STerroren i England, både Manchester og London preger naturlig nok nyhetsbildet. I kjølvannet av terror utført av muslimer ser vi en del mennesker og miljøer som forer hatet langt utenfor Englands grenser. I Norge har vi krefter som forer hatet mot muslimer, og vi har krefter som forer hatet mot jøder, homofile og kulturmarxister. Høres det kjent ut?
For alle som fortsatt husker terroren på Utøya og sprengningen av den norske regjeringens hovedbygning: Det er ikke lenge siden i noen sammenheng. Det er i grunnen altfor kort tid siden til å bli historieløs. Det var høyreekstrem terror. Er det derfor det får mindre plass?
Historieløshet er utbredt og farlig. Når man tegner det store stygge bildet av islam som en krigersk religion og alle muslimer som potensielle terrorister er man kraftig historieløs og perspektivløs. I London alene har det vært 148 terroraksjoner som IRA har stått bak. Jeg har sett kristendommen framstilt som en fredens religion i motsetning til islam. Da har man glemt både korsfarernes herjinger i Europa på vei til det hellige land, inkvisisjonen, heksebrenningene og Holocaust.
Når Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug oppfordrer til å kartlegge moskeer i Norge er det ikke fritt for at jeg tenker på den angsten som fortsatt sitter i ryggmargen på mange av medlemmene i det lille jødiske samfunn i Norge for å figurere med navn på lister. Slik kartlegging kan virke uskyldig. Men hva er hensikten? Og hvilke konsekvenser kan det få?
Det er rasjonelle grunner til å frykte terror utført av muslimer. Det er enda større rasjonelle grunner til å frykte terror utført av høyreekstreme i Norge. Tallene tilsier det. Det har vært flere aksjoner og flere døde etter høyreekstrem terror enn annen terror i Norge etter krigen. Langt flere.
Oppgaven vi har foran oss er å bekjempe frykten og all fryktspredning og alle som forer hatet samtidig som vi må forebygge terror. Den største terroraksjonen uten sidestykke på norsk jord etter krigen var det en hvit nordmann med høyreekstreme holdninger som utførte. I sitt manifest uttrykker han sitt hat mot dekadensen i samfunnet, mot forfallet. Og kampen mot kulturmarxismen. Akkurat dette er hovedbudskapet i en promo-film for en demonstrasjon i Fredrikstad 29. juli i år, organisert av Nordisk motstandsbevegelse. Jødene er naturligvis ikke utelatt som en del av «fienden». I filmen, representert ved amerikanske finansmannen og filantropen George Soros, presenteres han som den som finansierer «homolobbyen».
Vi forsøker å bekjempe mobbing i skolen. Ikke bare ved å ta mobberne, men ved å forebygge. Dersom vi ikke gjør det i samfunnet utenfor skolen vil arbeidet mot mobbing i skolen bli mye vanskeligere. Hvordan kan vi få troverdighet hos våre barn på at mobbing er uakseptabelt dersom vi aksepterer det i det offentlige rom? Å tillate en nazistisk organisasjon å marsjere i våre gater er det motsatte av forebygging. Noen tror på trykkoker-effekten. Dette er det ikke noen forskning som underbygger. Derimot er det forskning som sier at hat avler hat. Hatefull tale legitimerer mer hatefull tale.
Noen hevder at troll sprekker i sola. Metaforen skal bety at hatefulle ytringer og de som ytrer dem kan bli konfrontert dersom de kommer ut i det offentlige rom. All empiri tilsier at dette ikke medfører riktighet. Troll sprekker ikke i sola, de blir brune. Trolling får fram flere troll i solen.
Mange peker så ensidig på faren for terror fra muslimer at det er lett å neglisjere faren fra høyreekstremt hold. Det er så lett å le av våre hjemlige høyreekstreme når du ser dem dele ut løpesedler, henge opp plakater og klistremerker. To stykker står «vakt» med hvert sitt store flagg med organisasjonens pil-symbol. Det var akkurat det man gjorde da SA ble opprettet i 1920. Man lo av dem. SA var en paramilitær gruppe, opprettet av Hitler selv, som trakasserte politiske motstandere, jøder og folk flest.
I Weimarrepublikken, Tysklands første parlamentariske demokrati som varte i 14 år, var man så redd for en kommunistisk revolusjon at man ikke så noen annen vei. Faren fra fascister og nasjonalister ignorerte man i forhold til den kommunistiske faren. Man fryktet en kommunistisk revolusjon som den sovjetiske.
Det var mange fryktskapere som pekte på den bolsjevikiske fare. Det kulminerte med riksdagsbrannen i Berlin i1933. Man fikk plassert skylden på en nederlandsk kommunist, van der Lubbe. Dagen etter brannen fikk Hitler president Hindenburg til å proklamere unntakstilstand. På samme måte skal vi vokte oss vel for ikke å anerkjenne trusselen fra høyreekstremt hold i Norge i dag.
Å tillate en nazistisk organisasjon som Nordisk motstandsbevegelse å marsjere i Fredrikstad er risikosport. Å tillate dem å marsjere gir dem legitimitet. Å tillate dem å marsjere er å tillate dem å spre sitt hatefulle budskap, det samme budskapet som radikaliserte Anders Behring Breivik. Det samme budskapet som motiverte ABB til å sprenge og drepe med kalt blod. Mot «homolobbyen». Hva er det for noe? Er det de homofile? De som «finansierer» dem? Er det alle oss andre, samfunnet, som er altfor liberale? Hatefull tale mot homofile er kriminelt iht. Straffelovens §185.
Politiets jurister har visstnok vurdert søknaden om å marsjere og ikke funnet juridisk hold for å nekte dem. Organisasjonens nettside, frihetskamp.net, er ennå ikke prøvet for en norsk domstol. Mye taler for at den vil rammes av straffelovens §185 – hatefulle ytringer. Vi har ratifisert FNs konvensjon mot rasediskriminering i 1970 UTEN reservasjoner. Norge er ellers mån om å støtte opp om FN i det meste. Vi anser ofte FN-vedtak som internasjonal folkerett.
Kapittel fire i FNs konvensjon mot rasediskriminering stadfester Norges plikt til å forby organisasjoner som Nordisk motstandsbevegelse og deres propaganda. Selv om vi ikke har inkorporert hele konvensjonen i norsk lov er vi likevel forpliktet på et eller annet nivå, ettersom vi har ratifisert den. Det gir ihvertfall et juridisk rom for å nekte dem å marsjere i våre gater. Oppfordringen går til politiet om å trekke tilbake tillatelsen til å marsjere i våre gater, slik at de kan spre sitt hat mot ulike grupper, reelle som fiktive.