Når Stortinget nå har vedtatt regionreformen, røres det godt rundt i kommuner og fylker. Men få forstår vel hva som egentlig skal oppnås. Besparelser og mer rasjonell drift blir det neppe.
At nettopp Venstre skulle sikre flertall i Stortinget for dette er en gåte. Tidligere kamp for nærdemokratiet synes å være helt blåst fra dette partiet nå, og Trine Skei Grande sier hun ønsker reformen fordi mer makt skal delegeres i samfunnet. Men denne delegeringen av makt lyder mer som tankespinn.
Etter reformen har de fleste kommunene ikke blitt større og mer mottakelige for makt av den grunn, og de nye regionene omfatter noen underlige konstruksjoner som er lite egnet for daglig forvaltning og politikk. Det kan ikke være seriøst når de for eksempel vil ha en region Viken som når fra svenskegrensen til fjellovergangen mot Vestlandet.
Bilturen fra Halden til Geilo er 340 km og 4,5 timer gjennom svært ulike områder, og midtveis deles regionen av Oslo som ikke skal være med! Og uvesentlige navnedebatter er allerede i gang, hvor noen ber om samme navn som bydelen Vika i Oslo. Jeg er sikker på at Darwin P. Erlandsen ville hatt et ord med i laget her, om han fortsatt hadde vært i farta.