bilindustrien

(Dagbladet): Peter Kovacs (36) var nok ikke helt fornøyd med spilletida i Strømsgodset denne sesongen. Da David Nielsen overtok etter Ronny Deila, ble det litt mer inn og ut av laget.

Spekulasjoner i høst har gått ut på at spissen kunne være på vei vekk fra Drammen. Overfor Drammens Tidende i dag slår trener Nielsen fast:

- Jeg kommer aldri til å slippe Kovacs. Bombesikkert!

Topptrent

Samtidig har spilleren vært aktiv på bildetjenesten Instagram i desember. Bilder viser en topptrent ungarer som trikser med ball under palmene i Dubai.

- Jobber med teknikken. Moderat suksess, skriver en solbrun Kovacs.

Selv om spilletida var variabel, scoret han ti tippeligamål for Strømsgodset.

- Det viktigste er at klubben har en plan for meg, men jeg kommer til å gi 100 prosent uansett neste år, sier han til Drammens Tidende.

Han er tidenes mestscorende utlending med 75 mål.

- Jeg satser på å bli toppscorer igjen. Jeg er enda mer motivert enn i 2014, sier muskelbunten til avisa.

Sammen med kjæresten

Strømsgodset endte på 4. plass denne sesongen. Det meste av det som skjedde på Marienlyst stadion dreide seg om Martin Ødegaard (16).

Men Kovacs viser at han ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

Med på turen til Dubai er fotballkjæresten Melissa Wiik.

- Meksikansk middag med min vakre, skriver Kovacs på et av bildene, mens Dubai-kvelden lyser opp i bakgrunnen.

• Tippeligaen starter opp igjen 6. april.

(Dagbladet): Brann-trener Rikard Norling har markert seg på flere måter det siste året. Før sesongen snakket han om muligheten for gull. Det endte i nedrykk og komplett fiasko.

Men bergenserne er som kjent et spesielt folkeslag – he, he – og i dag figurerer Norling under tittelen «Fortsatt folkehelt» i Bergens Tidende.

Avisa har kåret byens ti største idrettsprofiler, og skriver: «Kåringen skjeler ikke bare til sportslige prestasjoner», men også: «Hvem er det som lettest ville blitt gjenkjent på Torgallmenningen?»

Ingen hersketeknikker

Svaret er Rikard Norling, ifølge Bergens Tidende.

På de neste plassene følger Cecilia Brækhus og Erik Huseklepp, på en topp ti-liste.

Norlings lojalitet til Brann blir trukket fram som en positiv egenskap.

Det heter:

- For selv om innholdet i det han sier kan være vanskeligere å begripe enn en tysk glosebok, og han kan være mer unnvikende i svarene sine enn en politiker som ligger på grillen, griper han ikke til hersketeknikker, og han blir ikke sur og sint.

Slikker sårene

Norling og Brann-spillerne benytter jula til å slikke sårene etter nedrykket. Sesongen starter 6. april neste år, borte mot Fredrikstad.

Norling fikk tillit, til tross for tristessen mellom de sju fjell. Brann-ledelsen mener han er best skikket til å lede laget opp i Tippeligaen igjen.

Flere aviskommentatorer mente han burde trukket seg. Men i dag figurerer han altså under tittelen «Fortsatt folkehelt».

Alt er som kjent ikke lett å forklare i en kompleks verden …

(Dagbladet): Få idrettsutøvere har hatt et mer imponerende comeback enn Kjetil Jansrud (29). Han har slitt med prolaps i ryggen og røket korsbåndet.

I vinter tok han OL-gull i Super G, og nå leder han verdenscupen i alpint.

I et eksklusivt intervju med bladet Mann forteller Jansrud at han ikke bare er et dydsmønster.

- Jeg er ikke en fyr som står på Solli plass (sted på Oslo vest) og kjøper sjampis og flasher gullkortet, om det er det du frykter. Men en fest, ja takk! sier han til bladet.

Bowling med tomflasker

Han fortsetter:

- Jeg har stått og spilt bowling med tomflasker utenfor ei kebabsjappe klokka halv fire om morran med en gjeng langrennsløpere – hvis navn ikke skal nevnes.

