bilindustrien

(Dagbladet): Dersom du vil spise Ikeas berømte kjøttboller i Norge må du betale 9 kroner ekstra om samtidig ønsker grønnsaker til retten.

Du må også selv velge å bestille den grønne sideretten, ettersom kjøttbollene ellers serveres med poteter, tyttebærgelé og saus. 

Folkehelsa

Kostholdsekspert Jeanette Roede sier kundene burde fått grønnsakene med på kjøpet. 

- Folkehelsa er tjent med at grønnsaker blir servert direkte med retten. Da blir ikke sunnhet et skal eller skal ikke valg, sier hun. 

Roede understreker også at nordmenn spiser for lite grønnsaker, og at kjøttbolleretten til Ikea er høy på kalorier. 

- Grønnsaker inneholder næringsstoffer og vitaminer som kroppen trenger. I tillegg er det kalorifattig, så man kan fint fylle opp magen på grønnsaker, sier hun.

Milliarder av kjøttboller

Det selges 2,9 millioner Ikea-kjøttboller hver dag. Ida Synnøve Grini ved matforskningsinstituttet Nofima er enig med Roede i at grønnsaker burde være en del av retten.

- Nordmenn spiser for lite grønnsaker, og det er en utfordring for oss. Ikea burde heller snu på flisa og la kundene betale ekstra for mer kjøtt, men ha grønnsaker som en fast del av retten, sier Grini. 
 
- Vi vet jo hvor viktig grønnsaker er i et balansert kosthold, og middagen er det måltidet hvor man enklest får i seg grønt. Serveres det ikke grønnsaker til middag, er det vanskelig å få i seg nok ila av dagen ellers, legger hun til. 

Svenskenes feil

Kommunikasjonsdirektør i Ikea Norge, Jan Christian Thommesen, sier varehusgiganten baserer sine kjøttboller på den svenske oppskriften, hvor grønnsaker er fraværende.

- Kjøttbolleretten er en global rett som finnes i alle våre varehus verden over. Den ser dermed mer eller mindre lik ut fra marked til marked og består av kjøttboller, enten potetmos, poteter, pommes frites eller ris, brun saus og tyttebærsyltetøy. Kjøttbollene er basert på en tradisjonell svensk oppskrift hvor det vanligvis ikke er blitt servert grønnsaker til, forklarer han. 

Thommesen innrømmer at mange norske kunder har gitt uttrykk for at man ønsker grønnsaker til kjøttkakene. Derfor endrer møbelgiganten nå på praksisen i Norge.

Gjør om på retten

- Bakgrunnen for endringen er en spørreundersøkelse vi gjennomførte for ei tid tilbake. Da fikk vi mange tilbakemeldinger fra våre restaurantkunder i Norge på at man savnet grønnsaker i kjøttbolleretten, og vi har valgt å lytte til kundene våre, sier han.   

Prisen på kjøttbolleretten vil derfor gå opp fra og med mandag 10. august.

- Fra og med uke 33 vil grønnsaker være en fast del av retten, men i første rekke bare i Norge. Som følge av dét vil retten bli 10 kroner dyrere, som i dag utgjør tillegget man må betale for å få grønnsaker. 

Ikea-ros

Varehuskjeden har foreløpig ingen planer om å innføre grønnsaker som medfølgende til kjøttkakene i andre land enn Norge, men Thommesen sier selskapet vil overvåke og vurdere situasjonen framover. 

Grini roser Ikea for å ta grep:

- Jeg synes Ikea skal få ros for at de endrer praksis. Det er jo også mange som spiser middagen sin hos dem, både studenter og barnefamilier, så det at de nå tar et ansvar synes jeg er positivt.  

(Dagbladet): Natt til mandag ble en person funnet død på en parkeringsplass nær Dokka i Oppland.

Politiet sier til Dagbladet at den brennende bilen personen ble funnet i har en eier bosatt i Vestoppland.

- Vi vet hvem som eier bilen, men vi vet foreløpig ikke om eieren er den samme som den avdøde. Store skader på avdøde gjør identifikasjonen vanskeligere for oss, sier politiadvokat Trine Hanssen i Vestoppland Politidistrikt.

Hun vil ikke kommentere om politiet har lyktes i å komme i kontakt med eieren av bilen.

