Før Ford, General Motors og Chrysler flyttet inn på sin torv i slutten av 1990, sto Mitsubishi Montero Sport blant få konkurrenter som en respektert off-road kjøretøy. Men med skiftende tidevann av full størrelse SUV markedet klasse, begynte Montero å spire flere lekre detaljer og kraftigere motorer, men drivstoffeffektivitet var ikke en del av Montero ligningen. Faktorer som påvirker Fuel Efficiency

Montero Sport kjøpere kan velge mellom tre motor alternativer, et par sendinger og enten to-eller firehjulstrekk. Basen ES-modellen inkludert en 2,4-liters inline-fire motor som legger ut 132 hestekrefter, mens LS og XLS modeller skrøt en 173-hestekrefter, 3,0-liters V-6 motor, og den begrensede modellen utfordret en 3,5-liters V- 6 som gjorde 200 hestekrefter. ES veide 3,510 pounds, og V-6-drevne Montero Sports veide mer, til 3,765 pounds. En fire-trinns automatgirkasse og en fem-trinns manuell girkasse var tilgjengelig, og alle modellene tok vanlig bensin i 19,5-gallon tanker.
Fuel Economy

Montero sport med firehjulstrekk krevde mest gass, og 3,5-liters V-6-drevet modell paret med den tilgjengelige automatgir gikk verste ved pumpen. Under EPAs reviderte drivstoffeffektivitet standarder, ble det vurdert for 18 mpg highway og 15 mpg byen. Med 3,0-liters motor, klarte den 20 motorvei og 16 byen, og nedgradert igjen, til manuell girkasse, tjent firehjulstrekk Montero Sport 19 motorveien og 15 byen.

To-wheel drive Montero Sport med manuell girkasse og fire-sylindrede motoren gikk best: 22 motorvei og 19 byen. De to-wheel-drive 3.0-liter med automatgir tjent 20 motorvei og 16 byen, og den oppgraderte 3,5-liters automatisk klarte 19 motorveien og 15 byen.


.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/suvs/120532.html