bilindustrien

En rapport Pentagon lagde i 2008, konkluderte med at Russlands president Vladimir Putin har Aspergers syndrom. Det gjør angivelig at han har stort behov for ekstrem kontroll når han står overfor kriser.

Eksperter som fulgte med på Putins bevegelser og ansiktsuttrykk på videoopptak, kom til at hans nevrologiske utvikling var forstyrret mens han var barn, noe som da angivelig har gjort ham lite komfortabel i sosial omgang med andre, ifølge rapporten som er utarbeidet av Pentagons interne tenketank.

Rapportens forfatter, Brenda Connors ved den amerikanske marinens krigsskole, skriver at ledende nevroforskere har identifisert oppførselen hans som Aspergers syndrom – «en autistisk forstyrrelse som påvirker alle hans beslutninger».

«Når han står i en krise, faller han ned på ekstrem kontroll for å stabilisere seg selv og ha grep om konteksten slik den utvikler seg», skriver Connors, som også ved andre anledninger har analysert kroppsspråket til internasjonale ledere.

Det er avisa USA Today som først offentliggjorde rapporten etter å ha fått den utlevert i henhold til offentlighetslovgivningen.
(NTB)

(Dagbladet): Den Islamske Stat (IS) voldtar og torturerer barn i Irak. Det kommer fram i en rapport fra FN som ble offentlig denne uka.

Det er en rekke eksperter som har lagt fram rapporten som tar for seg grove brudd på FNs konvensjon om barnets rettigheter.

- Vi er dypt urolige etter drap og tortur av barn, sier den østerrikske eksperten og dommeren Renate Winters til Reuters.

Korsfestet

Rapporten tar for seg massehenrettelser, halshugging og korsfestelse av barn. Det rapporteres også om barn som er blitt begravd levende.

Ofrene skal ofte komme fra minoritetsgrupper som kristne og yazidier.

«Det er systematisk drap av barn som tilhører religiøse og etniske minoriteter, blant annet flere tilfeller av massehenrettelser av gutter, samt rapporter om halshugging, korsfestelser av barn, og barn som er begravd levende», står det skrevet i FN-rapporten.

Dette er ett av tre punkter som ekspertene legger fram. Komiteen legger til at de fordømmer brutaliten.

De to andre punktene lyder:

«Et stort antall barn er drept og hardt skadd som et resultat av kamper, inkludert luftangrep, og militære operasjoner ved de irakiske sikkerhetsstyrkene, og som følge av landminer. Dette inkluderer dødsfall av dehydrering, sult og varme i konfliktrammede områder».

Og:

«Et høyt antall barn er blitt bortført av de såkalte IS. Mange av dem er alvorlig traumatiserte og har vært vitne til drapet på sine foreldre og blir utsatt for fysiske og seksuelle overgrep».

Bekymring

Det er 18 eksperter som står bak FN-rapporten som oppfordrer irakiske myndigheter til å ta alle nødvendige midler i bruk for å redde barn som er kidnappet.

Rapporten tar også for seg et stort antall barn som blir brukt i krigføring, blant annet som såkalte selvmordsbombere.

- Trolig vet ikke barna engang hva de gjør, sier Winter.

Svenske Henrik Halvardsson, som jobber for «Redd Barna» i byen Erbil i Irak, forteller til SVT at han er bekymret.

- Vi hører daglig historier. Jeg var i en flykningleir i dag og pratet med foreldre som så sine barn på tre og fire år bli drept av IS foran øynene deres, sier Halvardsson til SVT.

På spørsmål om hva IS vil oppnå med brutaliteten, svarer Halvardsson:

- De bil statuere eksempler og vise hvem som har kontroll og makt. Det er avskyelig det de (IS) gjør, sier svensken.

Det siste halvåret har politiet vist langt større interesse for nordmenns aktivitet på internett enn tidligere, viser en kartlegging Aftenposten har gjort.

Kartleggingen viser at norsk politi i løpet av seks måneder i fjor ba om tilgang til data fra Facebook, Apple, Google, Yahoo, Microsoft og Skype for 483 norske brukere, skriver avisen.

Sammenlignet med første halvår 2013 er økningen i antall utleveringsbegjæringer på 136 prosent. Politiet fikk innvilget kravet om helt eller delvis tilgang i 330 brukerkontoer, noe som utgjør 68 prosent av sakene.

