bilindustrien

Høyre-ordføreren i Bergen, Trude Drevland, har brukt 1,35 millioner kroner på profesjonell taleskriving de to siste årene.

- Jeg har et rimelig høyt aktivitetsnivå, og jeg har selv valgt å ikke ha en fast ansatt rådgiver. De pengene som er avsatt i budsjettet til rådgiver, bruker jeg i stedet på gode taler, sier ordfører Drevland til Bergensavisen.

Forklaringen ble godtatt av opposisjonen for to år siden, da summen brukt på profesjonell taleskriving var på 200.000 kroner. I 2013 var hadde summen steget til 650.000 kroner, før hele 800.000 ble brukt i 2014, skriver Bergens Tidende. Det faller ikke i like god jord.

- 2.000 kroner hver dag året rundt til taleskriving er fryktelig mye penger og et elendig signal. Bergen kommune er på vei inn i økonomisk trøbbel og må spinke og spare på alt annet, sier Arbeiderpartiets gruppeleder Harald Schjelderup.

– Dette er et eksempel på den pengebruken som har ført Bergen ned i et bunnløst økonomisk hull, mener SVs Mikke Grüner.

Ifølge Bergens Tidende har alle talene blitt kjøpt av samme person.

(NTB)

• Se videointervju med Start-trener Mons Ivar Mjelde og Dagbladets Morten Pedersen øverst i saken.

SKAGERAK ARENA (Dagbladet): Starts økonomiske krise har i vinter ført til salg av to av lagets største stjerner. Publikumsyndlingen Zlatko Tripic har gått til tyske Greuther Furth, mens lynvingen Ernest Asante har signert for det som fort kan bli en av Starts rivaler i bunnen av tabellen denne sesongen, Stabæk.

Arbeidsforholdene er mildt sagt vanskelige for Mons Ivar Mjelde, noe treneren heller ikke legger skjul på.

- Vi har hatt en litt turbulent inngang på sesongen. Det er klart at økonomi er viktig. Vi har hatt våre utfordringer. Jeg håper at vi snart er ferdig med det og at vi kan ha fokus på de som skal prestere i 2015, sier Mjelde til Dagbladet.

Tippeliga-eksistensen truet

I februar offentliggjorde Start-ledelsen at klubben må kutte rundt åtte millioner kroner på 2015-budsjettet, kontra fjorårets. Det betyr blant annet nedbemmaninger i adminstrasjonen og spillersalg.

- Samtidig må vi jobbe med tiltak for å bedre egenkapitalen. Hvis vi ikke har positiv egenkapital 31. oktober 2015, får vi ikke lisens for 2016, og da er det over og ut, ifølge Start-direktør Even Øgrey Brandsdal.

Mjelde forteller samtidig at ting ikke har blitt som han trodde da han tok over jobben i 2011.

- Da jeg kom til Start hadde jeg håpet at rammene skulle bli bedre for hvert år som gikk, men jeg må forholde meg til realiteten. Det er viktig for meg som hovedtrener at klubben går i balanse økonomisk.

- Jeg skal gjøre alt jeg kan for at vi skal få gode sportslige resultater. Hvis vi klarer det, samtidig som klubben får orden på økonomien, så er jeg en Mons Ivar Mjelde som er steikende fornøyd i 2015, sier Start-treneren til Dagbladet.

Kamp for å overleve

I går mønstret Start-sjefen bortimot sitt sterkeste mannskap da sørlendingene tapte 1-0 i treningskampen mot Odd. Mjelde legger ikke skjul på at årets Tippeliga-sesong vil handle om å overleve på Norges øverste nivå.

- Vi vet at 2015 blir en tøff kamp, men vi er innstilt på å ta den kampen. Det skal være et hardtarbeidende Start-lag, et lojalt lag, et lag som plukker nok poeng til å være i det gode selskap også i 2016, sier Mjelde.

- Vil du være fornøyd så lenge Start holder plassen?

- Ja, altså, klarer vi å utvikle oss å bli bedre enn i 2014, må vi være veldig fornøyde.

- Har du mulighet til å hente inn noen nye spillere før sesongstart?

- Nei, da tror jeg det må forsvinne enda flere. Vi har hentet noen lokale unggutter – men vi har den troppen vi har, så krysser vi fingrene for at vi får satt sluttstrek snart og vet hvilken tropp vi går inn i 2015-sesongen med, sier Mjelde.

- Må gjøre det enkelt

Dagblad-kommentator Morten Pedersen overvar treningskampen mot Odd. Han ser ikke spesielt lyst på situasjonen Start befinner seg, drøye tre uker før seriestart.

- Når du er i økonomiske problemer, er du automatisk også i sportslige problemer. De har måttet selge to av sine beste spillerne. De får heller ikke erstattet dem. Det vi har sett her, er at det kommer til å bli en kamp for å overleve. Start ble nummer 12 i fjor, og de blir i hvert fall ikke noe bedre i år, tror jeg. 

