(Dagbladet): Torsdag ettermiddag slo en ung mann til mot restauranten i South Shore-området i Chicago.
Da han rømte fra åstedet, lå fire døde menn igjen – skutt og drept. To av dem inne i restauranten, en rett på utsiden og en rundt hjørnet. Det skriver Chicago Tribune.
To av de døde var Dillon og Raheem Jackson. De unge mennene ble 19 og 20 år gamle.
Fortvilet
Utenfor restauranten samlet det seg raskt en større folkemengde, og blant dem var de to unge mennenes bestemor, Georgia Jackson.
Hun gråt fortvilet da hun skjønte at begge barnebarna hennes var blant de drepte. Hun fortalte til avisa av de to hadde gått til restauranten for å treffe moren sin som jobber der.
Etter skytingen ringte moren til Georgia for å fortelle henne at noen hadde skutt Dillon. Da hun kom fram fikk hun høre at også Raheem var blant ofrene.
- Da jeg kom hit sa de at de hadde funnet ham også. Jeg vil ikke miste dem på denne måten, sa hun mens tårene rant.
Moren ble også værende på åstedet lenge etter at folkemengden hadde trukket seg tilbake.
Journalisten skriver at hun fant seg et sted innenfor politisperringene hvor hun kunne være like langt fra begge de to døde sønnene sine, og sørget.
Ni skutt
Torsdag ble nok et blodig døgn i den amerikanske storbyen. De fire som ble drept i og utenfor restauranten i South Shore var blant totalt ni personer som ble drept eller såret i går.
Politiet tror at skytingen var et svar på drapet på en 37 år gammel mann dagen i forveien, og at det skal være snakk om et oppgjør internt i gjengen «Black P Stone».
I tillegg ble en 26 år gammel gravid kvinne drept i en leilighet i nærheten bare noen timer i forveien.
Politiet tror ikke at det siste drapet er relatert til de andre.
Drapshovedstad
I fjor fikk Chicago den uønskete æren av å bli kåret til USAs drapshovedstad. Hele 762 mennesker ble drept i landets tredje største by i 2016.
Men selv om situasjonen i Chicago er dramatisk, havner byen likevel et godt stykke ned på lista over byer med flest drap per innbygger i USA. Det skriver NTB.
Den lista toppes av New Orleans med 46,9 drap per 100.000 innbygger, etterfulgt av Detroit med 45, St. Louis med 43,8 og Baltimore med 38,1.
Chicago havner helt nede på 18. plass med 16,4 drap per 100.000 innbygger, viser statistikk fra FBI, gjengitt av The Trace.
Drapsøkning
Nærmere 15.000 mennesker ble drept med skytevåpen i USA i 2016, drøyt 3.700 av dem barn. Over 30.000 andre ble såret i skyteepisoder, viser en oversikt fra Gun Violence Archive.
På toppen av de mange drapene kommer rundt 22.000 årlige selvmord begått med skytevåpen.
Antallet drap begått med skytevåpen i USA har økt jevnt de siste årene, fra 12.547 i 2014 til 14.959 i fjor. Dette er en økning på drøyt 19 prosent på bare to år.
I alt 668 av fjorårets drepte var barn yngre enn 12 år, mens 3.099 var i alderen 12 til 17 år, viser statistikken.
Gun Violence Archive registrerte 384 masseskytinger i 2016, det vil si hendelser der fire eller flere personer ble skutt av en og samme gjerningsmann. Dette er i gjennomsnitt mer enn én masseskyting hver eneste dag.
USAs utenriksminister Rex Tillerson sier at andre NATO-land bør kunne legge fram konkrete planer om større forsvarsbudsjetter innen slutten av året.
Han sier også at en avtale om dette bør kunne vedtas under NATO-toppmøtet i mai, der også president Donald Trump vil være til stede.
- Vårt mål bør være å bli enige under ledernes møte i mai om at innen året er omme så skal alle allierte enten ha innfridd sine løfter eller ha lagt planer som gir klart uttrykk for hvordan løftene skal innfris, sa Tillerson under NATOs utenriksministermøte i Brussel fredag.
Trump har klaget over at byrdefordelingen i NATO er skjev, og at USA har stått for en altfor stor del av utgiftene i forsvarsalliansen. USA vil derfor at de andre NATO-medlemmene skynder seg med å få oppjustert sine forsvarsbudsjetter slik at de utgjør minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).
