(Dagbladet): De siste åra har den norskættede modellen Chrissy Teigen (31) bemerket seg for sine vittige – og ofte brutalt ærlige – kommentarer i sosiale medier.
Nå beviser 31-åringen at hun også har en svært gavmild side.
En ung kvinne fra North Carolina, ved navn Mercedes Edney, fikk seg nemlig en stor overraskelse denne helgen, skriver NBC.
Punget ut
Forrige måned åpnet den amerikanske kvinnen en tjeneste der hun spurte om hjelp til å tjene inn 6000 dollar for å betale skolegangen for å bli hudpleier. På én måned hadde hun fått inn kun 300 dollar.
STJERNEPAR: Chrissy Teigen ble for alvor kjent da hun giftet seg med sangstjerna John Legend i 2013. Foto: Rex / NTB scanpix Vis mer
Fredag tikket det imidlertid inn en svært generøs sum, på hele 5606 dollar, altså omkring 50 000 norske kroner, og det var ikke fra hvem som helst. Overføringen var nemlig gjort av selveste Chrissy Teigen.
«Jeg ser at dette har vært lidenskapen din så lenge. Jeg er i ekstase over å se at du lever ut drømmen din», skrev Teigen som melding til donasjonen, ifølge nettstedet.
- Trodde det var en feil
Lørdag delte Edney et bilde på Instagram av en kvittering som viste at hun endelig hadde betalt for studiene.
«(…) Jeg så plutselig på mobilen at det tikket inn 5606 dollar, og jeg trodde at det var en feil. Chrissy Teigen donerte hele beløpet for å betale for skolen. Jeg har grått hele natta og på vei til kontoret for å betale for skolen. Jeg har ikke vært så lykkelig på lenge. Tusen takk, Chrissy, og takk til alle andre som støttet meg og delte linken. Det betyr mer enn dere aner», skrev hun.
(Dagbladet).Rakhmat Akilov (39) erkjente i fengslingsmøtet i Stockholms tingrett i dag å stå bak terroren som drepte fire fredag.
Firebarnsfaren og IS-sympatisøren fra Usbekistan ble framstilt for varetektsfengsling klokka 10 i dag, og ble fengslet. Aktoratet har frist fram til 11. mai med å sikte mannen.
Ifølge Aftonbladet er sikkerheten rundt fengslingsmøtet enorm. Bombehunder har gjennomsøkt rettslokalene, og området rundt tingretten er avsperret.
Rakhmat Akilov ble ført inn i rettssalen rundt 10.10 i dag. Den terrormistenkte ble ført inn i tingretten med en grønn trøye over hodet, og hadde på seg grønne fangeklær.
- Er du snill og tar av trøyen, sier dommeren.
Erkjente etter fire minutter
Etter at fengslingsmøtet hadde vart i under fem minutter, erkjente Akilov terror.
ERKJENNER: Rakhmat Raimovich Akilov (39) fra Usbekistan, som er siktet for terror gjennom drap
Hans advokat Johan Eriksson innleder fengslingsmøtet med å si at hans klient erkjenner terror og samtykker derfor til fengsling. Akilov selv sa ingenting, skriver Expressen.
Dermed ble den åpne delen av fengslingsmøtet unnagjort på drøye seks minutter. Resten av forhandlingene vil skje bak lukkede dører. Pressen ble ført ut av lokalet, mens advokat Johan Eriksson la en hånd over Akilovs skulder, skriver Aftonbladet.
Den terrormistenkte satt med hodet bøyd mellom sin tolk og forsvarer under begynnelsen av fengslingsmøtet.
- Det er ikke vanlig at man erkjenner terror så fort. Han erkjenner ikke bare drap, han erkjenner terror, sier advokat Mari Schaub.
Akilov tilregnelighet skal også utredes, kom det fram i fengslingsmøtet.
