bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Ansettelsen av den 32 år gamle Østfold-kvinnen Leyla Hasic, som Islamsk Råd Norges (IRN) nye administrasjonskonsulent, har skapt en voldsom debatt.

Norske medier meldte tirsdag (delvis feilaktig) at Hasic blir IRNs nye ansikt utad – som kommunikasjonsrådgiver. Dagbladet får opplyst at Hasic ikke skal være en pressekontakt, men hun vil ha et særlig ansvar for internt kommunikasjonsarbeid ved behov. Mange reagerer likevel på at Hasic bruker det heldekkende plagget nikab.

Ansettelsen har blitt møtt med sterke reaksjoner, etter at Klassekampen omtalte saken tirsdag. Nå raser også Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann mot regjeringen som Frp er en del av.

- Regjeringen må kjenne sin besøkelsestid. At en statsstøttet organisasjon (som IRN, red.anm.) går i en så ekstrem retning, betyr at vi må stoppe deres tilgang på skattebetalernes penger, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, til Dagbladet

- Støtter ekstrem islam

Ansettelsen av Hasic kommer etter at kulturdepartementet bevilget 484 000 kroner til IRN.

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal «fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet».

Keshvari reagerer kraftig på «regjeringens bevilgning», og mener det er åpenbart at Høyre og Frp må ta avstand til IRN.

- Islamsk Råd støtter åpenbart ekstrem islam. De har tidligere brukt evigheter på å ta avstand til ekstreme grupperinger og handlinger. Nå ansetter de altså en kvinne som går med nikab. Hvis IRN ikke har skjønt at de ikke kan operere på den måten i et sivilisert samfunn som Norge, så sier det seg selv at vi ikke kan støtte dem.

Han vil ikke si hva Frp kommer til å gjøre i saken, men gjentar at støtten må kuttes.

- Jeg forventer at regjeringen kutter støtten til Islamsk råd Norge. Hvis man med viten og vilje finansierer den typen krefter og organisasjoner, så kan man ikke i ettertid bli overrasket over ting som dette, sier Keshvari.

Forstår ikke kritikken

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, forstår lite av kritikken fra Keshvari.

- Dette viser at Keshvari har problemer med å huske hva som er IRNs ståsted i kampen mot ekstremisme. Vi har jobbet veldig konstruktivt og målrettet mot ekstremisme i mange år. Han burde vite bedre. Hvis han ikke har fått det med seg, så er det hans problem, sier Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, til Dagbladet.

Afsar understreker at organisasjonene som er medlem av IRN har et pågående arbeid mot ekstremisme, og at problematikken også jevnlig blir tatt opp av imamene som tilhører IRN.

- Vi har gått klart ut mot terrorgruppa IS, samt andre ekstremister og terrorgrupper. Vi sier tydelig at det de driver med er anti-islamsk, og har ingen plass i vår verden. Derfor begynner jeg å tvile på Keshvaris hukommelse. Dette er typisk politisk spill, sier Afsar.

Han anser Frp-politikerens utspill som et forsøk på å hanke inn stemmer.

- Vi er inne i et valgår. Men politikerne må beholde et visst nivå av moral og etikk. Det finnes faktisk grenser for hvor mye man skal tillate seg å finne på i et forsøk på å hanke inne stemmer. Men dessverre føyer dette seg inn i en lang rekke utspill fra enkelte politikere. Å beskylde en organisasjon som Islamsk Råd for å støtte ekstremisme er utrolig. Jeg vil be Keshvari om å tenke seg om, sier Afsar til Dagbladet.

Kulturministeren vurderer å kutte støtten

En annen som var tidlig ute med å rette refs mot Islamsk Råd var kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), som vurderer å kutte støtten til IRN som følge av ansettelsen, ifølge TV 2.

- Religionsfriheten står veldig sterkt i Norge. Det skal veldig mye til for meg som kulturminister å ytre meg om organisasjoner som Islamsk Råd, men nå velger jeg å komme med et tydelig signal, sa Helleland, ifølge NTB.

Helleland mener «mange i Norge», også mange muslimer, ser på plagget som fremmed, og at det skaper større avstand snarere enn å redusere den.

- Tror IRN dette bidrar til å være en bedre brobygger og dialogpartner med andre tros- og livssynssamfunn? Jeg mener dette er ytterst uklokt og provoserende, sier kulturministeren til NTB.

- Et demokratisk problem

Afsab sier det er uforståelig at kulturministeren og «andre politikere» åpner for at man skal nekte en kvinne jobb, basert på hvordan vedkommende kler seg.

