Debatten om nynazistenes demonstrasjon i Kristiansand er vanskelig, men viktig. Det kan hende jeg endrer syn etter hvert, men jeg prøver likevel å forklare mitt ståsted slik det er i dag.
Toleranse for at de holdningene og synspunktene vi ikke liker skal kunne komme til uttrykk er en del av det vi må tåle om ytringsfriheten skal gjelde i sin fulle form. Det er ikke tvil om at ytrings- og uttrykksfriheten blir satt på prøve når nynazister demonstrerer i våre gater.
Det er ikke lenge siden andre verdenskrig og holocaust, der det ble begått folkemord på seks millioner jøder, 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede, lesbiske og homofile.
Hvordan kan vi sørge for at noe slikt aldri skjer igjen?
En av årsakene til oppslutningen om nazismen før andre verdenskrig var økonomiske krise og høy arbeidsledighet. Nå er antisemittisme igjen et økende problem i Europa og Norge.
Og så er det integreringspolitikken. Når skal politikerne komme med tiltak som reduserer innflytelsen til de religiøse som gjemmer sin systematiske diskriminering av jenter og kvinner, homofile og vantro bak en Gud?
Folk søker til nynazistiske og ekstreme grupper fordi de reagerer på hvordan vi som samfunn håndterer aktuell problematikk og urettferdighet. Utenforskap og mistillit til det politiske systemet er en reaksjon.
Å demonstrere er del av ytringsfriheten. Her kan vi uttrykke vår frustrasjon og reagere på regjeringens politikk. Vi kan også vise sinne og fortvilelse. Det finnes mange former for demonstrasjoner. Den vi så i Kristiansand skiller seg ut.
Som andre blir jeg skremt når nynazister i uniform marsjerer i Kristiansand gater, med eller uten politiets tillatelse. Det minner meg på Hitler og holocaust. Men likevel, ytringsfriheten må gjelde alle.
Også høyreekstreme personer, som bygger sin ideologi på en nasjonalistisk, rasistisk, autoritær og voldsforherligende ideologi. De mener blant annet at jøder, homofile og likestilling mellom menn og kvinner er årsaken til at alt har «gått galt».
Politiet tillot en ulovlig demonstrasjon på grunnlag av den informasjonen og de ressursene de hadde tilgjengelig. Det kan jeg akseptere. Men politiet burde dokumentert og anmeldt de i demonstrasjonen som oppfordret til vold. Gjorde de det?
Målet med å demonstrere, også uten tillatelse, kan være strategisk. Nynazistene ønsket kanskje å bli angrepet, spyttet på og slengt dritt etter – og få det dokumentert på film. De vet det tenner nye sinte flammer om de ikke får bevege seg i gatene, blir jaget og forvist. De ønsker å bli flere, de tjener på å fremstå som ofre og fritt vilt.
Nynazister fantes i går, finnes i dag og det kommer nye i morgen. Vi må forholde oss til det menneskesynet og den ideologien de forfekter. Vi må imøtegå retorikken og ha møteplasser der vi diskuterer. Å isolere sinte og frustrert grupperinger er ikke min form for demokrati og jeg tror heller ikke det fører frem. Ytringsfriheten gjelder alle, innenfor de rammene vi har.
La nazistene demonstrere og la oss snakke om jødene og andre grupperinger som ble forfulgt, torturert og drept. Og la oss lære barna våre at nynazister står bak et menneskesyn vi må kjempe mot.