ERKJENNER: Akilovs advokat Johan Eriksson innledet fengslingsmøtet i dag med å oppplyse om at hans klient erkjenner å stå bak terroren som drepte fire i Stockholm fredag. Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB scanpix Vis mer
Sterk mistanke
- Siden jeg anholdt Rakhmat Akilov ber jeg om at han fengsles. Han er mistenkt for terror i Stockholm, sa aktor Mats Ihrman innledningsvis under fengslingsmøtet.
- Dette gjør naturligvis etterforskningen enklere, men vi må også undersøke eventuelle medskyldige og stille dem til ansvar, sier innenriksminister Anders Ygeman om Akilovs erkjennelse.
Mistankene mot 39-åringen er svært sterke, ifølge politiet.
- Det kommer til å være omfattende sikkerhetstiltak, på samme nivå som når saker med grov, organisert kriminalitet går for retten, sier Thomas Östman, sikkerhetssjef ved Stockholms tingsrett, til Ekot.
Fengslingsmøtet startet i Stockholm tingrett klokken 10, og en russisk tolk vil være til stede. Store deler av fengslingsmøtet går for lukkede dører.
Akilovs advokat Johan Eriksson ville før fengslingsmøtet ikke si hvordan hans klient stiller seg til mistankene. Eriksson var ordknapp da han ankom Stockholms tingrett tidligere i dag. I utgangspunktet hadde Rakhmat Akilov ønsker seg en sunnimuslimsk advokat.
- Dere kommer til å få høre min klients forklaring om 25 minutter, under forhandlingene, sier kjendisadvokaten, ifølge Expressen.
Svenske medier har imidlertid meldt at Akilov flere ganger i avhør har erkjent å stå bak lastebilangrepet.
Oppbudet av svensk og internasjonal presse under fengslingsmøtet er stort.
- Svært trygg på rett gjerningsmann
Det finnes flere typer bevis som peker mot den mistenkte gjerningsmannen, både tekniske bevis, bilder og opplysninger fra Akilov selv, ifølge rikspolitisjef Dan Eliasson.
De fire drepte var en svensk jente i skolealder, en kvinne fra Uddevalla, en 41-årig britisk mann og en kvinne fra Belgia. Ni personer er fortsatt innlagt på sykehus. For to av dem er tilstanden alvorlig.
- Når det gjelder etterforskningen, føler jeg med svært trygg på at vi har rett gjerningsmann som kjørte lastebilen, sa den svenske politidirektøren Dan Eliasson på en pressekonferanse mandag, ifølge NTB.
En annen person som ble pågrepet i saken søndag, må framstilles for varetektsfengsling innen onsdag formiddag. Vedkommende er i likhet med Akilov siktet for terrorforbrytelser og drap.
Svensk politi har tidligere uttalt at etterforskningen av saken kan komme til å ta så mye som et år.
(Dagbladet): Det er ikke så greit å si hva den tyske sjåføren og hans tenåringsdatter tenkte da en bonde ved et uhell fylte bilen deres med flytende gjødsel. Men det var trolig ikke rosende ord.
Den 53 år gamle sjåføren og hans 14 år gamle datter hadde tilbragt lørdagen på kjøretur med taket nede i den deilige vårsola i Altomünster rundt 30 kilometer nord-vest for München, ifølge nyhetsbyrået AP.
Bilen sto parkert på veiskulderen, da en traktor som fraktet en stor tønne med flytende gjødsel skulle svinge forbi dem. Svingen var imidlertid litt for krapp, og lokket på tønna med gjødsel satt litt for løst. Dermed var ikke den stinkende katastrofen langt unna.
- Sjåføren og dattera ble misfarget og trengte en dusj, opplyste en polititalsmann etter den illeluktende hendelsen, ifølge den tyske avisa Bild.
Ifølge politiet ble både far og datter «dekket fra topp til tå» med flytende gjødsel. Bilen, som før hendelsen hadde en verdi på rundt 45 000 kroner, må trolig også vrakes, skriver Bild.