- At Start vil være i faresonen til langt ut i oktober, er jeg ganske sikker på. 

Pedersen reagerer samtidig på måten Mjelde instruerte spillerne sine på underveis i oppgjøret.

- Jeg fikk et inntrykk av i kampen mot Odd at Start og Mons Ivar Mjelde ønsker et ambisiøst spill med ball. Han sa: «Vi må eie ballen, vi må sette i gang vårt eget spill.» Det mener jeg Start ikke har spillere til. Inntil videre så bør de for deres egen del gjøre det veldig enkelt, mener Pedersen.

• Start serieåpner borte mot Lillestrøm 7. april.

Les også: Mener Johnsen skiller seg fra 99,9 prosent av verdens befolkning

(Dagbladet): Denne «rønna» på Stabekk i Bærum ligger i umiddelbar nærhet til traffikert vei og jernbanelinje.

I Finn.no-annonsen legges det aldri skjul på at huset med en prisantydning til 1,9 millioner kroner har en del skavanker.

«Boligen er oppført på begynnelsen av 1900-tallet og har klassiske pene fasader og overbygget inngangsparti. Det er behov for rehabilitering/oppgradering av hele bygget utvendig og innvendig. Det er også frittstående garasje og uthus med boder på eiendommen. Både garasjen og uthuset/bodene er i dårlig forfatning med behov for full rehabilitering.»

Vill budkrig

Videre står det at eiendommens bygninger er kulturminner og at det ikke kan ikke gjøres endringer på fasaden uten samtykke fra kulturvernmyndigheter. Eventuell riving må ha kommunetillatelse.

«Eiendommen grenser til relativt trafikkert gate samt toglinje på andre siden av veien.», er også tydelig kommunisert i teksten.

Likevel var det full krig for å få kloa i boligen, melder Finansavisen i dag.

135 interessenter skrev seg på lista. Til slutt endte 17 av dem med å by over hverandre. 16 potensielle huseiere falt av først når budet hadde kommet opp i 3 920 000 kroner – over dobbelt så mye som prisantydning.

- Det haglet inn med spørsmål og telefoner. Jeg forsto av interessen at eiendommen skulle gå over takst, men jeg trodde aldri at den skulle gå så høyt over, sier eiendomsmegler Kristin Strømme i DNB til Finansavisen.

Strømme har ikke besvart Dagbladets henvendelser i formiddag.

- For lav takst

Takstmann Christian Dahl medgir overfor avisa at han taksterte huset for lavt.

- Jeg ble veldig overrasket da jeg så hvor høyt eiendommen gikk. Absolutt alt må gjøres der. Både bolig, uthus, tomt må rehabiliteres og dette må ses med en dårlig beliggenhet. Hvor mye skal man legge inn i en eiendom med så dårlig beliggenhet? spør takstmannen.

Mediekontakt Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret har fått med seg det spesielle salget.

- Boligmarkedets virkemåte er ikke alltid logisk, slår han fast overfor Dagbladet.

Han sier det er svært sjelden at en bolig selges for over dobbelt så mye som takst eller prisantydning, men er ikke overrasket at det skjer nå om dagen med lave renter og et overopphetet boligmarked.

- Takstmenn og meglere har veldig gode verktøy. Det skal nesten ikke være mulig å bomme på markedsverdien med mer enn ti prosent, men det som kan ha skjedd her er at noen eller flere har hatt et veldig følelsesmessig behov for huset. At noen bare skal ha det, sier Øye til Dagbladet.

Billig i Bærum

I underkant av fire millioner kroner for et hus er et nokså billig hus i Bærum isolert sett, poengterer han.

- Dette er en relativt billig måte å komme inn i «Bærumsgjengen» på, om en ønsker det, sier han.

Han har følgende råd til personer som er i budrunder som er i ferd med å ta av.

- Når budene går over ti prosent av takst og man ønsker å fortsette kan det være lurt å spørre seg selv: Hva er det jeg ser som ingen andre ser? Vil markedet se det samme som meg når jeg en deg i framtida skal selge igjen?

- Jeg håper også kjøperen i Bærum vet hva det koster å totalrenovere et hus. Når det er et kulturminne kan eventuelle endringer ta tid. Og det finnes nok av eksempler på kjøpere som overvurderer egne snekkerevner og undervurderer kostnadene en totalrenovering innebærer, sier Øye.

Den nye straffeloven skal etter regjeringens forslag tre i kraft 1. oktober 2015. Regjeringen har besluttet at eksisterende IKT-løsninger i politiet skal tilpasses den nye loven.

