Bil

Oslo tingrett: Frp-politiker Henning Holstad varetektsfengles

(Dagbladet): Ifølge Oslo tingrett er det skjellig grunn til å mistenke Frp-politikeren og forretningsmannen Henning Holstad for grovt heleri av sju millioner kroner sammen med Imran Saber (37) i perioden 2005-2015.

Holstad ble i ettermiddag besluttet varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Politiet fikk medhold i at det er fare for at siktede forspiller bevis eller påvirker vitner i saken om han løslates nå.

Holstad nekter straffskyld og begjærte seg i dag løslatt. På spørsmål fra dommerne om han anket kjennelsen, svarte Holstad at han tok betenkningstid.

Den omstridte forretningsmannen har nektet å forklare seg for politiet, og har gjort det klart at han heller ikke vil gjøre det i framtida, blant annet fordi han mangler tillit til politiet når det gjelder økonomiske etterforskninger. 

Dagbladet har tidligere skrevet at Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt mistenker Holstad for å ha hvitvasket store pengebeløp for Imran Saber gjennom forretningsvirksomheten, penger som skal stamme fra kriminell virksomhet.

Store beslag

Det var på tirsdag klokka 10.30 både Holstad og Saber ble pågrepet i boligene sine i Oslo, i det som var en planlagt og koordinert politiaksjon etter lengre tids etterforskning. 

Politiet aksjonerte samtidig i kontorene til Holstads bedrifter like ved Rådhuset og har beslaglagt flere datamaskiner, lagringsmedier og store mengder dokumenter. I tillegg har etterforskerne skaffet seg tilgang til e-postkontoer Holstad har benyttet.

I Oslo tingrett i dag nektet politikeren først å gå inn i salen da han oppdaget det store pressekorpset. Retten besluttet imidlertid at fengslingsmøtet skulle gå for åpne dører. 
 Politikeren måtte derfor kalles inn i salen igjen, med pressen til stede.

Politiadvokat Asmund Riegels opplyste i går til Dagbladet at politiet ønsker å fengsle politikeren fordi de mener det er bevisforspillelsesfare.

- Han har ikke forklart seg, og vi har ikke fått tilgang til beslagene vi har gjort. Derfor mener vi det er nødvendig å varetektsfengsle ham for å sikre at vi kan gå gjennom bevisene mens han sitter under vår kontroll, slik at vi om nødvendig kan sikre avhør av andre vitner og eventuelt gjøre nye beslag eller ransakinger, sier Riegels.

Dagbladet kommer med mer.

Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

van Gaal etter Scholes-slakten: – Det er ikke interessant

(Dagbladet): Manchester United-legenden Paul Scholes gikk hardt ut mot manager Louis van Gaal tidligere i dag.

- Det gjør meg trist å si dette, men for øyeblikket sliter jeg med å glede meg over Manchester Uniteds kamper. Jeg sliter med å bli underholdt av laget under van Gaal, skriver Scholes i sin spalte hos Independent.

- Manchester United spiller til tider fryktelig fotball. For å vinne fotballkamper må du angripe, og for å angripe må du ta sjanser. Det er for få spillere som tør nå. Historisk sett har United spilt en offensiv spillestil og tatt sjanser.

- Scholes er en av supportere

På dagens pressekonferanse ble van Gaal konfrontert med kritikken, men nederlenderen kvesset ikke tennene mot Scholes.

- Jeg bekymrer meg ikke over det. Det er ikke interessant, fordi Scholes er en av supporterne, håper jeg. Og supporterne har lov til å kritisere, sier van Gaal.

- Det er det jeg har å si om den saken. Jeg er vant til kritikk, og spillerne er vant til kritikk. Slik er livet som profesjonell fotballspiller og -trener. Som regel blir ikke jeg eller spillerne påvirket av slike utspill, påstar nederlenderen.

Ikke fornøyd

Men van Gaal vedkjenner imidlertid at de røde djevlene må heve seg.

- Jeg er skuffet over hvordan vi spilte mot Burnley. Det sa jeg til spillerne, for jeg er alltid ærlig. Når noe er dårlig, så sier jeg at det er det, forteller 63-åringen.

- Jeg har allerede prøvd ut fem eller seks formasjoner, og jeg er stadig på jakt etter å få den rette balansen i laget. Til tross for at vi er på jakt etter den rette balansen, er ikke resultatene og den defensive organiseringen så dårlig. Vi scorer i tillegg en del mål, så jeg kan ikke si at jeg er veldig skuffet over det, hevder van Gaal.