Men skitt au, det kunne gått verre.
Politiet kunne nemlig melde at ingen ble fysisk skadd i hendelsen. Hvordan det står til med psyken til de involverte etter hendelsen er ikke kjent.
Hvis Bolstad mener bekymringene er ubegrunnet bør hun gjøre et forsøk på å forklare dette, i stedet for å øke uklarheten og uroen som er i ute i presse-, forsknings- og historikermiljøene.
HIFO: Marthe Hommerstad er leder i Den norske historiske forening (HIFO). Vis mer
Nå har ogsåde tidligere riksarkivarene uttrykt sin bekymring etter å ha lest Arkivverkets budsjettsøknad for 2018. Søknaden kan forstås slik at Arkivverket skal tømme et av sine statsarkiv, digitalisere alt innholdet og deretter destruere det. Jeg tror nok ikke Arkivverket mener det så bokstavelig, men uroen over hva dette innebærer er nå stor.
Gjennom snart ett og et halvt år har Den norske historiske forening (HIFO) sittet sammen med andre brukerorganisasjoner i dialog med Arkivverket. Vi er positive til at digitalisering av arkivmateriale vil gi økt tilgjengelighet for en del brukergrupper. Vi er fullstendig klar over de utfordringer Arkivverket har, både med tanke på forvaltningens arkiver, finansiering og framtidig utvikling av arkivsektoren.
Arkivsektoren, både statlig og privat, har et stort behov for økt oppmerksomhet som også fører til økte økonomiske rammer.
HIFO erimidlertid bekymret for at det sterke fokuset på digitalisering av arkivmateriale vil føre til at umistelig fagkompetanse om nasjonens hukommelse forsvinne. Arkivverket står ovenfor et generasjonsskifte blant sine ansatte, og vi er usikre på om rekrutteringen inn i disse fagmiljøene sikres.
Vi savner en forståelse for at fagkompetanse sitter i fingrene og i hodene til de som har forvaltet og kjenner arkivene – den kan ikke erstattes av digitalisering.
Derfor: Fra hvilken periode er det riksarkivaren mener at «digitalisering for destruksjon» skal skje? Hva skal være kriteriene for skillet mellom «originalt materiale av historisk verdi» og det verdiløse, og hvem skal avgjøre det? Hvordan sikrer riksarkivaren rekruttering av historie- og arkivfaglige kompetanse i arkivene? Og vil digitalisering av eldre materiale være den riktige og økonomiske løsningen på Arkivverkets utfordringer?
Mikhail Gorbatsjov sa nylig at det ser ut som om verden forbereder seg på en ny krig.
Dessverre ser det slik ut. USA/Europa og Russland fremmer og dyrker hver for seg fram problemer for motparten. Russland ser ut til å tro at å støtte mørke krefter i vest som ønsker en oppløsning av Europa, vil fremme deres nasjonale interesser. Men to kriger i forrige århundre som påførte dem verdenshistoriens største tap, burde motsi denne logikken.
Europa og USA synes å tro at å svekke Russland gjennom økonomiske sanksjoner vil gjøre dem tryggere. Historien motsier også denne logikken.
Til tross for at begge parter etter hvert er blitt rammet av terror – en terror som i hovedsak skriver seg fra problemene i den arabiske og muslimske verden – dyrker de hver sine egne interesser i denne delen av verden. I stedet for å gjøre noe med grunnproblemene sammen.
Hva er så grunnproblemene?
Den libanesiske forfatteren Amin Maalouf kommer inn på det i sin roman «De forvillede».
