Vi befinner oss i ei tid der mange stiller spørsmål ved medienes uavhengighet og evne til å fange opp nye signaler i samfunnet. Da er det viktig at de etablerte mediene holder fast på verdier og prinsipper som er grunnlaget for maktkritikk, og som er helt nødvendige for å avdekke forhold som ikke tåler dagens lys. Kildevernet er blant de aller viktigste av disse verdiene. I Vær varsom-plakaten beskrives kildevernet som absolutt, som et «grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn» og som «en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon». Opplysninger om en kildes identitet kan bare skje når kilden uttrykkelig har inngått en avtale som åpner for det. Alle pressefolk kjenner disse reglene, og vet at kildevernet er absolutt.
Derfor er det oppsiktsvekkende og svært bekymringsfullt at ledelsen i TV2 har satt i gang en aggressiv intern jakt på kilder. Klappjakten, der både advokater og IT-folk er engasjert, begynte etter at Dagens Næringsliv publiserte innholdet i en intern rapport som viser at TV2 var på vei mot et historisk underskudd. At TV2s sjefredaktør Olav T. Sandnes oppfatter lekkasjen som både belastende og illojal, er forståelig. Å starte kildejakt i eget hus er derimot en overreaksjon som kan få store konsekvenser. Også mediebedriftene må tåle lekkasjer som er negative for omdømmet og som utfordrer ledelsens forfengelighet. Her i Dagbladet er vi ikke helt ukjent med hvordan det virker.
Mye viktigere enn ubehaget, er forsvaret av kildevernet. Medienes forretningsidé er jo nærmest basert på lekkasjer fra makta. Fra de politiske nettverkene, fra næringslivet og organisasjonene. Lekkasjer av ulik karakter er sentrale i avdekkingen av nesten alle skandaler og samfunnssvakheter som pressen avslører. De vil tørke inn hvis varslere og andre kilder opplever at de kan bli utlevert til offentligheten. Varslernes juridiske vern er fremdeles svakt. Desto viktigere er det at mediene fastholder at kildevernet er ubrytelig.
I denne sammenheng spiller det ingen rolle om TV2 hevder den opptrer som bedrift og ikke som redaksjon. Kildejakten ledes av sjefredaktøren. Signalet som sendes ut er at kildejakt er både legitimt og nødvendig. Det er loddrett i strid med de standpunkter presseorganisasjonene har markert. Der arbeides det for et sterkere kildevern og et lovforbud mot etterforskning av kilder, slik de har i Sverige. TV2 må avblåse kildejakten og pressens organisasjoner må på nytt presisere at redaktørstyrte norske medier er forpliktet av kildevernet.