bilindustrien

Dinside I lys av at det er stadig mer snakk om innføring av forbud mot dieselbiler i visse bysoner, der man vurderer å basere dette på om bilene tilfredsstiller de såkalte EU6-utslippsnormene eller ikke, er det interessant å se at undersøkelser viser at denne normen ikke garanterer noe som helst angående utslipp av de skadelige nitrogenoksidene fra nye dieselbiler.

Forurenser mange ganger mer

I en artikkel som nylig ble publisert på det danske nettstedet ing.dk, hevdes det at nye dieselbiler forurenser hele syv ganger mer enn det de er typegodkjent for.

Dette er basert på en studie foretatt av miljøorganisasjonen the International Council on Clean Transportation (ICCT).

ICCT hevder at NOx-utslippet fra nye dieselbiler bare har gått litt ned i løpet av de siste 15 årene, til tross for stadig strengere normer.

Les også: Så mye tørstere er bilene enn lovet.

Oppgitt utslipp kunstig lavt

- De nye kravene får ikke den forventede effekten fordi bilene bare lever opp til tall som oppnås i laboratorietester, og ikke hva skjer ute i trafikken, sier Peter Mock – leder i miljøorganisasjonen.

Han oppfordrer derfor til å innføre en ny test som avspeiler virkeligheten, og det så fort som mulig.

Dette har vært på trappene noen tid, men det er nylig blitt kjent at forslaget til ny norm er blitt trukket tilbake, under press fra enkelte medlemsland.

Les også: Riktig forbruk – feil opplysninger

Støttes av norske eksperter

Og de er ikke alene. Også helt ferske tall fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at EU6-normen ikke er noen garanti for rene dieselbiler.

TØI konstaterer kort fortalt at faktiske utslipp og utslipp som måles i virkelig trafikk og under vinterforhold, ofte har langt høyere utslippsverdier enn nominelle verdier oppnådd ved typegodkjenning av kjøretøyet.

Rapporten konkluderer med at Euro 6-godkjente personbiler med dieselmotorer har fra 4 og helt opp til 20 ganger høyere utslipp av NOx i bytrafikk og kulde enn de verdiene som kreves fra typegodkjenningen (0,08 g/km)

Det er likevel interessant å konstatere at TØIs rapporten sier at tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer, inklusive bybusser, faktisk har en effektiv rensing av NOx. De slipper altså ut små mengder av alle typer lokalt forurensende og helseskadelige avgasskomponenter.

Rapporten viser faktisk at utslipp av NOx fra de testede nye Euro 6 godkjente personbilene er fire ganger høyere enn gjennomsnittet fra busser og tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer.

AdBlue i tunge kjøretøy

TØI forklarer dette med at det fra tunge kjøretøy med Euro VI dieselmotorer er den såkalte SCR-teknologien (Selective Catalytic Reduction), reduksjonsmidlet urea (kommersielt kjent som AdBlue), samt avanserte styrings- og reguleringssystemer som er grunnen til de lave utslippene av NOx i virkelig trafikk.

Men gir bruk av ulike teknologier for å nå EU6-normene bedre eller dårligere resultater ute i virkeligheten avhengig av merke og modell? Dette er noe vi eventuelt må komme tilbake til i en egen artikkel.

Partikler: God nyhet

Den gode nyheten er at utslippene av sotpartikler viser seg å være godt innenfor grenseverdiene i de virkelige testene, ifølge TØI-rapporten. Nye dieselbiler har med andre ord effektive og godt fungerende partikkelfiltre, konkluderes det.

Les også: Dieselforbud? Kommunene skal kunne innføre lokale restriksjoner.

EU-normert måling

Typegodkjenningen av lette kjøretøy er basert på målinger gjennomført under den såkalte NEDC-kjøresyklusen (New European Driving Cycle). TØI kan fortelle at NEDC-kjøresyklusen har lave akselerasjonsnivåer og at den gir utslippsverdier for NOx og NO₂ som er lavere enn utslippene ved kjøring i virkelig bytrafikk, og ofte betydelig lavere enn utslippene ved start og kjøring i kulde, som TØI for øvrig målte ved syv minusgrader.

Iøynefallende

Illustrasjonen nedenfor er hentet fra TØI-rapporten og viser en sammenligning mellom grenseverdier og avgassutslipp fra typegodkjenning av Euro 6 dieselbiler (med den standardiserte NEDC kjøresyklusen) og gjennomsnittlige avgassutslipp fra syv Euro 6 personbiler med dieselmotor ved bykjøring (23 °C), og ved bykjøring i kulde (-7 °C). Størrelsen av avgasskyene tilsvarer utslippenes størrelse i forhold til typegodkjenningen.

