Stopp verden, jeg vil av, het en populær, engelsk musikal, skrevet av Leslie Bricusse og Anthony Newley i 1961. Uttrykket ble et munnhell, seinest vakt til live i fjor høst etter det amerikanske presidentvalget. Men dessverre, kloden lar seg ikke stanse, det fins ingen holdeplasser, ingen nødbrems, ingen døråpner eller smutthull. Bare en endestasjon, og vi er ikke der ennå. Vi blir pent nødt til å henge i stroppen. Men nevnte musikal hadde mange passende sanger, blant andre «What Kind of Fool Am I», på norsk kjent som «Kva for ein klovn er eg?».
Den kunne gjerne vært framført av Donald Trump, særlig fra vers to og utover:
What kind of man is this?
An empty shell
A lonely cell in which
An empty heart must dwell
What kind of lips are these
That lied with every kiss
That whispered empty words of love
That left me alone like this
Det var nok mange som tenkte at det var slutten på verden slik vi kjenner den, da Trump ble valgt. Men så viser det seg at det går som det pleier: Videre. Livet lever. Selv ikke en sprø mann med i Det hvite hus kan hindre oss i leve som vi pleier. Folk lufter hundene sine og triller barnevogner som om ingenting skulle skjedd. De går på jobben og kommer hjem igjen som de alltid har gjort. Jonas og Erna kjemper om å være mest «pop», som Dagbladet uttrykker det. Trygve Slagsvold Vedum knegger og ler, og Siv Jensen er nesten blitt borte i alt mylderet.
Fredagskvelden er som før. «Nytt på nytt» når nye høyder med ny programleder. Taco og pizza smaker like godt. Det hjelper ikke at russerne truer med juling og nye, pussige utspill kommer fra mannen med steikepannesveisen, mens han nynner: «What kind of clown am I?/What do I know of life?/Why can’t I cast away/the mask of play/And live my life?» Nå har Trump vært president i over 40 dager, og kloden snurrer som aldri før. Uten nåde.