Manchester United spiller neste kamp på mandag. Da møter de Preston i FA-cupen.

- Du vet at hele verden er imot deg, fordi de fleste holder med «underdogen». Men vi er klare, sier United-manageren.

Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

Så mye koster hytta deg

Dinside Interessen for fjellhytter er økende, viser ferske tall fra eiendomsmeglerforbundet Eiendom Norge. Fra februar 2014 til februar i år ble det solgt 3.188 hytter på fjellet, en økning på 26 prosent fra samme periode året før.

Og det er kanskje ikke så rart: Prisutviklingen har de siste årene vært lav, i 2014 steg prisene med 0,3 prosent, langt mindre enn den generelle prisstigningen på 2,1 prosent, og dagens lave renter gjør det ekstra gunstig dersom en må låne store deler av beløpet.

Som en ekstra bonus har omleggingen av systemet for fastsetting av ligningsverdi for boliger gjort det mer gunstig å investere i en fritidsbolig enn i en sekundærbolig, gitt at du kommer i en formuesskatteposisjon.

Likevel bør du tenke deg om to ganger før du investerer i en fritidsbolig.

Så mye koster hytta deg

Verdien av å eie en hytte du kommer tilbake til, år etter år, selv når barndomshjemmet er solgt, og du selv har flyttet fire ganger de siste tyve årene, er uvurderlig. Kostnadene er lettere å ha kontroll på.

Med Dinsides hyttekalkulator kan du regne ut nøyaktig hvor mye det koster deg å ha hytte – hvert år. Dette er den rene kostnaden ved bare å eie en hytte. I tillegg kommer kommunale avgifter, og en rekke kommuner krever også inn eiendomsskatt på fritidsboliger.

Kalkulatoren beregner den renten du i stedet kunne mottatt om du solgte hytta og satte pengene i banken, samt den formueskatten du ville ha unngått uten hytte.

Den totale årskostnaden vil selvsagt være den samme uansett hvor mye eller lite du bruker hytten din, men vi beregner også døgnprisen. Slik er det enklere å sammenligne med hva det ville kostet deg å leie en hytte, eventuelt ta inn på hotell.

PRØV SELV: Dinsides hyttekalkulator

Folkehytta: 1,5 millioner

En gjennomsnittlig norsk hytte på fjellet koster nå omtrent 1,5 millioner kroner, viser Eiendom Norges ferske statistikk.

Med et enkelt driftsbudsjett, og god bruk av hytten (juleferien, vinterferien, påsken, et par helger i løpet av året, samt en uke i sommerferien, 40 dager) vil døgnprisen på hytten være 2.074 kroner. Totalkostnad for året er 81.894 kroner.

Det er ganske mange døgn på hotell – eller flere uker i ulike leide hytter.

Merk at om du bor på hotell vil utgifter til mat og drikke spise en større del av feriebudsjettet enn om du kan lage alle måltider selv.

To av fem bruker bare hytta en til fire uker i året, ifølge en undersøkelse utført på vegne av av Nordea i 2010. Da stiller situasjonen seg annerledes. Bruker du hytta to uker i året, 14 dager, blir prisen per døgn hele 5.850 kroner. Totalkostnaden vil være den samme som for eksempelet over.

Likeledes om hytten er mer verdt enn gjennomsnittshytten: En stor og komfortabel hytte med alle fasiliteter i et populært hytteområde koster fort tre-fire millioner kroner. Våre beregninger viser at dersom du har cirka 50.000 kroner i årlige driftskostnader på en hytte til 3,5 millioner kroner, og bruker den 30 dager, i året, koster hvert døgn der 5.370 kroner. Årlig kostnad er 171.086 kroner.

Tjen penger på hytten din

Når du eier en hytte, har du gleden av å komme tilbake, igjen og igjen, til et sted du vet hvordan virker. I motsetning til en leiehytte, der du ikke vet om det står salt, pepper og kaffefilter, har du stort sett kontroll på hvilken stand hytta er i når du kommer fram.

Men er du villig til å dele på hytta, kan du spe på budsjettet ved å leie ut:

Du kan leie ut skattefritt for inntil 10.000 kroner per år. Overstiger leieinntektene dette beløpet vil du skattlegges for 85 prosent av det overskytende beløpet. Den inntekten skattlegges som normal kapitalinntekt, med 27 prosent.