Han skriver om de mange krigene i denne regionen: «Hver gang det ble sammenstøt ble araberne slått. Jeg har ikke lenger tall på alle nederlagene de har lidd. Det som er sikkert er at denne rekken av nederlag gradvis har fått den arabiske verden ut av balanse, etter hvert hele den muslimske verden. Ute av balanse i politisk forstand, og i klinisk. Man kommer ikke uskadd ut av en serie offentlige ydmykelser. Alle arabere bærer spor av et dypt traume, meg selv inkludert. Men når dette traumet betraktes fra den andre siden, fra den europeiske siden der jeg nå er blitt tatt imot, så virker det bare uforståelig og mistenkelig.»
Krigene og konfliktene har gjort det mulig for herskerne å beholde makten ved å lede folkets sinne mot «vesten» og Israel. Mangel på reformer og korrupsjon sammen med en befolkningseksplosjon har ført disse landene ut i et sosialt og politisk uføre.
Unge mennesker har ikke hatt noen andre kanaler for å si sin mening enn gjennom selvmordsbomber – mot dem som de var opplært til å ha som sine fiender, nemlig Israel og USA. Seinere – som følge av krigen i Syria og bombingen i Libya – mot europeerne, inkludert Russland.
Historien og verden av i dag slik den fortoner seg for muslimsk og arabisk ungdom har skapt fremmedkrigerne, et nyttig tilskudd til IS og al-Qaida. Nå rammes alle.
I stedet for å stå sammen om å bekjempe en felles trussel, har det såkalte «vesten» og Russland skaffet seg hver sine stedfortredere i spillet om Syria. Men de har valgt å overse sannheten om sine venner.
En som kjenner forholdene i Syria og området rundt veldig godt (fordi han lever der), sa til meg for ei tid siden: Det finnes ikke en «hvit» sjel i krigen i Syria. Alle er skurker. Det er blitt en krig om makt og penger. Og narkotika.
Narkotikaen er viktig. Den må til for at lederne skal få barn og unge mennesker til å ofre seg. Den gamle lekse som Albert Camus beskrev, gjentar seg altså. «De revolusjonære lederne oppfordrer folk til å ofre seg for saken, enten det er en religion eller politisk idé. Men det er alltid andre menneskers liv de snakker om, ikke sine egne.»
Så, hva skal man gjøre for å rette opp denne tragiske situasjonen?
Jeg foreslår følgende plan, som synes urealistisk og naiv, men som likevel bygger på det nødvendige: USA og Russland må vekk fra konfrontasjonspolitikken.
For det første: USA og Russland blir enige om aldri mer å bryte internasjonal lov, dvs. aldri mer gå til militæraksjon uten godkjennelse i FNs sikkerhetsråd. Krigen i Syria er bare en fortsettelse på en lang rekke ensidige militæraksjoner fra stormaktenes side som har skapt en total mistillit mellom dem – fra russernes invasjon i Afghanistan og amerikanernes invasjon i Irak til Nato-bombingen i Libya som gikk lenger enn det Sikkerhetsrådet hadde blitt enig om. Bombingen av byer i Syria, bruk av kjemiske våpen og nå sist amerikanernes bombing av militærbasen i Syria er bare en forlengelse av denne tragiske historie.
Den har ført til handlingslammelse av FNs sikkerhetsråd. Rådet har ikke vært i stand til å gjøre det som står i FN-pakten: Sikre fred og stabilitet på vegne av alle medlemslandene.
Tanken bak å gi stormaktene vetorett i Sikkerhetsrådet var riktig. Den skulle hindre at en av dem kunne ta seg til rette. Dette er etter hvert blitt misbrukt som argument for nettopp å gjøre det.
Derfor bør de vende tilbake til den opprinnelige betydningen, nemlig å ikke gå til militæraksjon uten at alle de fem faste medlemmene har gitt samtykke.
For det andre: USA og Russland erklærer at de stanser all bombing i byer og tett befolkede områder. Dette fører bare til at sinnet øker i befolkningen og oppslutning om radikale grupper styrkes. Dessuten er slik bombing forbudt etter folkeretten.
