bilindustrien

I en fart rundt 300 km/t gikk det galt. En liten krasj i front førte til at Austin Dillons bil ble skvist mellom flere biler, før den lettet – fløy over flere konkurrenter og inn i sikkerhetsveggen.

En rekke andre biler var også involvert i ulykken. Austins bil ble fullstendig knust i krasjen før den ble truffet av en annen bil etterpå.

Flere titalls personer løp mot bilen for å bistå Austin, mens publikum fulgte spent med. Derfor var lettelsen stor da støtteapparatet ga tommelen opp. Etter kort tid fikk Austin ut av bilen, og sjåføren gikk selv bort fra banen, mens han ga tegn om at alt var bra.

- Det var brutalt. Jeg opplevde at jeg rullet rundt flere ganger og sikkerhetsbeltene ble mer og mer løse. Jeg forsøkte å holde så hardt jeg kunne i rattet. Jeg er sikker på at jeg finner flere skrammer på min kropp de neste dagene, men nå har jeg det greit, sa Austin Dillon etter ulykken ifølge USA Today.

Fem tilskuere ble kjørt til sykehus etter å ha blitt truffet av bildeler.

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter, forteller det er mye som kan tyde på at sola er på vei inn i dvale. Får han rett, vil det ha konsekvenser, både fysisk og forskningsmessig.

400 år siden sist

Får hvis solas styrke reduseres til et minimum, er det grunn til å anta at en «mini-istid» er på vei til Norge. Sist gang sola var så svak forskeren tror at den kan bli, opplevde Norge, Nord-Europa og østlige deler av USA Den lille istida, for 400 år siden.

- Vi er inne i den svakeste solsyklusen på 100 år. Blir den neste syklusen enda svakere, er det mye som tyder på at sola er på vei inn i et kraftig minimum som kan vare i 30 til 50 år, sier Pål Brekke.

Det var NRK som først omtalte saken.

Bre- og klimaforsker Atle Nesje ved Bjerknessenteret har fortidsklima og istider som spesialfelt. Han bekrefter at utviklingen i solaktivitet ligner den Norge og Nord-Europa opplevde for 400 år siden.

- Ja, det kan faktisk skje at vi får oppleve en ny liten istid. Vi kan i så fall få flere kjølige vårer og somre, slik vi har opplevd i år, sier Nesje til NRK.

Det er solas magnetfeltstyrke som bestemmer om den flammende planeten er svak eller sterk. Antall solflekker varierer i takt med variasjoner i solas magnetfelt. Solstråling øker i takt med solflekker. De siste tiårene har det imidlertid vært færre og svakere solflekker å spore, forklarer Brekke.

Fortsetter utviklingen, holder prognosene stand.

Kan gi viktige klimasvar

Får solforskeren fra norsk romsenter rett, vil den svake sola også kunne gi klimaforskere viktige svar om global oppvarming. Det er kanskje det viktigste – i forskningens navn.

Lenge har nemlig klimaforskere gitt Co2 brorparten av skylda for global oppvarming. Brekke er blant mindretallet av forskerne som stiller spørsmålstegn ved hvor stor effekt Co2 egentlig har.

Samtidig tillegger han vår livgivende varmekilde større viktighet enn de fleste andre klimaforskere gjør.

- Klimadebatten har i stor grad vært en kamp mellom viktigheten av Co2 og sola. Det mener jeg drar debatten i feil retning. Det er mye, mye mer som også spiller inn. Klimaendringer er uhyre komplekst, og man har gjort det for enkelt, sier Brekke.

- Menneskeskapte klimaendringer eksisterer helt klart og det mener også de fleste såkalte klimaskeptikere. Jeg mener at naturlige variasjoner kan være langt mer vesentlige enn det konsensus innen klimaforskningen kommer fram til, som sier at sola og andre naturlige variasjoner har minimal innvirkning.

- Eksperiment fra naturen

Hvis temperaturen begynner å stige raskt de neste årene, mens sola er svak, vil det si at sola betyr minimalt for global oppvarming, ifølge Brekke.

- Og hvis temperaturen ikke stiger, eller går ned, betyr det at klimaforskere flest har tatt feil. Dette er som et stort eksperiment fra naturens side, og det blir veldig spennende, sier Brekke.

Blir sola svakere, slår en ny internasjonal forskningsrapport fast at temperaturene i Nord-Europa, samt deler av USA, kommer til å gå noe ned.

Rapporten, som blant annet blir omtalt av britiske The Guardian, hevder i motsetning til Brekke at den svake varmekilden ikke kommer til å ha så mye og si for temperaturene ellers i verden.

I beste fall slår rapporten fast, vil den svake temperaturendringen sakke ned konsekvensene av klimagassutslipp med rundt to år.

Men det er altså naturen selv som får siste ord, poengterer Brekke.

- Vi kommer til å vite veldig mye mer om 10 år hvis prognosene slår til og solas styrke avtar en periode nå.

