(Dagbladet): De fleste av oss har kjent på søtsuget som kommer snikende når du minst ønsker det – for eksempel midt i en streng diett.
Om psyken ikke er sterk nok, har man til slutt måttet krype til korset og løpt på butikken for å kjøpe seg en sjokolade eller kanskje litt smågodis. Men trodde du at det var bare din egen feil at søtsuget kom snikende?
Ifølge amerikanske forskere kan du nå puste lettet ut – for det er nemlig ikke din feil. Det finnes faktisk mat som får oss til å utvikle avhengighetsliknende oppførsel, skal vi tro studien som er gjengitt av svenske Expressen.
I studien rangerte 358 personer hvor problematisk de synes maten var fra et avhengighetsperspektiv, og ved hjelp av metoden «Yale Food Addiction Scale» rangerte de maten på en skala fra 1 til 7.
Da resultatene kom så forskerne en tydelig sammenheng: Prosessert mat, altså mat med tilsatt fett og raffinerte karbohydrater, er det vi har størst vansker med å unngå i dagliglivet.
På lista er det ti svært vanlige matretter vi kaster oss over, men som dessverre skaper avhengighet. Slik ser lista ut, med tiendeplassen først:
10. Fritert kylling:
Store mengder kalorier, fett og salt skjuler seg i fritert kylling. I flere land finnes kjeder som spesialiserer seg på fritert kylling, for eksempel Kentucky Fried Chicken.
Er du glad i fritert kylling kan du jo teste ut Sebastian Johnsen Skauens «Ramen Fried Chicken» fra en av 2016s beste kokebøker; Startpakken.
9. Bacon:
Dette er vel ikke noe sjokk, men bacon er faktisk blant den mest avhengighetsskapende maten vi får i oss. Grunnen til dette er et høyt innhold av mettet fett.
Hvem er ikke glad i ost? Smeltet, på brødskiva, på kjeks… Alternativene er mange. Men, ost inneholder store mengder fett.
Ifølge en annen forskning aktiverer faktisk proteinet kasein samme deler av hjernen som enkelte narkotiske stoffer. Kanskje ikke så rart man er glad i ost?
7. Kaker og bakst:
Et bløtkakestykke inneholder drøyt 234 kalorier per bit og bakes med store mengder sukker. Det er nettopp dette sukkeret som skaper avhengighet for kaker og bakst.
6. Brus:
Vi har jo hørt om det før, at sukkerholdig drikke som brus skaper en avhengighet. Derfor er det ikke så stor overraskelse at brus er på lista, mye takket være det høye innholdet av sukker.
Personer som drikker mye brus får et blodsukker som tilpasser seg det høye inntaket sukker. Det kan føre til en ond sirkel der man trenger mer brus for å orke å ta seg gjennom dagen. Lett-brus går ikke under kategorien her.
5. Cheeseburger:
Kjøttet, osten og brødet er tre avhengighetsskapende matretter slått sammen i én. Da er det ikke rart burgeren kommer med på topp ti-lista.
En cheeseburger inneholder rundt 500 kalorier, 22 gram fett og hele det anbefalte daglige inntaket av natrium.
4. Pommes frites:
Ved siden av cheeseburgeren er det ofte en porsjon pommes frites – disse herlige, friterte potetstrimlene.
Selv om de er laget av potet er de ikke særlig sunne, og er altså på fjerdeplass av de mest avhengighetsskapende matrettene, mye takket være salt og fett.
3. Is:
Sommeren er her for fullt hvert øyeblikk, og ikke overraskende kjenner vi ofte suget etter en is på de solrike dagene, om det så er saftis eller softis vi er på jakt etter.
Ikke overraskende er disse søtsakene på lista over den mest avhengighetsskapende maten.
«Jeg skal bare ta én liten bit til», tenker nok mange når de har en av disse søtsakene foran seg. Men brått er hele sjokoladeplata spist opp.
Disse tre søtsakene havnet hver for seg i undersøkelsen, men er satt sammen da de fikk omtrent samme poengsum.
1. Pizza:
Finnes det noen som ikke liker pizza? Denne retten er så avhengighetsskapende at den tar førsteplassen i studien, mye takket være kombinasjonen av karbohydrater og fett som får hjernen til å gå i spinn.
Deigen som dekkes av ost er blant den mest avhengighetsskapende maten. Dersom magen begynner å romle når du går forbi din lokale pizzeria, er det kanskje ikke så rart.