Du kan trekke fra kostnader som er knyttet til utleie, for eksempel vask av hytte, kopiering av nye nøkler, et cetera, men normalt vedlikehold eller opprustning av hytten vil du ikke kunne trekke fra på skatten.

Dersom du bestemmer deg for å leie ut hytta et helt år og ikke bruker den selv, vil du måtte skatte 27 prosent av hele inntekten. Fordelen er likevel at du da kan trekke fra langt mer. Blant annet vedlikehold, kommunale avgifter, forsikring, festeavgift, annonsering av hytta, eiendomsskatt, slitasje av møbler, reiser, lys og varme (dersom det er inkludert i leien).

Synes du det virker stressende å leie ut? Profesjonelle aktører står klare til å gjøre jobben for deg, mot en prosentandel av inntektene. Et annet alternativ er den sosiale boligdeletjenesten AirBnB.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

Kari Jaquesson ville ha politietterforskning, men NRKs bestillingsporno rammes ikke av sexkjøploven

  • Integrer de rike!

    Det finnes en gruppe mennesker som ikke er en del av samfunnet. De beholder egen kultur, bor i ghettoer, og lærer opp barna i fremmede normer og regler. (940 innlegg) Les mer

  • Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    Gjennombrudd i behandling av hjerneslag: Slik ble Arild (74) reddet

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    OnklP:Jeg gråt for meg selv på stabburet etterpå

    (Dagbladet): – Jeg er hyperfølsom og gråter lett, men jeg ble likevel pent overgått av Bjarne på den fronten, sier Lene Nystrøm til Dagbladet.

    Det populære TV 2-programmet «Hver gang vi møtes» er inne i sin fjerde sesong, og hver lørdag har artister blitt hyllet gjennom en hel dag med nye tolkninger av hovedpersones låter.

    Årets deltakere er, i tillegg til Nystrøm, Bjarne Brøndbo, Pål «OnklP» Tøien, Thom Hell, Silje Nergaard, Jonas Fjeld og Inger Lise Rypdal.

    - Ikke flaut

    Programmet har i flere sesonger bydd på rørende øyeblikk, og opptil flere ganger har artistene tatt til tårene.

    Det fikk vi igjen se i årets første program, da særlig Bjarne Brøndbo og Lene Nystrøm lot seg bevege av de andres tolkninger. Dagbladet har spurt artistene om hva det er som får tårene til å trille.

    - Det er klart det aldri er kult å se seg selv sutre på tv, men det er bare sånn jeg er og det synes jeg er greit. Spesielt stemmene til Thom Hell og Jonas Fjeld påvirker meg veldig. De er så inderlige og treffer meg rett i hjertet, sier Nystrøm. 

    Programmet ble spilt inn på Vestre Kjærnes Gård utenfor Moss i sommer, og Brøndbo var førstemann ut. D.D.E.-frontfiguren ble tydelig rørt opptil flere ganger. Det synes han på ingen måte er flaut. 

    – Det er en styrke og en svakhet jeg har. Jeg føler meg mer enn nok mann selv om jeg feller noen tårer på tv, sier han og fortsetter:

    - Jeg tror det er en medfødt egenskap. Jeg har vokst opp i en trygg og god heim, og oppdaget tidlig betydningen av empati. Jeg tror jeg har den evnen til å leve meg inn i følelser, på godt og vondt. Det er ofte det jeg har fått høre i mitt artistliv også, at jeg har evnen til å bevege og engasjere. 

    Alenetid etter sending

    Før sesongpremieren trodde han ingen i hans nærmeste omgangskrets ville bli overrasket over å se ham gråte på tv. 

    - Jeg har jo grini meg gjennom talene jeg har holdt i konfirmasjonen til alle tre gutta mine også, så det kommer nok ikke som noen overraskelse på noen, sier han. 

    Rapperen OnklP tyr ikke like lett til tårene i programmet, men sier til Dagbladet at han hadde sitt eget sted å gå til etter at kameraene var av. 

    - Jeg grein for meg selv på stabburet etterpå, sier han og ler, og legger til et tvilende «nei da». 

    Han innrømmer likevel at det var litt rørende å få sin helt egen dag, der artistene skulle spille hans sanger og «skryte av ham i hytt og pine».

    - Det var veldig spesielt, men også hyggelig. Jeg ble nok litt rørt jeg også, sier han. 

    Intens opplevelse

    Inger Lise Rypdal beskriver innspillingen som en utrolig intens og følelsesmessig opplevelse. 