For det tredje: De utarbeider en felles plan om hvordan IS og al-Qaida kan drives tilbake. Samtidig sender de sine fly over de IS-kontrollerte områdene, som i stedet for å slippe bomber, slipper flygeblad med tilbud om fritt leide til alle krigerne som ønsker å forlate områdene.
For det fjerde: De blir enige om å avlyse et nytt våpenkappløp gjennom forhandlinger. Kappløpet har allerede startet: Nato med sin utplassering av styrker og våpen østover, russernes svar med fornying av kjernefysiske våpen.
Et amerikansk svar er i ferd med å bli utformet. Denne militariseringen av verdenspolitikken vil gå på bekostning av nødvendige tiltak for sosial utvikling og integrering særlig i Europa og Russland. Og pengebruken vil hindre nødvendige tiltak for å lindre nød og en økt flyktningstrøm fra landene rundt Middelhavet og på den andre siden av Sahara.
For det femte: Tilliten som blir skapt gjennom slike tiltak må brukes til å få til en forhandlet løsning på konfliktene i området.
Naivt! Ja. På den annen side, dagens konfrontasjon mellom USA/Europa og Russland kan ikke fortsette uten fare for en ny krig. Derfor bør en ny «detente» søkes, tilsvarende den man fikk i stand midt under den kalde krigen. Da fantes det rasjonelle ledere som skjønte at konfrontasjonen mellom øst og vest kunne føre til gjensidig destruksjon. Vi fikk Willy Brandts østpolitikk, avtalene om Berlin og Sikkerhetskonferansen i Helsinki.
I dag er årsakene til konfrontasjonen annerledes enn under den kalde krigen, men trolig enda farligere. Midlene til å styre vekk fra den er imidlertid de samme: politisk mot og lederskap.
Vi befinner oss i ei tid der mange stiller spørsmål ved medienes uavhengighet og evne til å fange opp nye signaler i samfunnet. Da er det viktig at de etablerte mediene holder fast på verdier og prinsipper som er grunnlaget for maktkritikk, og som er helt nødvendige for å avdekke forhold som ikke tåler dagens lys. Kildevernet er blant de aller viktigste av disse verdiene. I Vær varsom-plakaten beskrives kildevernet som absolutt, som et «grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn» og som «en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon». Opplysninger om en kildes identitet kan bare skje når kilden uttrykkelig har inngått en avtale som åpner for det. Alle pressefolk kjenner disse reglene, og vet at kildevernet er absolutt.
Derfor er det oppsiktsvekkende og svært bekymringsfullt at ledelsen i TV2 har satt i gang en aggressiv intern jakt på kilder. Klappjakten, der både advokater og IT-folk er engasjert, begynte etter at Dagens Næringsliv publiserte innholdet i en intern rapport som viser at TV2 var på vei mot et historisk underskudd. At TV2s sjefredaktør Olav T. Sandnes oppfatter lekkasjen som både belastende og illojal, er forståelig. Å starte kildejakt i eget hus er derimot en overreaksjon som kan få store konsekvenser. Også mediebedriftene må tåle lekkasjer som er negative for omdømmet og som utfordrer ledelsens forfengelighet. Her i Dagbladet er vi ikke helt ukjent med hvordan det virker.
Mye viktigere enn ubehaget, er forsvaret av kildevernet. Medienes forretningsidé er jo nærmest basert på lekkasjer fra makta. Fra de politiske nettverkene, fra næringslivet og organisasjonene. Lekkasjer av ulik karakter er sentrale i avdekkingen av nesten alle skandaler og samfunnssvakheter som pressen avslører. De vil tørke inn hvis varslere og andre kilder opplever at de kan bli utlevert til offentligheten. Varslernes juridiske vern er fremdeles svakt. Desto viktigere er det at mediene fastholder at kildevernet er ubrytelig.
