(Dagbladet): Da den kontroversielle forfatteren og professoren Charles Murray i mars i år skulle holde et foredrag om sin bestselgende bok fra 2012, «Coming Apart: The State of White America 1960-2010», braket det løs.
Flere hundre demonstrerende studenter hadde møtt fram ved prestisjeskolen Middlebury College i delstaten Vermont i USA.
Vis mer
- Det så ut som at noen av studentene hadde det moro, slik bare ferske studenter kan. Noen danset til rytmen fra slagordene, andre så ut som om de kom rett ut fra castingen til en film om brunskjorter. Øynene deres lyste av galskap, sa Charles Murray selv.
Hendelsen har skapt både furore og debatt i amerikansk akademia de siste ukene.
Denne uka kommer han til Norge.
Rasismeanklager
Charles Murray er mannen bak den svært omdiskuterte og utskjelte boka «The Bell Curve» som kom ut i 1994. Den gang raste debatten verden over, også i Norge, og 20 år seinere oppfattes professoren fortsatt som kontroversiell.
«The Bell Curve» ble anklaget for å være rasistisk. I boka argumenterer Murray og medforfatter Richard J. Herrnstein blant annet for at gjennomsnittlig IQ blant forskjellige menneskeraser kan være påvirket av både genetikk og miljø.
Mange tolket det som at Murray og Herrnstein tilskrev høy og lav intelligens til hudfarge og utseende. Beskyldninger om diskriminering og rasistisk raselære haglet, og overskygget publikasjonen fullstendig.
Uredelige kritikere
Onsdag holder Charles Murray, et frokostseminar for tankesmia Civita i Oslo, der han skal fortelle om boka «Coming Apart», som blant annet tar for seg hvordan og hvorfor president Donald Trump fikk drahjelp fra lavere amerikanske samfunnsklasser.
Murray tilhører nå den konservative tenketanken American Enterprise Institute i Washington D.C..
- Vi inviterte Charles Murray fordi han er en skarp observatør, og en framstående statsviter, forfatter og samfunnsdebattant, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til Dagbladet.
Vis mer
- Hvordan ser du på den omstridte boka til Murray fra 1994, «The Belle Curve»?
- Personlig synes jeg det er bemerkelsesverdig å se hvor uredelig både boka og Murray blir omtalt av mange av dens kritikere. Det er vanskelig å tro at de faktisk har lest den. Påstander om at Murray er rasist og såkalt «white supremacist», er hårreisende, sier Løkke.
Fryktet for livet
Men utgivelsen kommer altså fortsatt i veien for arbeidet til professoren. Foredraget ved Middlebury College for et par måneder siden ble møtt med slagord, og måtte videooverføres.
Da Murray forlot området, ble det fysiske konfrontasjoner. Aggressive demonstranter omringet bilen, og skadet en av skolens arrangører, professor Allison Stanger, skriver hun selv i New York Times.
Hun ble sendt til sykehuset med hjernerystelse og nakkesleng, og beskriver hvordan hun fryktet for livet.
En sentral del av all akademia er ytringsfrihet og saklig debatt. Ledelsen ved Middlebury har fordømt protesten, og kaller studentenes handlinger «dypt skuffende» og «smertefull», skriver Washington Post.
Ifølge AP signerte rundt 450 studenter et protestbrev i forkant. En representant fra demonstrantene kaller forskningen og foredragene til Murray «hatretorikk».
Charles Murray, som selv er vant til protester, uttaler at han aldri har opplevd liknende.
Dypt urovekkende
Civita-rådgiver Løkke er sjokkert over protestene som fant sted i Vermont.
- En ting er å være dypt uenig i, eller til og med boikotte personer på bakgrunn av politiske standpunkter, men det å sabotere, og å utøve voldelige protester, illustrerer at man mangler et minimum av forståelse av hva ytringsfrihet er. Hendelsene i Vermont er dypt urovekkende med hensyn til tilstanden på amerikanske campus, sier Løkke.
Han forventer ikke liknende tilstander i Oslo.
- Men vi forventer kritikk av valget om å slippe til Charles Murray. Den er forutsigbar og har allerede kommet fram i sosiale medier, og blant folk som befinner seg langt på venstresiden, sier Løkke.
Evaluerte foredraget
Sympatiserende forskere kaller demonstrasjonen i Vermont for «intellektuelt skuffende». For å bevise hvorfor, har de gått vitenskapelig til verks.
De hevder blant annet at studentene protesterte på bakgrunn av inntrykket de har av Murray, ikke foredraget han var i ferd med å framføre.
Studentene jobber mot egne vitenskapelige og akademiske verdier, hevdes det i forskningsspalten til New York Times, Grey Matter.
Der forteller intelligensforskerne Wendy M. Williams og Stephen J. Ceci om hvordan de transkriberte foredraget til Murray, og sendte ut forskjellige utgaver til andre forskere, både med og uten Murrays navn, til konservative og liberale, for en evaluering.
Rettferdiggjorde foredraget til Murray så voldsomme reaksjoner?
Det viser seg at få oppfatter foredraget som kontroversielt eller i overkant konservativt. Verken utgaven der navnet til Murray er fjernet, eller utgaven der navnet er tatt med, vekker særlig oppsikt. Williams og Ceci går langt i å antyde at studentene ikke har satt seg skikkelig inn i materialet til Murray.