    - Man byr på seg selv hele tida, det er lite søvn og mange nye opplevelser. Det er ikke så rart om man blir litt rørt i en sånn setting, sier hun. 

    Hun får støtte av artistkollega Silje Nergård, som sier hun ble veldig rørt over både andres fremførelser og historiene de delte, selv om hun er usikker på om hun felte noen tårer selv.

    - Det kjentes til tider intenst å være der. Jeg synes det var rørende å høre Lene synge min «Lullabye to Erle» som jeg skrev til min datter. Lene har et sterkt forhold til sin morsrolle og følte at låta betydde noe spesielt for henne personlig, så jeg kjente at hun gav fra sitt innerste, sier hun.

    Duetthyllest

    I tillegg trekker hun fram det å synge duett med Jonas Fjeld på låta «Når vi deler alt», som ble gjort kjent av Jonas Fjeld og avdøde Hilde Heltberg. 

    - Jeg vet at Hilde betydde mye for Jonas, og det kjentes rørende å stå i hennes sted, og på et vis også hylle henne, sier Nergaard. 

    Selv om det ble mange tårer, er ikke alle like lettrørte. Thom Hell og Jonas Fjeld var blant dem som ikke lot seg rive med og ty til tårene. 

    - Jeg er ikke helt typen til å gråte i den settingen, selv om det selvfølgelig er rørende øyeblikk. Der er vi nok en veldig ulik gjeng. Jeg opplevde at Jonas og jeg var ganske like der, sier han og får støtte fra Fjeld. 

    - Jeg var nok blant dem som forholdt meg litt rolig generelt sett. Det var tøft å få så lite tid for seg selv med opplegg fra morgen til kveld, men det var en flott opplevelse og et minne for livet med flere fine øyeblikk, sier han.

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    Hevder diabetes-syk fireåring kan ha blitt drept av fjernstyrt «dødschip»

    (Dagbladet): - I lys av sammenfallet mellom dødstidspunktene for denne jenta og Susanne Rehklau må påtalemakten nå etterforske om det ikke her foreligger et overlagt drap ved hjelp av en dødschip.

    Det sier den Sandefjord-bosatte tyske ekslegen Ryke Geerd Hamer (79) til Dagbladet, som kommentar til at hans navn og lære er blitt trukket inn i en rettssak mot to tyske småbarnsforeldre. Det unge paret er nå dømt til åtte måneders betinget fengsel for uaktsomt drap, etter at deres fireårige datter Sieghild døde julaften 2009.

    Behandling uten lisens

    Dagbladet har i en rekke artikler omtalt Hamer. Den omstridte tyskeren ble fratatt legelisensen i 1986, men har likevel fortsatt å behandle pasienter i henhold sin egen metode, som i mange tilfeller går ut på å råde alvorlig syke personer til å slutte med medisiner og i stedet tenke positive tanker. Helsetilsynet og politiet har ikke klart å reise noen sak mot ham i Norge, selv om han tidligere er anmeldt.

    Hannover tingrett finner det bevist at foreldrenes feilbehandling av deres diabetessyke datter for en stor del skyldtes deres tro på Hamers alternative metode.

    - At man ikke bør ha særlig mye å gjøre med Hamer, er hevet over enhver tvil, sier dommer Wolfgang Rosenbusch, ifølge Süddeutsche Zeitung.

    Samme dag

    Overfor Dagbladet peker Hamer på at Sieghild døde samme dag som Susanne Rehklau (12). Ekslegen er straffeforfulgt i Tyskland fordi han en måned før den kreftsyke tolvåringens død erklærte henne som frisk, uten noensinne å ha møtt henne.

    79-åringen, som tror jødene står bak en konspirasjon for å drepe alle ikke-jøder gjennom skolemedisinen, har hele tida hevdet at Rehklau ikke døde av kreft, men av en skjult og fjernstyrt implantert mikrochip med gift. Nå ser han altså en sammenheng mellom de to dødsfallene.

    - Siden jeg (på grunn av Rehklau-saken) i fem år var etterlyst i hele Europa, tillater jeg meg å se en stor likhet mellom de to sakene, sier Hamer.

    Manglet insulin

    Fembarnsforeldrene på 28 og 32 år fra byen Uelzen i Niedersachsen sto tiltalt for legemsbeskadigelse med døden til følge fordi deres diabetessyke datter manglet insulin og derfor hadde skyhøye blodsukkerverdier på dødstidspunktet. I tillegg tilkalte de legehjelp altfor seint, ifølge dommen, som er referert i en rekke tyske medier, bl.a. Norddeutscher Rundfunk, Hannoversche Allgemeine Zeitung, Der Spiegel og Süddeutsche Zeitung.

