Denne uka møter to hundre og tolv spanske sjøfolk og sjøfolkenes organisasjon Long Hope, den norske stat i Oslo tingrett. Stridstemaet omhandler hvorvidt spanjolene, som arbeidet på norske skip før EØS-avtalen ble inngått i 1994, har et rettslig krav på alderspensjon til tross for at de aldri betalte inn penger til folketrygden.
De to siste åra er saken vurdert av flere instanser, melder NRK. Til nå er kravet avvist av Arbeids- og sosialdepartementet, Sivilombudsmannen, og EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Ingen har funnet rettslig grunnlag for saken, brudd på menneskerettighetskonvensjonen, eller brudd på norske forpliktelser gjennom EØS-avtalen.
Sett med firkantede juridiske briller er det mulig sjøfolkene har en dårlig sak. Uten innbetaling til folketrygden, har du ikke krav på alderspensjon. Spørsmålet er likevel om staten ikke bør utvise mer skjønn, og la gråsonene i saken komme spanjolene til gode.
Spanjolene saken gjelder seilte for en norsk arbeidsgiver, mottok lønn fra norske rederier og betalte skatt til Norge. Bidraget til det norske samfunnet kom gjennom skatt av lønna, arbeidskraft da vi manglet det, og tilsvarende hardt arbeid og kompetanse som norske arbeidere på samme skip.
Et sentralt moment er at sjøfolkene heller ikke hadde mulighet til å betale inn til folketrygden, ettersom Folketrygdloven av 1967 forbød dem det. Først da EØS-avtalen ble undertegnet, ble det gitt tilgang til medlemskap i folketrygden, men uten tilbakevirkende kraft. Sjøfolkenes advokat, Øyvind Østberg, påpekte i retten at norske myndigheter i sin tid lot utenlandske oljearbeidere bli medlemmer av folketrygden. Til tross for at de, i likhet med spanjolene, ikke hadde bopel i Norge.
Det er mulig å argumentere for at spanjolene burde tatt ansvar selv og spart den delen av lønna norske arbeidere betalte inn til folketrygden, til egen pensjon. Det holder imidlertid ikke. Alderspensjon er ikke utelukkende et resultat av innbetalingene i folketrygden. Selv om spanjolene bidro mindre, har de bidratt.
Det er lite sannsynlig at de vinner fram, ettersom rekkevidda av presedensen fra en slik dom er ukjent. Retten bør imidlertid kunne vurdere denne saken isolert, og ikke la seg stoppe av presedensfrykt. Anstendighet koster, og sett fra et moralsk ståsted bør spanjolene kompenseres.