I de fleste sakene har politiet ønsket å finne ut hvem som skjuler seg bak en konto og når den har vært i bruk, skriver avisen.

– Som regel ber vi om grunnleggende kontoinformasjon som ikke er spesielt inngripende data, hvor formålet er å få identifisert hvem som bruker en konto, sier Thomas Stærk, seksjonsleder for internettrelatert etterforskningsstøtte i Kripos.

– Hvis en konto er brukt til å gjøre noe straffbart, for eksempel planlegge kriminalitet, sende alvorlige trusler og lignende, så er det viktig å finne ut hvem brukeren er, sier han.

Førsteamanuensis Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen mener politiet er blitt mer bevisst på at disse selskapene sitter på nyttige spor i etterforskningen, og tror det i tiden framover vil skje en radikal økning i politiets innhenting av bevis fra internett og sosiale medier.

(NTB)

BEAVER CREEK (Dagbladet): Det ble bare nesten for en Kjetil Jansrud som ville så altfor mye i kveldens super-G.

Allerede i de første portene gikk 29-åringen for tett på, og slo skulderen kraftig. I målområdet så det veldig alvorlig ut, men landslagets lege Mark Strauss forteller til Dagbladet at det ikke er like alvorlig som først antatt.

- Han har fått et slag på skulderen, men det er ingenting som har gått i stykker. Det er eventuelt smertene som kommer til å begrense ham på lørdag. Vi kommer ikke til å få fjernet de helt, men vi kommer langt på vei, sier Strauss til Dagbladet.

Varsler smerter

Men når Jansrud våkner i morgen varsler legen at han kommer til å kjenne på den trøkken han pådro seg i dag.

- Jeg har sagt til ham at han kommer til å ha veldig vondt når han våkner i morgen tidlig. Vi får prøve å komme igang iløpet av dagen med å få løst opp litt.

Likevel, det skal ikke spøke for en start i lørdagens utfor. Forhåpentligvis stiller han til start allerede på fredagens utfortrening.

- Planen er at han kjører i morgen, men vi må la ham være med og ta den avgjørelsen i morgen, avslutter Strauss.

- Kan bli veldig moro

Landslagssjef Håvard Tjørhom bekrefter overfor Dagbladet at det hadde vært ideelt med en gjennomkjøring i morgen, men at det ikke er krise om det ikke blir noe av.

Han lot seg imponere av Jansrud som kjørte inn til en fjerdeplass med den trøkken han fikk helt på toppen.

- Super-G er en tøff disiplin og likevel kommer han inn på en sjetteplass. Det viser virkelig styrke når du har vært uten konkurranser så lenge. Det er ganske rått.

På lørdag stiller etter alle solemerker både Jansrud og Svindal til start i utforen.

- Det kan bli veldig moro, gliser han.

Dinside Fra 1. januar i år kan deltidsansatte som har jobbet mer enn sin avtalte arbeidstid i 2014, kreve en større stillingsprosent.

Her kan du lese mer om hvem som kan kreve dette, og hvordan du går frem overfor arbeidsgiver.

Lysten på ny jobb? Slik skriver du jobbsøknad

Faktisk arbeidstid avgjør

Det er fra 1. januar i år at du kan ha krav på en større stillingsprosent, hvis du jevnlig har utført arbeid utover det som står i arbeidsavtalen i over 12 måneder.

Om den deltidsansatte har utført merarbeid over såpass lang tid, kan det nemlig bety at arbeidsgiveren har et stabilt behov for arbeidskraft – og gi deg grunnlag for en stilling tilsvarende faktisk arbeidstid.

Har du eksempelvis hatt avtale om å arbeide fire dager i uken, og i tillegg har jobbet fast en dag ekstra i uken, kan det være grunnlag for å kreve full stilling, skriver Virke.

– Det er om den deltidsansatte jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid som er avgjørende. Utgangspunktet for vurderingen er den arbeidstiden som fremgår av den enkeltes arbeidsavtale, eventuelt utfylt av tariffavtaler, sier Anders Ellefsen, jurist i Arbeidstilsynet.

Les også hvor mye du taper i pensjon på å jobbe deltid

Dette teller ikke som merarbeid

Ifølge Ellefsen skal årsaken til det ekstra arbeidet være uten betydning.