    Dommer Rosenbusch erklærer at paret har gjort seg skyldig i grov omsorgssvikt, men finner at de handlet i god tro. Derfor er de nå dømt for uaktsomt drap i stedet for legemsbeskadigelse med døden til følge, og slipper å sone i fengsel. Men han irettesatte dem strengt for å ha anvendt Hamers lære på datteren i stedet for skolemedisin:

    - Så lenge det dreier seg om ens eget liv, er det greit å prøve ut alternativ behandling. Men man kan ikke hengi seg til tilfeldige irrasjonelle forestillinger når det handler om barn.

    Kom ikke på kontroll

    Foreldrene utelot å dukke opp til regelmessig helsesjekk med datteren, og hadde manglende kontroll med insulinnivået hennes. Dette var ifølge aktoratet en følge av deres tro på «den germanske nye medisin» (GNM, se faktaboks) – en alternativ behandlingsmetode tenkt ut av Hamer.

    Julaften 2009 var datteren svært slapp og kastet opp blod. Foreldrene forklarte at de trodde datteren hadde en mage-tarm-infeksjon, som resten av familien, og ambulanse ble ikke tilkalt før hun sluttet å puste. Da var det for seint å redde fireåringen, som døde på sykehus i Hannover.

    Faren fortalte at de satte datteren på et kosthold for en stor del bestående av rotfrukter, fordi det ville dempe seinvirkningene av diabetesen. Paret avviste imidlertid at råkosten skulle erstatte insulintilskuddene.

    - Vi trodde vi gjorde alt riktig, sa moren i retten.

    - Sekterisk forhold

    Farens bror tegnet et bilde av et foreldrepar der begge var svært opptatt av GNM helt fram til datterens død. Han fortalte at moren jevnlig gikk på GNM-møter og hadde et «sekterisk» forhold til Hamers lære.

    I sin forklaring fortalte moren at datterens sykdom skyldtes en «vannkonflikt» – et typisk begrep i GNM. Men hun hevdet også at Hamer i en telefonsamtale hadde rådet henne til å gi datteren insulin dersom hun hadde diabetes.

    Både faren og moren er oppvokst i høyreekstreme miljøer, og har gitt alle fem barna gammeltyske navn.

    Nekter forbindelse

    Til Dagbladet sier Hamer – som siden 2007 har bodd i Norge og står bak «Universitet Sandefjord for den Germanske Nye Medisin, Naturlig Kunst og Livsstil» – at han ikke har noe som helst med saken å gjøre.

    - Jeg kan heller ikke huske å ha rådgitt moren om insulin, sier 79-åringen – som framholder at han utelukkende kjenner saken fra media.

    Hamer stiller seg bak at foreldrene burde ha målt datterens blodsukker oftere – men i strid med retten er han av oppfatningen at datteren døde av for lite blodsukker, ikke for mye.

    - Foreldrene var helt fokusert på «oversukring og insulin». Men når ungen i to dager sulter og kaster opp, kan det derimot gå i stikk motsatt retning. Det kan åpenbart ikke foreldrene ha skjønt, sier han – selv om han altså også er av oppfatningen at jenta kan ha hatt en mikrochip implantert.

    Ingen reaksjon

    Dagbladet omtalte Hamers virksomhet over en serie artikler i 2010. Det kom da fram at han hadde mottatt pasienter fra utlandet, bl.a. ei kreftsyk jente som stakk av fra behandling i Tyskland for å få 79-åringens «behandling» i Sandefjord.

    Daværende fylkeslege i Vestfold, Svein Lie, uttrykte stor irritasjon over Hamers virksomhet, og ønsket å forfølge saken. Men saken rant ut i sanden, selv etter at Helsetilsynet anmeldte den lisensløse legen til politiet.

    - Hamer er ikke er registrert helsepersonell, og vi fikk ikke inn tilstrekkelige bevis på at han har behandlet norske pasienter i Norge. Dermed var det lite vi kunne gjøre. Det gjelder også i dag, sier Lie, som i dag er direktør for primærhelsedivisjonen i Helsedirektoratet, til Dagbladet.

