bilindustrien

(Dagbladet): Amerikanske veimyndigheter klør seg i hodet og prøver å finne ut hvordan ei bru over den viktige veien Interstate 10 mellom Phoenix og Los Angeles kunne kollapse i helga.

Veien er hovedforbindelsen mellom de to byene, som er blant USAs største, og hver dag passerer det 27 000 biler i hver retning der brua kollapset.

Brua er derfor dimensjonert for å tåle påkjenningen fra tett trafikk, men helgens vannmengder klarte den ikke å tåle. Den østgående delen av brua kollapset ned i ørkensanden, noe som gjorde at brua ble stengt i den andre kjøreretningen umiddelbart.

Ifølge nyhetsbyrået AP ble brua kontrollert i mars, og den oppnådde da 91,5 av totalt 100 mulige poeng i sikkerhetskontrollen.

Trengte rekkverk

I rapporten ble det påpekt at brua kunne trenge nytt rekkverk, men dette hadde vært et behov i flere år og ble ikke sett på som et kritisk problem. 

En talskvinne for transportmyndighetene i California sier at brua var dimensjonert til å tåle flomvann som kom rett ned dalen, men at vannet i helgen kom fra en annen vinkel noe som gjorde at bakken under brua ble skyllet vekk.

Myndighetene er nå ute og sjekker ut alle de 44 broene langs Interstate 10, etter at det ble oppdaget skader også på en annen bru etter helgas uvær.

Tropisk storm

De skal også undersøke broer flere andre steder i California etter at restene av en tropisk storm førte med seg svært store nedbørsmengder i helga.

CNN melder at en person pådro seg mindre skader i kollapsen, da en pickup holdt på å falle ned i hullet som oppsto. 

Ifølge Twitter-kontoen til motorveipolitiet i California, kommer veien til Phoenix til å være stengt i «lang tid».

Denne reportasjen gir et godt innblikk i hvordan det ser ut på toppen av brua nå.

Nord-Korea avviser at landet vil bytte bort landets atomvåpen mot at de strenge økonomiske sanksjonene oppheves. Det gjør det lukkede landet klart i en uttalelse fra utenriksdepartementet, ifølge Reuters og andre medier.

I uttalelsen heter det at det nordkoreanske kjernefysiske programmet er landets «avgjørende avskrekking».

Kategorisk avvisning

Iran ble i forrige uke enig med omverdenen om å tillate inspeksjon av sin kjernefysiske produksjon mot at landet ikke skal kunne anrike uran til en grad som gjør at det kan brukes i kjernefysiske våpen. Men mens Iran ville ut av landets isolasjon, er ikke det samme tilfellet med Nord-Korea.

- Det er ikke logisk å sammenlikne vår situasjon med den iranske atomavtalen fordi vi er alltid utsatt for USAs provoserende militære fientligheter som inkluderer store felles militærøvelser og en stor kjernefysisk trussel, heter det i uttalelsen.

- Vi har ingen interesse i det hele tatt av en dialog og ensidig å fryse eller gi opp våre atomvåpen, slås det videre fast.

- Vi er opplagt en atomvåpenmakt, og atomvåpenmakter har sine egne interesser, heter det til slutt i uttalelsen.

Det er altså en kategorisk avvisning av en atomavtale vi er vitne til. Atomvåpen er hjørnesteinen i landets sikkerhet, og det forhandler man ikke om, sier det nordkoreanske regimet.

Katt-og-mus lek

Nord-Koreas katt-og-mus lek med sin atomindustri har vært som Irans. I perioder har landet etterlevd påleggene om inspeksjon fra Det internasjonale atomenergibyråer IAEA, i perioder har landet sagt at de etterlever påleggene, men likevel hatt hemmelig produksjon av høy-anriket uran, og i perioder har landet sagt at det har atomvåpen og at de vet hvordan man skal bruke dem. Denne siste tilnærmingen har blitt den gjeldende doktrine etter at Kim Jong Il tok over makta etter farens død i desember 2011.

Kims far, Kim Jong Il, ville åpenbart også ha atomvåpen som den ultimate avskrekking. I 2006 prøvesprengte Nord-Korea sin første atombombe. Men allerede året etter åpnet landet opp for inspektørene fra IAEA. Eksperter regner med at Nord-Korea nå har tilstrekkelig kjernefysiek materiale til seks atomstridshoder.

(Dagbladet): Minnestedet for terroraksjonen på Utøya 22. juli skulle etter planen ha inngravert navnene til alle de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik for fire år siden. 

Men når «Lysningen» – som minnesmerket heter – offentliggjøres onsdag er det 60 navn som er stanset ut i merket. De pårørende av ni ofre ønsket ikke at navnet på deres sønn eller datter skulle benyttes.