- Da var det litt sånn «jasså, dere tar dere en fest dere også, gutter?» De er ikke mors beste barn, de heller, selv om mange utad forkynner at de omtrent aldri har tatt seg en pils, he, he.

Intervjuet i Mann strekker seg over åtte sider, og Jansrud kommer inn på mange fasetter av idrettslivet, blant annet besøk på strippeklubben «French Maid» i Calgary i Canada.

- Rett inn. Spise burger og biff mens damer danser på scenen. Kanskje ikke en så sjarmerende historie med tanke på kvinnesyn og stripping, men jeg liker konseptet. Spis, se, betal, sier Jansrud til Mann, på spørsmål om alpinistene aldri gjør noe «gæli».

Leder verdenscupen

Jansrud leder verdenscupen med 34 poeng på østerrikeren Marcel Hirscher. I fraværet av skadde Aksel Lund Svindal bærer han Norges stolte alpintradisjoner videre.

Dette skjer i en idrett alle de store landene satser på, og er intet mindre enn en bragd fra ende til annen.

Neste gang du svinger deg ned en alpinbakke – vit at verdens beste alpinist for tida er norsk og heter Kjetil Jansrud!

Aftenpostens gullmedalje

Kanskje ikke rart at 29-åringen får tildelt Aftenpostens gullmedalje i dag, på selveste julaften.

- Juryens valg var ikke enkelt. Det var så mange som hadde fortjent Aftenpostens gullmedalje. Kjetil Jansrud fortjente den mest, skriver avisa. 

- Jeg vet den henger høyt, sier Jansrud selv.

Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010 ble katastrofal både for miljøet i Mexico-gulfen og for aksjonærene i det verdensomspennende britiske oljeselskapet BP.

Nå slåss Oljefondet for å få tilbake mest mulig av sine tap. Ifølge Oljefondets direktør Yngve Slyngstads resultatpresentasjon falt verdien av fondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010 - det største tapet på en enkeltinvestering i det kvartalet.

Oljefondet har ikke villet hjelpe Dagbladet med et anslag på hvor stort det konkrete kravet mot BP vil bli.

- BP feilinformerte

- Vi har sammen med andre store amerikanske og europeiske investorer sendt inn en stevning til retten i Texas. Vi mener BP har feilinformert om en del forhold knyttet til sikkerheten på sine dypvannsoperasjoner og sin evne til å sikre disse operasjonene, og har dermed forårsaket skader på miljøet og tap på mange millioner dollar for aksjonærene, sier Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som forvaltes av Norges Bank.

- Hvor ofte reiser Oljefondet erstatningssøksmål slik som dette?

- Det skjer ikke så ofte, bare når spesielle forhold oppstår og det er formålstjenlig for å beskytte fondets midler, sier Sevang til Dagbladet.

Personlige møter

Oljefondet (Norges Bank) figurerer også i et beslektet massesøksmål anlagt i 2010, men reiste i april i år søksmål sammen med en håndfull amerikanske og europeiske pensjons- og investeringsfond.

Ifølge stevningen mener Oljefondet å ha blitt ført bak lyset i møter med BPs toppledere – inkludert daværende toppsjef Anthony B. Hayward og daværende sjef for oljeleting og produksjon Andrew G. Inglis. Både Hayward og Inglis er stevnet i saken.

Hvem som deltok i møtene fra Oljefondets side, vil ikke kommunikasjonssjef Thomas Sevang opplyse.

- Visse Norges Bank-forvaltere hadde møter direkte med BPs toppledelse og styremedlemmer – inkludert de saksøkte Hayward og Inglis – i minst ti personlige eller telefon-møter, heter det i stevningen.

Misvisende informasjon gitt i slike møter skal ha ført til investeringsbeslutninger som Oljefondet ellers ikke ville ha begitt seg inn på.

- Forledet

Et av temaene i møtene mellom BP og Oljefondet var tidligere svikt i BPs sikkerhetssystemer og påståtte forbedringer. En egen kommisjon, Baker-panelet ledet av USAs tidligere utenriksminister James Baker III, hadde blitt nedsatt etter tidligere ulykker og utslipp og leverte sin rapport i 2007.