NATO vedtok i 2014 at landene skulle nå dette målet innen ti år.
En umiddelbar konsekvens var at to av Danmarks største dagligvarekjeder nå har tråkket på bremsen, endret innkjøpspolitikken og nekter å importere avokadoer fra denne provinsen, hvor halvparten av landets avokadoproduksjon foregår.
Etter avsløringene, som har vakt stor oppmerksomhet i vårt naboland, har en chilensk aktivist i løpet av de siste dagene blitt truet på livet – fordi vedkommende uttalte seg i Danwatch-rapporten. I rapporten kommer det fram at de store avokadoplantasjene etablerer ulovlige vannrør og tørrlegger vannløpene.
Flere kolleger truet
Ifølge et ferskt Danwatch-intervju mottok aktivisten Rodrigo Mundaca mandag en anonym telefonoppringing på sin mobil.
«I røret sier en stemme kort at jeg skal holde min munn lukket, før jeg blir spurt: Hva er din størrelse? Vi skal finne din «traje de madere» (en spansk referanse for likkiste)», forteller Rodrigo Mundaca til det prisbelønte medie- og researchbyrået i Danmark.
Mundaca arbeider til daglig med vannrettigheter i provinsen Petorca, og bekrefter at flere av kollegene i den chilenske organisasjonen MODATIMA har mottatt trusler:
«Vi vet ikke hvem som ringer opp, men har en anelse om hvem som står bak – selv om vi mangler konkrete bevis. Av den grunn anmelder vi heller ikke saken, for vi har tidligere erfart at politiet ikke undersøker sakene. I 2015 ble jeg midt på dagen overfalt på gaten. Politiet har ikke gjort noe for å undersøke saken», hevder Mundaca i intervjuet med Danwatch.
Juridisk ekspert for Danwatch, strafferettsadvokat Poul Hauch Fenger, er ikke i tvil om at det er alvor i dødstruslene:
«Jeg har vært borti mange lignende saker. Selv hvis det var blitt benyttet et mer diskret ord enn i tilfellet her, ville jeg ha vurdert det som en trussel som absolutt bør politianmeldes», sier han til Danwatch.
FORBEREDT: Direktør Jesper Nymark i Danwatch sier at organisasjonen har stort fokus på sikkerhet, både for kilder og egne ansatte. Vis mer
Årsaken til den dramatiske utviklingen denne uka, er at avokado-avsløringen fra Danmark også er blitt omtalt på chilensk tv.
I gjennomsnitt krever det 70 liter vann å produsere èn avokado. I Petorca kreves det over fire ganger så mye vann, nemlig 320 liter.
«I dagene etter at rapporten ble kjent, har vi blitt viet stor oppmerksomhet. Flere bransjeorganisasjoner og plantasjeeiere har vært ute etter å kritisere og angripe oss,» forteller Rodrigo Mundaca.
Danwatch skriver at Mundaca tidligere er blitt dømt for injurier. I 2015 påstod han i chilenske medier at plantasjeeiere var dømt for vanntyveri, mens plantasjeeierne selv fastholdt at hun kun hadde fått «administrative bøter» for brudd på vannloven:
«Vi nekter ikke for å ha medvirket i undersøkelse til Danwatch, og vi vil ikke trekke tilbake våre uttalelser. Trusler, overfall og bakvaskelse er dessverre prisen for å kjempe for menneskerettigheter i Chile», sier aktivisten.
Dansk dagligvarekjede berømmer Danwatch
De to dagligvarekjedene i Danmark, som inntil nylig importerte avokado fra den berørte provinsen, reagerer skarpt på nyheten om dødstrusler mot varslerne.
- Vi ønsker på ingen måte å handle med leverandører som er involvert i ulovligheter av den ene eller annen art, sier kommunikasjonssjef Thomas Bang i kjeden Aldi.
Konkurrenten Dansk Supermarked konkluderer på samme måte, og berømmer samtidig Danwatch for det viktige arbeidet de gjør.
- Utover sikkerheten for våre kilder, er vi meget oppmerksomme på våre egne folks sikkerhet i forbindelse med reiser i felten, og har helt faste prosedyrer for sikkerhetsvurdering og rutiner underveis, sier Danwatch-direktør Jesper Nymark til Dagbladet.
