Kaia Storvik i Agenda peker i Dagbladet (23. mars) på en rekke tiltak for å bekjempe svart renhold i folks hjem. i. Det er flott at Agenda er engasjert i å bedre arbeidsforholdene for dem som faller helt utenfor det regulerte arbeidslivet. I et nær helsvart arbeidsmarked for hjemmerenhold er det skremmende mange som står helt uten rettigheter og opplever sosiale dumping.
Det er vanskelig å anslå omfanget av svart renhold i folks hjem, men det er enighet om at problemet øker. Så hva gjør man med dette, utover å konstatere at vi har et problem?
Fint lite, dessverre. Det vil si, det gjøres mye for renhold i proffmarkedet. Her har NHO Service gjennom flere år stått på i samarbeid med Norsk Arbeidsmandsforbund for å bekjempe useriøse aktører i bransjen. Dette har ført til konkrete resultater. Men forbrukermarkedet – renhold i folks hjem – har gått under radaren.
Kaia Storvik nevner gode virkemidler, men hun utelater det kanskje mest effektive av dem alle: Økonomiske incentiver. Sveriges erfaringer med et eget skattefradrag for tjenester i hjemmet er spesielt interessant. Et skattefradrag for tjenester i hjemmet ble innført i 2007. Det omfattet renhold, barnepass og andre tjenester knyttet til hjemmet. Ordningen er svært enkel å benytte seg av for forbrukerne, og den har massiv støtte i befolkningen. Ordningen ble innført for å bekjempe svart arbeid og sikre ryddige arbeidsforhold. Det er bred politisk enighet om de positive effektene av skattefradraget. Sveriges finansminister, Magdalena Andersson fra Sosialdemokratene, har uttrykt at regjeringen kan tenke seg å utvide skattefradraget, blant annet for å få flere flyktninger integrert gjennom arbeid.
Den samfunnsøkonomiske effekten er dokumentert positiv i Sverige. Ifølge Konjunkturinstitutet ville ordningen lønne seg når antallet som gikk fra svart til hvitt arbeid oversteg 10000. Det har det for lengst gjort. Danske og finske myndigheter har konkludert med at de samfunnsøkonomiske effektene er positive. Nye jobber skapes, svart blir hvitt, man får flere skattebetalere og arbeidstakere får sosiale rettigheter.
Ordningen har dessuten endret svenskenes skattemoral, i følge Katarina Nordblom, samfunnsøkonom ved Göteborgs Universitet. I 2006 svarte 17 prosent av svenskene at det var helt galt å kjøpe svarte tjenester. I 2012 svarte 47 prosent det samme.
Kampen mot arbeidslivskriminalitet er for viktig til å neglisjere et virkemiddel med dokumentert positiv effekt.