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    Et bedragersk hysteri om islam og muslimer

    Jeg så en musiker som ble utsatt for et bedragersk hysteri om islam og muslimer som preger offentlige rom.

    I det norske medisinske leksikon er hysteri definert som et begrep som brukes «for å beskrive dramatiske atferdsmessige reaksjoner eller kroppsplager, ofte forbundet med sterke, synlige og tilsynelatende ukontrollerbare følelser.» Det norske offentlige rommet puster i et slikt hysteri, og ikke bare hysteri, men et bedragersk hysteri. Det er ingen plass de dramatiske reaksjonene kommer bedre til uttrykk enn når våre institusjoner, blant annet medier, møter de historisk definerte fremmede, de utenforstående.

    Vårt bedragerske hysteri forsterkes i takt med vårt inngående jag etter en fullstendig definisjon av dem som er kommet til dette landet, eller de som er kulturell og religiøs i slekt med nettopp disse. En gang kaltes de fremmedarbeidere, en gang ble de til fremmedkulturelle og fjernkulturelle, og i dag er de muslimer. Hysteriet har aldri vært så fullkomment som nettopp nå, fordi fremmede aldri har vært tydeligere identifisert som nå: Muslim er fremmed, fjernkulturell, og bærer av egenskaper vi, den forestilte nordmannen og egentlige arvtakere av dette gode norske jordet, distanserer oss fra. Vi har skapt en størrelse med et bestemt navn og innhold.

    Fremmede er redusert til muslimer, en etterhvert etablert størrelse som til stadighet reproduseres i mediene, senest da TV2s Staude intervjuet R&B sangeren Arshad Maimouni på «God Morgen, Norge» mandag denne uka. Etter å ha fortalt om anmelderens begeistring for Arshads musikk, lurer Staude på hvor Arshad er fra egentlig. Arshad ler, og forteller at han er født og oppvokst på Grønland i Oslo. Staude er imidlertid ikke ferdig. Hun spør: «Arshad, du er muslim. Sist jeg sjekka var det å være profesjonell musiker, slik du satser på, ikke er helt forenelig med den troen. Hva slags reaksjoner har du fått?» Arshad forteller om alle positive tilbakemeldinger, før Staude spør om andre (les andre muslimer) ikke ser på hans musikk som «synd og skam» Arshad svarer «nei». Staude lurer deretter på hvordan det er å være ung muslim i Norge, og Arshad forteller alt er bare bra, tydelig med ønske å komme seg unna Staudes stigmatiserende spørsmål.

    Hele seansen på under fire minutter fremstår som prakteksempel på en trist praksis, nemlig å redusere mennesker i vårt samfunn til religiøse, gjerne muslimske subjekter. I den norske konteksten er andres feile måte å være på har tatt en tydelig form, nemlig bærere av muslimske verdier. Alt annet skyves til side blant annet menneskenes rike innhold på erfaringer, opplevelser og ideer. De blir til ikke-fullstendige individer. Ironien i denne sammenheng er at hvis Staude hadde sjekket, hadde hun kanskje fått med seg Arshads sang Definere meg, en tekst, skrevet av Arshad selv, hvor han beskriver en motstandsposisjon i forhold til alle krefter som ønsker å definere han:

    De vil definere meg

    Ta så definer i vei

    De definerer feil

    Teksten er en protest mot alles forsøk på å definere han, nettopp slik han blir utsatt for i God morgen Norge.

    Jeg hører ikke hjemme til mitt hjem lenger

    Lærte meg tidlig at verden er så ond

    Jeg kan selge dop, drikke alkohol

    Være idiot, men ikke legg skylda på min tro

    Jeg tar mine valg, rett eller galt

    Hvem er du til å slette meg fra mitt eget land?

    Denne teksten bærer tydelig preg av erfaringer mange i Arshads situasjon deler. Være født og oppvokst i Norge, men til stadighet å bli konfrontert om hvor de kommer fra. De som til stadighet må reduseres til en tro som er skapt og vedtatt i det bedragersk offentlige rommet. I teksten synger Arshad om å vurdere han etter hans valg, men ikke å redusere han, ikke dytte han i et hjørne, noe Staude og andre medieaktører bør reflektere over, fordi denne praksisen slår tilbake på samtlige av oss. Mye rundt oss vil bekrefte denne påstanden; at man dyttes i et hjørne så til grader at til slutt er det ingenting å erkjenne enn at den etablerte sannheten om ens tro faktisk er virkelig. Da får man like etablerte forholdet til det eksisterende hysteriet, men på motsatt side av banen.