Mens BP på denne tida hevdet å ha implementert Baker-panelets forslag til forbedringer og at sikkerheten nå var godt ivaretatt, var det motsatte tilfelle, ifølge stevningen.

Møtene fortsatte også etter at katastrofen hadde skjedd, «inkludert minst fire møter ansikt-til-ansikt på Norges Banks kontorer og i telefon-konferanser».

BP-sjefene skal da ha lagt fram beregninger av kostnadene oljesølet påførte selskapet, som viste seg å være altfor optimistiske.

- Uberettigede krav

- Forvalterne stolte på noen eller alle av disse falske og/eller misvisende uttalelsene (…) når de gjorde beslutninger om at Norges Bank skulle kjøpe, selge eller beholde BP-aksjer, står det i stevningen.

BP mener Oljefondets søksmål er grunnløst.

«BP mener at alle saksøkerens verdipapirkrav er uberettiget, og vil fortsette med å forsvare seg med full kraft mot dem», heter det i en skriftlig uttalelse fra BPs kommunikasjonssjef i USA Geoff Morrell til Dagbladet. BP avslår å gi ytterligere kommentarer til søksmålet.

300 milliarder utbetalt

Ifølge stevningen hadde BP i april i år betalt mer enn 42 milliarder dollar – drøyt 300 milliarder kroner – til oljeopprydding, statlige bøter, forliksavtaler og avsetninger for framtidige kostnader som Deepwater Horizon-katastrofen vil føre til.

Selskapet står i tillegg overfor en rekke milliardkrav i sivile søksmål fra investorer som tapte på verdifallet ulykken skapte i BP-aksjen.

– Vi har hatt et fall i løssalget som er problematisk. Grunnen er at konkurransen er så stor i butikkene, sier Anita Tveten, ansvarlig redaktør i Donald Duck & Co, til Dagsavisen.

Bladet vil fortsette å komme ut ukentlig til de som er abonnenter. Hele 70 prosent av opplaget til tegneserien går nemlig til abonnenter.

– Antallet abonnenter øker, og det er viktig å skape lojalitet til disse leserne, sier Tveten.

Omleggingen av utgivelsesfrekvensen betyr også at de tradisjonelle fortsettelseshistoriene forsvinner. Det vil fortsatt være lange historier i bladet, men de vil altså være avsluttende.

Donald Duck & Co hadde i 2013 et opplag på 49 000, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening. Det er langt fra storhetstiden på 70- og 80-tallet, da opplaget var oppe i rundt 250 000 eksemplarer.

(NTB)

(Dagbladet): Bare i 2015 skal Vladimir Putin påkoste sine militære styrker 3300 milliarder rubler.

En sannsynligvis nært forestående økonomisk krise som følge av et dramatisk fall i oljeprisene og den russiske valutaen, stopper ikke den russiske presidenten. Eller i alle fall ikke så langt.

Det skriver Business Insider.

Vil bruke 22 000 milliarder

Da planene ble annonsert i oktober var 3300 milliarder rubler verdt 81 milliarder amerikanske dollar. I dag er det verdt litt over 60 milliarder.

På tross av de økonomiske vanskene i Russland, foreslår Kreml å bruke 20 000 milliarder rubler (drøyt 364 milliarder amerikanske dollar) over de neste fem årene på å oppgradere Russlands forsvar.

Planene inneholder store oppgraderinger både på land, til sjøs og i luften: nye missiler, nye atomdrevne ubåter og 150 nye jagerfly og helikoptre, samt mye, mye mer står på Kremls og Putins ønskeliste.

Ventet vekst

Planene ble imidlertid annonsert da myndighetene i vårt naboland i øst spådde en økonomisk vekst på over seks prosent av Russlands BNP (Brutto nasjonalprodukt).

Ifølge Reuters uttalte den russiske finansministeren Anton Siluanov seg allerede i oktober, før rubelen begynte sitt kraftige fall, kritisk til planene.