- Lykkerus
Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forteller til Dagbladet at det ikke er noe nytt at mat skaper en avhengighetsfølelse.
- Mat trigger belønningssystemet vårt, noe som betyr at man får en slags dopaminfølelse, altså lykkerus. Mat gir en positiv følelse av velvære, og man føler en trang til å kjenne på det igjen, sier Svihus til Dagbladet.
- MAT GIR EN POSITIV FØLELSE: Birger Svihus, professor ved NMBU, forteller at vi har en trang til å kjenne på den positive følelsen mat gir oss. Vis mer
Han forteller at noe av grunnen til at vi reagerer som vi gjør når vi spiser noen typer mat, er blant annet sukkeret.
- Den søtsmaken i munnen er avhengighetsskapende. Vi kan også si at det er en del smaker, for eksempel glutamat som er et smaksstoff som trigger umami, gir en positiv respons. Det betyr ikke at sukker eller mat med glutamin skaper avhengighet, men dette er smakens rolle, at maten får en positiv effekt.
- Ikke umulig å stå i mot fristelsen
Det er ikke bare sukker og glutamat som trigger avhengigheten vår, skal vi tro Svihus. Også smaken av salt gir oss en følelse vi har lyst til å oppleve igjen, i tillegg til protein. Ifølge forskeren er dette ting vi naturlig har fått lite av, og derfor fyller opp på en egen måte.
- Én ting er helt sikkert hvertfall: Avhengighet betyr ikke at det er umulig å stå i mot fristelsen.
Men kroppen tilpasser seg hva man spiser, og Svihus forteller at dersom man spiser mye søt mat, tilpasser kroppen seg til dette.
- Da vil jo dette bli normen. Er man avhengig av enkelte matretter, er det en idé å gradvis redusere salt og sukker, slik at kroppen tilpasser seg igjen.
- Kroppen søker mer søtning
Seniorforsker ved Nofima, Einar Risvik, forklarer at sansene våre fungerer ut fra prinsippet om kontrastforsterkning, altså at hvis du hele tiden sender samme signal, slutter hjernen å oppfatte signalet, den krever endring for å oppfatte at det skjer noe.
- Man kan forklare det slik at hvis er i et rom med mange andre, vil du ikke før du går ut og kommer inn igjen, oppfatte at det lukter innestengt. Hjernen vår ønsker å søke mest mulig kontraster. Derfor lyser også lystsenteret i hjernen opp hvis du ligger i en CT-skanner når du får positive sanseinntrykk, forteller Risvik.
Han forklarer at kroppen også gir oss et sterkere signal når vi får i oss kunstig søtning, enn da med vanlig sukker. Dette fordi kunstig søtning kan være opptil 800 ganger søtere enn naturlig sukker.
- Neste gang vi spiser noe søtt, vil kroppen søke mer søtning. Det blir ingen fest uten at det er litt mer enn sist. Spiser man godteri, vil man hele tiden søke det som er søtere, saltere og surere. Vi ønsker hele tiden litt mer, og da vil vi også søke å ta opp ting i større doser for å beholde den gode følelsen. Nå er kulturen slik at vi søker mer stimulering, sier forskeren, det være seg tv, musikk, mat, farger eller lukter.
- Nå er vi på det ekstreme
Og det er denne søken etter økt stimulering som kan beskrives som en avhengighet. Alt vi spiser og gjør søker mot noe kraftigere og tydeligere. Dette kan for eksempel forstås gjennom å se hva som har skjedd med filmklipping de siste 50 år, ifølge Risvik.
- MÅ TRENE OSS TIL Å BLI MINDRE AVHENGIG: Einar Risvik i Nofima forteller at vi blir mer og mer avhengig av stimuli i dag. Dette må vi trene oss nedover fra selv. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima Vis mer
- Filmene på 60-tallet er klippet slik at man har sju minutter fra én vinkel, før man har fire minutter fra en annen. Man ser bare en samtale mellom to personer, for eksempel. Men i dagens filmklipping varer en scene bare noen sekunder før vinkelen byttes. Når man bytter vinkel får man større utslag i hjernen, og dette skjer også når vi spiser mat.
Dette viser akkurat det mennesket er skapt for: At vi hele tiden ønsker å stimuleres, jo mer desto bedre.
- Vi blir mer avhengig av stimuli i dag. For å bli mindre avhengig må vi trene oss nedover, slik at vi kan bli sensitivisert på et lavere nivå igjen. Akkurat nå er vi på det ekstreme, forteller Risvik.
