bilindustrien

– Bevisene tyder klart på at flyet ikke ble skutt ned av terroristorganisasjonen slik den hevder, heter det i en uttalelse fra det amerikanske militæret. Uttalelsen sier ingenting om årsaken til styrten, men bekreftet at en jordansk flyger hadde blitt tatt til fange av Den islamske stat (IS).

IS har publisert bilder på sosiale medier som skal vise flygeren i fangenskap etter at flyet hans styrtet i området rundt byen Raqqa.

– Vi fordømmer på det sterkeste at ISIL har tatt flygeren til fange. Vi jobber for å få ham trygt tilbake, sa general Lloyd Austin, som er sjef for US Central Command, som samordner flyangrepene på Irak og Syria.

Jordan tilhører gruppen av USAs allierte som er med i koalisjonen som har utført luftangrep mot IS i Irak og Syria siden september.

(NTB)

Arne Scheie (70) har kommentert Hoppuka 42 ganger. I år skal han se begivenheten på TV.

- Det blir litt rart, innrømmer NRK-legenden.

Nordmenn med sans for hopp og fotball har naturligvis lagt merke til det: Arne Scheie er ikke lenger på NRK.

I en alder av 70 år har han pensjonert seg. Når Hoppuka starter søndag, vil mange mene at en vegg er borte. Hva tenker Scheie å gjøre? Drar han til Tyskland og Østerrike som æresgjest?

Invitasjoner

- Jeg har et par stående tilbud. Men nei: I år blir det en rolig feiring med kona, sier han.

- Sist jeg var hjemme på nyttårsaften, var i 1971. Jeg satt på hybelen min i Oslo, og ventet på Nyttårshopprennet. Jeg var like interessert den gang som nå.

- Hvordan blir det å være hjemme?

- Litt rart, selvfølgelig. Jeg har jo hatt for vane å feire nyttårsaften i Tyskland, og jobbe neste dag. I år kan jeg sitte avslappet og følge med på det som skjer.

Muntrer opp

Helt avslappet? Scheie kommer med en innrømmelse:

- Det hender at jeg sender SMS til hopperne. Jeg skriver aldri noe negativt, bare oppmuntrende ord.

- Hva da?

- Det kan jeg ikke si. Det får bli opp til folks fantasi. Men jeg får svar. Og det er tydelig at noen setter pris på det. Jeg har mye å takke hoppere og fotballspillere for. De er fantastiske ambassadører for Norge.

Noen vil også mene at Scheie har vært en fantastisk ambassadør for hoppsporten. Alltid engasjert. Alltid kunnskapsrik. Og alltid en egen evne til å fyre seg opp, slik at engasjementet smittet over på seerne.

- Det har vært moro å være en del av miljøet. Men Hoppuka er hektisk. Jeg er veldig glad for at jeg slipper all reisinga, med inn og ut av fem hoteller.

Scheie har kommentert 1058 hopprenn for NRK. Hva tenker han om arvtakeren i boksen, Christian Nilssen?

- Jeg vil ikke gjøre som noen har gjort: Å stå fram som en sjuende far i huset. Jeg har min oppfatning av alt mulig. Alle som kommenterer vinteridrett på NRK, gjør det etter min mening veldig bra.

Scheie påpeker at han ser en del på den tyske TV-kanalen ARD.

- Jeg kjenner hoppkommentatoren Tom Bartels veldig godt. Det er artig å se hvordan andre kanaler løser oppgavene, og spesielt hopp. Treffer du ham, må du hilse og si at ARD har en trofast seer i Norge.

- Du synes ikke hoppsendingene blir langtekkelige?

- Været får vi ikke gjort noe med. Arrangørene etterstreber like forhold, og alt var ikke bedre før. Men jeg ser innvendingene med at du må vente på pluss- og minuspoeng før du kan peke på lederen.

Travle dager

Selv om Scheie er pensjonist, sitter han ikke hjemme og tvinner tommeltotter.

- På fleip bruker jeg å si: «Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk tid til å jobbe.» Jeg har vært på turer til England med Aller. Jeg har hatt oppdrag for Norsk Tipping og innenfor forsikring. I tillegg er jeg flink mot meg selv: Jeg jogger.

Når julekvelden senker seg, står ribbe og torsk på menyen.

- Du skal aldri bytte fotballag. Litt sånn er det med julaften også: Du skal aldri bytte ut det du spiser. Men tro det eller ei: På mine gamle dager heller jeg mot torsk.

