bilindustrien

Et siste punkt i den nye samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene er at det skal slås hardere ned på flyktninger som reiser til hjemlandet på ferie.

«Justis- og beredskapsdepartementet lager en instruks om at det skal reises tilbakekallelsessak i saker der flyktninger har dratt på ferie/besøk til hjemlandet de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir vurdert tilbakekalt.», heter det i avtalen som ble presentert i Nydalen i kveld.

I praksis vil dette bety at flyktninger som har fått opphold i Norge i opptil fem år forhindres i å reise tilbake til landet de flyktet fra.

Fem år er det nye kravet til botid før det gis permanent oppholdstillatelse i Norge.

Bekymring fra asylmottak

Justisminister Anders Anundsen sier til Dagbladet at han ikke vet hvor stort problemet med flyktninger som reiser på ferie til landet de flyktet fra, er.

Klassekampen skrev i februar i fjor at asylmottaket i Bodø hadde sendt bekymringsbrev til regjeringen om at asylanter med beskyttelsesbehov drar på ferie til hjemlandet etter å ha fått innvilget opphold.

«Hvor farlig er det egentlig i hjemlandet som gjør at man kvalifiserer for opphold når man bare etter noen måneder kan returnere dit på ferie?», skrev returrådgiver Beate Klette ved Bodø Mottakssenter i et bekymringsbrev til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Regelverket for å trekke tilbake oppholdstillatelse og asylstatus var allerede på plass, men instruksen går nå på at det skal reises tilbakekallelsessak i alle slike saker.

UDI sa om saken den gang at de kjenner lite til omfanget av problemet, i og med at det ikke er utreisekontroll i Norge.

- Vi vet også at en del reiser til naboland og tar seg inn i hjemlandet derfra, men dette er ting vi ikke har mulighet til å kontrollere, sa assisterende direktør Tone Loger Tveter i UDIs asylavdeling den gang.

Dispensasjon

Etter det Dagbladet forstår vil det gis dispensasjon for hjemreiseforbudet om man har sykdom eller dødsfall i nær familiei hjemlandet. Partileder i Frp, Siv Jensen, mener ikke dette blir vanskelig å ettergå.

- Dette er lett å ettergå. Her får vi til en innstramming for alle som omgår regelverket og skaper inntrykk av et beskyttelsesbehov som ikke er reelt, sier Jensen til Dagbladet.

Heller ikke hun har noen formening om problemets omfang.

- Men det blir i alle fall mindre når vi får på plass denne instruksen, sier hun.

Frp-nestleder Per Sandberg sier en ny asylmulighet for maksimalt 100 barn er «en grei pris» for å få gjennomslag for partiets gamle innstrammingsforslag

Per Sandberg sier til Adresseavisen at han erkjenner at bråket om asylbarna ble en omkamp om asylavtalen fra Sundvollen.

– Jeg er overrasket over hvor langt KrF og Venstre var villig til å gå for asylbarna, sier Sandberg, som i flere uker har stått knallhard på at Venstre og KrF ikke skulle få asylgjennomslag gratis.

– Det er klart at hadde forskriften kommet på plass tidligere, hadde alt dette bråket vært unngått. Når det ikke skjedde, mener jeg det er legitimt å ta en omkamp på det vi kom til kort på i Nydalen og på Sundvollen. I dag har Frp fått strammet til asyl- og flyktningpolitikken med forslag vi har jobbet med siden 1997, sier han.

Sandberg mener konkrete kriterier for å sortere kvoteflyktninger, sterkere tilknytningskrav, strammere underholdningsbidrag, fem års prøving av beskyttelsesbehov og bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet er en «betydelig innstramming».

Han sier han tror partiet vil slå seg til ro med dette.

– Når et antall på 100 gis mulighet til å begjære ny vurdering, er det jo også slik at det til sjuende og sist kommer til å bli et langt lavere antall barn det dreier seg om. Men vår politikkendring vil stå fast, sier Frp-nestlederen.

(NTB)

(Dagbladet): Justisminister Anders Anundsen og de fire lederne for regjeringspartiene og samarbeidspartiene la kl. 20.45 fram asylbarnavtalen, som partene nå har kommet fram til.