– Bestemmelsen skal gjelde uavhengig av om det er økt arbeidsmengde, fravær eller andre forhold som begrunner behovet, sier han til Dinside.

Men ingen regel uten unntak: Hvis du eksempelvis har en avtalt utvidelse av stillingen, der du er ansatt i 50 prosent og jobber ytterligere 50 prosent for en annen ansatt som er i permisjon.

– Da har man avtalt «full stilling» og dette anses ikke som såkalt merarbeid, sier Ellefsen.

Også hvis bedriften kan dokumentere at et fremtidig behov for merarbeid bortfaller, vil retten til en utvidet stilling bortfalle, som hvis bedriften planlegger permitteringer i nær fremtid.

Les også om sjefen kan nekte deg feriedagene du ikke fikk tatt ut

Slik går du frem for å kreve større stilling

Ifølge Arbeidstilsynet er det arbeidstaker selv som bør kontakte arbeidsgiver med sitt krav om å få stillingsprosenten utvidet.

– Eventuelt kan arbeidstaker ta kontakt med tillitsvalgt på arbeidsplassen for hjelp eller med sin egen fagorganisasjon, sier Ellefsen.

For å vise til hvor mye du faktisk har jobbet, kan du bruke lønnsslipper og arbeidsplaner som dokumentasjon.

De tolv månedene gjelder 12 måneder bakover i tid, fra og med det øyeblikket du fremmer ditt krav overfor arbeidsgiver.

Skulle du ikke bli enig med din arbeidsgiver, kan du få hjelp i Tvisteløsningsnemnda.

Bytte beite? Slik skriver du CV

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

(Dagbladet): Det skapte betydelige spaltemetre da sprinttrener Arild Monsen krevde Petter Northugs deltakelse på NM-sprinten for å få klarsignal til å gå distansen i VM. Northug avbrøt høydeoppholdet han mente var klarert med langrennsledelsen, for så å karre seg til VM-plass med halvslappe bein etter høydeoppholdet.

Lørdag presenterte landslagssjef Vidar Løfshus sprintlaget, og der er Petter Northug garantert å få gå.

Nå avslører Northugs trener, Stig Rune Kveen, at Petter likevel vurderer å vrake VM-sprinten.

- Alle ser at det kan være brutalt å gå seks distanser i VM, og da må vi velge bort noe. Sånn som jeg ser det er ikke siste ord i sprintdiskusjonen sagt, sier Kveen til Dagbladet.

Sprint eller 15 km

Overfor NRK fortalte Northug selv under NM at det var den individuelle femtenkilometeren som lå dårligst an når han vurderte hvilke distanser han eventuelt måtte kutte ut i Falun. Grunnen til det er åpenbar. For det første har Petter friplass på distansen, hvilket vil si at han kan bestemme seg for om han skal gå samme morgen rennet er. For det andre er Petters vinnersjanser i fellesstarter betydelig større enn i individuelle starter.

- Det er like aktuelt å kutte sprinten som femtenkilometeren. Det er en liten nøtt, det der. Ingen avgjørelser er tatt, men diskusjonen er oppe, sier Kveen til Dagbladet.

I perfekte forhold i sveitsiske Pontresina lader Northug og Kveen opp til VM med rolige skiturer i høyden. Northug er i utgangspunktet i god nok form til at han kan gå alle seks distansene i VM, men avveiingen blir hva som lønner seg med tanke på den avsluttende femmila søndag 1. mars. For sprintreserve og nybakt U23-verdensmester Sondre Turvoll Fossli betyr dette at muligheten hans også åpner seg i Falun.

- Det er den totale belastninga som må vurderes. Hvor sliten skal man være når man står på start på den siste øvelsen, sier Kveen.

Ok fra landslagstreneren

Isolert sett er ikke femtenkilometeren noe problem. Etter lagpsrinten søndag 22. februar får Petter to hele hviledager før rennet starter. Så blir det en ny hviledag før stafetten går på fredagen, og det løpet er det ingen sjanse for at Petter dropper.

Dermed kommer han tilbake til totalbelastningen i hele mesterskapet når han skal vurdere hva som eventuelt skal bort.