- Hvis man mener at vi skal diskriminere en kvinne i arbeidslivet, og truer med å kutte støtten, så har vi et demokratisk problem. Vi har noen lover og regler i dette landet, som vi alle må følge. Vi snakker høyt og varmt om ytringsfrihet, demokrati, likhetsprinsipper og at vi ikke skal diskriminere. Samtidig mener man altså at vi skal diskriminere en kvinne. Ikke fordi hun ikke er kvalifisert, men på grunn av måten hun går kledd på, sier han og legger til:

- Vi i IRN kan ikke diskriminere en person basert på vedkommendes religiøse, filosofiske, eller politiske ståsted. Ei heller seksuelle legning. Vi mener det ville sendt et helt feil signal. Vi skal legge kvalifikasjoner til grunn i en ansettelsesprosess, og det har vi gjort her.

- Kutt støtten umiddelbart

Frp-topp Keshvari beskriver imidlertid Islamsk Råd Norge som en tilrettelegger for det ekstreme.

- Hvis man belønner ekstreme organisasjoner, så blir det mer ekstremisme. Kutt støtten umiddelbart, sier Keshvari.

Han vil likevel ikke si om Frp, som et regjeringsparti, aktivt motarbeidet bevilgningen på en snau halv million kroner.

- Jeg kommenterer ikke hva vi har gjort og hva som har blitt sagt i interne diskusjoner. Men våre vedtak, når det gjelder bekjempelse av ekstremisme, er en klar indikasjon på hva vi har jobbet for. Det er vel ingen tvil om at Fremskrittspartiet har en annen oppfatning av disse spørsmålene, enn resten av partiene på Stortinget.

- Ikke regjeringa sin skyld

Mens Frp-politiker Keshvari er raskt ute med å legge skylda på sin egen regjering, mener Arbeiderpartiet at ansvaret ligger hos Islamsk Råd Norge.

- Jeg vil ikke gi regjeringa skylda for dette. Islamsk Råd burde selv tenkt seg nøye om, når utgangspunktet for denne bevilgningen var dialog og brobygging. Signalet de sender ut med denne ansettelsen blir fort feil oppfattet, sier stortingsrepresentant Stein-Eirik Lauvås (Ap) til Dagbladet.

Lauvås sier at han personlig mener nikab ikke har noe i det offentlige rom å gjøre. Han stusser likevel over at Keshvari går så hardt ut mot regjeringen, der Frp selv er med på å styre.

- Vi har minst to eller tre utgaver av Frp om dagen. Frp i regjering, Frp i stortinget og Frp ute i kommunene og fylkene. Her kommer Frp med både dobbel og trippel kommunikasjon.

Dagbladet har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Leyla Hasic, så langt uten hell.

fra norsk tipping

Hockeygiganten Detroit Red Wings tapte mot Carolina Hurricanes og blir tilskuere når NHL-sluttspillet starter.

1-4-tapet mot Carolina gjør at Red Wings for første gang på 25 år ikke blir å finne i det nordamerikanske ishockeysluttspillet.

– Akkurat nå er det vanskelig å prate om det, sukket lagkaptein Henrik Zetterberg.

Assistenttrener Kris Draper sa like godt at det «suger» ikke å gå til ishockeysluttspillet.

For første gang siden 1990/91-sesongen klarte ikke Detroit Red Wings å ta seg til sluttspillet.

Red Wings har spilt seks Stanley Cup-finaler og vunnet fire av dem i de 25 årene med strake sluttspill.

Et døgn før, natt til tirsdag norsk tid, vant Red Wings mot Carolina Hurricanes. Da endte Carolina-keeper Eddie Läck opp på sykehuset da Andreas Athanasiou kolliderte med svensken da han satte inn vinnermålet på overtid.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet/NTB): Et stort flertall i det amerikanske Senatet har godkjent Montenegro som NATOs 29. medlem. 97 stemte for, mens kun to stemte mot.

Dette etter at både president Donald Trump og utenriksminister Rex Tillerson har ønsket Balkan-landet velkommen til alliansen.

Sistnevnte skrev at en innlemmelse ville vært svært fordelaktig for å fremme amerikanske interesser. Det er senator Chris Murphy (Demokratene) enig i.

- Jeg er sikker på at alliansen blir sterkere med Montenegro som medlem. Landet besitter en svært viktig posisjon på verdenskartet, sier han om avgjørelsen.

Beskyldninger mot Russland

Avstemningen omtales av Washington Post som et «trassig spark i retning Russland». Den kom etter at den montenegrinske spesialetterforskeren Milivoje Katnic rettet beskyldninger mot Russland.

Ifølge etterforskeren har staten forsøkt å kuppe landets valg for å hindre montenegrinsk NATO-medlemskap.

Kritisk McCain

Den påstanden gjentok John McCain, ifølge Washington Post.