Barna som ble sendt ut etter 1. juli i fjor og fram til 18. mars i år som har en oppholdstid på fire år i Norge, vil få sakene sine vurdert på nytt etter den nye forskriften som ble innført i desember i fjor. Ved å sette grensen til fire år er det seksti barn som kan få sakene gjenopptatt.

- Det har vært en krevende prosess, sier statsminister Erna Solberg (H).

- Alle partiene har måttet gi og ta, for at vi skulle komme fram til en løsning som alle partiene kunne akseptere. Krf og Venstre har fått gjennomslag for liberalisering for lengeværende asylbarn, Frp har fått gjennomslag for visse innstramminger, sier Solberg.

Vil forhindre bigami

Justisminister Anders Andundsen (Frp) sier de legger opp til innstramminger for familiegjenforeninger, noe han er godt fornøyd med.

- Vi ønsker å forhindre bigami, rett og slett, ved å gjøre det vanskelig med gjentatte familiegjenforeninger, sier Anundsen.

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hennes og Krfs hovedanliggende har vært barna.

- Vi har satt en fireårsregel, sier Grande.

- Men vi tror ikke alle i gruppa vil få opphold, sier Venstre-lederen.

Hun sier de også har fått inn at barnevernet skal kobles inn etter 24 timer hvis barn interneres på Trandum.

- Aksepterer helheten

Krf-leder Knut Arild Hareide han er glad for at de har fått en løsning.

- Det er deler av avtalen som vi er veldig glad for. Og det er noe vi aksepterer ut fra en helhet, sier Hareide.

Han sier de har kommet lenger enn det som ble oppfattet som et ultimatium; at alle som hadde vært i mer enn fire og et halvt år. Det endte altså med fire år.

- Vi stiller oss også bak innstrammingen. Med ordningen vi nå får for asylbarna blir det en reell vurdering etter den nye forskriften for barna som ble sendt ut, sier Hareide.

Etter tidsfrister, krav og krangel var alle partene i kveld enige om at de skulle samarbeide bedre i asylpolitikken i tida som kommer.

- Dette er et område hvor det er avstand mellom partiene, og vi skal ha en annen samarbeidsform med tettere kontakt framover, sier Anundsen.

Grande takker statsminister Erna Solberg fortjener en takk for at partene til slutt kunne enes.

Boston (NTB-Reuters): Dzjokhar Tsarnajev (21) er kjent skyldig for bruk av masseødeleggelsesvåpen under bombeangrepene mot Boston maraton i 2013.

Tsjarnajev skal ha gjennomført bombingen, som tok livet av tre mennesker og skadet 264, sammen med broren, Tamerlan Tsarnajev. Sistnevnte ble drept i etterkant av aksjonen.

(Dagbladet): Treningsguru Kari Jaquesson er kritisk til NRK og programmet «Trygdekontoret».

Hun mener statskanalen bryter loven.

- NRK bryter loven. Sexkjøp er ulovlig, også i utlandet. Jeg oppfordrer til at påtalemyndighetene ser nærmere på dette. «Trygdekontoret» sprettet champagnen og sa at Kringkastingsrådet frikjente dem, men etter min mening er det ikke Kringkastingsrådet som skal se på dette, det er det påtalemyndighetene som skal, sa hun i kveldens sending av NRK-programmet «Dagsnytt 18», og la til:

- Hvis ingen andre gjør det, så skal jeg politianmelde det.

Til Dagbladet utdyper hun:

- At NRK bryter loven er ikke en mening, men et faktum all den tid det er ulovlig å betale andre for å utføre seksuelle handlinger med seg selv eller andre. Kringkastingsrådet anså at det ikke var klandreverdig å bruke offentlige midler til å betale prostituerte, og at man kunne benytte såkalte smutthull i lovverket for å rettferdiggjøre innslaget som ble sendt tidligere i år. Men det er ikke Kringkastingsrådet som skal avgjøre om det skal reises påtale mot bedriften NRK eller enkeltpersoner i ledelsen, sier han.

Prosjektleder i «Trygdekontoret», Eirik Ingstad, har følgende å si til at Jaquesson vil anmelde hans redaksjon:

- Det må hun gjerne gjøre, vi mener at vi har vårt på det rene rent juridisk.

