bilindustrien

(Dagbladet): Will Smith (46) har hatt en lang karriere innen film, tv og musikk.

Også barna hans tar etter ham, og han har spilt mot sønnen Jaden Smith (16) i flere filmer, blant andre «After Earth» og «The Pursuit of Happyness».

I et intervju med magasinet Esquire innrømmer skuespilleren at det er en film han angrer spesielt på at han har gjort.

- «After Earth» var den største fiaskoen i karrieren min. Min sønn var med i den, og jeg dro ham med i dragsuget, sier Smith, og legger til at det var uutholdelig.

- Viktig med vellykkede filmer

Science fiction-filmen fra 2013 floppet, og førte til at Smith tok en pause fra skuespillerkarrieren. Han understreker imidlertid at han lærte mye i den perioden.

- Jeg jobbet ikke på halvannet år. Jeg måtte finne ut hvorfor det var så viktig for meg å spille i filmer som lå på toppen av listene, sier han.

Årsaken var ifølge skuespilleren at han etter å ha blitt bedratt som 15-åring, ble så opptatt av å være nummer én at det gikk ut over hvordan så på verden. Hvis han var nummer én ville ingen være utro, tenkte han.

Perspektiv på livet

Men det tok Smith kun 24 minutter å lande på jorda igjen. En telefon om at faren hadde fått kreft satte ting i perspektiv.

- Den dagen starta en ny fase i livet mitt. Jeg gikk fra å ville være en vinner, til å ha et ønske om å ha de sterkeste, dypeste og vakreste forholdene mulig.

Will Smith er gift med skuespiller Jada Pinkett Smith. I 2009 var de vertskap for Nobelkonserten i Oslo Spektrum. Sammen har de barna Willow (13) og Jaden.

(Dagbladet): Det var i november i fjor det ble meldt at en 24 år gammel norskeritreer fra Bærum var blitt drept i Syria. Dødsfallet ble meldt å ha inntruffet måneden før – oktober 2014.

Dagbladet får bekreftet at 24-åringen aldri var død. I realiteten ble han hardt skadd – men etter å ha fått behandling på sykehusi en periode, der han klarte å leve under radaren til vestlige lands myndigheter, får Dagbladet nå bekreftet at 24-åringen er skrevet ut fra sykehus, i live og i aktiv tjeneste for IS.

Betrodd rolle

Dagbladet fikk første gang informasjon før jul i fjor om at 24-åringen ikke var død. Den informasjonen får Dagbladet nå bekreftet fra flere kilder med god kjennskap til de norske IS-krigerne. Norske sikkerhetsmyndigheter ønsker ikke å bekrefte eller kommentere Dagbladet opplysninger.

24-åringen, som kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Eritrea i 2003, har vært etterforsket i en alvorlig kriminalsak i Norge – og reiste til Syria i 2012. Han er dermed en av nordmennene som har vært i IS’ rekker lengst. 24-åringen er også en av nordmennene som har fått en spesielt betrodd rolle i organisasjonen, og som har rykket opp til et mellomledernivå på linje med en militær sersjant i Norge.

Kilder i Syria opplyser til Dagbladet at 24-åringen fra Bærum er involvert i  innkreving av skatt på oljen som IS eksporterer ut fra Syria, via uformelle kanaler over grensa til Tyrkia. Han lyder i Syria navnet Abu Siddiq.

Oljeformue

Oljehandelen som 24-åringen skal være involvert i er en svært lukrativ – og svært viktig – inntektskilde for IS.

Opposisjonspolitikeren Ali Ediboglu, som er folkevalgt i grenseprovinsen Hatay, sa allerede i fjor sommer til tyrkiske medier at IS allerede hadde omsatt olje over grensa fra Syria til Tyrkia for 800 millioner dollar.

- IS har vært økonomisk uavhengig i mange år – gjennom inntekter fra olje, beslag og skatt og avgifter. Eksempelvis må lastebiler betale for å passere gjennom deres områder, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagbladet.

Motivasjon

- Hvor mange vestlige fremmedkrigere har rykket oppover i IS-hierarkiet?

- Det finnes ikke presise tall på dette, og vi vet lite om mellomsjiktet i IS. Vi vet mye om fotsoldatene og mye om ledelsen, men ikke så mye om de i mellom. Dette sjiktet er også i stadig endring ettersom folk blir drept. USA har drept 6000 fremmedkrigerne siden august, påpeker Hegghammer.