Han medgir at det dessverre er undersøkelser de ikke foretar nettopp grunnet risikoen overfor kildenes sikkerhet.
De chilenske plantasjene som kritiseres i undersøkelsen fra Danwatch, og som har fått bøter for brudd på vannloven, sier i et tilsvar via advokat Juan Pablo Cerda:
«Først og fremst fordømmer vi fullstendig truslene fremsatt mot Rodrigo Mundacas. Vi finner dem komplett uakseptable. Trusler av enhver art er ulovlige. Vi har sterk tro på at eventuelle diskusjoner skal løses juridisk,» heter det i den ferske uttalelsen til Danwatch.
Norge går for bærekraftig produksjon
I Norge er de store kjedene og grønnsaksgrossisten Bama kjent med den danske avsløringen, men ingen importerer fra den chilenske provinsen hvor skandalen har sitt opphav.
- Vi kjøper ikke avokado fra Petorca-området i Chile, men fra Aconcague-området som har større vannkilder som opprinner fra regnvann fra Andesfjellene, forteller Pia Gulbrandsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama.
Hun fortsetter:
- Bærekraftig produksjon og vannforbruk er viktig for Bama og for kundene våre. Vi jobber derfor tett med produsenter som kan ivareta produksjonen på best mulig måte, og iverksetter tiltak og metoder for å bruke så lite vann som mulig.
Ikke ukjent med trusler
Den norske organisasjonen Framtiden i våre hender har i flere år samarbeidet med Danwatch og er heller ikke ukjent med å bli utsatt for trusler selv:
- Vi har i likhet med Danwatch kontakt med arbeidere i landbruk eller fabrikkproduksjon i land med farlige arbeidsforhold. Vi har også erfart at våre kilder selv har opplevd dødstrusler enten mot seg selv eller arbeidere de organiserer, bekrefter rådgiver Sigurd Jorde overfor Dagbladet.
I SAMME SITUASJON: – Vi har også at kilder har opplevd dødstrusler, sier Sigurd Jorde i Framtiden i våre hender. Foto: Organisasjonen Vis mer
- Hvordan håndterer man slike utfordringer?
- Når man snakker med kilder som utsettes for press og trusler, er det svært viktig at man diskuterer hva kildene kan si åpent og hva de kan si anonymt, og at kildene har en forståelse for konsekvensene av hva de forteller. I noen tilfeller kan oppmerksomhet bety at arbeiderne får større trygghet, at de får beskyttelse av at truslene er åpent kjent. I andre situasjoner kan det bety det motsatte, at truslene blir satt ut i livet. Bare arbeiderne selv og deres organisasjoner kan og må ta avgjørelsen om hva som kan sies åpent, anonymt eller ikke kan offentliggjøres, mener Jorde.
Venstre går til valg på en plan som er fullstendig urealistisk: En blågrønn regjering av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Vi kan like gjerne slå det fast med en gang: Den kommer ikke til å se dagens lys.
Ingen ting tyder på at de tre partiene får flertall alene, særlig sliter de sosialliberale selv med oppslutningen. Den siste tida har Venstre ligget under sperregrensa på gjennomsnittet av meningsmålingene og står i fare for å bli nær utradert fra Stortinget. Tallene er like triste som været over landsmøtet som begynner i Ålesund i dag.
Likevel vil ikke partileder Trine Skei Grande snakke om noen plan B, hun skal nemlig gjennomføre prosjekt blågrønn regjering. For enhver pris, viser det seg. Nå snakker hun om å felle en ny Høyre-/Frp-regjering etter valget, for slik å kunne overta Frp’s plass i regjering. Planen er så vill at stortingsrepresentant Abid Raja i dag går hardt ut mot sin egen partileder, han mener det handler om Venstres overlevelse. Vi kan bare tenke oss Erna Solbergs reaksjon da hun så VGs oppslag onsdag.