Han omtalte senatets beslutning som et trekk for å begrense Russlands innflytelse på Balkan.

- Vladimir Putin har bestemt seg for å utvide russisk innflytelse til det punktet at han forsøkte å kuppe en demokratisk valgt regjering, sa Arizona-senatoren.

Avviser anklagene

Russland har på sin side benektet beskyldningene. I februar omtalte Dmitrij Peskov, en talsmann for regjeringen, anklagene for absurde.

- Russland har ikke intervenert, intervenerer ikke og vil ikke intervenere i et annet lands indre affærer, sa Peskov og la til at landet har gode forbindelser med Montenegro.

Landet ble en selvstendig nasjon i 2006 og er godkjent av 25 av Natos medlemsland. Bare Spania og Nederland gjenstår.

Planla angivelig attentat

Montenegro grenser til Albania, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovo og Serbia.

Av de rundt 20 personene som ble pågrepet i forbindelse med det angivelige kuppforsøket, var de fleste serbiske statsborgere.

Ifølge den britiske avisa Daily Telegraph var planen å drepe daværende statsminister Milo Djukanovic. Dette for å skape kaos på valgdagen i oktober, skriver NTB.

fra norsk tipping

Regjeringen politianmelder ledelsen i Stiftelsen Romanifolket/taternes kulturfond på mistanke om underslag, bedrageri og korrupsjon, ifølge Finansavisen.

I brevet sendt til Oslo politidistrikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, heter det følgende:

- Vi oversender saken til politiet for vurdering av mulige straffbare forhold hos styremedlemmer og eventuelt hos ansatte i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond og Romanifolket/taternes senter.

Romanifolket/taternes kulturfond (RT-fondet) ble opprettet i 2004 som kollektiv oppreisning for overgrep.

Fra 2014 ble fondet avløst av en årlig bevilgning over statsbudsjettet. RT-fondet skulle støtte kulturformål, men ifølge avisen har ikke pengene gått dit de skulle, og regjeringen har nektet å utbetale bevilgninger de siste tre årene.

I februar meldte Finansavisen at tre av fire styremedlemmer i RT-fondet ble avsatt av Stiftelsestilsynet etter en ny, kritisk revisjonsrapport.

Det er på bakgrunn av denne departementet nå anmelder romanistiftelsen.

Advokat Henning Brath representerer stiftelsen, og han hevder vilkårene for en politianmeldelse ikke er til stede. Brath stiller også spørsmål ved at det er departementet og ikke Stiftelsestilsynet som anmelder saken.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) opplevde i dag mange bilføreres store skrekk da hun ble stoppet av politiet.

Ap-politikeren kjørte bil på strekningen mellom Notodden og Kongsberg da politiet plutselig vinket henne til siden i 60-sonen.

- Politiet lurte på om jeg forsto hvorfor de hadde stoppet meg. Jeg tenkte det var en rutinekontroll og svarte: «Nei. Jeg regner med at dere skal se vognkort og førerkort», sier hun til Dagbladet.

- Brutal beskjed

Politiet kunne imidlertid fortelle at hun hadde kjørt altfor fort. Vågslid hadde blitt målt til 86 kilometer i timen i en 60-sone. Resultatet: Førerkortet ble beslaglagt på stedet.

- Det er en brutal beskjed å få, at man ikke får kjøre bil de neste tre månedene. Jeg fikk imidlertid lov til å kjøre tilbake til leiligheten i Oslo, der jeg egentlig skulle.

Den angrende synderen forteller at hun var uoppmerksom, men sier at det ikke finnes noen unnskyldning.

- Det er sterkt beklagelig og selvfølgelig pinlig. Sånt skal ikke skje, og jeg skulle gjerne ønske jeg ikke hadde gjort det. Man skal aldri være uoppmerksom i trafikken, og det finnes ingen unnskyldning for å kjøre for fort. Jeg må bare akseptere det og ta reaksjonen som kommer, for loven er lik for alle, forteller hun.

Vågslid delte selv nyheten på Facebook. Der hun skriver at «det er ikkje noko ana å gjere enn å legge seg heilt flat. Dette skulle eg ikkje ha gjort». Hun sier selv at det var helt naturlig å dele nyheten med sine følgere.

- I dag, så er vi politikere veldig aktive i sosiale medier. Vi skryter og er stolte over alt som er positivt, men vi kan ikke bare være solskinnspolitikere. Vi får være ærlige og åpne om det som ikke er så bra. Jeg ser på Facebook at folk tilsynelatende setter pris det, forteller hun.

- Familien stiller opp

Nå må stortingspolitikeren belage seg på hjelp fra familie, venner og offentlig kommunikasjon for å komme seg rundt.