- Akkurat nå har vi ikke råd til dette, sa Siluanov da.

Bruker 80 milliarder mer

Ifølge Business Insider har Russland økt sin pengebruk på militæret med nesten 80 milliarder amerikanske dollar siden 1993. Da brukte landet drøyt 10 milliarder årlig på militæret, i 2013 var tallet på nær 90 milliarder.

Men selv om det er mindre enn for eksempel USA bruker, som i 2013 brukte 640 milliarder dollar, bruker de en større prosentandel av BNP på militæret enn det USA gjør.

I 2013 brukte Russland 4,1 prosent av BNP, mens USA brukte 3,8 prosent.

Om Russland, Kreml og Putin blir nødt til å omprioritere, gjenstår å se.

(Dagbladet): Det går mot slutten av året, og hva er vel mer naturlig enn et tilbakeblikk på nyhetsåret som har gått?

Her har vi samlet de ti kultursakene dere har klikket mest på i 2014:

1. Swinger-kunst

På førsteplass finner vi saken om swingermiljøet i Danmark, som var et fotoprosjekt av den danske fotografen Sofie Amalie Klougart. Hun dokumenterte hva som foregikk innenfor dørene i et voksende antall swingers-klubber i Danmark, og ble hyllet for å ta seksualiteten tilbake fra pornografien, pengemaskiner og sykdommer.

Les saken her.

- Dette er ikke en typisk sak som blir mye delt, men som mange likevel ønsker å lese. Den handler om sex, noe som fenger svært mange lesere. Saken vekker nok også nysgjerrighet da det er en dokumentasjon av en anerkjent dansk fotograf, som gir saken en annen dimensjon enn bare sex, sier leder i kompetanse og innsikt-avdelingen i Dagbladet, Yngvild Nesheim og legger til:

- Saken hadde tilnærmet lik oppslutning på mobil og desktop – med en liten overvekt på desktop. Saken traff godt første dagen og levde også de neste to dagene. Den er delt 244 ganger på Facebook.

Dagbladets vaktsjef Stian Haraldsen forteller at det ikke er overraskende at denne saken gikk så bra.

- Det danske fotoprosjektet gir folk innblikk i et, for de fleste, lukket miljø. Alle har hørt om swingersgrupper, men få har sett hvordan det er inne bak de låste dørene. Denne saken, og ikke minst bildene til Sofie Amalie Klougart, gir en smakebit, sier Haraldsen.

2. Dokumentar om seksuell trakassering

På andreplass finner vi nok et dokumentarprosjekt, denne gang om seksuell trakassering. Den belgisk-amerikanske dokumentarfotografen Van Loon sto bak filmen «The People’s Girls», sammen med en Colette Ghunim (22). Filmen handlet om hvilke forhold egyptiske kvinner lever under. I en trailer for filmen får filmskaperne føle seksuell trakassering på kroppen, når de tar på seg skjult kamera og går over Kairos travleste bru, uten hijab eller annen tildekning.

Les saken og se video her.

3. Tullesak om Marit Bjørgen

Den tredje mest leste saken på kultur var en satiresak laget for dagbladet av mediehuset 5080. De skrev en sak der de sammenlignet Marit Bjørgen med dop, som var ment kun som et humoristisk innslag. Dessverre var det flere som ikke tok spøken og det måtte senere presiseres at Marit Bjørgen ikke hadde noen tilknytning til doping.

Les den her.

4. Perfekte Facebook-liv

Shaun Higton (31) fra Holmlia i Oslo lagde en video sammen med sine to brødre, der han satte fokus på hvordan vi skaper oss perfekte liv på Facebook. Kortfilmen «What’s on your mind?» dukket opp på en rekke internasjonale blogger og nyhetsnettsteder, og Highton håpet filmen var en tankevekker for hvor mye innflytelse sosiale medier og antall «likes» har på oss. Det var tydelig at dette var et tema som apellerte til mange av oss, for det er den fjerde mest leste saken i år.

Les saken og se video her.