- Rekrutteringen av fremmedkrigere har vel så mye å si for kampmoralen og atmosfæren i organisasjonen, rekrutteringen tar med seg en følelse av optimisme, samhold og av å være i medvind, sier Hegghammer.

KØBENHAVN/OSLO(Dagbladet): To menn skal ifølge det danske politiet ha hjulpet den antatte gjerningsmannen Omar Abdel Hamid El-Hussein (22) under terroren i København i helgen, skriver danske Ekstra Bladet.

Mennene er siktet for medvirkning til drap og blir nå framstilt for et rettslig avhør. Begge har innvandrerbakgrunn, og de nekter skyld, skriver Ekstra Bladet.

Mennene skal ha blitt pågrepet klokka 8.14 og 14.50 i går. Retten føres nå for lukkede dører av hensyn til etterforskningen.

Kriminell bakgrunn

22-åringen er kjent for politiet fra flere kriminelle forhold, blant annet overtredelser av våpenloven og vold. 22-åringen er også kjent for politiet for å ha gjengtilknytning.

El-Hussein har tidligere vært etterlyst for knivstikking på et S-tog i København, hvor en 19 år gammel mann ble stukket flere ganger i beinet og i skrittet. I desember 2014 ble han El-Hussein dømt til to års fengsel for grov vold, skriver EkstraBladet.

Det var da Landsretten som besluttet at mannen skulle løslates.

Det danske politiet har foreløpig ikke offisielt bekreftet navnet på gjerningsmannen som slo til i København i helgen.

Dette skjedde

Cirka klokka 15.30 på lørdag startet Omar Abdel Hamid el-Hussein å skyte mot kulturhuset «Krudttønden» der debattmøtet «Kunst, blasfemi og ytringsfrihed» på Østerbro i København fant sted.

Der ble dokumentarfilmskaperen Finn Nørgaard drept av ett skudd i brystet. Gjerningsmannen skjøt så tre politifolk, før han stakk av fra stedet. Ingen av politifolkene ble kritisk skadet.

Deretter er det usikkert hvor gjerningsmannen har oppholdt seg fram til han igjen slår til ca. klokka 01 natt til søndag. Utenfor en synagoge i Krystalgade i København skyter og dreper han Dan Uzan (37), mens to politibetjenter blir skutt i henholdsvis armen og beinet.

Cirka klokka 05 søndag morgen slo politiet til mot en adresse i Nørrebro. Her blir Omar Abdel Hamid el-Hussein skutt og drept.

• Dagbladet oppdaterer saken.

(Dagbladet): 19 skip med radioaktivt avfall, 14 atomreaktorer, inkludert fem som fortsatt skal inneholde brukt kjernefysisk brennstoff, 735 andre deler med radioaktivt materiale, 17 000 beholdere med radioaktivt avfall – og tre atomubåter.

Alt dette er blitt dumpet i Karahavet og Barentshavet av gamle Sovjetunionen, ifølge Bellona.

Fram til 1991 brukte nemlig Sovjetunionen havet som søppelplass for atomavfall, skriver Buisness Insider.

Bellona, som har Statens strålevern som kilde for informasjonen om atomsøppel som befinner seg på havbunnen, frykter at avfallet kan føre til en langsom kjernefysisk katastrofe i Arktis.

Tsjernobyl i sakte film

- Man frykter det man kaller Tsjernobyl i sakte film, der det radioaktive avfallet siver ut og forurenser havområdene, sier atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer til Dagbladet.

Dumping av atomavfall ble vanlig praksis flere steder i verden så tidlig som på 1970-tallet. Av det Sovjetunionen har dumpet nær norskekysten, er det de tre atomubåtene «K-27», «K-278», og «K-159», som utgjør aller størst fare, skriver The Moscow Times.

Førstnevnte, «K-27» ble sjøsatt i 1962. Kort tid etter ble det påvist stråleskader blant mannskapet, og i 1981 ble ubåten senket i Karahavet på en dybde på 30 meter.

-«K-27» har det man kaller høyanriket uran i reaktorene. Man frykter at dersom det kommer for mye vann i disse, vil det kunne starte opp en kjedereaksjon, sier Bøhmer til Dagbladet.

Ti til femten år

Ubåten «K-159» ligger så nærme Norge at myndighetene er redd lekkasjer fra den kan påvirke fiskenæringen langs kysten.  

- Strålevern har anslått at dette kan begynne å lekke om bare ti til femten år, sier Bøhmer.

Den første konsekvensen for nordmenn ved en eventuell lekkasje fra ubåtene, vil trolig være prisen på norsk fisk, tror han.