- Det løser seg. Familien stiller opp for meg. Det problematiske er at jeg har brutt vegtrafikkloven. Dette får være en dyr lærepenge, sier hun.

Hvor dyr den blir, vet hun foreløpig ikke.

- Politiet kunne ikke si hvor mye jeg må betale, men det blir et forelegg. Hun slipper også å kjøre opp på nytt etter de tre månedene, forteller hun.

Vågslid forteller at hun har blitt stoppet i en rekke rutinekontroller, men aldri for en fartsovertredelse.

- Det var premiere på opplevelse. Jeg har blitt stoppet i mange rutinekontroller, for jeg kommer fra et fylke der vi kjører mye bil. Men dette var første, og forhåpentlig siste, gang jeg opplever noe slik.

Lærepengen oppsummerer hun slik:

- Man må skjerpe seg når man kjører bil. Det må jeg og mange andre. Vi må være mer oppmerksomme. Det er derfor politiet har kontroller, og det er bra.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Hun ble stjerne over natta etter gjennombruddet i kultfilmen «Scarface» på starten av 80-tallet, skuespiller Michelle Pfeiffer (58).

Stjernerollen ble starten på en flere tiår lang Hollywood-karriere for Pfeiffer, som også har dukket opp i kritikerroste filmer som «The Fabulous Baker Boys», «Batman Returns», «Ladyhawke» og «Dangerous Minds».

Så, i 2013, ble det stille.

Familien foran

Mang en spekulasjon og ryktestorm seinere røper Pfeiffer omsider hvorfor hun har valgt å holde en lavere profil de siste fire åra.

Og nei, det er verken sammenbrudd, sykdom eller et forsøk på å slippe unna offentligheten:

- Filminnspillingene måtte passe med barnas timeplan, i forhold til innspillingsted og hvor lenge jeg var borte. Etter hvert ble jeg så selektiv at ingen ville hyre meg. Og så gikk tida, forklarer 58-åringen i aprilutgaven av magasinet Interview.

Pfeiffer er mor til adoptivdattera Claudia Rose (23) og sønnen John Henry (22), som hun har med manusforfatterektemannen David E. Kelley (60).

Selv om barna allerede var i tenåra da skuespillermora valgte å ta en pause fra Hollywood, er det altså ingen tvil om at Pfeiffer tar mammarollen på alvor.

Sektmedlem

58-åringen returnerte til filmlerretet med full styrke i januar, med dramafilmen «Where Is Kyra?», og har flere filmpremierer i vente.

Pfeiffer understreker at hun har hatt godt av et avbrekk.

- Nå ønsker jeg virkelig å jobbe, fordi jeg vet at jeg har mulighet, sier hun.

58-åringen skapte overskrifter da hun i 2013 fortalte om hvordan hun i tida før gjennombruddet i 1983, var medlem av en sekt som angivelig bare levde på «luft og sollys».

Det var ikke før Pfeiffer begynte å date sin første ektemann, skuespiller og regissør Peter Horton, at hun forsto at hun var medlem av sekten.

- Vi pratet med et tidligere sekt-medlem (i forbindelse med en film Horton skulle spille i, journ.anm), og han beskrev den psykologiske manipuleringen. Det var da det gikk opp for meg, sa hun til The Telepraph.

Horton og Pfeiffer var gift fra 1981, før de skilte seg syv år senere, i 1988. Skuespilleren giftet seg med sin nåværende ektemann i 1993.

fra norsk tipping

Tennisstjernen Caroline Wozniacki har seier i blikket i WTA-turneringen Miami Open. Dansken nærmer seg en plass blant de ti beste på verdensrankingen.

Wozniacki (26) er klar for kvartfinale i Miami etter seieren mot venezuelanske Garbiñe Muguruza (23). 26-åringen har blikket rettet mot trofeet.

– Når du er så nære, så vil du selvfølgelig vinne turneringen, sier Wozniacki til Ekstra Bladet.

Dansken har fortsatt til gode å vinne en tittel i 2017, selv om hun har tatt seg til finale i to WTA-turneringer. Finaletapene ergrer henne fortsatt litt.

– Spesielt siden jeg føler at jeg har hatt sjansene (til å vinne). Jeg mener selv at jeg kunne ha gjort det litt bedre. Det er skuffende. Men jeg kan ikke klage over to finaleplasser, sier hun.

26-åringen er foreløpig rangert som nummer 14 i verden, men en plass blant de ti beste nærmer seg stadig.

– Jeg spiller veldig godt om dagen. Fortsetter det slik, så får jeg flere sjanser til å vinne titler. Forhåpentligvis får jeg trofeet her i Miami, og så må jeg fortsette å gi meg selv muligheten til nye triumfer, sier Wozniacki.

(NTB)