I etterkant uttalte han at han aktet å gi fra seg alle beltene sine, WBO-, WBC- og WBO-tittelen i weltervekt, men nå har den avgjørelsen blitt tatt for ham. Det bekrefter WBO i en pressemelding i natt.

- Komiteen sitter ikke igjen med noen andre alternativer enn å ta fra Mr. Floyd Mayweather Junior hans tittel som WBO-mester i weltervekt, og gjøre tittelen ledig. Dette for å følge de reglene som er satt, skriver de i meldingen.

Bakgrunnen for at tittelen nå blir tatt fra den ubeseirede bokseren (48 seiere) er at han ikke har betalt inn et sanksjoneringsbeløp på 200 000 dollar. Noe som er som småpenger å regne for mannen som sikret seg 180 millioner i samme valuta bare for kampen mot Pacquiao.

Han har heller ikke sagt fra seg juniortitlene i mellomvekt, og det heter også i WBO-reglementet at en bokser bare kan holde titler i én vektklasse om gangen.

- WBO har all respekt for Mayweather og alt han har utrettet gjennom sin lange karriere. Han har sagt seg enig i og forstår at verdensmestere har privilegier, men også ansvar for å følge reglene satt av WBO, skriver de videre.

Timothy Bradley vil dermed overta beltet til Mayweather, som fortsatt holder titlene i både WBC og WBA.

– Jeg har sett bilister som kjører rundt med både GPS, dashbord-kamera og mobiltelefon montert med sugekopp ved siden av hverandre midt på frontruta.

Stjeler oppmerksomheten

Monterer man dingser slik at de hindrer sikten kan det i verste fall være livsfarlig, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Les også: Vi har testet åtte dashcam-kameraer

Den erfarne NAF-mannen viser til at stadig flere bilister ser ut til å fylle opp frontruten på bilene sine med ulike apparater som både stjeler sikt og tar bort oppmerksomheten fra selve kjøringen.

Han mener flere ikke tenker over konsekvensene om for eksempel en fotgjenger skulle forsvinne fra synsfeltet bak et av apparatene som er montert i frontruta.

Det kan være straffbart om det anses å være medvirkende årsak til en ulykke. For i «Forskrift om bruk av kjøretøy», sier lovteksten at føreren må påse at «snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.»

Les også: Den beste GPS-appen er kåret

– Men en ting som mange kanskje ikke vet er at feilmonterte dingser i frontruta nå også kan gi stryk på EU-kontrollen, etter at skjerpede kontrollrutiner ble innført 8. juni i år, forteller Engebretsen.

Koster tid og penger

- I kontrollinstruksen, som alle som utfører EU-kontroll må forholde seg til, står det blant annet at «Hindring i førerens synsfelt, som i vesentlig grad påvirker sikten framover eller til sidene», er en type 2-mangel. Det vil si at kjøretøyet ikke kan godkjennes før mangelen er utbedret, sier Engebretsen.

Les også: Dette er de beste barnesetene i test

Dermed bærer det inn til etterkontroll av bilen, selv om du fjerner utstyret på stedet. NAF kjenner til tilfeller der det har skjedd, og det betyr bortkastet tid og ekstra sure penger for ny godkjenning.

NAF anbefaler alle bilister til å tenke sikkerhet, og ikke montere utstyr i synsfeltet.

– Ikke bruk frontruta som en oppslagstavle. Hold dingser unna frontruta hvis du kan. Må du for eksempel ha GPS-en i frontruta er det riktige stedet i nederste venstre hjørne, for her hemmer den sikten minst. Men ta bort ekstrautstyret når du ikke bruker det, det er selvfølgelig det beste, avslutter NAF-eksperten.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Siden har grava ligget ustelt på kirkegården på Texel. 

Syrisk flyktning

Etter å ha etterforsket saken om det ukjente liket i Nederland, og et identisk uidentifisert likfunn i Norge, sporet Dagbladet Magasinet opp en syrisk familie i Jordan som lette etter sin 22 år gamle sønn, Mouaz Al Balkhi. Sist de hørte fra ham var 7. oktober i fjor.

Da var han i Calais i Frankrike ved Den engelske kanal, og skulle forsøke å ta seg til Storbritannia, i likhet med tusenvis av migranter og flyktninger i flyktningeleiren The Jungle i Calais.  

DNA-treff
Dagbladet hentet DNA-materiale fra familien Al Balkhi i Jordan og sendte det til analyse hos Kripos og politiet i Nederland. Prøvene bekreftet at det var Mouaz som ble funnet død på Texel i fjor.

Det antas at Mouaz og en annen person døde i et forsøk på å svømme ut til en båt i kanalen, eller hele veien over til England.

Les hele Magasinet-saken «Våtdraktmysteriet» her.  

- Finner ikke ord

Saken har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Grava, som bare var en liten haug med jord og spirer av løvetann og gress sist Dagbladet var der, er nå dekket av blomster fra besøkende som har ønsket å vise respekt for Mouaz.