Bestilte pornofilm

Mange reagerte da NRK-programmet «Trygdekontoret» i februar hadde fått et amerikansk firma til å lage en pornofilm som spilte ut det som skulle være programleder Thomas Seltzers erotiske fantasi.

Blant dem var Kari Jaquesson.

Denne uka ble det kjent at redaksjonen har bestilt en film til, som ble vist i tirsdagens sending. Klippet viste to pornoskuespillere som framstilte sex mellom programleder Thomas Seltzer og Jaquesson.

I onsdag kvelds «Dagsnytt 18»-sending stilte Jaquesson til debatt mot programleder Thomas Seltzer.

- Et humorinnslag

Og debatten ble opphetet.

- Ble du krenket av at «Trygdekontoret» lagde en parodi på deg? ville programleder Anne Grosvold vite.

- Det er ikke viktig. Det som er viktig er at dette er en del av et fenomen, som det er viktig å diskutere, svarte treningsguruen.

Seltzer deltok i programmet på telefon fra USA.

- Jaquesson har gått inn i offentligheten og snakket om overvektige såvel som konspirasjonsteorier om at det er Israel som står bak IS, sa han, til protester fra Jaquesson.

- At navnet til offentlige personer blir brukt i humorinnslag, er ikke noe nytt. Vi har ikke noe i mot ditt engasjement mot pornobransjen, men vi har laget et humorinnslag om deg. Vi har råmateriale til dette, og det viser at det ikke er penetrasjon inne i bildet. Jeg vil ikke kalle det sex, jeg vil kalle det nudisme, fortsatte han.

- Naturlig

Kvinnefronten og Sosialistisk Ungdom har også reagert på programmets pornoinnslag. Som svar til kritikken svarte Seltzer da følgende til Dagbladet i en sms:

- Kari Jaquesson har gått inn i offentligheten med høy kølle og sterke ytringer om mye, fra konspirasjonsteorier om at Israel står bak IS til å gå sterkt ut mot overvektige mennesker, alt sammen fra den litt snodige og faktisk lettere seksualiserte posisjonen hun har i media som trikotkledt fitnessdronning. Derfor var det naturlig for oss å lage en parodi som utspiller seg i garderoben på et treningssenter som et innslag i en sending om nettopp sterke meninger.

(Dagbladet): Høyre, Frp, KrF og Venstre har hatt krisemøter både i går og i dag, men fortsatt er de ikke enige.

Nå skal de gå inn i nok et krisemøte, opplyser Venstres Trine Skei Grande.

- Jeg har fått med meg et tydelig mandat fra min strotingsgruppe. Det skal jeg ta med meg inn i møtet, sier Grande til Dagbladet.

Frist før landsmøtet

Dersom krisen ikke blir løst før fredag klokka 13, så kommer det til å koke over for Venstres tillitsvalgte. Flere sier til Dagbladet at Venstre da må bryte ut av det borgelige samarbeidet. Dagbladet møtte Venstre-leder Trine Skei Grande før hun gikk inn i det forrige krisemøtet i dag.

Hun sier at hadde hun vært Erna, så ville hun tenkt at det neppe er lurt å utsette samarbeidet med Høyre og Frp for den edder og galle som vil spys fra Venstres talerstol i helga.

- Ikke bekymret for brudd
At det bør komme en løsning i saken før fredag.

- Er du bekymret for at det kan komme til det punktet hvor dere må vurdere samarbeidsavtalen? spør Dagbladet Skei Grande.

- Nei, jeg tror Venstre er veldig samlet på akkurat dette området. Og det Venstres landsmøte vet, er at nå er det 80 barn som har fått et opphold i Norge som de ikke ville fått med rødgrønt regelverk.

- Og vi får ikke til noe mer med Arbeiderpartiet, som har soleklart sagt at de er både mot en liberalisering av regelverket og de er imot å hente barn, sier Grande til Dagbladet.

- Bør bekymre andre

- Er du bekymret for at det blir en storm fra talerstolen på landsmøtet, mot regjeringssamarbeidet, hvis saken ikke er løst?

- Det bekymrer ikke meg, men det burde kanskje bekymre andre, svarer Skei Grande.

