- Jeg forsto ingenting da jeg fikk en beregning fra pensjonskassa om at jeg ikke får en krone utbetalt i tjenestepensjon. Da jeg ble 67, begynte jeg å ta ut alderspensjon fra folketrygden, og har hatt lønn ved siden av. Jeg tenkte ikke noe mer over dette, sier Evensen. Han var ikke var klar over at det straffet seg økonomisk å jobbe lenge.
- Jeg har vært tvunget til å betale inn 2 prosent av lønna til pensjonsordningen i alle år. Selv dette får jeg ikke tilbake. Jeg taper rett og slett pensjon livet ut. Dette føles som et ran, sier han.
Vis mer
Drammensmannen har vært i arbeidslivet siden han var 15 år. Han ble først utdannet pølsemaker, deretter anleggsmaskinfører. Siden 1985 har han jobbet i offentlig sektor og er ansatt i det kommunale firmaet Drammen Drift.
- Det var ikke aktuelt å gå av med AFP, jeg syntes det var altfor tidlig å skulle slutte i jobb som 62-åring. Jeg blir så lenge arbeidsgiveren gjerne vil ha meg. I medarbeidersamtalen før jul ble jeg spurt om jeg ville fortsette, og det sa jeg ja til, forteller 72-åringen.
Han trives godt på arbeidsplassen og vil jobbe så lenge helsa holder.
- Jobben holder meg i gang. Jeg må opp om morgenen og følge med litt. Dessuten er det moro, sier han.
Likevel føles det urettferdig at han har tapt pensjon på å følge myndighetenes oppfordring om å stå lenger i jobb.
- I kommunesektoren har vi jo gjerne litt lavere lønn fordi pensjonsordningene er gode. Men det hjelper ikke hvis man taper på å jobbe lenge.
Kan tape millioner i pensjon
Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag forteller at Steinar Evensen er en av mange.
- Mange oppgående og kompetente mennesker har vondt for å skjønne hva det å jobbe ut over 67 år faktisk kan medføre. Etter hvert som folk jobber lenger, vil nok noen bli veldig overrasket over at pensjonen som de trodde skulle komme, blir samordnet bort, sier Steinar Fuglevaag, pensjonsekspert i Fagforbundet.
Etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, får offentlig ansatte med full opptjening i pensjonsordningen, mindre fra selve tjenestepensjonsordningen jo lenger de jobber og fortsetter med ordinær lønn etter fylte 67 år.
Riktignok får de effekt av å jobbe noe for å kompensere for økt levealder, men deretter medfører fortsatt arbeid redusert tjenestepensjon.
Årsaken er at det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon som om denne var tatt ut samtidig med tjenestepensjonen, tidligst ved fylte 67 år.
- Dersom man jobber til fylte 70 år, forutsettes det at vedkommende også har ventet med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden til fylte 70 år, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.
66 prosent i pensjon
Som hovedregel får man 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon.
Med utsatt uttak blir årlig pensjon fra Nav høyere, og man trenger mindre pensjon fra tjenestepensjonsordningen for å nå nivået på 66 prosent.
- Satt på spissen kan ansatte med lave inntektsnivåer, hvis de bare jobber lenge nok i offentlig sektor, risikere å bare sitte igjen med pensjon fra folketrygden – ikke noe fra tjenestepensjonen, sier Plahte.
- Reglene for offentlig tjenestepensjon bryter med andre ord med prinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe, sier hun.
Enkelte tror at de ved å stoppe uttak av alderspensjonen fra Nav unngår reduksjon av den offentlige tjenestepensjonen, påpeker hun.
- Det er imidlertid ikke uttaket av fleksibel alderspensjon som sådan som er utfordringen, men regelverket for hvordan offentlig tjenestepensjon er tilpasset folketrygdens nye fleksibilitet, sier Plahte.
Offentlig ansatte er – som alle andre – omfattet av reglene om fleksibel alderspensjon fra Nav.
