bilindustrien

fra GET

(Dagbladet): Renovasjonsselskapet Veireno fakturerer Oslo kommune etter en avtalt stykkpris for søppelkassene i Oslo. Jo større søppelkassen er, jo større er prisen.

Stykkprisene gir en estimert verdi på over 400 millioner kroner. Det viser kontrakten mellom Veireno og kommunen, som Dagbladet har fått tilgang til.

Les hele søppelkontrakten her!

Får penger uansett

Dagbladet har sammenholdt stykkprisene i kontrakten mot søppelkassene som er registrert på adresser der det er meldt om avvik eller klager.

Dagbladets sammenstilling viser at Veireno minst har fakturert Oslo kommune 350 000 kroner for søppelkasser hvor det er registrert klager eller meldt avvik om at søppelet ikke er tømt i tide.

Renovasjonsetaten bekrefter at leverandørens fakturering hittil har skjedd uavhengig av hvorvidt søppelet faktisk er hentet, og at dette er i henhold til kontrakten.

- Fakturagrunnlaget tar utgangspunkt i antall beholdere som er registrert i Renovasjonsetaten abonnements-database for den aktuelle måneden, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen.

Han understreker at selv om det kan være forsinkelser i hentingen, viser etatens rapporter at alt søppel faktisk blir hentet til slutt.

Veireno-sjef Jonny Enger har hatt tøffe dager med mange klager fra sinte Oslo-borgere. Han har hittil ikke besvart Dagbladets henvendelser om denne saken.

Nekter å redusere gebyrene

Forbrukerrådet har helt siden november presset på for å få Oslo kommune ved Renholdsetaten (REN) til å jenke på gebyrene for de som er rammet.

I midten av november antydet Renovasjonsetaten at en reduksjon kunne komme dersom søppelkrisa ble langvarig:

«REN følger situasjonen nøye. Dersom forsinkelsen etter hvert blir så langvarig at de krav allmennheten med rimelighet kan stille til at avfallsinnsamlingen blir tilsidesatt, kan dette etter en konkret vurdering medføre at kommunen bør innvilge en reduksjon i avfallsgebyret», het det i brevet som Renovasjonsetaten sendte til Forbrukerrådet 21. november i fjor.

Men snart tre måneder gjør etaten det klart overfor Dagbladet at noen reduksjon i gebyret fortsatt ikke kommer på tale:

- Krav om reduksjon av renovasjonsgebyret avvises fortløpende, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen.

Han forteller at det kan stille seg annerledes for søknader om erstatning for faktiske utlegg knyttet til søppelkrisa. Men slike krav er det få av. Da Dagbladet sjekket i forrige uke var det kun kommet 15 klager med krav om erstatning av utlegg på under 50 000 kroner, ifølge Fredriksen.

Forbrukerrådet reagerer

- Hvor lang tid forventer kommunen at folk skal betale full pris uten å få hentet søppel, spør fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie. Hun er ikke i tvil om at folk flest opplever situasjonen som urimelig.

- Det strider med folks rettsoppfatning. Når man må betale for en vare eller en tjeneste, forventer man en motytelse. Det er det veldig mange som ikke har fått.

- Da er det veldig rart at ikke de som har vært hardest belastet ikke får en reduksjon av avfallsgebyret, sier Vie. Hun understreker:

- Det er viktig å være klar over at de som rammes har rett til å få dekket utgiftene til fjerning av både husholdningsavfall og papir dersom dette er nødvendig. Regningen kan i så fall sendes til Oslo kommune.

Fremskrittspartiet og Høyre i Oslo ber i et forslag byrådet om en egen klageordning for folk som har blitt påført ekstrakostnader som følge av søppelkrisa.

- Vi er helt på linje med Forbrukerrådet her. Det er også derfor vi vil at Oslo kommune skal få på plass en formell ordning, slik at det ikke skal herske tvil om hva slags regler som gjelder for forbrukerne. De må vite hvor de skal søke om erstatning, og hvordan de gjør det, sier bystyremedlem Tommy Skjervold (FrP).

