(Dagbladet): – Jeg kan ikke tro at dette vedtaket er riktig. I så fall er det en skandale! Dette er et museumsinteriør som er veldig sjeldent, og veldig verdifullt, og nå kan museet bare legge det på St. Hansbålet, sier Svein Solhjell, styreleder for Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus.
Denne uken opphevet Klima- og Miljødepartementet fredningen av interiøret i andre og tredje etasje på Geologisk Museum i Oslo. Ifølge Apollon, Universitetet i Oslos populærvitenskaplige forskningsmagasin, regnes bygningen som et av de aller best bevarte eldre museene i Norge. Hele museumsbygningen, som ble reist mellom 1911 og 1917, har vært fredet både innvendig og utvendig siden 2014.
Men Naturhistorisk Museum, som eier Geologisk Museum, ønsket å endre deler av interiøret for å gjøre plass til nye utstillinger. Det fikk de dispensasjon fra Riksantikvaren til å gjøre, noe som fikk Fortidsminneforeningen til å steile.
De klaget dispensasjonen inn til Klima- og miljødepartementet, som i stedet for å kun vurdere dispensasjonen, endte opp med å vurdere at fredningen av interiøret var ugyldig. Dermed har ikke det tidligere fredede museumsinteriøret noe vern lenger.
- Riksantikvaren har jo også sagt at dette interiøret er veldig verdifullt. De freder jo bare det de mener har nasjonal verneverdi. Nå sier departementet, på tross av at det er veldig verneverdig og verdifullt, at det er fritt frem for å gjøre hva man vil med det. At departementet mener dette, har jeg vanskelig for å tro, sier Solhjell.
Ingen formell søknad
Geologisk museum er tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, som døde i 1938. Han tegnet også interiøret, som blant annet inkluderer montre, møbler og lamper. Disse er fortsatt beholdt som de var da bygget var nytt.
Da Fortidsminneforeningen klaget på Riksantikvarens dispensasjon fra fredningen, klaget de ikke bare på avgjørelsen om at interiøret kunne flyttes ut av museet, men også på måten Riksantikvaren har håndtert saken på. Riksantikvaren hadde ikke fått noen formell søknad om dispensasjon, selv om det er krav om dette for å kunne gjøre endringer på fredede bygg. Det har «tydeligvis har vært en rekke møter og uformelle kontakter som ledet til at Riksantikvaren 6.april 2016 vedtok dispensasjonen fra fredningen», skrev foreningen.
- Det bidrar ikke til åpenhet når det ikke er søkt om dispensasjon, men satt i gang en tilsynelatende uformell prosess. Vi er forundret over at Riksantikvaren behandler en så viktig sak på en slik måte, sier Solhjell.
Riksantikvaren bekrefter at de ikke mottok noen søknad om dispensasjon. Men de forklarer at det henger sammen med at Naturhistorisk Museum, som eier Geologisk Museum, startet planleggingen av modernisering av bygningen før den ble fredet i 2014. Riksantikvaren sier de var rådgiver i denne planleggingen, som startet i 2011.
Kjent ugyldig
Klima- og miljødepartementet er derimot ikke enig i at Riksantikvaren bare har vært en rådgiver for museet. De mener Riksantikvaren har brukt forvaltningsmyndigheten sin til å diskutere løsninger for museet, da de gjorde en avtale før fredningsvedtaket ble fattet.
- Dette har de anledning til å gjøre, men når denne avtalen ikke nevnes i fredningsvedtaket som ble gjort etter dette, blir det utfordrende. Vedtaket må gjenspeile den løsningen partene hadde kommet frem til. Det er dette som er grunnen til at vi konkluderer med at denne delen av fredningsvedtaket er ugyldig, sier Elisabeth Platou, avdelingsdirektør i Kulturminneavdelingen i departementet.
Siden fredningen av akkurat den delen av interiøret som museet vil ta ut er vurdert som ugyldig, er det heller ikke noe å få dispensasjon fra.
- Nå kan dette interiøret som Riksantikvaren tidligere vurderte som svært verneverdig, blir sterkt redusert, sier Solhjell.