Mange tusen ansatte i politi- og påtalemyndighet, domstolene og andre aktører skal læres opp, ifølge justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

— Dette har vi en god gjennomføringsplan på og arbeidet er i rute, sier statsråden.

Regjeringen legger fredag fram forslag om at den nye straffeloven skal tre i kraft.

Straffeloven ble vedtatt av Stortinget i 2005, men har ikke tredd i kraft i sin fulle bredde på grunn av et foreldet IT-system i politiet.

(NTB)

(Dagbladet): Den prisvinnende programlederen Rodner Figueroa har fått sparket etter å ha kommet med rasistiske kommentarer mot Michelle Obama direkte på tv, ifølge Huffington Post. 

Figeuroa, som blant annet har vunnet en Emmy, kom med utspillet som kostet ham jobben i sitt program «El Gordo Y La Flaca», et spanskspråklig nyhetsprogram i USA. 

Ape-film

Under en prat om make-up artist Paulo Ballestros, kjent for å sminke seg prikk lik kvinnelige kjendiser, kom Figuero med følgende kommentar:

«Du vet at Michelle Obama ser ut som hun er en del av rollebestninga i «Planet of the Apes»-filmen».

Programmet ble sendt direkte på østkysten i USA, mens en redigert versjon rullet over tv-skjermene lengre vest i landet litt senere på dagen.

«Som et resultat av kommentaren ble Mr. Figuero sparket umiddelbart» het det i et skriv fra tv-kanalen programlederen var ansatt i. 

Ber om unnskyldning

Figueroa har nå beklaget affæren overfor førstedamen i USA. I et åpent brev tilbyr han sin uforbeholdne unnskyldning, men presiserer at utspillet var tatt ut av sammenheng. Figueroa har siden hevdet at han mistet jobben fordi Michelle Obamas kontor umiddelbart klaget på ham.

I brevet forteller Figueroa at han selv kommer fra en multietnisk familie, var blant de første åpent homofile programlederne på spansktalende fjernsyn i USA og har stemt to ganger på Barack Obama. 

«Jeg vil presisere at jeg ikke er en rasist, og at min kommentar ikke var rettet mot deg under noen omstendigheter, men mot håndverket til en make-up artist» skriver Figueroa til Michelle Obama.

Hun har ikke kommentert saken.  

Pilotstreiken i Norwegian fortsetter med full styrke. Streiken er nå på åttende døgn, og 100 000 passasjerer i Skandinavia er rammet, samtidig som Norwegian taper store summer for hvert minutt streiken varer.

Nesten alle innenriksflyginger i Skandinavia innstilles i dag. Det går utover 35 000 nye passasjerer. 

Dersom flygerkonflikten med Norwegian fortsetter å stå helt i vranglås, blir resultatet at de 650 streikende pilotene står uten jobb.

Det tror professor ved Norges Handelshøyskole og spesialist i luftfartsøkonomi, Frode Steen.

- NAN kan gå konkurs

Han presiserer at han bare kjenner standpunktene i konflikten fra mediene.

- Slik flyselskapet Norwegian er organisert, kan jeg ikke se at selve operatørselskapet (NAS) vil gå konkurs, men selskapet der pilotene er ansatt i dag (NAN) kan bli sendt til skifteretten. Da står flygerne uten noe tilbake, analyserer Steen.

Norwegian var fra før delt i Norwegian Air Shuttle og datterselskapet Norwegian Air Norway, der pilotene var ansatt. Nå blir pilotene i de skandinaviske landene ansatt sitt lands respektive selskap.

Steen tror muligheten for Kjos og Norwegian til å lykkes med det siste forslaget om å spre flygere i tre ulike selskap, er at det oppstår splittelse og uenighet mellom danske, svenske og norske flygere. Omstruktureringen betyr at alle pilotene overføres til dette nye selskapet, som beholder de samme tariffavtalene, rettighetene og betingelsene. Streiken må dermed forhandles i hvert enkelt land. Steen tror neppe pilotene får den avtalen de vil ha.

- Det er vanskeligere å få 650 flygere til å bli enige enn tre ulike grupper med litt ulike interesser. Så hvis Kjos først får til en avtale med dansker og svensker, er det en større sjanse for at også de norske pilotene ser seg tvunget til å gå med på en avtale, framfor å stå uten jobb. For det finnes flygere å leie inn fra andre steder i verden, sier Steen.

Han tror ikke Norwegian kommer til å flagge all virksomhet ut av Norge.

- Absurd

Forholdet mellom partene i pilotstreiken er om mulig enda mer opphetet enn før. Bjørn Kjos kalte de streikende inn til et møte klokka 15.00 i går med beskjeden om at «nok er nok».

- Dette er en klar trussel. Det føles som å få en pistol mot hodet, hvor man skal leies inn i et rom for å signere noe som de har bestemt. Dette er totalt useriøs, sa en rasene Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Da de streikende ikke møtte Kjos’ ultimatum, fikk pilotene akkurat det motsatte av hva de krevde. De blir ansatt enda et steg lenger ned i Norwegian-pyramiden.