Tsjekkisk favoritt

Fra helga er det fullt fokus på Hoppuka. Det starter med kvalifisering i Oberstdorf lørdag. Søndag er første renn.

- Hvem er favoritt?

- Østerrike har vunnet de seks siste åra. Det blir viktig å bryte hegemoniet, påpeker Scheie.

- Tsjekkeren Roman Koudelka er kanskje den største favoritten. Men både Anders Fannemel og Anders Bardal kommer til å være solide, sier han.

Det er funnet en død mann i elva rett utenfor politihuset i Drammen, melder Søndre Buskerud politidistrikt på Twitter.

- Beskrivelse og ID-papirer indikerer at det er den polske mannen i 30-åra som ble meldt savnet fra Drammen sentrum 9. november. Identiteten er ikke sikker før obduksjonen, skriver politiet.

Ytterligere detaljer omkring hendelsen er foreløpig ikke kjent.

Saken oppdateres.

(Dagbladet): Vær ekstra hyggelig og tilby en liten matbit i hånda når han ringer på hos dere i kveld og spør om det er noen snille barn der.

Han har nok ikke tid til å sette seg ved bordet, for han har hatt et vanvittig hektisk døgn før han kommer til deg.

I Australia, for eksempel, som ligger anslagsvis 12 timer foran på klokka har han allerede vært i full jobb et døgn. Der er det allerede første juledag.

Og i Kina, for eksempel, der det er første juledag når jula og julaften ringes inn klokka 17 her hjemme, har arbeidspresset økt eksplosivt de siste årene.

Rushet kommer første juledag

Ikke det at kineserne er veldig kjent for i ivareta kristne høytider. Men i takt med økende kjøpekraft for noen hundre millioner mennesker, har veldig mange næringsdrivende oppdaget at julaften er god butikk der også.

Og når nissen har vært hos deg i kveld, er jobben bare halvgjort.

I de fleste store land med kristne tradisjoner starter jula for alvor første juledag – allerede ved midnatt.

Da starter feiringen for eksempel for katolikker, som markerer at Gud, ifølge de hellige skrifter, blir menneske, dagen etter at Jesus ifølge de samme skriftene ble født i Betlehem.

Spania – 6. januar

For det er i hovedsak bare Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Portugal og Polen som har det store juletrykket i kveld.

Her får du noen få glimt av pavens travle døgn før han kommer til deg – og før han fortsetter for full gass også 25. desember.

Så blir det en liten pause til 6. januar. Da er det over 40 millioner små og store i Spania som venter på sine julegaver.

Politiet i St. Louis bekrefter at en 18 år gammel svart mann ble skutt av en politimann ved en bensinstasjon i delstaten Missouri tirsdag kveld lokal tid. Politiet rykket ut etter en melding om tyveri.

- Det er tragisk at en familie går inn i juleferien uten en av sine kjære. Vi har en politibetjent som vil bære dette med seg hele livet. Her er det ingen vinnere, sier politisjef Jon Belmar i St. Louis-politiet på en pressekonferanse i etterkant av at en 18 år gammel svart mann ble skutt tirsdag kveld.

Belmar sier at tre skudd ble avfyrt ved bensinstasjonen, samtlige fra politibetjentens pistol. Det ene traff offeret, det andre et bildekk, mens det foreløpig er uvisst hvor det tredje skuddet traff.

– Betjenten rykket ut etter en melding om tyveri. Han møtte to personer utenfor bensinstasjonen, der den ene trakk en 9 mm pistol, sier Belmar

Mellom 200 og 300 mennesker samlet seg rundt bensinstasjonen da nyheten om skytingen ble kjent. Flere er pågrepet etter sammenstøt med politiet.

Berkely ligger cirka to kilometer fra Ferguson, der store demonstrasjoner brøt ut etter at en politimann i august skjøt og drepte 18 år gamle Michael Brown.

Drapet førte til massive demonstrasjoner, og stemningen har vært spent siden.

I slutten av november tok rasende demonstranter til gatene etter at en storjury besluttet å ikke ta ut tiltale mot politimannen som skjøt og drepte den ubevæpnede tenåringen Michael Brown i sommer.

Også hendelsen lille julaften har ført til sterke protester. Ifølge St Louis Post-Dispatch kom det til håndgemeng mellom politiet og demonstrantene.

(Dagbladet/NTB)

TRONDHEIM (Dagbladet): – Tusen hjertelig takk! For en fantastisk hyggelig overraskelse, sier Moser-paret idet Dagbladet overrekker dem blomster og statuetten Dagbla’-gutten på NTNU i Trondheim.