- Det er leit, men jeg respekterer fullt ut at noen av de etterlatte ønsker å gjøre det på denne måten, sier Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene.

Onsdag er fireårsdagen for terroraksjonen mot Oslo og Utøya, og offentliggjøringa av «Lysningen» markerer gjenåpninga av Utøya som AUFs faste tilholdsted sommerstid. 

- Forskjellig sorgprosess

Minnesmerket er utformet som en stålring, hengende 1,5 meter over bakken i stålvaiere. Ringen ligger på øyas høyeste punkt.

De inngraverte navnene går i sirkel – ingen navn kommer først, ingen kommer sist. Men ni navn mangler altså – deres plass på stålringen er tom. 

- Er dette en protestmarkering mot minnestedet, AUF eller Den nasjonale støttegruppa?

- Nei, jeg tolker det absolutt ikke slik. Det er helt naturlig at det er noen som trenger mer tid, sier Røyneland.

Vanessa Svebakk er en av dem som ikke ønsket datterens navn på minnesmerket. Hun mistet datteren, Sharidyn Svebakk Bøhn, på Utøya. Sharidyn var det yngste offeret, bare 14 år gammel. Svebakk leder Landsforeningen for etterlatte etter drap (LED), der flere av de Utøya-etterlatte er representert. 

Hun forteller at LED initierte et møte med AUF og Utøya AS med advokat til stede, der de diskuterte seg fram til løsningen om at familiene som ikke ønsket deres barns navn på minnesmerket, skulle bli respektert.

En del av avtalen var også at det skulle være mulig å få navnet inngravert ved et senere tidspunkt, dersom familiene ønsker det. 

- For meg har det ikke vært noen politiske motiver bak. Min datter var den yngste som døde på Utøya, og hennes søsken er fortsatt svært unge. Vi diskuterte det i familien og det var blandede følelser rundt det, sier hun og fortsetter: 

- 11-åringen min sa at hun ikke ønsket at søsterens navn skulle være på minnesmerket før vår yngste datter var gammel nok til å forstå det og godkjenne det. Det synes jeg var fint, og derfor ønsket vi å gjøre det sånn. 

Sendte brev

AUF-leder Mani Hussaini sier til Dagbladet at han har full forståelse for beslutningen de etterlatte har tatt. Han forteller at de sendte ut et brev til alle de etterlatte og ba om lov til å bruke navnet på deres familiemedlem. Ni familier sa de ikke var klare enda. 

- Vurderte dere å gå en annen vei, slik at ingen av ofrene ble utelatt?

– Gruppen som arbeidet med minnestedet hadde en stålring med inngraverte navn på de som døde som utgangspunkt da arbeidet startet, svarer Hussaini og legger til:

- Det er nettopp derfor vi har åpna for at familiene – når de blir klare, om de blir klare – kan få inngravert navn på deres sønn eller datter. Det er et tilbud som står for alltid, enten de etterlatte ønsker å gjøre det i morgen eller om ti år.

(Dagbladet): Franske Raphaël Toledano og Jean-Sebastien Raul gjorde nylig en spesiell oppdagelse ved det rettsmedisinske instituttet i Strasbourg.

9. juli åpnet de ei dør ved instituttet som viste seg å skjule glemte levninger fra nazi-eksperimenter, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

- Det var et sjokk å oppdage at disse krukkene var der, sier historikeren Raphaël Toledano til AP.

Tilhørte 86 ofre

Beinrester og nærmest intakte lik fra 86 personer ble i 1944 funnet etter at Strasbourg var befridd fra Nazi-Tyskland. De fleste var jøder og brukt til såkalt forskning av nazisten og anatomiprofessoren August Hirt.

Personene var drept i tysk fangenskap i 1943 – så fraktet til Strasbourg i Øst-Frankrike for eksperimenter.

Toledano har i flere tiår forsket og undersøkt nazisme i blant annet Frankrike og sammen med direktøren ved Strasbourg-instituttet Jean-Sebastien Raul, gjorde han det spesielle funnet. Flere av likene fra 1944 var brent eller lemlestet.

Gammelt brev

Bakgrunnen for de nye funnene er et brev datert til 1952 fra Camille Simonin, som var direktør ved Universitetet i Strasbourg. Raphaël Toledano fant nettopp dette brevet der Simonin nevnte krukker som blant annet inneholdt «hudvev fra de 86 ofrene».

Brevet var opprinnelig ment i en rettssak mot den brutale August Hirt, der det ble spurt om innholdet fra krukkene kunne bidra i en rettsprosess.

Men prøvene ble glemt – helt til Toledano og Raul dukket opp 9. juli i år.

Ifølge Toledano fant de krukker og reagensrør som inneholdt «fragmenter av hud og andre kroppsprøver».