Mot dieselforbud?

Det dukker med jevne mellomrom opp diskusjoner omkring muligheten for å forby dieselbiler i enkelte byområder, både i Norge og i Europa for øvrig.

Senest i dag ble det klart at det går mot et dieselforbud i Oslo allerede neste vinter, om forslagene fra samferdselsbyråden går gjennom.

Resultatene av de ferske undersøkelsene vi har omtalt her vil neppe gjøre noe for å roe gemyttene.

TØIs anbefaling er klar:

Ved innføring at tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske byer, er det viktig å ta
hensyn til resultater fra testing i virkelig trafikk. Om tiltak iverksettes kun basert på
kjøretøyenes resultater i typegodkjenningstestene vil tiltakene bli mindre treffsikre, og
ønsket utslippsreduksjon ved innføring av nye biler i kjøretøyparken vil utebli.

At debatten rundt diesel og forurensning kommer til å fortsette i overskuelig fremtid er det derfor ingen tvil om.
Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

(Dagbladet): I Danmark har skaden til F.C. København-spiller Andreas Cornelius (22) vært et av de store temaene de siste dagene. Han pådro seg et brudd i ankelen i forbindelse med 4-0-seieren over Silkeborg mandag.

Cornelius ble taklet av hjemmelagets Dennis Flinta. Resultat: Han må være borte fra fotballen i seks måneder.

- Det var forferdelig, foten sto rett ut, sier lagkamerat Tom Høgli til Nordlys i dag.

- Jeg har aldri sett noe sånt på en fotballbane, og det er veldig trist for Andreas sin del. Resultatet kommer i andre rekke når slike ting skjer.

Cornelius fikk ballen spilt opp i angrep da det ulykksalige inntraff. Flinta traff ham med knottene på ankelen. København-spilleren skar grimaser, og et legeteam stormet til.

Du kan se en lenke til hendelsen her.

- Ifølge vårt medisinske team er det en alorlig skade, men også en skade han kommer tilbake fra, sier København-manager Ståle Solbakken, ifølge NTB.

- Andreas er en meget viktig spiller for oss. Det vil han også være når han kommer tilbake.

Cornelius er et København-produkt, men var ett år i Cardiff fra 2013 til 2014.

Dinside Brygger du kaffen din med presskanne? Enkelt og godt, men det kan være litt klinete å bli kvitt kaffegruten.

Det mest fristende er å helle det ut i vasken, for da får du skylt godt ut av kannen samtidig. Men vasken er det siste stedet kaffegruten bør ende.

Ikke bare kan det i kombinasjon med matfett danne propper i avløpet fra vasken. Når det skylles ut i avløpsnettet kan det også tette igjen rørene. I tillegg er det mat for rotter og andre skadedyr vi ikke har lyst til å fore.

Tre andre kaffetabber du bør styre unna

Skjeen kan hjelpe, men …

Det er enkelt å spa ut det grøvste med en skje, rett i matavfallet der det hører hjemme, men hva med resten? Den enkleste måten å bli kvitt restene er fortsatt å skylle dem ut, men da har du ikke løst problemet med at det går kaffegrut i rørene.

Heldigvis finnes det et smart triks. Dekk sluket med tørkepapir.

Tenk deg om før du kaster kaffegruten. Det er mange smarte ting du kan bruke den til.

Tørkerullen virker bedre

Det er akkurat så enkelt som det høres ut. Legg litt tørkepapir i vasken, slik at det dekker sluket godt. Så har du litt vann i presskannen, og snurrer litt på den, så du får samlet opp restene, og så heller du bare ut i vasken, over papiret. Tørkepapiret samler opp kaffegruten som om det var et kaffefilter.

Du kan selvsagt også bruke kaffefilter til dette, men det er en smule ekstravagant. Har du kaffefilter til overs finnes det mange smartere ting du kan bruke dem til.

Akkurat som når du skal bruke tørkepapir på mat, lønner det seg å velge et godt og sterkt tørkepapir. Det er ikke så farlig her om det loer, det som er viktig er at det ikke går i stykker av vannet og behandlingen det får – da er du like langt.

Slik brygger du den beste presskannekaffen

Barista Håkon Kinn på Stockfleths i Oslo har tidligere lært oss å lage “latte art”, og at størrelsen på kaffekoppen har betydning for smaken på kaffen. Han har også vist oss hvordan du gjør presskannekaffen bedre.