Hvis det bare var opp til Trine Skei Grande, ville Venstre sittet i regjering med Frp for lengst. Seinest i januar snakket hun om muligheten for å gå inn i regjeringen. På landsstyremøtet for tre uker siden fikk hun stoppet partiet fra å utelukke regjeringssamarbeid med Frp totalt, men motstanden mot Frp er stor både blant Venstres tillitsvalgte og velgere. Derfor er en ny samarbeidsavtale etter dagens modell utelukket, selv om Venstre har fått viktige politiske gjennomslag i siste periode.
Grande har jobbet og forhandlet beinhardt, har gjentatte ganger truet med å felle regjeringen og har sikret viktige seire for sine kjernesaker. Problemet er selvsagt at noen av de absolutt viktigste sakene for Venstre også er de viktigste sakene for Frp, med stikk motsatt retning. Det er rett og slett grenser for hvor liberal og human asylpolitikk du kan oppnå med Sylvi Listhaug eller Per Sandberg som integrering- og innvandringsminister.
I opinionen har Venstre havnet i det de i travsporten kaller dødens posisjon: partiet ligger ytterst og får all motvinden, men ingen drahjelp fra regjeringen. De må ta ansvar for tvangssammenslåtte kommuner, men får ikke æren for at det ikke ble flere. Som samarbeidsparti må de ta deler av ansvaret for regjeringens politikk, selv når den strider mot Venstres. Og kritikk av regjeringen oppleves hul når den kommer fra dens parlamentariske grunnlag.
Egentlig er det litt rart. Mens motkulturene står som sterkest, sliter Venstre med å hente ut sitt potensial. I ei tid der verdispørsmål overskygger de økonomiske skillelinjene og motstanden mot sentralisering og globalisering står sterkt, burde det klassisk motkulturelle Venstre ha gode muligheter hos velgerne.
Norges eldste parti oppsto nettopp i symbiose med motkulturenes politiske gjennomslag på siste halvdel av 1800-tallet, da periferiens motstand mot sentralisering og kulturell standardisering la grunnlaget for Venstres historiske suksess. Venstrebevegelsen sto for motstanden mot embetsmannsstaten, kampen for unionsoppløsning og nasjonalt selvstyre, og har mye av æren for innføringen av parlamentarismen i 1884. Sammen med kampen for en allmenn, offentlig skole og for et eget norsk skriftspråk samlet Venstre alt fra liberale intellektuelle til bedehusfolk på Vestlandet, avholdsbevegelsen og målfolk.
Slik har det sosialliberale partiet vært både motkulturelt og reformvillig, liberalt og nasjonalistisk. Denne schizofrenien har ikke partiet maktet å ivareta under den nåværende ledelsen.
Det virker veldig lenge siden Lars Sponheim var landbruksminister, og det er vanskelig å se for seg noen av dagens partitopper i samme posisjon. Venstre framstår nå som et mer rendyrket liberalt parti, som appellerer aller mest til unge kvinner på Østlandet. Partiet har landets minst lojale velgere, mange av dem som stemte på partiet sist vil nå stemme Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Distriktsopprøret domineres fullstendig av Senterpartiet, mens Trine Skei Grande snakker om gründere og skole. Nå vil hun altså heller ikke gi noen garantier for hva som skjer etter valget.
Da blir Venstre rett og slett bare velgernes plan B.
Østre Fagerborg Gå Ta Banen & Poetisk Råd (ØFGTB & PR) nye talsperson kom i går aften med dette utspillet som vi bringer i sin helhet ettersom det meste går på tverke:
(Dagbladet): John Arne Riise la opp som fotballspiller forrige uke, endelig denne gangen skal det være, etter en lang og svært innholdsrik karriere.
Nå er det bare én Riise-bror igjen i norsk toppfotball. Bjørn Helge virker på sin side knalltent for årets eliteseriesesong, men han innrømmer at brorens avgjørelse har fått ham til å tenke på når det er slutt også for ham.
- John Arne har jo nok å henge fingrene i, Betsson, reisene med Liverpool legends, og han har flere prosjekter på vei. Men han er jo en rastløs person, da. Det var som Trond (Fredriksen, AafK-trener) sa til meg: «Det er først når du legger opp og sitter der i sofaen at det slår deg i trynet: Hva er det du har gjort», sier Riise til Dagbladet.
Vi være for sta til å innse det
Aalesund-kapteinen sier han tror det var derfor storebroren tok en ekstra runde i India også, at han ikke ennå var helt klar for å gi seg.