Lokale myndighetene i Strasbourg fortalte mandag at de ønsker å returnere levningene til det jødiske samfunnet i byen.

August Hirt ble forøvrig dømt til døden for sine grusomheter av en fransk domstol i 1952, ifølge AP. Men på dette tidspunktet visste ikke franske myndigheter at Hirt døde allerede i 1945.

(Dagbladet): Svenske Lisa Holm (17) ble funnet drept fem dager etter at hun forsvant 7. juni i Kinnekulle.

Siden har politiet gjort undersøkelser blant annet ved et gårdsanlegg noen kilometer unna der hun forsvant.

Nye bilder fra stedet viser at en liten brakke fra gården er blitt fjernet.

Til svenske Expressen ønsker ikke politiet å si hvorfor hele brakken – eller skuret – er borte.

- Jeg kan ikke kommentere etterforskningen. Vi venter på svar fra NFC (Nasjonalt rettsmedisinske senter), og det endelige svaret fra obduksjonen. Det kan ta tre uker, og det er først da vi kan komme med mer informasjon, sier etterforskningsleder Lars Johansson til Expressen.

Tilbakeholden

Statsadvokat Anette Olsson forteller:

- Vi kommenterer ikke detaljer rundt etterforskningen, sier Olsson til avisa.

På spørsmål om brakken har gitt funn av interesse, svarer statsadvokaten:

- Det eneste svaret jeg kan gi er: Vi har ingen kommentar til etterforskningen, sier statsadvokat Olsson.

I helga kunne politiet bekrefte at de har funnet mopedhjelmen til den drepte 17-åringen, men politiet ville ikke si i hvilken stand hjelmen var, når den ble funnet eller hvilken betydning den vil ha som bevis.

Funn

I går meldte Göteborgs-Posten at Holm ikke ble drept på stedet der likfunnet ble gjort.

- Jeg kan si at etterforskningen som nå pågår hovedsaklig dreier seg som analyse av de funnene som er gjort i saken, sa statsadvokat Olsson til Dagbladet mandag.

Den eldste av de to brødrene fra Litauen er siktet i saken, mens den yngste mannen og kvinnen er løslatt. De har reist tilbake til Litauen, ifølge statsadvokaten.

- Om etterforskningen går dithen at vi kan ta ut tiltale mot de mistenkte, så blir de kalt inn. De er borgere av et EU-land, så det blir ikke så vanskelig å få dem til å komme hit, sa Olsson til Dagbladet.

De tre litauerne ble pågrepet i boligen de delte, som ligger rundt 500 meter fra kafeen der Lisa jobbet. Derfra fører en skogsbilvei til gårdsanlegget der Lisa ble funnet drept.

(Dagbladet): En mann i 40-åra ringte selv til politiet og varslet om at han fyllekjørte på E18.

Ferden endte i en husvegg i Oslo sentrum – etter en tur på rundt sju mil.

- Det var en mann som ringte inn og var litt fortvilet. Han ringte flere ganger og det viste seg at han var på E18 ved Askim. Han var beruset og vi prøvde å posisjonere oss for å stoppe ham, sier operasjonsleder Håkon Nilsen i Follo politidistrikt til Dagbladet.

- Vi varslet politiet i Oslo som senere fikk kontroll på ham. Vi har ikke fått noen meldinger om personskader, men det var minst en annen bil som fikk ødelagt et speil, sier operasjonsleder Nilsen.

Mannen skal ha kjørt fra Mysen i Østfold til Oslo sentrum. Bilen krasjet rett ved Karl Johans gate.

- Jeg sitter ikke på noen statistikk på hvor mange som kjører i beruset tilstand og som ringer inn til oss, men det er veldig sjelden, sier operasjonsleder Nilsen i Follo politidistrikt.

Politiet i Oslo ble varslet klokka 01.55 i natt om fyllekjøringa.

- Han er døddrukken. Ordentlig beruset, sier operasjonsleder Finn Belle i Oslo politidistrikt til TV 2.

- Det er helt utrolig at han har kommet seg så langt. Han skulle til og med kjøre videre etter han krasjet, og politiet måtte pågripe ham. Han var ikke helt tam, sier Belle.

Mannen hadde kjørt i rundt sju mil da bilen endte i husveggen.

(Dagbladet): Gjennom Umoe Restaurants AS eier Jens Ulltveit-Moe (72) Burger King-restaurantene i Norge. Nå står han midt i en bitter konflikt med selskapet som vasket restaurantene.

LO mener at Nenad Renhold, som vasket for Burger King, har drevet «grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft». De ansatte skal ha jobbet gratis eller for helt ned til 35 kroner i timen.

Ulltveit-Moe mener selv at han er ført bak lyset, og har nå sagt opp samtlige renholdskontrakter med selskapet.

