Konfrontasjon er Donald Trumps sinnelag. Det vet vi fra hans biografi. Men det ser også ut til at konfrontasjon er hans metode. Med sine kriger skaper Trump støy og uro som trolig tilfredsstiller hans ego, og holder ham i søkelyset i de mediene han har lagt for hat.
Trumps kriger foregår på alle kontinenter. Det begynte i Mexico, så kom den til Kina, selv om Trump onsdag sendte et vennlig brev til sin kinesiske kollega Xi Jinping. Så kom turen til Australia, og Nato vet ingen hva han vil med. Men han har sagt at organisasjonen har gått ut på dato.
Viktigst er likevel krigene Trump har startet hjemme. La oss ta domstolene først. Da dommer James Robart sist fredag stanset Trumps ordre om å nekte borgere fra sju muslimske land innreise i USA, reagerte presidenten med raseri. Raseriet fikk som vanlig utløp på Twitter:
- Oppfatningen til denne såkalte dommeren (Robart), som i virkeligheten hindrer straffeforfølgelse i vårt land, er latterlig, og vil bli endret.
Med dette gjorde Trump noe oppsiktsvekkende som ingen president har gjort før ham. Han sådde tvil om domstolens legitimitet. At en president prøver å true en dommer er uhørt i det amerikanske systemet, der domstolenes uavhengighet står spesielt høyt. Og domstolene er en avgjørende instans for Trump, fordi det et først og fremst de som kan stanse Trumps presidentordre, som ikke trenger å sanksjoneres av kongressen.
Pressen er en yndet fiende for Trump. Han har mange ganger snakket om «den veldig, veldig uærlige pressen». Han har hindret en profilert CNN-medarbeider å stille spørsmål på en pressekonferanse, og denne uka kom han med den oppsiktsvekkende påstanden at mediene hadde en politisk agenda for ikke å rapportere fra terrorhandlinger. I et møte med offiserer sa han:
- Dere har sett det som skjedde i Paris og i Nice (to store terrorhandlinger). Det har kommet til det punktet der det ikke engang blir rapportert. Og i mange tilfeller vil ikke den veldig, veldig uærlige pressen rapportere om det. De har sine grunner, og dere forstår det, sa Trump.
Pressen må fratas legitimitet for flest mulig amerikanere, selv om Trump også denne gangen må ty til en løgn for å gjøre sitt poeng.
Mange delstater har bestridt lovligheten av Trumps innvandringspolitikk, og USAs største, California, trosser Trump også når det gjelder miljøpolitikk. I et intervju sist søndag truet Trump med å ta fra California «enorme mengder penger» fordi staten var «ute av kontroll».
Men California er ikke ute av kontroll, selv om dobbelt så mange velgere stemte på Clinton som på Trump i valget i fjor høst. Ikke er det noen penger å hente heller, fordi California betaler mye mer penger til Washington enn de får tilbake. Men også California har trosset Trump.
Disse krigene er viktige fordi de viser hva som skjer når noen står opp imot og trosser Trump. Hans svar i alle tilfeller er krig.