- Så tror jeg faktisk det kommer et punkt der kroppen ikke fungerer sånn som du vil. Du føler deg ikke like godt trent, og det går ikke så fort som du ønsker, du henger litt etter – men hodet ditt vil fortsatt. Sånn tror jeg også jeg vil føle det, at kroppen vil si fra først, mens hodet mitt vil være for sta til å innse at nå er det på tide, sier Bjørn Helge Riise.
HELTENT: Aalesund-kaptein Bjørn Helge Riise ser fram til et par sesonger til i Eliteserien. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
- Jeg tror jeg kommer til et punkt der det blir sånn. Han (nikker mot Trond Fredriksen) kommer nok til å si fra da, men jeg kommer sikkert til å være stein uenig. Det tøffeste blir nok å komme til det punktet sjøl, der du innser at nå er det nok. Jeg tror John Arne kom dit nå, etter det siste oppholdet i India, sier Riise.
Tøft å komme tilbake
Eldstemann Riises tilbakekomst til norsk fotball ble ikke den suksessen han hadde håpet på, og da de to brødrene endelig fikk spille sammen for Aalesund, så ble det en kortvarig opplevelse.
John Arne ga seg i juni i fjor, bare noen måneder etter at han ble klar for hjembyklubben etter en lang prosess. I august samme år gjorde han altså comeback i India.
- Det er ikke bare å komme tilbake til norsk fotball og spille heller, det merket jeg sjøl da jeg kom fra Fulham. Du spaserer ikke inn her, du må være på tå hev, være godt trent og ha den mentaliteten og konkurranseinstinktet fortsatt, sier Bjørn Helge Riise.
- Hva gjør du selv for å forberede deg på livet etter karrieren?
- Jeg håper på å holde på innenfor fotballen, sier Riise kjapt.
- Jeg tar trenerkurs og trener g16 og g14-lagene i hjembyen. Jeg har tatt to av kursene og har to igjen, som jeg ikke får ta før jeg har lagt opp. Men jeg tar til meg alt jeg kan av læring. Du møter masse spillere og trenere med ulike filosofier og meninger, og jeg prøver å suge til meg alt jeg kan, sier 33-åringen til Dagbladet.
Ungdom tenker mye på framtida. I en politisk turbulent tid med usikre framtidsutsikter er mange bekymret, men flere er også svært opptatt av hvordan de kan bidra for å gjøre verden til et bedre sted – for oss alle.
En nødvendig betingelse for at dagens unge skal kunne utvikle nye ideer og realisere sine drømmer, er levedyktige bedrifter som tjener penger og bidrar med skatteinntekter til samfunnet. Nettopp derfor er det svært viktig for oss som jobber for norske bedrifter å kommunisere godt med dagens ungdomsgenerasjon. Her er det ingen tvil om at vi har en utfordring.
Mange av dagens unge ser ikke hva næringslivet gjør, eller hva næringslivet bidrar med til samfunnet. De ser heller ikke hva næringslivet skal med akkurat dem eller hvordan bedrifter over hele landet kan hjelpe dem med å realisere ideene deres. Hva har de etablerte bedriftene å gjøre med et trygt og velfungerende samfunn, med velferdsstat, forskning og nyskaping?
Det er ikke rart at mange er usikre på hva som venter dem og hvilke valg de skal ta, når rådene spriker i alle retninger. Eksempelvis skrekkhistorier om miljøets og økonomiens manglende bærekraft veksles med fantastiske historier om vår høyteknologiske framtid.
Kanskje må vi innse at vi her i landet ikke har vært flinke nok til å snakke med unge mennesker om de viktige spørsmålene. Kanskje har ledere i norske bedrifter vært for lite til stede i debatten, og for lite flinke til å snakke om vår rolle – om hvordan vi skal bidra til å sikre arbeidsplasser, miljø og velferd.
Dette vil vi gjøre noe med. Derfor starter vi Office X – en bedrift som skal drives av fire unge mennesker som skal hjelpe oss med å se inn i framtida. Det skal være fire unge mennesker som er nysgjerrige på hva framtida byr på, og som kan vise at det er i samspillet mellom ansatte, ledere og eiere i ute i bedriftene at nyskaping og utvikling skjer.