Forslaget omfatter i utgangspunktet bare merutgifter, og ikke klager på selve avfallsgebyret.

- Men bakgrunnen for forslaget er jo at vi mener det er problematisk at noen skal betale for en tjeneste som ikke blir levert. Så hvis byrådet på eget initiativ også vil ta høyde for en mulighet til å søke om fratrekk i renovasjonsgebyret når de skal behandle forslaget, er det ikke meg i mot.

Forslaget ligger nå til behandling hos Oslo-byrådet.

Vil nekte å betale

- Beboerne våre har heldigvis ikke merket noe til søppelkrisa, forteller leder i Ravnkollen borettslag på Romsås, Steinar Hansgård til Dagbladet.

- Grunnen til det er at vi har en søppelrom hvor søppelet kan lagres selv om det ikke er hentet. Vi har til tider hatt søppel helt opp til taket. Det har vært veldig mye tull med både søppelhenting og nøkler, sier Hansgård.

- Tror du folk i ditt borettslag synes det er rettferdig å betale full pris for en tjeneste som ikke er levert?

- Nei jeg tror ikke det, selv om de heldigvis har sluppet å vasse i søppel på grunn av innsatsen fra vår vaktmester. Men det er vel sånn avtalen er, sier Hansgård.

Sameiet i Konows gate 83 er blant dem som har søkt kommunen om erstatning etter å ha ryddet søppel på egen hånd. Styreleder Erik Mørch er forberedt på å holde tilbake renovasjonsgebyr fra sameiet.

- Det er selvsagt ikke greit at kommunen nekter å redusere gebyrene. Om vi ikke får innvilget vår søknad om kompensasjon for de ekstrautgiftene vi ble påført før jul, kommer til å trekke dette fra innbetalingen av neste gebyr, varsler han.

- Synes du kommunen på eget initiativ burde redusert gebyrene til de som har blitt rammet hardest?

- Det er veldig lett å svare ja på det. Jeg mener dessuten at kommunen burde regnet inn noen millioner ekstra for å sikre en smooth overgang. Det er helt urimelig at de utsetter kjøperne av tjenesten, oss vanlige folk som betaler offentlige og kommunale avgifter, for dette. Da hadde det vært bedre å betale litt mer i gebyr, mener Mørch.

Forstår at folk er frustrert

Renovasjonsetaten sier til Dagbladet at de forstår frustrasjonen hos abonnentene.

- Det er helt naturlig at det stilles spørsmål rundt både tjenestene og faktureringen av disse, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen.

- Det har vært en krevende innkjøringsperiode som varte lenger enn planlagt. Bildet av totalsituasjonen er komplekst, og vurderingen vår har vært at den mest hensiktsmessige sanksjonen i henhold til kontrakten i størst grad har vært krav om retting.

Renovasjonsetaten har i hovedsak tre virkemidler i henhold til kontrakten: Krav om retting, dagmulkt og prisavslag.

- Kontrakten åpner også for at vi kan kreve prisavslag, men det har vi hittil ikke gjort, sier Fredriksen. Han påpeker at avfallet over tid faktisk blir samlet inn. Klager og avvik er dermed uttrykk for at tømmingen er forsinket, og ikke har skjedd på oppsatt tømmedag.

- Våre rapport viser at avfallet er samlet inn, men med forsinkelse. Det er bakgrunnen for de økonomiske sanksjonene vi har benyttet knyttet til effektuering av klager på manglende innsamling, sier Fredriksen. Han forklarer at dagsmulkt er krevende for etaten å iverksette:

- For å kunne kreve dagsmulkt må etatens egne kontrollører fysisk sjekke at det ikke er tømt. Dette er et godt virkemiddel i en normalsituasjon men for ressurskrevende slik situasjonen er nå, sier Fredriksen.

Han understreker at kravene om retting har påført Veireno ekstrautgifter.

- Det er allerede kjent at kravene om retting ved innleie av ekstra personell og biler bare i oktober medførte en ekstrakostnad for Veireno på over en million kroner, sier han.