bilindustrien

fra INstabank

(Dagbladet): Marine Le Pen trakk seg mandag kveld midlertidig fra vervet som partileder for Nasjonal Front. Hun begrunnet det med at hun ønsket å heve seg over partipolitikken fram mot andre valgrunde i presidentvalget 7. mai.

- Det at hun distanserer seg fra partiet kan være til hennes fordel, sier Frankrike-ekspert Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

For selv om Le Pen i en årrekke har jobbet for å gjøre Nasjonal Fronts stuereint, forteller førsteamanuensis Orban at et flertall av det franske folk fremdeles ikke anser partiet som et vanlig demokratisk parti.

- Det er hele paradokset for Marine Le Pen. Hun blir stadig mer populær, men hun er leder for et parti som fremdeles har et omstridt rykte, sier Orban.

- Tuftet på det gamle ytre høyre

Nasjonal Fronts fortid er nemlig vanskelig å unnslippe. I 1972 grunnla hennes kontroversielle far Jean-Marie Le Pen ytre-høyre-partiet Nasjonal Front (FN). I januar 2011 ble Marine Le Pen partileder, og fire år seinere fikk hun faren ekskludert fra partiet etter at han med en rekke antisemittiske uttalelser. Deriblant nærmest avkreftet han at holocaust fant sted.

Med faren ute av partiet, startet Marine Le Pen ryddejobben internt i partiet, for å renvaske Nasjonal Front som et brunt rasistparti: Ut med holocaust-benektere, rasister og andre som hadde uttalt seg for ekstremt.

Det er tydeligvis ikke nok for at Le Pen skal vinne de franske velgernes gunst.

- Nasjonal Front er et parti som fortsatt har et stempel på seg og en identitet som er tuftet på det gamle ytre høyre. Selv om Le Pen har jobbet for å normalisere og rendyrke partiets image, må hun fortsatt distansere seg selv fra partiet for å virke som en samlende figur. Dette er en bevisst strategi, sier Orban.

Han trekker også fram andre ting Le Pen har gjort for å distansere seg selv fra partiets frynsete historie.

- Valgmottoet hennes, «I folkets navn», har ingen spor av Nasjonal Front. Logoen hennes, den blå rosen, er egentlig et symbol som låner både fra sosialistene og de konservative. Hun har til og med kvittet seg med Le Pen-navnet i valgkampmaterialet og fokusert på seg selv som kvinne, som alenemor – som Marine.

Måtte ha trukket seg uansett – hvis hun vinner

På spørsmål om hvor vanlig det er for en partileder og presidentkandidat å trekke seg fra partiledervervet, svarer førsteamanuensisen såre enkelt:

- Det er ingenting som er vanlig med Nasjonal Front.

Men skulle strategien fungere og Le Pen går av med en overraskende seier i andre valgrunde 7. mai, måtte hun uansett ha sagt fra seg partiledervervet, forteller Orban.

- Det finnes ingen eksempler på at en nyvalgt president beholder sitt verv som partileder. Det er ikke kultur for det. Blir du president, hever du deg over det partipolitiske spillet, sier han.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes, trekker fram samme årsak som Orban som en mulig forklaring på hvorfor Le Pen sier fra seg ledervervet.

Malnes tror Le Pen ved å trekke seg fra forsøker å gjenskape det Charles de Gaulle gjorde før han ble president i 1959.

- Han ville ikke være kandidat for et parti, han ville fremstå som en leder som hele folket kunne stille seg bak. Det Le Pen gjør er et forsøk på å heve seg over den alminnelige politiske striden. Hun forsøker å gjenskape noe av den auraen de Gaulle klarte å skape, men jeg antar at hun ikke vil lykkes. Hun skaffer seg imidlertid ekstra oppmerksomhet, og den kan det bli stemmer av, sier Malnes til Dagbladet.

Niesen kan utfordre Le Pen

Ved å midlertidig skille seg fra sitt eget parti, nærmer hun seg også sin motstander i andre valgrunde: Emmanuel Macron. Macron er ikke tilknyttet noe parti, men leder bevegelsen «En Marche!» (Fremad!). Sentrumskandidaten Macron vil med all sannsynlighet gå av med seieren i andre valgrunde og bli Frankrikes neste president.

Et tap er derfor ikke uventet for Le Pen, som har god kontroll på Nasjonal Front, ifølge professor Malnes. Det nærliggende spørsmålet er dermed med hvor stor margin Le Pen etter alle solemerker kommer til å tape. Blir marginen for stor, kan det true hennes framtid i partiet.

- Hvis hun går på et ydmykende nederlag, kan det være duket for en lederstrid. Da er det ikke lenger opplagt at hun har en like sterk stilling i partiet. Hennes viktigste utfordrer er hennes niese Marion Maréchal-Le Pen. Hun blir ansett som bestefarens forlengede arm inn i partiet og står for mye av det det gamle Nasjonal Front sto for, sier Malnes.

Et ydmykende nederlag vil det være om hun ikke gjør det særlig mye bedre i andre omgang enn i første, altså litt over 20 prosent oppslutning, mener Malnes. Det er imidlertid nokså usannsynlig, ifølge de siste prognosene som sier at Macron kan komme til å få rundt 60 prosent av stemmene. 40 prosent for Le Pen er dobbelt så mye som faren fikk i andre omgang i 2002. Det vil være et uhyggelig godt resultat.

Le Pen kan imidlertid hente noen stemmer ved å gjøre en god figur under den neste TV-debatten mot Macron.

- Han er ingen stor debattant. Han innehar ikke den evnen til å si noe som sitter så det smeller. Du kan si hva du vil om Le Pen, men hun er ganske rappkjefta og vanskelig å slå i en debatt, sier Malnes.