Du trenger forøvrig ingen presskanne for å brygge kaffe. Enten du har mistet selve filteret, eller bare har en mugge til rådighet, er det enkelt, slik kaffebrenner og barista, Måns Akne Andersson, ved Barista School i Oslo tidligere har vist oss.

Alt du trenger er en mugge, varmt vann, kaffe og en skje.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

(Dagbladet): Det var tirsdag morgen 7. april at Fossum Borettslag på Stovner i Oslo begynte nedhoggingen av en liten skog på tomten. Samme dag fikk naturforvalter Tea Turtumøygard i bymiljøetaten mellom 20 til 30 telefonsamtaler fra fortvilede beboere.

- Noen gråt faktisk. De hadde snakket om dette på generalforsamlingen, men ikke i det omfanget som ble gjort, så de følte seg rett og slett overkjørt, forteller Turtumøygard til Dagbladet.

Fossum Borrettslag leier tomten av Oslo kommune og må ifølge festekontrakten spørre kommunen om lov dersom de ønsker å felle trær på området. Det ble ikke gjort. 

Bekymret for dyrelivet

Styrelder Can Andreassen i borettslaget sier til Dagbladet at de har hugget ned omlag 10 – 20 prosent av det lille skogholtet på omlag 400 trær fordi trærne stod veldig nærme blokka, noe som førte til fuktutvikling.

- Vi bestemte oss for å fjerne litt av trærne og erstatte de med frukttrær og bærbusker, forteller han, og legger til at de ikke var klar over at de gjorde noe ulovlig.

Naturforvalter Turtumøygard mener det ikke bare er ulovlig, men også ytterst tragisk fordi det er hekkesesong. Det innebærer at det er ekstra restriksjoner i naturen som for eksempel båndtvang for å gi dyrene fred og ro mens de hekker.

- I denne sårbare perioden bør man være litt føre var og unngå unødige forstyrrelser av dyra, sier Turtumøygard. Hun mener det er grunn til å tro at fuglene alt hadde hekket, men at det vanskelig kan bevises siden trærne ble kappet opp på stedet.

Biolog og fagleder i Naturvernforbundet Arnodd Håpnes sier det er litt tidlig i hekkesesongen for småfuglene, men skjære og kråke kan ha begynt å etablere reir og kanskje begynt å få egg.

- Men det er nok litt tidlig i hekkesesongen. Ekorn derimot får unger ganske tidlig, og de finner i hvert fall boplass tidlig, legger han til.

Han sier det er viktig at slike ting blir gjort i samråd med kommunen både for å sikre biologisk mangfold og små grønne lunger i bymiljøet.

- Borettslag og andre kan ikke bare ta seg til rette på andres grunn, sier han til Dagbladet.

Kontraktbrudd

- Ifølge kontrakten skal kommunen forespørres på forhånd, og hogst av trær kan bare skje i et begrenset omfang, forteller Lena Nesset, kommunikasjonssjef i etaten, til Dagbladet.

Hun sier at dersom de hadde blitt spurt om en nedhogst i så stort omfang ville de rådført seg med bymiljøetaten og dratt på befaring først. Nesset sier også at fagråd, slike som Turtumøygard kommer med, ville blitt tatt med i vurderingen.

Styreleder Andreassen sier til Dagbladet at de gikk på tre befaringer for å sjekke at det ikke var noe dyreliv i trærne.

Forsøkt stoppet

Forslaget om hogsten ble stemt frem i generalforsamlingen. Ifølge styrelederen var tre stykker sterkt i mot nedhuggingen, selv om de fikk endelig flertall. Samtidig som Turtumøygard mottok telefoner fra gråtende beboere, hadde kontrollere fra kommunen også kommet over hogsten.

- De snakket med de som hogget og spurte om de hadde de nødvendige tillatelsene, noe de sa de hadde, sier Turtumøygard.

De fortsatt derfor ut arbeidsdagen og tok opp igjen arbeidet onsdag morgen. Da kontaktet Turtumøygard politiet, men heller ikke de fikk stoppet hogsten. 

- De hadde problemet med å finne en lovhjemmel for å stanse det, forteller Turtumøygard.

Dermed ringte beboerne både politiet og bymiljøetatens vaktsentral.

Ikke politianmeldt

Nå er hoggingen formelt stanset og saken ligger hos Eiendoms- og byfornyelsesetaten som står som eiere.

- Da hogsten ble stanset var det beklageligvis allerede felt mange trær og Oslo kommune ser alvorlig på at fester ikke har overholdt sin plikt, sier Lena Nesset.

Men selv om politiet måtte legge ned forbud mot å fortsette hoggingen har ikke kommunen politianmeldt episoden.