Færre år igjen
Hvor mye den årlige alderspensjonen utgjør, avhenger av når man starter pensjonsuttaket og hva som er antatt levealder for den enkelte generasjonen.
Offentlig ansatte kunne også før pensjonsreformen kombinere fortsatt arbeid med uttak av alderspensjon fra Nav. Tjenestepensjon ble først utbetalt når man fratrådte sin stilling.
- Det ble imidlertid da gjort fradrag for den folketrygd man faktisk mottok, sier Plahte.
- Smalhans
- Paradokset er at folk til en viss grad har tatt politikernes mas om å jobbe lenger på alvor, og gjør nettopp det. Og så opplever de at de både får mindre pensjon enn forventet, ikke opptjener mer med å jobbe lenger – og i tillegg har betalt 2 prosent av egen lønn i 40 år uten å få noe tilbake, sier Steinar Fuglevaag.
Regjeringen burde ha lagt til rette for at samordning skjer på en måte som gir mer pensjon til dem som jobber lenger enn det dagens regler medfører, mener han.
- De som mener å oppfylle myndighetenes ønske om å jobbe lenger, faktisk får mindre i pensjon enn forventet. Så kan man si at de i en periode får i pose og sekk, lønn og pensjon samtidig, men dersom du ikke vet konsekvensen av dette, blir det smalhans når du slutter, sier Fuglevaag.
Levealdersjustering
Offentlig ansatte har lite å tjene på å jobbe utover 62 år, påpeker Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.
- Fortsetter du i samme stilling etter 62, forblir du også medlem i den samme tjenestepensjonsordningen. Det er selvsagt positivt dersom du ennå ikke har 30 års medlemskap. Men mitt inntrykk er at de fleste i offentlig sektor har full opptjening når de kommer opp i den alderen. Det eneste du dermed oppnår ved å fortsette i jobb, er å miste pensjonsopptjening, sier Myhr.
For hvert år du jobber etter 62 år, mister du ett år med AFP. Det skjer både fra 62-65 år og fra 65-67 år.
- Den eneste perioden du ikke taper pensjon på å jobbe, er fra 67 år og fram til forholdstallet er 1. Dette skyldes at man får muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe litt ekstra. For dem som blir 67 år i 2017, dreier dette seg om åtte måneder, sier Myhr.
Står du i jobb utover denne perioden, begynner du å tape offentlig tjenestepensjon. Og jo lenger du er i arbeid, desto mindre blir pensjonen.
Man taper ikke bare pensjon i det året man jobber, men også i alle påfølgende år. Dette er altså et varig tap.
- Avhengig av lønnsnivå vil du ved 70-72 år sitte igjen med null i tjenestepensjon. Dette kan dreie seg om mye penger. Du har kanskje vært yrkesaktiv i 40 år og får verken AFP eller offentlig tjenestepensjon. Du får heller ikke tilbake egenandelen på 2 prosent av lønna som du har betalt inn til pensjonsordningen gjennom hele karrieren. Totalt kan dette dreie seg om flere hundre tusen kroner årlig i tapt pensjon, sier Myhr.
FAKTABOKS 2:
Dette kan du gjøre:
Gå over på pensjonistlønn. I praksis innebærer det at du begynner å ta ut pensjon som om du ikke jobber i det hele tatt. Du jobber for spesielle lønnsbetingelser, en lavere timelønn enn før. Lønna kommer på toppen uten at pensjonen avkortes. For sykepleiere utgjør pensjonistlønn f.eks 191 kr. per time, pluss tillegg til overtid, nattarbeid osv.
Gå over i privat sektor. Du kan ta ut full pensjon fra offentlig sektor og motta lønn fra privat sektor uten at pensjonen avkortes.
Jobb enda lenger. Når du har tapt all tjenestepensjonen din, er det igjen lønnsomt å jobbe. Du er imidlertid ikke garantert å få jobbe ut over 70-72 år.
Kilde: Birger Myhr