- Vi har hatt veldig lyst til å legge ned blomster og plante noen planter ved graven til Mouaz, men vi kan ikke reise til Nederland. Vi ble utrolig glade da vi så at noen har lagt blomster ved graven, sier søsteren Rahaf Al Balkhi til Dagbladet.

Hun bor nå i Jordan sammen med resten av familien.  

- Vi er overasket over hvor snille og omtenksomme lokalbefolkningen er, som legger blomster ved graven til en person de ikke engang kjente. Det har vært veldig trøstende for oss. og vi finner ikke ord for å takke dem, sier hun.
 
Ifølge den nederlandske avisa Noordhollands Dagblad, har flere personer kontaktet kommunen for å spørre om hvor grava ligger, og det skal også ha kommet spørsmål til kommunen om det er mulig å lage et minnesmerke for Mouaz ved gravstedet.  

Kommunen opplyser til avisa at det er opp til familien å avgjøre.

- Trist historie

Dagbladet besøkte gravstedet forrige uke sammen med etterforsker John Welzenbagh, fra politiet i Nederland.

- Vi er fornøyd med at saken nå ser ut til å være oppklart, men det er en veldig trist historie. Det gjorde vondt å få vite at han var ung flyktning som drømte om å gjøre ferdig studiene i England, sier han.   

– Men jeg er glad for at familien nå vet hvor han er og ikke lenger må leve i usikkerhet, og at Mouaz nå har fått navnet sitt tilbake, sier Welzenbagh.

Må vente i månedsvis

Familien har ikke bestemt seg for om de vil at Mouaz skal være gravlagt på Texel, eller om de ønsker at han skal flyttes et annet sted.  

- Vi venter på den offisielle identifiseringen fra nederlandsk politi før vi tar avgjørelsen, sier Al Balkhi.

Fordi DNA-materialet fra familien Al Balkhi er hentet inn av Dagbladet – og ikke politi eller andre myndigheter – har politiet ikke kunnet gjøre en formell identifikasjon. Til tross for at politiet i Nederland anser saken som oppklart, må de selv hente DNA-materiale fra Jordan og gjøre en ny analyse, for at identifiseringen skal være gjort formelt riktig. 

Det kan ta flere måneder, da politiet sannsynligvis må søke juridisk bistand fra myndighetene i Jordan for å kunne ta nye prøver.
  
Identiteten til mannen som ble funnet i en våtdrakt på Lista, er fortsatt ukjent. Våtdrakta med liket som ble funnet på Lista, ble kjøpt i Calais samtidig med våtdrakta Mouaz Al Balkhi ble funnet i. Dagbladet jobber videre med saken. 

Dette ble klart etter at ESB mandag kveld holdt et møte om krisefinansieringen skulle kuttes eller økes.

Ventet avgjørelse

Avgjørelsen om å fortsette lånene var ventet blant økonomer og analytikere, men skal, ifølge Washington Post, ikke være noen garanti for pengeflyt i Hellas sine banker de nærmeste dagene.

Etter planen skal disse gjenåpne tirsdag.

Stemte nei til kreditorkrav

ESB sin beslutning kommer på tross av at grekerne søndag stemte nei til å følge opp de finansielle kravene fra EU.

Nei-siden vant med 61,31 prosent i denne avstemningen – noe som, ifølge landets regjering, ikke skal ha bety for landets fremtid i eurosonen.

Landets statsminister, Alexis Tsipras, har tidligere omtalt valgresultatet som styrkelse av regjeringens forhandlingsposisjon overfor EU.

D-dag senere i juli

Den neste store testen for Hellas kommer trolig 20. juli når 3,5 milliarder euro etter planen skal betales til nettopp ESB.

Dersom det ikke har kommet på plass noen internasjonal krisepakke til Hellas innen den tid, skriver New York Times, er det ventet at greske banker må stå på egne bein.

Venter greskt alternativ tirsdag

Tirsdag møtes statslederne for de 19 medlemslandene i eurogruppen til hastemøte der det er ventet at Hellas vil legge fram nye forhandlingsforslag.

Det blir trolig en tøff dagen derpå for finansminister Euklid Tsakalotos. Han tiltrådte sin stilling mandag ettermiddag.

Blant de som også merker at klokken tikker er Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

Mandag ba hun og Frankrikes president Francois Hollande Hellas om å komme med nye forhandlingsforslag for kreditorvilkår så raskt som mulig, ifølge NTB.

- EU har vist solidaritet overfor Hellas. Det haster. Derfor må Hellas legge nye forslag på bordet denne uka. Situasjonen må løses, sa Merkel i pressekonferansen holdt i Paris.

- Tiden er i ferd med å renne ut

Hollande uttalte at tiden er i ferd med å renne ut.

– Vi har døren åpen for Hellas, men jeg må understreke at vi har svært kort tid å løse dette på. Europa står samlet om dette ansvaret. Solidaritet og ansvar er nøkkelordene for de kommende dagene, sier Hollande ifølge NT.