- Slikt lureri er dessverre vanskelig å gardere seg mot, sier Ulltveit-Moe til Dagbladet.

Vasket for Burger King

Renholderne har vasket for Burger King i tidsperioden 2012 – februar 2015. De vasket Burger Kings lokaler på Oslo Sentralstasjon, Strømmen Storsenter, Metro Storsenter, Ullevaal stadion, Vestby, Vinterbro og Tønsberg.

Dagbladet har fått tak i timelister fra seks Burger King-renholdere. Hvis timelistene er riktige har flere av renholderne jobbet timevis uten å få betalt og fått timelønn helt ned til 35 kroner i timen. De ansatte har vært ansatt i selskapet Nenad Renhold, som drives av Nenad Trychevski.

LO har nå tatt ut tre stevninger mot selskapet, på grunn av det de mener er grov underbetaling.

Jens Ulltveit-Moe var president for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fra 2000 til 2004. Da representerte milliardæren arbeidsgiverne til mer enn 560 000 ansatte over hele landet.

I dag er Ulltveit-Moe en av Norges fremste næringslivsledere, med en personlig formue som er anslått til mellom fem og seks milliarder kroner.

Arbeidstilsynet avdekket

April 2014 avslørte Arbeidstilsynet en rekke lovbrudd hos Nenad Renhold. Nenad renhold fikk hele 13 pålegg, og det var blant annet «avvik på verneorganisasjon, systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Siden har Arbeidstilsynet avdekket en rekke lovbrudd.

Mars 2015 fikk Nenad Renhold en rekke påbud fra Arbeidstilsynet, blant annet fordi arbeidsavtalen ikke var i tråd med arbeidsmiljøloven og brudd på arbeidstidsbestemmelser.

- Nenad har etter kontroll fra Arbeidstilsynet fått påpekt enkelte forhold ved sine rutiner. Disse vil det nå ordnes opp i, sier Nenads advokatfullmektig, Peter Onsager Steen, til Dagbladet.

Plikt til å sjekke

Renholdsbransjen er allmenngjort, det vil si at de som vasker har rett på en lovpålagt minstelønn. Alle oppdragsgivere er lovpålagt å sjekke lønns- og arbeidsvilkårene i selskapene de kjøper tjenestene av, den såkalte påseplikten. Det betyr at Jens Ulltveit-Moe og Burger King har plikt til å sjekke at renholdsselskapene følger loven og betaler de ansatte lovpålagt minstelønn.

- Umoe Restaurants erkjenner at vi har en «påseplikt». Den har vi oppfylt og, slik saken viser, har vi også selv avdekket og korrigert feil, sier Ulltveit-Moe, som viser til at Burger King sommeren 2014 avdekket at en ansatte jobbet 14 dager i strekk, uten å få skikkelig betalt for det.

Direktør for King Food, Rune Sandvik, sier til Dagbladet at de tok opp forholdene.

- Vi trodde Nenad ryddet opp. Dessverre har det vist seg at det ikke er tilfelle, sier Sandvik, som peker på at Arbeidstilsynet tidligere har vært fornøyd med deres oppfølging av på-se-plikten.

Dette er andre gang Dagbladet avdekker lovbrudd hos renholdsfirmaet som vasker Burger King-restaurantene. I 2012 avslørte Dagbladet at en fembarnsfar vasket Burger Kings lokaler for helt ned i 36 kroner i timen. Burger Kings renholdere ble utsatt for systematisk underbetaling, konkluderte Arbeidstilsynet seinere.

- Ført bak lyset

Jens Ulltveit-Moe fastholder på sin side at han og selskapet har sjekket lønns- og arbeidsforhold godt nok.

- I dette konkrete tilfellet er vi blitt ført bak lyset av vår leverandør. Nenad Renhold har overfor oss bekreftet at de oppfyller våre krav. De timelister vi er forelagt og den timelønn vi er blitt lovet utbetales den enkelte renholder stemmer ikke med de faktiske forhold, sier Ulltveit-Moe-Moe.

Nenad Renhold mener på sin side at påstandene fra Burger King, LO og de ansatte ikke stemmer.

«De timelistene som de ansatte og fagforbundet bygger sin sak på, samsvarer ikke med de originale timelistene som arbeidsgiver har dokumentert overfor retten», skriver Steen.

Han påstår at timelistene er konstruert av de ansatte i etterkant, og at dette er grunnen til at de ansatte ble sagt opp:

«De påstander som er framsatt, har medført at Nenad urettmessig er fratatt sitt inntektsgrunnlag, ved at avtalene med Burger King er oppsagt, uten at Nenad er gitt mulighet til å forsvare seg. Det foreligger ingen ulovligheter ved virksomheten til Nenad».