Politiet har tidligere omtalt hendelsen som mistenkelig.

- Vi vet foreløpig lite om hva som har hendt, så vi anser dødsfallet som mistenkelig, sa politiadvokat Trine Hanssen i Vestoppland politidistrikt til Dagbladet før i dag.

Hun fortalte at åstedet, som ligger nær Torpeskogen ved nå undersøkes av kriminalteknikere.

- Vi obduserer nå den avdøde, og undersøker bakgrunnen personen som eier bilen, sa Hanssen til Dagbladet.

Morten Mandt var overbefal under nattas utrykning etter at politiet fikk melding om en bilbrann fra gårdbruker.

- Da vi kom fram var bilen overtent. Da vi hadde fått slokket brannen, oppdaget vi at det satt en i førersetet. Vi slokket ferdig, og kjølte ned bilen, sier Mandt til Dagbladet.

- Var dere forberedt på at det var en person i bilen?

- Nei, ikke i det hele tatt, sier Mandt, som forteller at det brant ganske kraftig og var en del røyk slik at det først var vanskelig å se inn i bilen.

Etter 17 timer med forhandlinger skrev den belgiske statsministeren Charles Michel på Twitter rundt 08.40 i dag tidlig at EU-landene hadde kommet til enighet om en ny Hellas-avtale.

- Bra for Hellas

Dette mener sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen ved Swedbank alt i alt er godt nytt for Hellas.

- Denne avtalen er et bedre alternativ for grekerne enn alternativet å ikke få noen avtale. På denne måten får de beholde euroen og en rekke andre ordninger som følger med EU-samarbeidet, men det er likevel inkonsekvent av regjeringen, sier sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen ved Swedbank.

Andreassen trekker fram at Hellas i stor grad allerede har gjennomført innstramninger, noe som vil gjøre landet bedre rustet til å takle de nye betingelsene.

- De har blant annet gjennomført lønnskutt, særlig i privat sektor, som allerede har gjort landet mer konkurransedyktig.

Mener at folket vinner på avtalen

På spørsmål om hvem som har vunnet drakampen mellom Hellas og EU, mener Andreassen at avtalen vil være til det beste for det greske folket. Regjeringen har imidlertid fått seg en ripe i lakken, ifølge Andreassen.

Han legger særlig vekt på at statsminister Alexis Tsipras leverte et forslag nærmest identisk med de opprinnelige kreditorbetingelsene fra EU. Dette kort tid etter at han selv oppmuntret befolkningen til å si nei til kreditorenes krav i en folkeavstemning søndag forrige uke.

- Patetisk og inkonsekvent av de greske myndighetene. De som skal samarbeide med regimet i fremtiden vil trolig ta dette i betraktning før de inngår avtaler, sier Harald Magnus Andreassen.

Andreassen tror ikke at sagaen om EU og Hellas er over.

Tøff framtid for den greske regjeringen

- Denne avtalen har ennå ikke blitt godkjent av parlamentene i Hellas og Tyskland, så det blir spennende å se hvordan utviklingen går framover, sier Harald Magnus Andreassen.

Her får han med seg Michailidou Asimina ved ARENA senter for europaforskning. Hun tror at den greske regjeringen vil ha vanskeligheter med å forklare sin politikk for folket.

Dette er i tråd med uttalelsene til eurosonens ledere. Frankrikes president François Hollande sier at avtalen dreier seg om rundt 80 milliarder euro (drøyt 700 milliarder kroner).

Harde reformkrav ventet

BBC skriver at omkring 50 millarder euro (450 milliarder kroner) skal gå til et såkalt privatiseringsfond for Hellas. Juncker sa på en pressekonferanse i dag at det forventes avkastning av disse midlene. Fondet skal enten få avkastning ved privatisering eller offentlig forvaltning.

Det anslås at omkring 25 milliarder euro (220 millarder kroner) vil trengs for å rekapitalisere bankene, og disse skal tas ut av fondet. Midlene skal være i Hellas.

Resten av innnholdet er ikke umiddelbart klart, men det er ventet at grekerne går med på flere harde reformkrav.

- Det er konkrete sider av det greske forslaget som må styrkes videre, deriblant arbeidsmarkedet, sier eurogruppens leder, Jeroen Djisselbloe.