i september/oktober ifjor. De var da til intervjuer på Fornebu, med både Norwegian og ARPI til stede.

    Etter et kurs i Spania og mye fram og tilbake om hvor de skulle være stasjonert – London, Oslo, København – endte de opp i Oslo. Men allerede i august/september er det altså slutt.

    «Vi forstår at dette har skapt frustrasjon blant de berørte pilotene. Vi har en intern prosess på gang og vil gjøre det vi kan for å unngå at det blir permitteringer», skriver kommunikasjonsrådgiver Astrid Gaustad Mannion i Norwegian etter at Dagbladet har stilt flyselskapet en rekke spørsmål om saken.

    Skiftet mening

    At pilotene i begynnelsen fikk stadig nye meldinger om hvor de skulle være stasjonert – London, Oslo, København – skyldes i følge Vaar Havnelid i ARPI at Norwegian skiftet mening underveis.

    - Først ble pilotene ansatt i vårt engelske selskap, halvparten på toårskontrakt fordi de hadde fått forespeilet to års jobb fra Norwegian. Så ble de overført til en seksmåneders kontrakt i Norge, og kontrakten i England ble terminert, forteller Havnelid.

    Hun forklarer at dette var på anmodning fra Norwegian.

    Havnelid sier at ARPI har fått forlenget samarbeidet med Norwegian fram til årsskiftet, selv om Norwegian har annonsert at selskapets foretrukne bemanningsbyrå heretter er OSM Aviation. Hun sier også at ARPI vil bistå pilotene med å finne jobb i andre selskaper.

    Friday, July 3rd, 2015 Bil No Comments
     
    May 2026
    M T W T F S S
    « Oct    
     123
    45678910
    11121314151617
    18192021222324
    25262728293031

    Recent Comments