- Om det blir maks fart på tremila fra start og den koster mye, vil det bli en utfordring med sprintstafett dagen etter. Og den som kommer til start på den avsluttende femmila med fem løp i kroppen, vil nok også få merke det om den femmila blir tøff og krevende hele veien, sier en ubekymret landslagstrener Trond Nystad til Dagbladet.

- Vi er opptatt av at Petter tar selvstendige og fornuftige valg med tanke på at han skal holde hele mesterskapet.

Så kan man jo spørre seg hvorfor Petter avbrøt det mye omtalte høydeoppholdet for å kvalifisere seg til et renn han uansett vurderer å vrake.

- Det kan fort skje at han går alle seks rennene, det får vi se. Alt er åpent, og vi tar ikke noen avgjørelser om sprinten før etter Østersund. Men en av grunnene til at vi stakk hjem for å kvalifisere oss til den sprinten er jo at han da har muligheten til å gå alt. Dette er jo egentlig bare et luksusproblem, sier Kveen.

(Dagbladet): Tidligere i kveld kunne Adressa fortelle at Petter Northug slipper å sone under ski-VM i Falun. I stedet får skiesset sone med fotlenke hjemme etter at sesongen er ferdig.

- Vår søknad om soning med fotlenke er innvilget. Det vil skje etter sesongen, sier manager Are Sørum Langås til Dagbladet.

I Sverige reagerer den tidligere skiløperen Per Elofsson sånn på at Northug får vente med soningen til sesongen er over.

- Det var vel ganske ventet at han skulle få en slik straff. Slik jeg har forstått det, var det visse omstendigheter som kunne formilde straffen, eller i alle fall gjøre det slik at han fikk sone straffen etter VM. Det går ut på om man har en sesongavhengig jobb eller ikke, sier Per Elofsson til Expressen.

Det var 4. mai at skiesset krasjet sin Audi med 1,65 i promille. 9. oktober ble Northug dømt til 50 dager ubetinget fengsel. I tillegg fikk han bot på 185 000 kroner i Sør-Trøndelag tingrett.

- Det han har gjort – å kjøre med promille, er forkastelig. Det er ikke noe snakk om det, men han må dømmes som alle andre. Jeg kan ikke tenke meg at det er formidlende omstendigheter bare fordi han er en kjent idrettsmann. Derimot har de anvendt seg av den delen, som gjør at de kan flytte soningen til et mer passende tidspunkt.

Samtidig er mannen med tre VM-gull på at Northug er positiv å ha med i mesterskapet.

- Han er han profil som trekker publikum. Han er spektakulær og har alltid hatt en skarp tunge, som skaper overskrifter. Det er en viktig profil for arrangøren å ha med seg.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Las Palmas på Gran Canaria, og Tenerife er de mest populære reisemålene i vinterferien. På tredjeplass finner du Bangkok, etterfulgt av London, skriver reisebyrået Ticket i en pressemelding.

Reisebyrået ser en klar økning til soldestinasjonene i vinterferien. Mest populær er Gran Canaria, men langreisene til Thailand øker sammenlignet mot vinterferien i fjor.

Bestillingene til Bangkok øker med 11 prosent, mens Phuket øker med 2 prosent.

Trege med bestillinga

Ticket-tallene viser også at vi pakker reisen vår selv mer enn vi gjorde tidligere.

- Vi er mer opptatt av fleksibilitet, og pakker reisene i større grad selv. Vi merker også at mange er tregere med å bestille, sier markedssjef i Ticket, Ellen Wolff Andresen til Dagbladet.

Det er ikke nødvendigvis så lurt med tanke på vinterferieukene.

- Vi merker selvfølgelig at andelen skoler er mer restriktive med å gi ferie, og at det derfor er stort press på vinterferieuka. Det blir raskt fullt, og prisene blir deretter, sier Wolff Andresen.

Og selv om du fortsatt finner ledige turer, er de gjerne veldig dyre.

Er du for seint ute med å finne billetter, så fortvil ikke. Det finnes også mye du kan gjøre i Norge slik at vintereferien blir et eventyr for hele familien.

Velger solsikkert

Ifølge Wolff Andresen velger nordmenn helst tradisjonelle, solsikre reisemål i ferien. Gran Canaria er suveren på toppen og passer for alle aldersgrupper, mener hun.