- Det vil være en del av den videre vurderingen. Kommunen vil nå se på eventuelle mulige sanksjonsmuligheter, forklarer Nesset.

(Dagbladet): Venstre og Kristelig Folkeparti fikk krass kritikk av flyktningorganisasjoner på grunn av innstrammingene de gikk med på i asylbarnavtalen.

Det var særlig kortere søknadsfrist for familiegjenforening som vakte reaksjoner. I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. I den nye avtalen legges det opp til at fristen kortes ned til seks måneder.

Men hvem som da har seks måneder på å søke, var uklart under forhandlingene. Og hvem som søker avgjør om avtalen blir en innstramming av reglene for familiegjenforening, som Frp vil, eller en liberalisering.

Det betyr flere tøffe runder rundt forhandlingsbordet.

Dette er bakgrunnen:

Å endre fristen til seks måneder for familiemedlemmer i utlandet, kan få dramatiske konsekvenser, påpekte Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Dagbladet i forrige uke. Det fordi det kan være vanskelig for flyktninger i krigsherjede områder å møte opp på en norsk utenriksstasjon innen så kort tid.

Seif mener dette allerede er vanskelig med ett år som frist.

- Det er de familiemedlemmene som er igjen i utlandet som må søke innen ett år, og det er ikke tilstrekkelig å sende inn en elektronisk søknad. De må møte personlig ved en norsk utenriksstasjon, sier områdeleder for familieinnvandring Cecilie Sande Anundsen i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet.

Venstre sier imidlertid at det er personene i Norge som må søke, sånn som de forstår den nye asylbarnavtalen med Frp. Det vil ifølge Seif vil være en liberalisering av asylpolitikken, som gjør det mye enklere med familiegjenforening.

- Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.

Venstre mener altså at justisdepartementet nå åpner for at personer i Norge kan få levere en søknad om familiegjenforening, som gjør det mye lettere å søke enn hvis familien i utlandet må møte opp på ambassaden.

- Regelendringen om at du må si fra om mulig familiegjenforening etter seks måneder, mot tidligere tolv, gjelder for søkeren her i Norge. Det har ikke noe å gjøre med de familiemedlemmene som skal forenes, de har ikke seks måneders frist på seg, sier Abid Raja til NTB.

Må møte personlig

Justisdepartementet har imidlertid en litt annen oppfatning av hva som står i avtalen. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening.

- Det står jo i forskriften, sier han til Dagbladet.
 
- Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr.

Ifølge Kallmyr er det ikke avtalt at det bare er søknad fra personen i Norge som skal gjelde. Under forhandlingen kan dette ha vært uklart, bekrefter han.

- Jeg kan forstå hvorfor Venstre har fått den forståelsen, men at dette skal vi se på sammen, under utarbeidelsen av forskriften som også skal ut på høring, sier Kallmyr til Dagbladet.

Han påpeker at denne forskriften nå skal endres, og at alle praktiske detaljer rundt hvordan denne blir, derfor ikke er klare.

KrF: – Ikke felles forståelse

Også i KrF har det vært forvirring om hva som egentlig ble avtalt om familiegjenforening og hvem som skal søke innen fristen, etter det Dagbladet kjenner til.

- Det framgår ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.

Hun sier det framstår som uklart, og at det derfor nå er viktig med en utredning av hva regelendringen skal bli.

- Desto viktigere er det å få utredet saken og om endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser, som det jo står i avtalen, sier Høvset til Dagbladet.

Dagbladet ber KrF presidere om de visste, da de signerte, at fristen per i dag gjelder for familiemedlemmene i utlandet, ikke personen som har fått opphold i Norge. Da svarer KrF-leder Knut Arild Hareide: 

- Avtaleteksten spesifiserer ikke dette. Det viktige for KrF er at saken skal utredes, skriver Hareide i en SMS via sin kommunikasjonsrådgiver.

Venstre sitt svar:

Kallmyr sier at de nå må diskutere hvordan den nye asylendringen faktisk skal bli.

- Vi er enige om at vi nå skal behandle disse spørsmålene i den nye forskriften, før den skal ut på høring, sier han til Dagbladet.

Det er altså ikke klart om det vil ende opp med det Seif kaller en liberalisering, eller den innstrammingen Frp vil ha.

- Jeg registrerer at statssekretær Kallmyr åpner for å se på hvem fristen skal gjelde for og at en kan se på om unntakshjemlene er gode nok, sier Skjelstad i Venstre.

Flere juseksperter Dagbladet snakket med i forrige uke, mente at å endre fristen til seks måneder for familien, kan være lovstridig.