- Det er svært lite som skal til for å påvirke ryktet til norsk fisk, som igjen vil kunne gi en dramatisk effekt på prisene, sier atomfysikeren.

«K-159» ligger rett ved utløpet til Murmanskfjorden, og var ifølge Bøhmer «ganske gjennomrustet da den ble senket».

- Risikoen ved å skulle heve den er derfor stor, og norske og russiske myndigheter har snakket om en mulig tildekkingsoperasjon av ubåten på havbunnen, sier Bellona-sjefen.

- Har dårlig tid

Han forteller at man har en god oversikt over hvor mye atomavfall som er dumpet i havet, og noenlunde god oversikt over hvor på havbunnen det ligger. Norske myndigheter skal samarbeide med russerne i å utarbeide risikoanalyser for atomsøppelet, men ifølge Bøhmer må man gå langt mer effektivt til verks enn det – og det kjapt.

- Jeg mener tidshorisonten for å gjøre noe med dette problemet er kort. Atomavfallet må bli hevet og lagret på land der det er mulig, eller dekket til på havbunnen før det er for seint, sier atomfysikeren.

BEAVER CREEK (Dagbladet): Med den andre omgangen kom også snødrevet i Beaver Creek, og med snøværet kom Henrik Kristoffersen.

20-åringen fra Rælingen kjøre inn til bestetid. Medalje ble det derimot ikke, men det var ikke langt unna.

Da Felix Neureuther slo nordmannen med to hundredeler, var det alt som holdt Kristoffersen ute fra pallen.

- Det blir mer og mer bittert for hvert sekund som går. Og det blir ikke mindre bittert av at folk spør meg om det, sier han i målområdet etter rennet.

Mange år igjen

Bare gullvinner Jean-Baptiste Grange og svenske Markus Larsson var raskere enn nordmannen i den andre omgangen. Det var med andre ord førsteomgangen som ødela medaljesjansene.

- Jeg taper noen steder i den andre omgangen også, men nå føler jeg for alvor at jeg er tilbake der jeg var i fjor. Det er der jeg bør være. Bortsett fra et lite parti i den første omgangen leverer jeg veldig bra skikjøring, sier han til Dagbladet.

Han gjentar det han har sagt tidligere – at progresjonen er der den skal være.

- Jeg har tatt nye steg, og jeg tror selv at jeg har knekt koden. Det kan bli morsomt i årene framover. Jeg er jo ikke sånn altfor gammel ennå. Jeg har sagt jeg skal stå på ski til jeg er 35 og da har jeg fortsatt 14-15 år igjen, humrer han.

Svenskene misset

Svenskeduoen Mattias Hargin og Andre Myhrer lå meget godt an etter 1. omgang. Men svenskene fikk det ikke til å stemme i omgang to. Begge to tapte mye til Jean-Baptiste Grange underveis, og kjørte i mål bak Henrik Kristoffersen.

Alexander Khoroshilov leverte en kruttsterk 1. omgang, og kjørte for medalje. Det presset taklet ikke russeren som bare kjørte inn til en 8. plass.

Bare Marcel Hirscher kunne hindre fransk gull. Men storfavoritten hektet like før mål. Dermed kunne Grange, som ikke har vunnet noe på fire år, juble for seier.

- Grange var bra hele veien. Han har vært forbildet mitt lenge. Det er kult at han er tilbake, sier Kristoffersen.

Kjørte seg opp

Sebastian Foss-Solevåg lå på en 17. plass etter 1. omgangen. Omgang nummer to startet også trått for nordmannen, men mot slutten fikk han virkelig opp dampen. I mål var 0,07 foran tyske Linus Strasser. Tre utøvere utfordret nordmannens ledertid uten å lykkes, før svenske Markus Larsson gruset tiden.

Foss-Solevåg kunne likevel koste på seg et smil etter å ha sett resultatlista. Den viste nemlig en sterk 9. plass.

- Nå har jeg en niendeplass fra VM og OL. Jeg og henrik er de yngste i topp 15 så vi har mange år igjen. Vi får ta med oss det, sier han.

Espen Lysdahl var femtemann ut i 2. omgang. Også han hadde store problemer i den norsksatte-løypa i 1. omgang, men i den italiensksatte-løypa i 2. omgang, gikk det bedre for Lysdahl, som kjørte inn til ledertid. Det skulle vise seg å være nok til å kjøre seg opp ti plasser.

- Jeg er ganske fornøyd. Jeg kan mer og jeg vet det sitter enda mer inne, så jeg er brukbart fornøyd, sier han.