I denne sammenheng spiller det ingen rolle om TV2 hevder den opptrer som bedrift og ikke som redaksjon. Kildejakten ledes av sjefredaktøren. Signalet som sendes ut er at kildejakt er både legitimt og nødvendig. Det er loddrett i strid med de standpunkter presseorganisasjonene har markert. Der arbeides det for et sterkere kildevern og et lovforbud mot etterforskning av kilder, slik de har i Sverige. TV2 må avblåse kildejakten og pressens organisasjoner må på nytt presisere at redaktørstyrte norske medier er forpliktet av kildevernet.
Jeg regner med at du, i likhet med meg, har hørt ordet «lykkejeger» Hva forbinder du med dette ordet? Hvorfor forbinder så mange ordet «lykkejeger» med noe negativt? Er det på grunn av politikernes bruk av ordet «lykkejeger»?
Hvis vi ser på definisjonen av «lykke» så er det «…en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.»
En jeger er en person som jakter på noe.
Så egentlig er en «lykkejeger» en person som jakter på lykke. Kan dere si dere uenig i den definisjonen?
Hva er galt, med en person som søker lykke? Søker ikke vi alle etter lykke? Vil vi ikke alle ha det beste her i livet?
Hvorfor er det slik at ordet lykkejeger har fått en negativ betydning?
Er vi alle lykkejegere? Alle vi som søker etter lykke?
For er ikke det ett av menneskenes høyeste ønske? Å finne lykke? Er ikke det ett av våre grunnleggende behov, søken etter ett lykkelig liv?
Flyktninger blir ofte omtalt som lykkejegere. Mennesker som har mistet hus og familie. Mennesker som er offer for krig og vold, fattigdom, sult og klimakriser. Mennesker som ønsker ett bedre liv. Hvem er så da vi til å sette dem i bås? Hvem er vi til å omtale dem på en negativ måte?
Hvem er så vi til å definere hva disse menneskene er?
Kanskje er de lykkejegere, men er vi ikke alle det?
(Dagbladet): USA hevder å ha slått ut en femtedel av flyene til den syriske hæren.
Det melder BBC i forbindelse med et G7-møte i Italia.
Kanalen siterer landets forsvarsminister James Mattis som advarer Assad-regimet mot «å noen gang bruke kjemiske våpen».
- Den syriske regjeringen har mistet evnen til å fylle bensin og hente bomber fra Shayrat-flyplassen, sier Mattis.
Raser mot Russland
Samtidig hamrer Storbritannia og utenriksminister Boris Johnson løs mot Syria og Russland.
Russland har vært skarp i sin kritikk mot USA etter missilangrepet mot Shayrat-flyplassen.
Dette på tross av at den syriske regjeringen angivelig rammet sivile med kjemiske våpen sist tirsdag.
- Putin forgifter ryktet til Russland ved å fortsette å støtte en fyr som forgiftet sitt eget folk, sier Johnson, ifølge BBC, om et angrep som rammet Khan Sheikhoun i provinsen Idlib.
Angrep luftbase
Ifølge organisasjonen SOHR ble minst 86 drept der.
Meldingene om store dødstall fikk USAs president Donald Trump til å handle.
- Det kjemiske angrepet er forferdelig. Det rammet kvinner, små barn og til og med små babyer. Det forferdelige angrepet fra Assads regime kan ikke tolereres, sa Trump før 59 missiler ble fyrt av mot den syriske flyplassen.
Russisk kritikk
Det syriske regimet avviser selv at det står bak angrepet i Khan Sheikhoun.
Også Russland har vært klare på hva de mener om USAs inntreden. De ser på Assad som en verdifull alliert i kampen mot IS.
- Vi kommer fra nå av til å reagere strengt mot all aggresjon mot Syria og kryssing av røde linjer, uansett hvem som gjør det, skrev Russland i en felles uttalelse med Iran og militsen Hizbollah.
Diskuterer Russland
Representanter for USA og deres allierte er for øyeblikket i Italia. Et av hovedtemaene er hvordan de kan få Russland til å slutte å støtte Assad.