5. Retusjerte pupper

Den britiske fotografen Laura Dodsworth fikk nok av å se retusjerte pupper i mediene, og startet derfor fotoprosjektet «Bare Reality». Hun tok bilder av 200 nakne naturlige bryster, og publiserte bildene på sin nettside. Prosjektet fikk massiv oppmerksomhet verden rundt, og saken fengte også Dagbladets lesere. Den havnet på en femteplass blant kultursakene våre i år.

Les saken her.

6. Supermat og PFU-klage

NRK-programmet «Folkeopplysningen» lagde en kritisk sak om såkalt «supermat». John Opsahl, som har skrevet bok om mattrenden og forhandler slike produkter, ble intervjuet i programmet. Han følte seg i etterkant lurt av programmet, og mente de prøvde å fremstille han som en svindler. Han klaget derfor programmet inn til PFU. Han vant for øvrig ikke frem i PFU. Dette er den sjette mest leste saken på kultur i år.
Les saken her.

7. Superstudent og pornostjerne

Den syvende mest leste kultursaken i år handler om studenten Miriam Weeks (18). Hun skapte debatt da det ble kjent at hun finansierte studiene sine ved prestisjefylte Duke University ved å drive med pornografi under navnet Belle Knox . Flere stilte spørsmålstegn ved at et av USAs ledende universiteter hadde en student som samtidig jobbet i pornobransjen.
Les saken her.

8. Lei av Ylvis?

Ylvis-gutta sa i et intervju med Dagbladet at de trodde folk var i ferd med å gå lei av dem. Tydeligvis ikke, var denne saken ble nemlig den åttende mest leste kultursaken hos oss i år.

Les intervjuet her.

9. Knulledukke-debatten

Skribent i Fett, Maiken Andreassen, skrev en kronikk i Dagbladet der hun kritiserte «Radioresepsjonen» for svadasexisme, og viste blant annet til et radioinnslag der de tre gutta omtalte bloggeren Sophie Elise som «knulledukke». Det utløste en stor debatt, og tilsvaret fra Radioresepsjonen, der de mener de har full rett til å snakke om ungjenters pupper, ble Dagbladets niende mest leste kultursak i 2014.

Les saken her.

10. Tribunemoro på Twitter

Under årets vinter-OL i Sotsji sto statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås, på tribunen under herrestafetten. Like bak ham sto Russlands president Vladimir Putin, til stor underholdning på sosiale medier. Åmås er nemlig åpent homofil og Putin har fått mye kritikk for sitt syn på og behandling av homofile. Flere påpekte derfor ironien av at de to sto så tett på tribunen i Sotsji.

Les saken her.

Christoph Wernersen kom kjørende over bakketoppen til det som for få dager siden var ferieparadiset Khao Lak. Da bølgen kom satt broren Ketil (35), svigerinna Ann Kristin Wernersen (38) og deres barn Daniel (9) og Sophie (6) og spiste frokost på stranda i Blue Village. Bølgene slo inn over byen med minst ti meters høyde.

- Jeg og min andre bror gikk og lette. Jeg husker stanken av lik, og det var flere ganger jeg holdt på å kaste opp. Men jeg måtte bare bite meg i det, jeg måtte finne ut av hva som hadde skjedd med broren min og familien hans. Jeg gikk inn på en tempelplass der likene lå, tildekt i hvite laken. Vi lette og lette blant hundrevis av døde mennesker i en ubeskrivelig lukt i 40 varmegrader.

- Lenge etterpå fikk jeg vite at broren min lå på akkurat den plassen, sier Christoph Wernersen (47) til Dagbladet.

Lette

I løpet av dagene på jakt etter familien i Thailand hadde han sett hundrevis av lik og hinsides materielle skader.

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien 2. juledag 2004 tok over 230 000 menneskeliv i 13 land. 84 nordmenn, blant dem 26 barn, døde i naturkatastrofen.

Broren Ketil og familien hadde vært på ferie i Thailand siden lille julaften. Da Christoph Wernersen fra Nøtterøy først hørte om katastrofen, skjønte han ikke omfanget av hva som hadde skjedd.