At Gran Canaria er populært bekreftes av blant annet informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian:

- Gran Canaria er en klassiker også i vinterferien. I tillegg ønsker mange å reise til Thailand, Florida, New York, Malaga, Alicante, Roma og Barcelona, sier han til Dagbladet.

25 prosent på tur

- Vinterferien er en av feriene mange velger å reise bort. De siste åra har cirka 25 prosent tatt vinterferie, sier Sverre McSeveny-Åril, som er direktør for Virke reise utland.

Av disse har rundt 40 prosent dratt til utlandet. Det er grovt regnet en halv million nordmenn.

Han er ikke overrasket over Gran Canaria ligger på topp.

- Mange søker sol og varme. Normalt er andelen størst blant nordlendinger og vestlendinger av de som velger å reise utenlands i vinterferien, sier McSeveny-Åril til Dagbladet.

(Dagbladet): Det er ikke bare jentene som bruker store summer på vesker og klær.

SIFO-forsker og førsteamanuensis på Høgskolen i Lillehammer Mari Rysst forsker på ungdom og forbruk. Hun sier til Dagbladet at dette er et problem som gjelder begge kjønn.

- Gutter  kan være like opptatt av dyre klær som jenter.  Dette er ikke nødvendigvis et skille som går på kjønn, det går heller på klasse, sier Rysst til Dagbladet.

- Mye press

Kjendisstylist og moteekspert Jan Thomas Mørch Husby sier til Dagbladet at han mener det totale presset på merkeklær er større for gutter enn for jentene.

- Presset er vel så stort på guttene, sier han til Dagbladet.

Han mener mange ser på klær og merker som er viktig for å ha tilhørighet, og at det kan være større for gutter enn for jenter.

- I de miljøene hvor det er vanlig med dyre vesker har de også råd til å kjøpe dyre merker til guttene. Det skaper et vel så stort press gutter imellom for å høre til i en gjeng, sier han. 

Klokker til 30 000

Han forteller at det ikke er like vanlig med luksustilbehør, som dyre vesker, men at det totale presset likevel kan bli større på gutta.

Han legger til at dyre klokker også er populære i enkelte ungdomsmiljøer.

- Jeg vil ikke kalle det vanlig, men blant de som har mulighet til å kjøpe ei veske til flerfoldige tusen ser man at de også har mulighet til å kjøpe dyre klokker. Og her snakker vi om klokker til over 30 000 kroner, forteller han. 

Han mener dette er et problem som foreldrene må ta tak i.

- Jeg mener foreldrene må si stopp. De ser ikke ringvirkningene av å kjøpe disse dyre tingene, men konsekvensen er at man forsterker problemet. Mange kjøper dyre ting fordi de føler seg usikre, sier han.

- Speiler foreldre

SIFO-forskeren forteller at det ikke er uvanlig at ungdommene speiler foreldrenes forbruk.

- Der hvor man ser at foreldre har et dyrt forbruksmønster vil man gjerne se at ungdommene har det samme, sier Rysst til Dagbladet.

Hun er likevel usikker på hvor utbredt problemet faktisk er.

-  Kjøpepresset varierer fra sted til sted og skole til skole, men i de fleste miljøer er det visse ting og visse aktiviteter det er viktig å ha for å føle seg inkludert.

- Det kan godt hende at media er med på å hause det opp, og at det ikke er så utbredt som det framstilles, sier hun.

- Det blir fort dyrt

Dagbladet snakket i går med Lars Hovland (17) og Mads Nymoen Urfe (17) på Foss videregående skole. De har begge skinnvesker til rundt 3000 kroner, og er enige i at de bruker mye penger. De tror likevel at jentene bruker mer en dem.

- Jentene er nok dyrere. Jeg har en søster på tretten, og hun skulle nok gjerne hatt en sånn veske til 9000 kroner, sier Nymoen Urfe til Dagbladet. 

Likevel kommer de fram til at det fort blir dyrt når de selv skal handle klær.

- Når jeg først trenger klær bruker jeg en del. Én skjorte koster fort 1000 kroner, forteller Hovland.

Begge får penger av foreldrene til å kjøpe det de trenger. Hovland har også jobb ved siden av skolen, og sier at han har blitt mer bevisst på hva ting koster etter at han begynte å tjene egne penger.