- Bjørn Kjos kan ikke bestemme over arbeidstakere som er i streik. Han kan ikke gjøre dette, sa Skjæggerud om avgjørelsen om å splitte de skandinaviske pilotene i tre datterselskaper.

Ingen løsning i sikte
I går kveld møttes partene NRKs program «Debatten», og inntrykket etterpå er at de sitter like langt nede i skyttergravene som da konflikten startet. Dagbladet møtte Bjørn Kjos etter sending.

- Ser du noen løsning på dette?

- Jeg tror at riksmeklingsmannen må komme inn. Han er en klok mann.

Dagbladet spør også leder i Norwegian Pilot Union, Halvor Vatnar, om han tror flygerne har fått den sympatien de trenger i befolkningen nå. Vatnar freser tilbake:

- Kjos står her på TV og kommer med en masse bløffer. Det er ikke sant det han sier, og hvordan skal folk da få et riktig inntrykk av saken, spør en forbannet Vatnar retorisk tilbake.

Han sier Kjos bløffer om pilotenes angivelige krav om norske lønns- og arbeidsvilkår og full styringsrett.

(Dagbladet): – Jeg har ikke sovet en hel natt siden dette starta.

Bitte Vatvedt var journalist i NRK i over 30 år. Hun gikk rettens vei etter å ha følt seg mobbet og usaklig avskjediget. I 2006 fikk hun medhold, og vant 1,4 millioner kroner i erstatning.

Hun har nå skrevet bok om sitt møte med trakassering på arbeidsplassen.

100 000 nordmenn

- Mobbing på arbeidsplassen er et stort samfunnsproblem, og det offentlige bør håndtere dette bedre. 100 000 nordmenn føler seg mobbet på jobb hvert år viser forskning, sier hun til Dagbladet.

Vatvedt er i dag arbeidsufør. Ifølge henne startet problemene i NRK da hun varslet om brudd på arbeidsmiljøloven i 2003.

- Det har vært forferdelig tøft å rippe opp i alt dette på nytt. Men da så mange kom til meg med liknende opplevelser forsto jeg at min historie ikke er unik – verken i NRK eller i arbeidslivet generelt. Og det er mønstre i måten ledelsen oppfører seg på, på tvers av bransjer og sektor. 

Etter å ha tatt opp det hun mente var ulovlige forhold på jobb følte dokumentaristen at ledelsen jobba for å presse henne ut av kringkastinga. Til slutt ble Vatvedt sagt opp.

Fengselstraff

- Varslere behandles ikke på en god måte i arbeidslivet i dag. Erna Solberg nevnte mobbing i nyttårstalen sin, det har kongen også gjort. Jeg håper Erna gjør noe med det, sier Vatvedt. 

I boka, som lanseres fredag, tar hun blant annet til orde for å straffeforfølge dem som bryter loven og trakasserer.

- Det vil bidra til at tematikken tas mer alvorlig. Dersom du slår ned noen, kan du havne i fengsel, men psykisk vold behandles ikke på samme måte.

Etter at hun vant i retten har Vatvedt engasjert seg politisk og holdt foredrag om sine erfaringer fra NRK. Statskanalen har valgt å avstå fra å kommentere Vatvedts historie, både i boka hennes og overfor Dagbladet.

- Ikke bitter

- Mange av de plaget meg visste ikke hvem jeg var, så det var ikke en personlig affære. De møtte gjorde bare jobben sin og det ledelseskulturen i NRK krevde av dem. Jeg støtte på en lederkultur som man ikke bare finner i NRK, men som jeg dessverre tror gjelder i altfor store deler av arbeidslivet, spesielt i offentlig sektor. 

- I større grad der enn i det private?

- Ja, jeg tror det. Det kosta NRK veldig mange penger å skulle bli kvitt meg. Det private ville kanskje håndtert dette annerledes fra begynnelsen av. Ledere som ligger i konflikt med sine ansatte kan ikke vare lenge i det private, der man teller kroner og øre i større grad enn i staten, sier Vatvedt.

De fleste av lederne som Vatvedt mener plaget henne er fremdeles i NRK. De navngis ikke i boka hennes. 

- Mange vil kanskje kalle boka di bitter?

- Nei, ikke bitter, men forbanna. Det vondeste med hele denne prosessen var at i så stor grad gikk utover familien min. Det ble en stor belastning for barna mine, ikke bare for meg. Jeg håper boka mi kan hjelpe andre som opplever noe av det samme. Jeg vil advare folk å varsle så lenge vi ikke beskyttes bedre. I dag er det altfor store personlige omkostninger å varsle, avslutter hun.