I 1758 satte den svenske naturforskeren Carl von Linné navnet Nephrops på hummerfamilien; Norsk sjøkreps ble Nephrops Norvegicus.
Mest kjent har sjøkrepsen vært under sitt italienske navn scampi, fra greske kampē, som betyr bøyning/buktning.
Vis mer
I 1956 annonserte restauranten Tenakill i New Jersey retten Shrimp scampi i New York Times. Lidia Bastianich, Emmyprisvinnende tv-programleder, kokebokforfatter, og restauratør, skriver: «Scampi (Nephrops Norvegicus) er små taggete skalldyr med hardt skall. En av de vanligste måtene å tilberede dem på, er å sautere med hvitløk, løk og hvitvin.
Metoden ble brukt av Italiensk-amerikanske restauranter for å tilberede reker (gamberi på italiensk). De ble kalt ‘shrimp scampi’, og med navnet menes reker tilberedt på samme måte som vår elskede scampi.»
I midten av åttiårene kommer oppdrettsreker til Norge, under navnet tigerreker. Så forandres det: «Når varmtvannsreker kalles scampi i Norge, skyldes det at næringen her har valgt dette som navn for varmtvannsreker,» sier daglig leder i Polar Seafood til Norsk Sjømat nr. 5. 2008.
Polar Seafood bruker selv to helt forskjellige definisjoner, avhengig av hvem de henvender seg til. Polar Seafood Norge: «Scampi er fellesbetegnelsen for varmtvannsreker, de lever i ferskvann og brakkvann i Asia.» Polar Seafood Grønland (moderselskap): «Norway lobster (Nephrops Norvegicus), også kjent som scampi, er en nær slektning av vanlig hummer, men er mindre og slankere, og med smalere klør.»
Danmark er verdens største eksportør av sjøkreps under navnet scampi. Gyldendals kokebok fra 1979 har fem oppskrifter med sjøkreps under navnet scampi. Motivet bak bruken av scampi på oppdrettsreker er å selge en billig råvare til en høyere pris, ved å bruke en annen råvares navn, ry og renommé.
I et innslag på tv nylig brukte fagdirektør Gunstein Instefjord fra Forbrukerrådet uttrykket «svindel og kriminalitet» da han ble spurt om det å selge hestekjøtt som oksekjøtt.
I boka «Shrimps, Hummer & Langusten» (ISBN 37742-1982-6) står det: «Årsaken til at reker og scampi blir forvekslet, ligger i den klare prisforskjellen mellom disse skalldyrene.
Det finnes alltid useriøse forretninger som utnytter forbrukerens manglende kunnskap, og bruker den mer ‘verdifulle’ betegnelsen scampi på de billige oppdrettsrekene, for å ta ut en høyere pris.» «At least 35 percent of the area of Mangrove forest has been lost in the past two decades, losses that exceed those for tropical rain forests and coral reefs, two other well-known threatened environments.» (American Institute of Biological Sciences, October 2001).
WWF bruker samme prosentandel. Rekeoppdrett har det meste av skylden for at det ble slik. Disse rekene får Nøkkelhullsmerket i Norge. At du nå også får ASC-sertifiserte reker, kan ikke bortforklare at norske importører og matkjeder gjennom en årrekke har ødelagt den norske sjøkrepsens ry og renommé.
Det begynte i Norge, og det er 100 prosent gjennomført, som eneste land i verden. På Norges Sjømatråds plakat er ikke sjøkrepsen med. Fordi det italienske navnet da måtte være med?
Norsk sjøkreps trenger en beskyttelse som sikrer at navnet ikke kan misbrukes. Mattilsynet må følge sine egne regler for navnsetting. Seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet sa dette til TV2: «Man kan ikke bare velge et artsnavn på en fisk, man må bruke de offisielle norske navnene. Har man skrevet kvitlaks på en pakning, så må man endre det til vassild.»
Scampi er ikke det offisielle norske navnet på tigerreker. Dette er det største svik som er blitt noen norsk råvare til del. Matbransjen, med restaurantanmelderne i spissen, har gjort som Østens tre vise aper: de vil ikke se noe, ikke høre noe, ikke si noe. Matkjeder og restauranter må kalle tigerreker for tigerreker, som resten av verden. Og de myndigheter som skulle tatt tak i dette; Mattilsynet, Forbrukerrådet, Norges sjømatråd, Artsdatabanken og flere, må komme på banen.
Dette er ikke det gryende matlandet Norge verdig.