For øyeblikket er de på full kollisjonskurs med stormakten i øst.
Dette ettersom USA tidligere har lovet å slå hardt ned på Syrias hær, dersom de begår krigshandlinger amerikanerne mener ikke er akseptable.
- Hvis dere gasser en baby eller slipper en tønnebombe på uskyldige mennesker, vil dere oppleve et svar fra denne presidenten, sa Sean Spicer, talsmann ved Det hvite hus, ifølge NTB.
Her til lands er folk opptatt med å gjøre seg klare til påsken, og påskeegg, skiturer og afterski står for mange på programmet. Påskekrim er også en kjærkommen tradisjon for mange, noe produsentene bak «Paradise Hotel» på TV 3 også har fått med seg.
Denne uka er det nemlig duket for påskespesial av realityserien på TV 3, og mandag startet det allerede dramatisk med deltakernes egen krim. Da Rebecca Forsbäck måtte pakke kofferten forrige uke, fikk hun et hemmelig oppdrag.
Konsekvensen ble at det var bergenseren Aleksander Sæterstøl (20) som mandag måtte forlate hotellet.
PARTY: Mens flere av deltakerne koste seg på dansegulvet, var den en alvorlig Aleksander og Grunde som snakket sammen på festen. – Jeg er ikke en som sleiker ræv, fortalte Aleksander i forbindelse at han var redd for å ryke ved morgendagens parsplitt. Foto: TV 3 Vis mer
- Bombesikker
- Jeg ble sjokkert da jeg så hvor mye de andre gråt på mine vegne, sier Sæterstøl.
Det hemmelige oppdraget Rebecca hadde gitt til en av guttene sørget for at Sæterstøl måtte dra hjem. Midt under mandagens fest, der den nyinnsjekkede deltakeren André Ingvoldstad (20) fikk bli kjent med de andre, dukket det opp et brev.
«Stakkars gjester. Det er begått et mord og nattbordsbildet er dekket med blod. Finn ut hvem som er offeret, og vedkommende må sjekke ut umiddelbart», heter det i brevet.
Det fører til skrik og rop fra deltakerne, som straks begynner å løpe rundt på rommene for å finne ut hvem som nå er snikmordet. Da deltakerne oppdager at blodet, i form av et rødt kryss, er satt på bildet til Sæterstøl, settes sinnet i kok.
SENDT HJEM: Rebecca ga et hemmelig oppdrag til en annen deltaker før hun dro hjem. Det resulterte i at den blide bergenseren Aleksander Sæterstøl ble sendt hjem. Foto: TV 3 Vis mer
- Jeg var bombesikker på at det var Rebecca som hadde drept meg. Hun var ganske sur, og jeg trodde kanskje hun hadde tatt hevn på oss gutta ved å sende ut meg, forteller han og fortsetter:
- Den dagen var jeg sykt trøtt og lei, og jeg trodde jeg skulle ryke dagen etter uansett. Det var helt greit å bli sendt hjem. Jeg var ganske full der og da, men det var først da jeg kom ut av hotelldørene at jeg innså hva som hadde skjedd, sier Sæterstøl.
Spesielt hardt går det hele inn på deltaker Morten Botten (20), noe den utsendte kollegaen synes var tungt.
«DREPT»: Deltaker Aleksander Sæterstøl måtte forlate hotellet mandag, etter å ha blitt sendt ut av en av de andre deltakerne. Foto: Kine Falch Vis mer
- Han mistet jo alle én etter én, så det er klart jeg synes synd på ham. Det var tøft å se han og de andre være såpass følsomme. Jeg gråt selv på tv, men det var først etterpå at jeg knakk sammen. Jeg innså at jeg kom til å gå glipp av mye, sier bergenseren.
Porno-tilbud
Sæterstøl er blant deltakerne som har fått mest oppmerksomhet etter innspillingen av realityserien. Han har nå nærmere 56 000 følgere på Instagram, og er ofte å se på byen med de andre deltakerne.