- Men det kan være ganske ødeleggende for firepartisamarbeidet hvis det spys edder og galle fra den talerstolen, sånn som det kan gjøre hvis denne saken ikke blir løst?

- Ja, hvis jeg hadde vært statsminister, så hadde jeg tenkt det, sier Grande til Dagbladet.

Frp-ere anklager KrF og Venstre

Sentrale Frp-ere sier i dag til Dagbladet at asylbarnsaken kunne vært løst for lengst, dersom Venstre og KrF hadde gått stillere i dørene.
Uten ultimatum og tidsfrister.

Ved å opptre på denne måten har de spent buen så stramt at det vil innebære en unødvendig smertefull innrømmelse for Frp å i full offentlighet måtte bøye av for deres ultimate krav, sier Frp-kildene til Dagbladet.

- Burde dere gått fram annerledes og tatt opp dette med innestemme? spør vi Venstres Trine Skei Grande.

- Det gjorde vi for 183 dager siden. Når man ikke blir hørt på 183 dager av en justisminister, når han har fått en beskjed, så blir stemmen litt høyere, svarer hun.

Og etter krisemøtet i formiddag sier hun følgende om hvor skapet står:

- Vi er ikke helt enige, men det går framover.

Skal reise til Tromsø

Skei Grande skal etter planen dra til Tromsø allerede i ettermiddag, for Venstres landsstyremøte og sentralstyremøtet. Men tross et møte på Stortinget i formiddag i dag, er asylkrisen i regjeringen fortsatt et faktum.

- Er det aktuelt for deg å droppe landsstyremøtet og sentralstyremøtet?

- Vi får se hvor langt vi kommer. Det handler helt om dynamikken i forhandlingene, sier Grande til Dagbladet.

Partilederne satt onsdag ettermiddag i et møte for igjen prøve å komme til enighet i asylbarnsaken. 

Etter kort tid var møtet over, men uten at de hadde kommet fram til en løsning.

- Vi har snakket enda grundigere om det vi snakket om i går, og er et steg nærmere. Vi arbeider fortsatt med den gamle skissen for å forbedre den, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagbladet. 

Det er uklart når partene igjen skal møtes. Statsminister Erna Solberg hadde ingen kommentarer om saken etter møtet.

- Jeg har en talerstol jeg må rekke om fem minutter, sa Solberg, før hun hastet videre. 

Kravet fra samarbeidspartiene i KrF og Venstre er en ny, individuell behandling av sakene til lengeværende asylbarn som ble sendt ut av Norge i andre halvår i fjor. Det vil ikke Frp gå med på.

Hvis de ikke blir enige innen landsmøtet til Venstre starter klokka 13 på fredag, så har Venstre varslet opprør.

- Tror på de gode krefter

Trine Skei Grande sa på vei inn i møtet at hun hadde forventninger om at de ville komme i mål. 

- Vi er ikke helt enige, men det går framover, sier Trine Skei Grande etter møtet. 

Når kommer dere fram til en løsning?

- Det vet jeg ikke. Jeg håper det skjer fortest mulig, sier Grande til Dagbladet

Har du større tro på at det skjer før landsmøtet?

- Jeg har fortsatt tro på at de gode krefter skal vinne, sier Grande til Dagbladet. 

Sentrale Frp-ere sier i dag til Dagbladet at asylbarnsaken kunne vært løst for lengst, dersom Venstre og KrF hadde gått stillere i dørene. Uten ultimatum og tidsfrister.

Ved å opptre på denne måten har de spent buen så stramt at det vil innebære en unødvendig smertefull innrømmelse for Frp å i full offentlighet måtte bøye av for deres ultimate krav, sier Frp-kildene til Dagbladet. 

Informerer i gruppemøter

KrF og Venstre skal nå diskutere saken i sine respektive gruppemøter. 

- Det er fortsatt ting som gjenstår, sier Krf-leder Knut Arild Hareide etter å ha samtalt med regjeringspartiene.

Han forteller at han derfor ikke har noen løsning å legge fram for stortingsgruppas gruppemøte.

- Det er ikke noen helhet som jeg vil presentere der, men jeg kommer til å fortelle litt om hvor saken står til gruppa mi, sier Hareide til Dagbladet.