Det er klart: May-Britt og Edvard Moser er i samråd med våre lesere kåret til Årets navn i Dagbladet.

Forsker-ekteparet er tilbake på kontoret etter noen hektiske måneder. Mildt sagt hektiske, ifølge Moserne. De har lagt bak seg utallige Nobelpris-tilstelninger, kongelige middagsbesøk, møter med professorer, forskere, nobelinstitutt og politikere. For ikke å glemme Nobelpris-utdelingen i Stockholm, der Moserne ble hedret med Nobelprisen i medisin.

- Det har vært helt fantastisk. Det er fortsatt litt uvirkelig, sier May-Britt Moser.

- Gal etter svar

Vi blir med ekteparet inn på et av møterommene på instituttet på NTNU. Et par dører unna bor de om lag 700 musene og 70 rottene som er med på den verdensviktige forskningen.

Det var oppdagelsen av hjernens indre GPS som ga dem Nobelprisen i medisin. Forskningen blir betegnet som banebrytende, og kan få betydning i framtidig alzheimerforskning. I tillegg vil forskningen kunne hjelpe deprimerte og schizofrene.

For å nevne noe.

Jakten på hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan vi til enhver tid vet hvor vi er, har vært blant spørsmålene som fikk de to sunnmøringene til å studere psykologi en gang på 80-tallet.

- Jeg har alltid vært gal etter å få svar på spørsmål. Det er som å prøve å legge et puslespill med bittesmå brikker, og så plutselig sier det «klikk», sier May-Britt entusiastisk.

- Jeg var litt lat

De to møttes ett år inn i studiene i Oslo. Hun fra Fosnavåg, han fra Hareid. De hadde hatt noen fag sammen på gymnaset på Sunnmøre, men det var først i Oslo at de fikk øynene opp for hverandre.

- Edvard var glimrende. Han hadde seksere i alle fag. Jeg var ikke like flink, jeg var nok litt lat, sier May-Britt og ler.

Men denne professoren virker på ingen måte lat. I løpet av forskerkarrieren har hun sammen med ektemannen og resten av Kavli-instituttet på NTNU vunnet «alt som går an» av priser.

De to professorene snakker engasjert og mye om det de brenner for. Ser på hverandre med et uttrykk fulle av respekt og beundring. Komplisert hjerneforskning er blitt forståelig for mannen i gata.

- Jeg føler det er vår plikt å snakke et språk alle forstår, når vi tross alt livnærer oss på skattebetalernes penger. Det får være vår måte å gi noe tilbake på, sier May-Britt.

- Holder ikke ting hemmelig

Det har aldri vært snakk om å holde ting hemmelig fra forskerkollegaene. Da de to på tidlig tusentallet fant hjernens indre GPS, som de nå er hedret med Nobelprisen for, var det aldri snakk om å gjemme på funnene.

- Nei, vi holder ikke ting hemmelig. Helt fra da vi studerte, har vi delt med andre, lært, snakket og vist, sier Edvard.

- Da vi studerte pleide vi lære opp kullet under oss. Vi viste dem det vi hadde funnet, og lærte dem å finne ting selv, skyter May-Britt inn.

Hun snakker med stjerner i øynene om forskning, og viser hvordan hårene på armene hennes reiser seg når hun snakker om følelsen av å oppdage noe ingen andre har gjort før dem.

- Det er som med hvilket som helst yrke: det er så fint når man brenner for det man gjør.

Det er tydelig at de begge gjør det.

- Ikke ferdig klokka 16

- Helt siden barndommen har vi vært interessert i det vi driver med. I psykologistudietida syntes vi det alt av psykologi som hadde noe med hjernen å gjøre, var kjempespennende. Men det fantes ikke nok informasjon, så vi bestemte oss for å finne ut av ting selv, sier Edvard.

De to har embetseksamen i psykologi og doktorgrad i nevrovitenskap. Og så leder de hver sin forskningsdel på NTNU i Trondheim.

Jobben er med dem hele tida.

- Vi «er her» også når vi er hjemme. Det er ikke sånn at jobben slutter klokka 16, den er alltid med oss. Vi er alltid på, men det er helt fint. Det er det som er fantastisk med å være forsker. Man slutter ikke å tenke på spørsmålene og jobben klokka 16. De er alltid der, sier Edvard.

Moser-ekteparet er glad for å kunne være en inspirasjonskilde. Aller helst for barn og unge.