I ti uker skal de reise rundt i hele Norge og undersøke hvilke muligheter som finnes, slik at vi kan komme nærmere noen svar på hva framtida bringer og hva vi bør gjøre på veien dit.
Én ting som er sikkert, er at framtidas suksessbedrifter og framtidas inntektskilder ikke er de samme som i dag. Gårsdagens forretningsmodeller vil ikke virke i morgen. Derfor trenger vi mer enn noen gang gründere, idéskapere og engasjerte unge. Nye ideer bruker stadig kortere tid på å spre seg til hele verden, og vi må sørge for å være med i konkurransen.
Hva skal vi leve av i Norge framover? Hva slags utdanning trengs? Og hvor kommer rikdommen vår fra? Hvordan skal vi håndtere eldrebølgen? Hva betyr det grønne skiftet? Spørsmålene er stilt mange ganger før. Gjennom Office X skal vi høre unge mennesker fortelle om det – til sine egne. Vi håper det kan gi økt forståelse og kunnskap om hva som kreves i framtida. Og ikke minst tror vi det øker sjansen for at Norge lykkes framover.
Vi vil ikke bare starte et kontor, vi vil starte en dialog om Norges, og verdens, framtid. Vi gjør det fordi vi tror vi må. Fordi vi tror næringslivet er nøkkelen til omstilling, til bærekraft og til framtida. Men det hjelper ikke om vi gjør dette hvis næringslivet og ungdommen ikke forstår hverandre. Derfor håper vi at Office X kan gi oss en bedre plattform å snakke sammen på.
(Dagbladet): – Vi har bevist at det mange sa var umulig, faktisk er mulig, sa Elon Musk, etter at SpaceX klarte å skyte opp og lande en rakett som har blitt skutt opp tidligere.
- Jeg er utrolig stolt. Dette er en utrolig milepæl i verdensrommets historie.
- Revolusjon
Det private amerikanske romfartsselskapet SpaceX jobber for å kutte kostnadene på romfart. Gjenbruk av bæreraketter er et godt stykke på vei.
Like før halv ett natt til fredag skjøt Musks selskap opp den brukte raketten. Raketten, en Falcon-9-rakett, er en del av en familie to-trinnsraketter, som benytter en blanding av petroleum og flytende oksygen som drivstoff.
Raketten ble brukt for å sende opp kommunikasjons-satelitten SES 10 i verdensrommet.
Og det hele var vellykket. Kun åtte minutter etter take-off landet raketten pent og pyntelig på et droneskip, med navnet «Of Course I Still Love You», i Atlanterhavet.
- Dette kommer til å være en stor revolusjon i romfarten, sier Musk.
Perfekt landing
Riktignok ble de som fulgte SpaceXs videofeed av oppskytningen snytt for landingsøyeblikket, da streamen falt ut i de avgjørende landingsøyeblikkene, men etter kun kort tid var videoen tilbake igjen, og da stod raketten fjellstøtt på droneskipet.
- Dette beviser at du kan gjenbruke en bærarakett, som er den dyreste delen av en rakett, sier Musk, ifølge CNN.
Raketten, som for rundt ett år siden, 8. april 2016, sendte CRS-8 Dragon til den internasjonale romstasjonen, er dermed den første i historien som har blitt brukt på to separate turer ut i verdensrommet.
Målet med rakettene er å øke tilgangen til verdensrommet.
- Hvis man kan finne ut hvordan man effektivt kan bruke raketter akkurat som flym vil kostnaden av tilgang til verdensrommet reduseres med så mye som en faktor på hundre, sa Musk til SpaceXs News i forkant av den vellykkede utskytingen.
- Det har aldri blitt laget et helt fartøy for gjenbruk tidligere. Det er det avgjørende gjennombruddet som trengs for å revolusjonere tilgangen til verdensrommet.
Katastrofal ulykke
Første gang en bærerakett klarte å lande vertikalt på jordas overflate, var i 2015. Operasjonen ble også gjennomfør av SpaceX, som jublende kunne se på at de skrev historie.
Siden den gang har de altså på suksessfullt vis klart å lande flere slike raketter.
I september i fjor var SpaceX utsatt for en katastrofal ulykke da en av Falcon 9-rakettene deres eksploderte under en test på oppskytningsplattformen Cape Canaveral i Florida.