    Dette hysteriet om islam og muslimer er bedragersk, noe alle, uansett bakgrunn og tro bør reflektere over. Hysteriet er bedragersk fordi en etablert sannhet om islam, for eksempel at musikk er haram (forbudt), som trenger ikke å være en absolutt sannhet, blir til den absolutte sannheten. En ting er hva noen lærde sier, en annen ting er hva menneskene faktisk gjør. Vi snakker om kontekster her: Islam i Indonesia, Pakistan, Bosnia eller Oslo vitner om forskjellige praksiser. Islam i rom er ingen absolutt størrelse. Heller ikke islam i tid er noen absolutt størrelse: Islam i 2015 med al-qaida, IS, og Ayatollahene er noe kvalitativ annerledes enn 1950-talls islam da man prøvde å lese sin religion i et modernistisk lys. I dag straffes folk for å synge, men samtidig har sjelden en musiker satt så tydelige spor etter seg i en verdensdel som for eksempel den kvinnelige egyptiske sangerinnen Umm Kulthum. Islam er kontekstuell, og hvis den er kontekstuell, er den et kulturelt fenomen, og dermed har den per definisjon med maktforholdene å gjøre; så vel lokale som globale maktforhold. Kanskje noen norske medieaktører bruker noen ressurser for å sjekke hvordan IS krigere er blitt til en maktfaktor. Det er nettopp i lys en kontekstuell forståelse av religionen islam at man kan begripe den fantastiske musikkarven som faktisk eksisterer i den verden vi kaller den muslimske verden.

    Mennesker er mye mer enn religion. Menneske subjektet er langt mer sammensatt enn det muslimske subjektet. Det reduserte muslimske subjektet er en maktkonstruksjon. Jeg kommer fra Iran. Jeg vet utmerket godt hva det innebærer å bli redusert til et muslimsk subjekt. Utrolig nok, er de samme prosessene gjeldende her i våre vurderinger av fremmede i det norske offentlige rommet: du blir redusert til en tro. Men denne ene og absolutte definisjonen passer ikke meg; Den sier lite om meg, men den sier mye om den reduserte meg. På samme måten som den forteller heller ikke stort om Arshad og mange andre i hans generasjon, men forteller om en reduksjonistisk praksis hvor Arshad og mange andre blir til ung muslim, et reduksjonistisk, bedragersk og etablert begrep.

    Jeg er glad i Dylan. Hans musikk har preget meg. Jeg hører Nils Petter Molvær og blir rørt. Jeg hørte på Loizos og følte meg gresk. Jeg ble kjent med Vysotsky og livet mitt ble aldri det samme igjen. Og jeg har bestandig likt iraneren Nazeri. De er alle sammen deler av meg. De er deler av mine erfaringer og opplevelser. Denne sammensatte væren hos oss mennesker, uansett tro, er vanskelig å omsette i dagens medieformat. Mediene lager kategorier og sjangere om noen forestilte virkeligheter. De definerer i vei, og de er med å skape den verden hvori Arshad, og mange andre som han synger om, ikke opplever å høre hjemme i eget hjem.

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    Nå satser Sverige på å bli best i 2018: Når Northug og Bjørgen legger opp

    (Dagbladet): Det er kun en knapp uke til Sverige inviterer langrennsverden til ski-VM i Falun.

    Der drømmer de om en massiv gullfangst, men innerst inne innser de at Norge sannsynligvis vil stikke av med majoriteten av gullmedaljene i deres lekegrind.

    Derfor kommer svenskene, anført av landslagstrener Rikard Grip, nå med en langsiktig målsetning som kan være med på å utsette forventingspresset før VM på hjemmebane neste uke:

    Sverige skal bli verdens beste langrennsnasjon i 2018.

    I så fall har de en god jobb å gjøre. I de to siste VM-ene har Norge tatt til sammen 15 VM-gull, mens den svenske nasjonalsangen kun har blitt avspilt tre ganger.

    Selv i Sotsji-OL i fjor hvor Norge smørte seg vekk, tok Norge med sine fem triumfer tre OL-gull mer enn «Söta Bror».

    100 prosent sikker Alsgaard

    Svenskene har ingen uttalt målsetning om å være beste nasjon i VM på hjemmebane, men de tror de kan være det om tre år.

    Da har trolig gullgrossistene Petter Northug og Marit Bjørgen lagt opp.