- Jeg visste ikke hva en tsunami var engang, men da jeg ikke fikk tak i broren min, skjønte vi at vi måtte handle. Det tok et helt døgn for jeg nådde gjennom på UDs krisetelefon, og jeg måtte reise ned selv for å lete.

Kunne ikke redde familien

Sammen med broren Espen reiste han til Thailand to døgn etter at bølgen hadde truffet. De første dagene med leting ga han en vond opplevelse han aldri hadde trodd han skulle få. Han hadde aldri sett et dødt menneske før.

Andre juledag er det ti år siden bølgen slo inn, og Christoph Wernersen jobber 

- Jeg har lenge tenkt at det ikke betyr noe at det er ti år siden, men det er spesielt. Jeg skulle ønske jeg var ferdig med det. Det jeg tenker mest på er at broren min må ha følt en enorm fortvilelse han innså at han ikke kunne redde familien sin. Jeg vet han var ekstremt glad i dem, sier han.

Kjempet mot UD

1. januar 2005 går han ut av et intenst møte med norsk UD i Phuket. Han hadde presentert en liste med krav om hjelp til de pårørende. De pårørende var sinte og fortvilede, og de mente UD ikke hadde tatt de dem på alvor. Han var på vei til stille opp på intervju med NRK utenfor møterommet.

TV-kameraene var i ferd med å begynne å rulle. Så kjenner han ei hånd på skuldra, og snur seg.

Det er en helsearbeider – det så han på den røde uniformen. Helsearbeideren sier fra til NRK at de må vente på intervjuet. Han blir med helsearbeideren i en garderobe, de sier ingenting til hverandre før den fremmede mannen plutselig omfavner ham.

- Jeg så at han ville meg godt. Jeg vet ikke hvor lenge vi sto der, men han bare holdt rundt meg. Det var da tårene kom. Alt kom ut, sinnet, fortvilelsen, frustrasjonen. Det var én av to ganger jeg gråt i løpet av det her kjøret. Den andre gangen var da vi gravla mine fire familiemedlemmer i Nøtterøy kirke.

- Vi gjorde en forskjell

Christoph Wernersen ble kort tid etter katastrofen leder for Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastrofen. I et halvt år sto han i rampelyset  for nær 800 pårørende som hadde mistet sine. De måtte komme til bunns i hva som hadde skjedd, hvor mange norske liv var gått tapt? 18. juni 2005 ble den 84. og siste norske offeret i katastrofen identifisert.

- Etter det fikk jeg meg en skikkelig knekk. Jeg hadde gjort det jeg kunne for å stille opp for andre pårørende, og hadde kanskje ikke fått muligheten til å sørge selv. Jeg kunne ikke gjøre så mye annet enn å jobbe for at de som var savna ble funnet, og å få dem hjem.

I løpet av tida som leder i støttegruppa, ble organisasjon hørt i det offentlige rom. Det kom flere rapporter på at norske myndigheter ikke var godt nok forberedt på en katastrofe av en slik omfang.

- UD ble eksponenten for alt som gikk galt, men det var også mange som jobbet livet at seg og som følte sterkt på kritikken, sier han.

- Vi ønsket å ta kampen fordi det var meningsfylt, og vi måtte finne ut hva som hadde skjedd. Vi fikk endret på mye, og vi ville ikke gjort noe annerledes, selv om noen så oss som grådige og ble forbannet over at vi hadde krav og tok plass. Men jeg tror norske myndigheter hadde reagert raskere og bedre i dag på en sånn katastrofe, og jeg tror vi har bidratt til noe av det.

Kollektivt traume

2. juledag er det tiårsmarkering på Bygdøy i Oslo og i Thailand for naturkatastrofen. Der møter Wernersen igjen mennesker som var i den samme desperate situasjonen som han selv.

- Det var mange overlevende som hadde det vondt etterpå, enda mer enn de pårørende. Personer som hadde løpt slet med skyldfølelse, og eldre mennesker som slet med at så mange barn døde.

- Hele katastrofen var et slags kollektivt traume, og det tar tid for mange å komme over. Mange skulle visst hva og hvordan de siste minuttene var for dem som ble borte, men det får vi aldri svar på.