All oppmerksomheten er imidlertid ikke positiv. I helgens sending av «God kveld Norge» snakket han om noen av de ville tilbudene han har mottatt etter deltakelsen i TV3-programmet. 20-åringen avslørte blant annet at han har fått tilbud om å få 400 000 kroner for å spille i en homsepornofilm.
Overfor Seoghør.no forklarte bergenseren historien bak tilbudet. Han fikk først tilbud om å være undertøysmodell, men mailutvekslingen ble brått mye mer grisete.
- Etter hvert ville han ha meg med i en homsepornofilm, der jeg skulle ligge med to eldre menn. Først tilbød han meg flyreise og luksushotellopphold i USA, men da jeg sa at jeg da måtte ha med meg manageren min, ombestemte han seg og ville heller komme til Bergen, fortalte han.
Deretter fikk bergenseren en lang mail som han reagerte spesielt sterk på.
- Jeg fikk et langt skriv med en forklaring om hvordan jeg kunne utvide kroppen min. Han ønsket å betale meg 200 000 kroner i forskudd og 200 000 kroner etter filminnspillingen, så 400 000 kroner til sammen.
Han takket nei til forslaget.
- Jeg tenkte jo tanken på å stille som boksermodell, for det var jo gode penger og helt ufarlig. Men dette tilbudet trakk han tilbake da jeg sa nei til pornofilmen, sa han.
«Paradise Hotel» sendes på TV3 mandag til torsdag klokken 22.30.
En video av en politimann som trekker en mannlig passasjer ut av et overbooket United-fly før avgang fra Chicago, har vakt sterke reaksjoner på sosiale medier.
Filmsnutten viser hvordan politifolk tar tak i den skrikende mannen, som sitter i et sete ved vinduet, drar ham over armlenet og trekker ham i armene nedover midtgangen.
Grunnen til at mannen måtte ut, var at flyselskapet United ville skaffe plass til fire ansatte på en flyvning til Louisville i Kentucky søndag kveld.
Andre passasjerer reagerte kraftig på det som skjedde, og en av dem, Audra D. Bridges, har lagt videoen ut på Facebook. Den hadde mandag kveld blitt sett 4,7 millioner ganger.
Filmen er også lagt ut på Twitter, der den er blitt retvitret tusenvis av ganger.
Ingen frivillige
Audra Bridges’ mann, Tyker Brigdes, opplyser at flyselskapet først tilbød en tilgodelapp på 400 dollar, deretter en på 800 dollar og en gratis hotellovernatting for å få noen til å gi fra seg setet frivillig. Men da ingen meldte seg, kom en leder fra flyselskapet om bord og ga beskjed om at tilfeldige passasjerer ville bli valgt ut.
Tre av dem som ble ropt opp, forlot flyet, mens den fjerde nektet. Han fortalte at han var lege og var nødt til å se til flere pasienter neste morgen, ifølge Bridges. Men det hjalp ikke, og politiet ble tilkalt.
Etter at han ble fjernet med makt, kom de fire United-ansatte om bord i flyet, noe som også førte til kraftige reaksjoner fra passasjerer, som mente de burde skamme seg over å jobbe for flyselskapet.
Forsinkelse
Opptrinnet førte til en forsinkelse på tre timer, og den uheldige mannen skal til slutt ha blitt fraktet vekk på båre etter at han tok seg inn på flyet igjen og ble tvunget ut enda en gang.
En rekke andre passasjerer forlot flyet i protest før det tok av.
En av de involverte sikkerhetsvaktene skal ha blitt permittert, og flymyndighetene i Chicago har varslet at hendelsen skal granskes, ifølge BBC.
Toppsjefen i United, Óscar Muñoz, har dessuten beklaget episoden på Twitter og lovet å ta direkte kontakt med mannen som ble kastet ut.
