Den berømmelige okseskulpturen utenfor børsen på Wall Street i New York har fått en utfordrer; en bronseskulptur av en uredd liten jente som står opp mot oksens raseri, og som Dagbladet og de fleste andre medier identifiserer med kvinnemakt og feminisme. Forståelig nok, for når man ser den, tar man naturligvis jentas parti. Det er hun som har det moralske overtaket.
Og det hjelper ikke at okseskulpturen av Artura di Modica har en høyere kunstnerisk kvalitet enn Kristen Visbals skulptur av jenta. Det er jenta vi identifiserer oss med, det er hun vi heier på. Den lille mot den store. David mot Goliat. Espen Askeladd mot trollet. Eller den ukjente studenten med plastposene i hånda som sto og sperret veien for tanksen under studentopprøret i Kina i 1989.
Men hva er så bakgrunnen for denne skulpturen? Den er rett og slett et markedsføringsstunt av et av verdens største reklamebyråer, MC Cann, betalt og bestilt av State Street, som forvalter verdier for 20900 milliarder kroner, mer enn det dobbelte av det norske oljefondet. Og poenget? Jo, å øke kvinneandelen i styrerommene og i ledelsen av slike konsern. Kort sagt, at kvinner må få den samme rett og mulighet til å drive med nettopp det oksen uttrykker; Wall Streets ustoppelige framgang, oppgang og dominans.
I motsetning til det skulpturene uttrykker, er det nemlig ingen ideologisk motsetning mellom Pippi Langstrømpe – jenta og oksen. Snarere tvert imot. Skal vi tro på State Street og de som kjemper for økt kvinneandel i norske styrerom (og det har vi all grunn til), så er de forbundsfeller. Skal oksen bli enda større, mektigere og mer potent, er den faktisk avhengig av slike uskikkelige Pippier både som konsumenter og produsenter. Kulturradikalismen har som bekjent beredt grunnen for den økonomiske liberalismen.
Men i et samfunn der retten til å til utarme naturen og øke profitten for de få, kalles feminisme, er det antakelig bare et tidsspørsmål før Telenor, Coca-Cola og Adidas kommer til å alliere seg med antikapitalister og motstandere av globalisering, slik at de kan øke sin egen fortjeneste og makt ytterligere.
Hvilket kunstnerisk eller symbolsk uttrykk en slik allianse vil få er ikke godt å si, men jeg ser for meg konserndirektør i Telenor, Sigve Brekke iført ei T-skjorte med motiv av Bjarne Melgaard og innskriften «Fuck kapitalism!».