- Det er kanskje det aller viktigste med Nobelprisen. Om den kan inspirere ungdommer – hvem som helst – til å ta fatt på utdanning og forskning, er det fantastisk, sier Edvard.

- Tøv å bli fornærmet for meg

Det ble mye kjolesnakk da det ble kjent at May-Britts Nobelpris-kjole hadde mønstre fra rottehjernen.

«Nok kjolesnakk!!, mente en professor ved NTNU. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad var uenig: Kjolen fortjente å bemerkes, mente hun.

Men hva tenkte hovedpersonen selv?

- Jeg er veldig stolt av at det ble kjolesnakk, jeg. Det var jo som en reklameplakat, jeg fikk snakke om forskningen. Mønsteret viste genetisk manipulerte celler som lyser opp når de er aktive, og hexagon-mønstre av gittercellene vi fant. Det var derfor det var så stas. Så når folk er fornærmet på mine vegne for at det ble kjolesnakk, så er det bare tøv. Den var jo bare utrolig vakker, det var flott design og nydelig farge, sier May-Britt.

Ektemannen nikker. Han sier det var han som fikk kona til å si ja til å gå med kjolen.

- Vi hadde en diskusjon på det. Det var jo en tunnelingeniør som tok kontakt fra England og foreslo å lage den. Jeg var med på å pushe May-Britt til å si ja. Den så helt fantastisk ut, sier han.

Selv om kjolesnakk er fint, er det ingen tvil om at det de to aller helst vil snakke om, er forskningen. Og alle skal inkluderes. Også John O’Keefe, som Moserne vant Nobelprisen sammen med, skal ha sin del av oppmerksomheten. Det samme gjelder NTNU-fakultetet.

- To, ti eller hundre år

Hvor lang tid kan det ta før forskningen kan ha betydning for syke mennesker?

- Det er vanskelig å gjette hvor lang tid det vil ta. Det er ikke lett å tippe innenfor forskning, for det skjer så mye nytt hele tida. Det kan ta to, ti eller hundre år, sier Edvard.

Men han er godt fornøyd med hvor langt de er kommet. Hele tida oppdager de ting som vil kunne gjøre en forskjell.

- Hvis man forstår grunnleggende hvordan hjernen fungerer, kan man også forstå hva som går galt. Forskningen kan ha betydning for både Alzheimer, Parkinson, nevrosykdommer og depresjon. Vi er på en måte litt nærmere et svar hele tida, sier de to.

Et krigsfly er skutt ned i Raqqa-provinsen av opprørere fra Den islamske stat (IS), ifølge aktivistgruppa Syrian Observatory av Human Rights.

Jordansk pilot

Det jordanske militæret bekrefter at en av deres piloter har krasjet og er tatt til fange av IS, melder BBC.

Jihadistene har sagt at de skjøt ned et fly over den syriske byen Raqqa, men det er hittil ikke kjent hvorvidt flyet ble skutt ned eller styrtet av en annen årsak.

Jordan tilhører gruppen av amerikanske allierte som er med i koalisjonen som har utført luftangrep mot IS i Irak og Syria siden september.

22 drept

Ifølge BBC er det første gang et av koalisjonens fly går ned over Syria.

Jordan er ett av totalt fire arabiske land som flyr over syrisk territorium.

Tidligere i dag ble det meldt at regjeringsvennlige fly hadde bombet minst tre IS-mål i samme område og at 22 mennesker er drept.

(NTB-Reuters-DPA/Dagbladet).

En bussjåfør har meldt at en mann som lignet den savnede 21-åringen ble observert på en buss lørdag formiddag, skriver Stavanger Aftenblad.

‘Men ettersom det ikke er kommet inn flere tips, er politiet i Amsterdam usikre på om observasjonen stemmer.

– Forsvinningen er fortsatt et stort mysterium for oss, sier Esther Izaks i Amsterdam-politiet.

21-åringen, som var i Amsterdam sammen med en venn, forlot et utested natt til fredag for å ta ut penger.

Han ble seinere observert da en ambulanse satte ham av ved hotellet, men de siste sikre sporene er like før han forsvinner ut av bildet fra overvåkningskameraet foran hotellet.

Hovedinngangen var nattstengt, og gjester måtte ringe på fra baksiden.

Kameraten tok kontakt med politiet da vennen ikke kom tilbake til hotellet.

Kripos er kjent med saken. Utenriksdepartementet sier familien får bistand av ambassaden i Amsterdam.

(NTB).