    - Jeg vet ikke hvorfor de skal bli best akkurat i 2018, men at årsaken er at de da trolig slipper å konkurrere mot Bjørgen og Northug? Det tviler jeg på, sier langrennslegenden Thomas Alsgaard til Dagbladet.

    - Det er i hvert fall ingen grunn til å være bekymret med norske øyne. Er det en ting som er 100 prosent sikkert, er det at Norge får nye langrennsenere.

    100 prosent sikkert kan høres i overkant kategorisk ut, men Alsgaard holder på påstanden når vi spør om han virkelig mener det.

    - Ja, det er 100 prosent sikkert. Bredden i Norge er enorm. Det kommer alltid nye enere, mener 43-åringen.

    - Det var krise

    Han var selv en ener, som tok imot stafettpinnen fra Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie og ga den etter hvert videre til Petter Northug.

    - Det var krise da Pål Gunnar Mikkelsplass la opp. Det var krise da Vegard Ulvang la opp, og det var krise da Bjørn Dæhlie la opp, men ingen er uerstattelige. Kanskje kommer noen som er enda bedre, mener Alsgaard, som var i det illustrerende hjørnet da vi pratet med han.

    - Hvis du slutter i Dagbladet, er det heller ingen krise. Da kommer det noen og erstatter deg.

    Alsgaard trekker frem Bente Skari som kanskje det beste eksemplet.

    - Skari var eneren som dro norsk kvinnelangrenn frem. Hun skulle være uerstattelig, men så kom Marit Bjørgen og ble enda bedre.

    - Men å bli enda bedre enn Bjørgen går vel ikke?

    - Si ikke det. Vi sa jo det samme om Skari, svarer Alsgaard.

    Ingen trodde på Norge på 80-tallet

    Men Norge har ikke alltid vært verdens beste langrennasjon. På 80-tallet var det svenskene som dominerte fullstendig.

    - De har vært best før, og kan bli det igjen. Alt er mulig, mener Alsgaard.

    Etter Norges gulløse fiasko i Calgary-OL i 1988, tok Norge grep og satt seg en ny målsetning om å bli verdens beste langrennasjon.

    Det virket helt utenkelig den gang.

    - Sverige stusset nok mer over den uttalelsen da enn det vi gjør over svenskenes uttalelse i dag, tror Alsgaard.

    Men Norge klarte målsetningen mot alle odds. Fire år senere lekte Dæhlie, Ulvang og herreløperne seg med konkurrentene i OL i Albertville.

    - Det ble gjort grep og satt i gang mange prosesser, slik at man klarte å snu det. Det handler om å innse realiteten og stikke fingeren i jorda. Man må være kritisk og finne ut hva som skal til for å bli best, sier 43-åringen.

    Nå håper Sverige å kopiere bragden som Norge klarte i overgangen til 90-tallet: å ta over langrennshegemoniet.

    - Langrennsmodellen i Sverige og Norge er i teorien veldig like. Sverige har det samme apparatet rundt laget, samme antall treningssamlinger og like store langrennstalent. Men Norge har en annen kultur, flere som satser på heltid og sånn sett bedre forutsetninger, mener Alsgaard.

    Gjorde Sverige til verdens beste i 2006

    Han vet hva han snakker om i kraft hans sjeldne bakgrunn fra begge leire.

    For sist gang Sverige var verdens beste langrennasjon, var Thomas Alsgaard svensk landslagstrener.

    Da Norge sviktet i Torino-OL i 2006, ble Sverige beste langrennasjon.

    - Vi må ikke glemme at det ikke er mange år siden Sverige var best. Det er mesterskap som betyr noe, og når Sverige var best der, er det riktig å si at de var beste langrennasjon den sesongen, mener Alsgaard.

    - Hvorfor var Sverige best i 2006?

    - Fordi de hadde de beste trenerne, spøker daværende svensk landslagstrener Alsgaard og ler.

    Men han er klar på at det er en hard jobb som må gjøres om Sverige skal ta igjen Norges forsprang.

    - Sverige kan klare det. Det er mulig. De har mange gode talent, men det krever knallhard jobbing.

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments

    Snakker ut om den utskjelte forsida: Dere får det til å se drøyere ut

    Coverpike Hannah Davis blåser i kritikken.

    Friday, February 13th, 2015 Bil No Comments
     
    June 2026
    M T W T F S S
    « Oct    
    1234567
    891011121314
    15161718192021
    22232425262728
    2930  

    Recent Comments